Spinn off av denne tråden som kom på grunn av den forferdelige drukningsulykka i dag. Slikt går så inn på meg at eg nesten ikkje får puste. Og så forundrar det meg at ingen kunne hjelpe. Nå forstår eg det slik at desse menneska ikkje var født i Norge - og kanskje er vi betre til å svømme her enn i andre land.
Eg er sjølv ein dårlig svømmar og har tendensar til vannskrekk. Eg kan ikkje dykke særlig og har aldri fått til å puste ut luft under vatn (eg held pusten i staden). Eg er usikker på om eg hadde greid å få i land eit druknande voksent menneske. Hadde du? Og kva med andre type ulykker og sjukdom? Kan du hjerte-lunge redning (eller kva det nå heiter)? Kan du legge i stabilt sideleie? Kunne du ha redda eit barn fra å drukne? Veit du kva du skulle ha gjort dersom ein diabetiker fekk føling? Veit du kva du skal gjere dersom du kjem først til ei alvorlig bilulykke?
Eg meiner ikkje at alle skal svare utførlig på desse spørsmåla altså; eg berre slenger det ut til ettertanke, og vil gjerne få litt respons. Sjølv veit eg at eg i alle fall ikkje blir ståande når noko skjer. Eg har øvd på dokke når det gjeld hjerte/lungeredning, men nå i farten hugsar eg jo ikkje kor mange pust og kor mange kompresjonar :flau: Då vil eg jo aldri hugse det dersom eg verkeleg treng det!
Har vært svømmetrener/instruktør i mange år, og da er det obligatorisk med livredningskurs, samt oppdatering en gang i året. Så jeg tror jeg kan si ja på alle spørsmålene dine. Slik opplæring er i høyeste grad med på å redde liv, nevøen min reddet en eldre mann for ikke så lenge siden. Han fikk hjertestans og nevøen min gav ham hjertekompresjon og reddet på den måten livet hans. Stolt tante. :stolt:
Jeg kan ikke livreddning nei. Skulle tatt et kurs, men har aldri kommet så langt.
Jeg skulle nok klart å fått et barn opp av vannet. I hvertfall fysisk. Er litt redd min psykiske reaksjon, men tror nok jeg ville handlet spontant, og reagert etterpå.
Bilulykker vet jeg at jeg ville vært totalt ubrukelig. Jeg får panikk, og blir helt lammet. Jeg hadde klart å varsle, men der er jeg redd det stopper. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir som sagt helt satt ut. Er min store skrekk å komme som førstemann til et ulykkessted, på en lite trafikkert vei.
En person med diabetes skulle jeg langt på vei klart å hjelpe. Har litt info fra mennesker med diabetes, så jeg kan det grunnleggende.
Nødnummerene kan jeg. Ringte riktignok 113 da nabohuset sto i brann, men fikk da like effektiv og rask hjelp allikevel, siden de samarbeider på de tre nødnummerene vi har.
Jeg har jobbet som badevakt så vidt det er, og har derfor noen kurs i livredning, så ja, jeg tror jeg hadde klart å dra en person opp av vannet (med mindre vedkomne har veldig panikk, for da er det mye vanskeligere), og jeg vet hva jeg skal gjøre med vedkomne når vi er oppe på land. (Basert på tilstanden vedkomne er i).
Jeg er en relativt god svømmer og er lite redd for vann. Derfor ville jeg nok ikke hatt problemer med den biten av det. Jeg har også hatt førstehjelpskurs med livredning med jevne mellomrom. Jeg kan selvsagt ikke forutse hvordan jeg ville reagert i en slik situasjon, men tror at autopiloten ville tatt over. Jeg har i allefall kjørt dette og tilsvarene scenarioer i hodet relativt ofte.
Jeg kan livredning, men det hadde sikkert ikke skadet med litt oppdatering. Jeg er en ganske god svømmer også. Foreløpig når det har skjedd litt alvorlige ting rundt meg så har jeg handlet riktig, men man vet jo aldri hvordan man skulle reagere om noe virkelig tragisk hadde skjedd. Jeg er en slik person som handler og tar lederrollen (om ingen annen med adekvat kunnskap gjør det).
Jeg har ikke prøvd å få et voksent menneske opp på land siden jeg gikk på ungdomsskolen, så jeg vet ikke om jeg er sterk nok. Men jeg vet forsåvidt hva jeg skal gjøre. Vi har familiemedlemsskap i NLA, og får tilbud om gratis kurs hvert år. Vi var i forfjor siste gang, jeg må sørge for å melde oss på igjen. Lett å glemme.
To innblåsninger på 30 kompresjoner. Jeg kan legge noen i stabilt sideleie, og jeg kan nødnumrene.
Jeg tror jeg har sånn høvelig oversikt over HLR: 2 innblås og 30 brystkompresjoner (starte med 5 innblås til babyer, og deretter fortsette med 2 - 30). Og selvsagt sjekke at det ikke ligger fremmedlegeme i halsen, ev. bruke heimlich dersom vedkommende har satt fast noe i halsen.
Stabilt sideleie trenger jeg repetisjon på. :sparke:
Telefonnummer til ambulanse: ok. Og jeg tror jeg vet hvordan man redder noen i vann (ta tak i haken og dra dem etter meg. I verste fall slå dem bevisstløs hvis de er helt krakilske, lærte jeg for leeeenge siden). Om jeg har fysikk til det, er en annen sak.
Min reaksjon i en ulykke? Jeg er redd jeg fort kunne fått fullstendig panikk, i alle fall om det var barn involvert.
Jeg har vært innom ganske mye førstehjelp både på skolen og gjennom jobben. Jeg har også tatt flere livredningskurs i basseng, om mener jeg skal være ganske godt rustet om jeg skulle behøve å bruke noe av det jeg har lært.
Jeg har faktisk vært en av de første til en alvorlig ulykke en gang for mange år siden. Jeg har fått testet meg når det var viktig. Og jeg vet at jeg kan holde meg kald og fokusere på det jeg må gjøre. Fikk beskjed om at alt var gått etter læreboka, og at jeg hadde gjort en god jobb fra abulansepersonalet etterpå.
Det er jo godt å vite tross alt. Jeg gjorde det jeg kunne for gutten.
"Reaksjonen" på opplevelsen kom ca en times tid etterpå.
Jeg kan svømme, jeg har hatt livreddningskurs, jeg har vært først på en ulykke (og uansett hva du ringer i en panikksituasjon så kommer den hjelpen du trenger om du ringer 110, 112 eller 113, jeg ringte det første som slo meg 110, og vips kom både politi, brann og ambulanse), men jeg har aldri vært i en situasjon hvor jeg måtte gjøre livreddende tiltak, så jeg aner ikke hvordan jeg ville ha reagert for å være helt ærlig. Kunnskapen er der, men hvordan man reagerer vet man vel ikke før man står med begge beina midt oppi det?
Litt usikker på det der med å fiske noen i land, men jeg trooor jeg skulle ha klart meg forsåvidt bra om det ikke var veldig langt fra land. Dykke ned skulle jeg vel også klart, om det ikke var alt for dypt.
Livredning er jo en del av utdanningen min, så ja - det kan jeg :)
Forøvrig tar visstnok også jeg på meg leder rollen ganske spontant.
Relativt nytt ved HLR er at man skal starte med kompresjoner. Fordi blodet allerede inneholder endel oksygen, og det viktigste er å få sirkulert det ut i kroppen. Deretter skal man fylle på med innblåsninger.
Jeg har aldri vært først på et ulykkessted, så jeg vet ikke hvordan jeg ville reagert. Jeg TROR jeg ville vært kald og gjort det riktige, for det er erfaringen jeg har i andre situasjoner. Det er heller ikke så lenge siden toern fikk en pølsebit i halsen og jeg dro henne frem og tok en Heimlich.
Jeg har tatt og holdt ganske mange kurs opp gjennom årene, og får også HLR via jobb, så jeg føler meg ganske trygg om jeg skulle havne i en situasjon der jeg skulle få bruk for kunnskapen.
Jeg var på brannvernkurs for litt siden, så nå har jeg prøveslukket brann med både apparat og brannteppe. Veldig nyttig.
Har gått flere førstehjelpskurs og sørger for å friske opp, og føler meg trygg på både hjerte-lunge-redning og sideleie og hva jeg må gjøre først ved et ulykkessted hvertfall.
Jeg har (sier legene og ambulansepersonalet) reddet lillegutt fra å dø fordi han ikke fikk puste som spedbarn (minst) to ganger (han var mørk blå - grusomme greier), og vært to i svært alvorlige situasjoner med nære familiemedlemmer hvor min reaksjon var avgjørende for utfallet, og føler meg temmelig trygg på egen reaksjon og ro i slike situasjoner.
Det er vel egentlig noe av det viktigste tror jeg, at jeg har sterk tro på min egen evne til å holde meg rolig, ikke få panikk, ha kontroll, og i det minste gjøre det beste jeg kan.
Også er jeg stor og sterk, og en sterk svømmer, så sånn sett er jeg også trygg ift situasjoner i vann.
Men igjen - jeg tror tryggheten på egen reaksjon er vel så viktig som å finpugge hva man skal gjøre. Begge deler er optimalt.
Vi (FAU) har fått barnehagen til å arrangere noen ganger. Sist gang var det med en dame som vanligvis kurser de ansatte, og hun var kjempeflink!
En gang spleiset barselgruppen min (for eldste) på et kurs, i regi av norsk folkehjelp.
Og så var jeg nylig på et i regi med jobben. Vi hadde førstehjelpskurs først, og spiste middag sammen på samme sted etterpå. Det var i grunnen både hyggelig og sosialt, dog uvant mye kroppskontakt med kollegaer. :knegg:
Brannvernkurs er artig! Jeg har ytret et ønske om årlig førstehjelpskurs på jobb. Vi jobber tross alt med barn og har ansvar for ganske mange. Da hadde det vært fint med en årlig oppfrisking av kunnskapene!
Luftambulansen holder forøvrig jevnlig kurs, både generelle livredningskurs og livredningskurs for de som har ansvar for barn. De koster ikke mange kronene, er gratis for medlemmer, og anbefales!
I teorien kan jeg få noen opp fra vannet. Jeg er ikke glad i å dykke, men jeg skulle nok greid det.
Jeg kan legge i stabilt sideleie både fra rygg og mage. Jeg kan HLR på både baby, barn og voksen. Jeg kan Heimlich og ryggdunk på baby/barn. Jeg vet også hva jeg skal gjøre om jeg er først til et ulykkessted.
Men et førstehjelpskurs hadde jammen ikke vært dumt.
Hvis jeg skulle hatt elever med på svømming måtte jeg sertifiseres hvert år. Men så lenge jeg ikke har svømmeundervisning er det ikke noe krav til førstehjelpskurs. Vi har hatt det en gang mens jeg har jobbet ved skolen (10 år) og i vinter hadde vi også brannvernkurs.
Ja, jeg har tatt et omfattende førstehjelpskurs, hatt et par gjennom jobben og nettopp gått gjennom førstehjelp på barn på skolen (førskolelærerutd.). Jeg føler meg likevel ikke veldig selvsikker på at jeg ville ha gjort en fantastisk jobb som livredder, men forutsetningene er i hvert fall på plass.
I teorien kan jeg livedding - altså hjerte-lungeredning, og jeg er vel svømmedyktig nok til å kunne hale i land en ikke fullt så panikkslagen person. Jeg klarer ikke dykke, om jeg så får betalt for det - får ikke kroppen min under vann, så å redde noen opp fra bunn, er jeg totalt ubrukelig til, dessverre.
Men - om jeg blir satt på prøve, tør jeg ikke helt stole på at teorien min holder. Jeg jobber i barnehage, og vi har førstehjelpskurs en gang i året, men jeg har hatt permisjon en god stund nå, så det er over et år siden sist jeg hadde oppfrisking.
Når de først er kommet på land så kan jeg det jeg skal kunne for å si det sånn. Jeg er en ganske god svømmer, men er ydmyk i forhold til hvor sterke folk kan bli i vann. Jeg er usikker på om jeg er sterk nok til å få på land en voksen person som ikke samarbeider over hodet. Men jeg har lært grepene.
Litt usikker på om jeg hadde klart å få noen opp på land, men hadde personen først kommet på land, vet jeg hva jeg skal gjøre.
Har akkurat vært på oppfriskningskurs.
Ang. innleggene der det er nevnt at man starter med kompresjoner og det innlegget der det ble nevnt at det ikke gjelder drukning. Dere har begge rett. Man starter med kompresjoner når det er hjertestans hvor denne IKKE er forårsaket av kvelning. Da har blodet oksygen så man kan konsentrere seg om å gjøre mest mulig effektive kompresjoner. Når det gjelder kvelning derimot, (drukning, henging, fremmedlegeme i halsen osv...) har hjertet stoppet fordi at det ikke er nok oksygen i blodet. Da er det viktig å få luft i vedkommende tidlig.
Man får veiledning i hva man skal gjøre når man ringer AMK.
Ja, jeg kan redde liv.
Jeg kan livredning i vann, vanlig gjenopplivning og førstehjelp.
Jeg er utdannet sykepleier og har vært på flere kurs + undervist i førstehjelp. Når det gjelder telefonnummer, så husker jeg ikke giftsentralens nummer i hodet, men jeg vet at jeg kan få hjelp via AMK.
Jeg tror i hvertfall det er viktig å ikke la være å gjøre noe fordi man ikke husker den siste utgaven av livredningsalgoritmen i hodet. Det er et rasjonale bak alle endringer i disse algoritmene, men der er ikke snakk om så store marginer tross alt. Den store forskjellen er mellom livredning og ingen livredning. Så om man ikke husker helt antall kompresjoner for en gitt alder, er det mye bedre å kjøre voksenprosedyre enn ingenting. For eksempel. Og når man får amk på tråden får man veiledning.
Jeg husker ikke nødvendigvis de nyeste forskriftene for kompesjoner og innblåsninger, men jeg tror ikke det spiller all verdens rolle. Jeg tror/vet at jeg kan nok til å utføre kompresjoner og innblåsninger rett, og det er det viktigste.
Min AMK-x-svigerfar sier at det viktigste er at man faktisk gjør kompresjoner, ikke at antallet kompresjoner og innblåsninger er nøyaktig slik boka sier det.
Når det gjelder kompresjoner skal disse gjøres temmelig hurtig. Han hadde en sang for å illustrere det, men jeg har glemt hvilken. Skal sende en mld på en litt mer normal tid og spørre.
Vi har førstehjelpskurs på jobb en gang i året, med hovedvekt på barn - men jeg føler meg ikke akkurat superkompetent på det.
Jeg er veldig trygg i vann. Kan nødnumrene og har giftinformasjonen på mobilen. Diabetikeren hadde jeg nok strevet mest med, om vedkommende først var bevisstløs... jeg sliter med å sette sprøyter på meg selv, nevermind andre.
Jeg har fått ting opp av halsen på småbarn og ringt 113 ved trafikkulykke, men jeg mistenker at jeg ville blitt en anelse panisk av å skulle utføre hjerte-lungeredning på blodig menneske fullt av oppkast og løsslupne beinpiper.
Ikke ved mistanke om drukning eller kvelning. Og spesielt på barn fordi det er sjelden de får akutt hjertestans, blir de funnet livløs er sjansen stor for at det er kvelning som er årsaken. Dette lærte vi på førstehjelpsdelen på sykepleierutdanningen i hvertfall.
Jeg har jobbet med akuttmedisin i mange år og føler meg ganske drillet på nødsituasjoner. Årlige kurs i HLR både enkel og avansert hører med til jobben min, og dessverre har jeg fått brukt det endel i praksis også.
Jeg er dessverre ingen supersvømmer, men håper og tror jeg hadde klart å få et barn opp av vannet i allefall.
Forferdelig tragisk ulykke i går, det gikk inn på både mannen og meg. Stakkar foreldre som opplever å miste begge guttene sine.
Jeg har tatt førstehjelpskurs gjennom jobben (og det til bil-lappen i fjor, men det var jo ikke så detaljert), så den biten kan jeg - er mer usikker på det med å få noen ut av vannet. Jeg kan jo svømme, men hvis det er dypt og den andre personen har panikk så blir det jo straks verre. Når det er såpass dypt at man ikke kan stå er det jo tilogmed tungt å svømme med en unge på ryggen, så å dra opp et voksent menneske med panikk er sikkert ikke lett.
Jeg har et par førstehjelpskurs, nå sist i forbindelse med lappen. Jeg føler meg rimelig trygg på HLR, stabilt sideleie, forbinde skader osv. Livredning i vann kan jeg ikke, desverre, i tillegg til at jeg ikke kan svømme under vann. Finnes det svømmekurs for voksne som kunne lært meg slikt?
Jeg hadde nok hatt godt av et oppfriskningskurs. Samtidig så holder jeg meg overraskende lugn i krisesituasjoner og friker heller fullstendig ut etter at situasjonen er under kontroll. Jeg er en god svømmer og trygg i vannet, så jeg hadde nok klart å redde opp et menneske som var mindre enn meg, samt klart å starte med HLR. Jeg har brukt "Heimlich" på både på en voksen og et barn og vet at det viktigste er å handle, ikke at det nødvendigvis er "etter boka".
Og denne saken minner meg på at vi skal lære Snupp å svømme i sommer.
Jeg er temmelig habil svømmer og skulle greid å få de fleste med meg opp av vannet, spesielt om det er noe redningsbøye eller noe som jeg kan holde mellom meg og en med panikk.
Livredning er null problem.
Og så til de som blir stresset om de ikke husker antall kompresjoner vs innblåsninger: Det er ikke det som oftest er problemet altså, problemet er at folk ikke tar i nok under kompresjonene, de gjør som de har sett på TV og til dags dato har jeg aldri sett at det blir gjort riktig på TV. Man skal jo ikke gjøre det riktig på en våken person, men de kunne brukt dukke kanskje.
Anyways: Still deg opp på knærne, strake armer og bruk kroppstyngden til å trøkke ordentlig til. Man må skape et trykk i brysthulen og det vil si at volumet på hele brystkasse må reduseres. Trøkk til med andre ord. Om man skal trøkke til med armene bare så er det nesten ingen som er sterke nok, i hvert fall ikke mer enn et par minutter.
Jeg er ikke en spesielt god svømmer, så jeg vet ikke om jeg hadde klart å få i land en person fra vannet. Livredning kan jeg i teorien, men merker at det er lenge siden siste gjennomgang, så jeg tror jeg må finne meg et kurs i nærmeste framtid.
Jeg er en helt typisk "handler", men jeg hadde nok ikke vært så flink til å få opp noen fra vannet (hvis jeg måtte hoppe uti selv), da jeg ikke er spesielt komfortabel med å være under vann uten dykkemaske... Det som er trist å se fra blidet på Svarttjern, er at det henger en livredningsbøye like ved - og den ser urørt ut(?)...
Selv får jeg 3 sekunders panikk hvor jeg går rundt i ring, før jeg handler. Føler meg komfortabel med HLR og stabilt sideleie, og jeg "reddet" en gang et menneske ved å utføre heimlich, mens andre sto rundt og ikke forsto rekkevidden av det...
Jeg tror jeg skulle ha holdt hodet kaldt ifbm ei bilulykke, men hadde nok fått en skikkelig reaksjon etterpå.
Jeg kjører på en vei hvor det ofte har vært trafikkulykker og går ofte gjennom hva jeg ville ha gjordt om det ville oppstått en ulykke på de ulike stedene langs veien.
Ja, jeg kan livredning. Svært godt. Mer enn halvparten av kurset som flyvertinne er nemlig livreddende førstehjelp (selv om mange ynder å tro at vi bare går rundt og sier "kaffe og te":D). Vi trener og oppdaterer oss på alt sammen i to dager pr.år. Jeg kan hjerte-lungeredning, stabilt sideleie, bruken av hjertestarter, pustemaskiner, oksygenflasker, sår-og bruddbehandling, medikament-kunnskap, Heimlich m.m.m.
Det er veldig betryggende og godt å vite at man kan og TØR gjøre livreddende førstehjelp. Det er nemlig mange som kan, men som vegrer seg f.eks. til å ta munn-til munn-metoden på et alvorlig sykt menneske. Trene på en gummi-dokke er en ting, men på en livløs, slimete og kanskje ukjent person er noe annet. Min kjæreste (han er pilot og de har også opplæringen) og en man til reddet livet på en døende på Huk for ca 10 år siden. Han fløt omkring, og ingen reagerte, men sto som stilltiende tilskuere og lurte lenge på hva de skulle gjøre.
Det er ganske god trening å gjøre det på en slik dukke, for man må virkelig bruke hele overkroppen og la den "falle" ned på brystet til vedkommende, med stive armer.
Noen år siden forrige kurs nå og burde nok friske opp, men vil si jeg kan HLR. Tror jeg skulle klart å få en voksen opp av vannet også.
Med sånne situasjoner som den som linkes til i HI, så lurer jeg alltid på hvor raskt jeg eventuelt hadde klart å innse hva som var i ferd med å skje og omsette det i handling. Særlig hvis det er mange andre der vil jeg tro at det er lett å reagere sent, ubevisst forventer man jo lett at «andre» gjør noe.
Ja, det håper og tror jeg at jeg kan... Har oppfriskningskurs annen hvert år med jobben...med praktiske øvelser og caser.
Har også livreddningskurs. Men, er vannet dypt og man må dukke langt ned å frakte opp en voksen person, så må jeg ærlig innrømme at jeg ikke vet om jeg hadde klart det fysisk... :nemlig:
Ellers har jeg jobbet som vekter tidligere, og det ligger naturlig for meg å ta ansvar i slike situasjoner som oppstår.
Jeg kan BHLR og har opplæring i bruk av halvautomatisk hjertestarter. Jeg har derimot ikke fått utført noen av disse prosedyrene i praksis annet enn på dukke, men jeg håper jeg hadde klart å holde hodet noenlunde kaldt.
I teorien kan jeg hjertelungeredning, hadde kurs med dokke på jobb for kort tid siden. Jeg tror også jeg kunne fått et menneske på min egen størrelse opp av vannet, når det virkelig var behov for dette.
Heldigvis har jeg aldri fått testet ut i virkeligheten - så jeg og de rundt må stole på at jeg tror det skal gå greit.
Har nå lagt til diverse viktige nummer på min mobiltelefon, sånn at jeg også kan ringe kjapt dersom det skulle oppstå noe.
Jeg kan det i teorien. Jeg kunne stabilt sideleie i praksis for lenge siden, pappa pleide be oss legge ham (og hverandre) i stabilt sideleie med ujevne mellomrom. Men jeg flyttet hjemmefra...
HLR er det lenge siden jeg har egentlig lært.
Å få noen opp av vannet har jeg aldri engang prøvd på, vi gjorde ikke slikt på skolen så vidt jeg husker. Jeg har vel lært det også i teorien da...
Vi snakker stadig om å dra oss på kurs, vi er medlemmer i luftambulansen, det er bare tiltaket, vi kom oss dit aldri før vi fikk barn, nå har vi ikke barnevakt, men det føles uforsvarlig å ikke gå regelmessig på kurs når vi har ansvar for barn, så nå må det bare bli gjort!
Giftsentralen lagret på mobilen for et par minutter siden, nødnumrene kan jeg.
Jeg husker ikke hvor jeg har hørt det, men jeg minnes at noen sa til meg en gang at korrekt utført HLR gjerne kan føre til brist i et ribben eller to på grunn av kraften som skal legges bak. Kan det stemme? :vetikke:
:ja:
Vi har hatt førstehjelpskurs så og si hvert år i barnehagen.
Jeg er også ganske trygg på svømming/vann, men det er klart at jeg hadde blitt nervøs om det var en stor mann jeg skulle redde. Men jeg er ganske sikker på at jeg hadde klart å få med meg barn inn til land iallefall.
Det er dumt å si til folk fordi det vil i praksis si at alle blir for forsiktige.
Dessuten er hjertet en tykk muskel. Jeg skulle gjerne sett det mennesket som greide å dryle en ribbensbit godt inn i hjertet altså, så langt inn at det var dumt at det ble gjort kompresjon.
Takk, da er jeg beroliget. Jeg har også hørt at man skal ta godt i og tenker at jeg sikkert ikke er så sterk at jeg kan gjøre noen skade.
Vi var på førstehjelpskurs gjennom jobben. Han terpet på at hovedokus skulle være oksygen til hjernen. Man klarer seg uten et ben, men man klarer seg ikke uten hjernen. For meg blir dette en god påminnelse om hva som er det viktigste.
Når jeg komprimerer (og det er oftest gamle mennesker som får hjertestans) er ribbena knekt og det blir "mykt" og lettere å trykke etter fire kompresjoner, ca.
Jeg er klar over at man må trykke hardere enn hva man tror og at man skal ha strake armer og tyngden rett over, men jeg husker ikke helt hvor hardt det var med spedbarn. Noen som kan forklare? Man skulle vel bare trykke med to fingre eller noe slikt, eller?
Stabilt sideleie kan kanskje være lurt å lære sønnen. :nikker:
Spedbarn type nyfødt og litt større komprimeres best ved å ha begge hendene rundt brystkassen på barnet og klemme med begge tomlene. Altså man plasserer seg i fotenden og holder rundt brystkassen med tomlene øverst og komprimerer med tomlene. Hvis man ikke kommer til den veien, bruker man pekefinger og langfinger på samme hånd, men da har man mindre kontroll over hvor hardt man klemmer. På litt større barn kan man bruke håndbaken på en hånd.
En annen ting som er viktig når vi snakker om unger, er at hjertestansen sjelden er det som kommer først. Hvis barn får hjertestans er hovedregelen at det kommer på grunn av surstoffmangel etter at barnet har sluttet å puste. Innblåsningene er derfor relativt viktigere hos barn enn hos voksne.
Jeg har en del førstehjelpskurs, og har vært først til en bilulykke en gang, og da oppdaget jeg at jeg er 'en som holder hodet kaldt'. Jeg har dog aldri utført hjerte-lunge-redning.
Da lillegutt var 5 uker fikk han masse gulp i lungene og sluttet å puste. Han var prematur og hadde ikke noen hostereflekser da, og ... vel, han bare ble gårsvart egentlig.Jeg gjorde alt jeg hadde lært - førstehjelpskurset jeg hadde fått på sykehuset før vi dro hjem gikk som en film oppi hodet mitt og jeg så meg selv fra utsiden. Og fikk jo liv i han igjen.
Gudbedre, jeg gråt på sykehuset og sa til leger og alle som ville høre at de måtte sjekke at jeg hadde knekt ribben og rygg slik jeg holdt på. Faktisk var jeg sikker på at jeg måtte ha knekt noe.
Og det jeg fikk tilbakemelding om? Du, det sjekker vi, vær du trygg. Men se på ungen din - han lever jo tross alt! Sa de, og klappet meg på skulderen.
Før de sa det til meg i klartekst hadde det faktisk ikke slått meg at han hadde jo vært død hvis jeg ikke gjorde det jeg gjorde. Og da er etpar ribben så ubetydelige...
Sånn i ettertid har jeg tenkt at jeg kanskje skulle prøvd meg på noen kompresjoner og elns, men jeg fikk jo beskjed om at jeg gjorde alt riktig i det tilfellet, så jeg har slått det fra meg og heller valgt å holde førstehjelpskompetansen ved like.
Selv med strake armer og med hjelp av kroppstyngden er det tungt som faen etter bortimot 15 minutter. I hvertfall på et voksent menneske ( i mitt tilfelle en stor mann på 1.90 og sikkert 115 kilo.)
Jeg har vært først på stedet to ganger. Jeg er forbausende god til å være iskald helt frem til kyndig hjelp tar over, ene gangen besvimte jeg rett etter ambulansepersonell hadde tatt over, andre gangen skalv jeg så jeg ikke kunne stå på bena og så spydde jeg som en gris.
Eg er usikker på om eg hadde greid å få i land eit druknande voksent menneske. Hadde du? JA, tar livredningsprøven minst en gang hvert år via den lokale svømmeklubben.
Og kva med andre type ulykker og sjukdom? JA, for det meste tror jeg. Jobber i helsevesenet.
Kan du hjerte-lunge redning (eller kva det nå heiter)? JA, kurs minst en gang i året.
Kan du legge i stabilt sideleie? JA.
Kunne du ha redda eit barn fra å drukne? JA.
Veit du kva du skulle ha gjort dersom ein diabetiker fekk føling? JA.
Veit du kva du skal gjere dersom du kjem først til ei alvorlig bilulykke? JA. Men det håper jeg at jeg unngår for evig tid.
Kan du nummeret til ambulanse? 113 (og det kan barna mine også, på lik linje med 112 og 110).
Og den var det vettu! :knegg: Jeg ser for meg mange hundre livreddere som står der og gjentar "ah ah ah ah" mens de trøkker ivei.
Når en person får føling, hva gjør man da? Jeg har et vagt minne om at man skal gi sukker? Jeg hadde en lærer med diabetes en gang, og han mumlet noe om at han alltid hadde sukkerbiter i lommen. Er det noe i dette?
Drikke (brus eller annet) og mat generelt og gjerne karbohydrater, tenker jeg. I hvert fall var det det som jeg fikk beskjed om av en kollega som fikk føling til tider og som da var veldig lite samarbeidsvillig. Han trengte absolutt ikke noe.
De jeg kjenner med diabetes bruker gjerne å ta et glass melk eller en brødskive med syltetøy når de kjenner de får føling. Men det meste med sukker funker sikkert.
Ang slimete/blodig munn og sånn, så kan man gjøre innblåsninger gjennom et stykke tøy. Fx bruke genserermet eller legge et skjerf over eller lignende. Det beste er jo om man har en slik maske/ansiktsduk, men man tar det man har.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
