Jeg skriver "av og til virker det som om..." og du spurte hvor jeg hadde det fra. Jeg kjenner ikke familien, så jeg vet ikke om jeg ville komme til å like dem :vetikke:
Jeg baserer ikke mine relasjoner på om folk kan svømme eller ikke, men jeg skal være ærlig nok til å si at jeg nok ikke hadde varslet avisa hvis det var jeg som var i samme båt...
Hva er Presidenten i Norsk Svømmeforbund uenig med meg i?
Ja, jeg vet det. Men jeg har tilbragt sommere i Nord-Norge (og har familie der), og har da bada masse ute der også. Har også bodd på vestlandet, og det var kanskje litt kaldt, men mer enn varmt nok for ungene (i sjøen, har ikke bada i innsjøer der). Har også badet i innsjøer på fjellet. Det handler om å bruke de mulighetene man har. Og jeg vet det er steder i Norge der utebading er en risikosport, men de fleste steder er det ikke sånn.
Vi bader her også altså, men for at det skal være stabilt, forutsigbart og greit nok til å lære alle barn å svømme, er det en fordel at badesesongen strekker seg over litt mer enn 3 uker midt på sommeren.
:flau: Sorry, jeg blir bare så ekstremt sint og lei meg av denne saken. Det burde være så lett å unngå at små barn drukner på den måten. :sukk:
Det jeg reagerte på var at du skrev følgende:
Det er en påstand jeg ikke kunne skjønne at du hadde belegg for. Presidenten sier bl.a. at slik det er nå så fører det til et klasseskille, i tillegg til at barn av innvandrere ofte ikke kan svømme. Nå mener ikke jeg at innvandrere generelt sliter altså, men som jeg skrev over: om man ikke kan svømme selv, kanskje har dårlig råd og ikke kommer fra en kultur der svømming i relativt kaldt vann er spesielt vanlig, så er det en høy terskel å komme over.
Ok, så det er ikter i Sognsvann. Det er sikkert andre steder utenfor Oslo som det går an å bade uten at det koster skjorta (lenge siden jeg var student der, så jeg kjenner ikke alle de lokale badestedene :)).
Jeg har full forståelse for at det er kan være vanskelig å tråkke over dørstokkmila når vann og svømming ikke er en "naturlig del" av ens egen hverdag. Har man vannskrekk eller ikke liker å svømme selv, så er det lett å tenke at man ikke har noe å tilføre egne barn. Allikevel, hvis en selv annerkjenner problemstillingen, er man jo litt på vei til å finne alternativer da hvertfall.
Når det gjelder kulturelle forskjeller, så er nok utfordringene større, og her har selvsagt skolen er viktig rolle når det gjelder opplysning og opplæring. Å vite at vann kan være farlig er vel ikke egentlig kulturelt betinget?
Nei, men hvordan man håndterer at det er farlig kan være anderledes. Slik som Mim skrev tidligere i tråden: Noen syns f.eks. at det er bedre å gjerde inn vannene.
Ok, den er grei, det er veldig lov å blir engasjert når det gjelder barn og ulykker ;)
Det jeg mente var at i mange tilfeller (kultur, ressurser osv) er det fullt forståelig at barn ikke lærer å svømme hjemme, og på disse områdene MÅ selvsagt ressurser settes inn for å forhindre at tilsvarende tragedier skjer igjen. Men, i flere tilfeller kan det av og til virke som om foreldre som fint kunne prioritert å ta tak i dette, lar være. Det er alt for mange norske barn som heller ikke kan svømme skikkelig!
I kompetansemålene etter 4. trinn heter det at barna skal være svømmedyktige, så det er kanskje derfor de tar det så sent.
Jeg er enig med deg. Alle vil jo ikke lære å svømme i løpet av bare ett år.
Jepp, det er altfor mange generelt som ikke kan svømme. Der er vi helt enige! Og for å bøte på det mener jeg at svømmeopplæringen i skolen må bli bedre, prisene på de offentlige badene må bli lavere, og det må kunne tilbys flere private kurs til både barn og voksne.
Ja, men jeg tenker liksom at når man bosetter seg(eller ellers oppholder seg) i nærheten av vann, som ikke er inngjerdet, så bør jo faren være noe alle tenker over, uavnhengig av kultur? Huff, jeg vet jeg sikkert høres idealistisk ut, men det skremmer meg at dette kan skje fordi man kanskje ikke har forstått FAREN ved å leke ved vannet.
I tillegg så kan det hende at ingen i familien er i stand til å redde når ulykken først er ute fordi de voksne heller ikke kan svømme. :sukk: Evt. så hopper de etter uansett, og drukner selv også.
Å lære seg og svømme i det iskalde vannet vi har utendørs i havet her i Norge? :grøss: Ingen får meg uti det vannet før det er minst 22 grader når det gjelder svømming. Vasse kan jeg gjøre før det. Ungene bader jo tidligere, men de leker på grunna, ikke akkurat orker og holde på med svømmetrening. Jeg hater å dra til svømmebasseng selv, så der er vi ikke akkurat så ofte. Svømmekursene i distriktet vårt er ikke forenelig med jobb i tillegg pga. tidspunktene veldig tidlig på ettermiddagen. Ungene har prøvd seg der ett kurs, men det ble for mye stress for alle. I år skal vi til syden, så da er det håp, men i fjor når jeg hadde planlagt å være litt flink på sommeren så regnet det 4 uker i strekk i ferien føltes det som. Ikke akkurat badevær utendørs.
Vi er i bassenget i nabolaget her hver uke så lenge det er åpent. Problemet med bassenget er at det stenger for sommeren før 17.mai, og åpner igjen i slutten av august. Dette er jo i den perioden vi har langt bedre tid og mulighet til å benytte oss av bassenget, og sev om jeg har ei frøken som elsker å bade er det faktisk i kjøligste laget å hive henne ut i Oslofjorden 18. mai. Men vi er rystet over ulykken i går og har hatt lange samtaler med frøkna i dag om både den og hvordan man skal oppføre seg rundt vann og at det er veldig viktig å lære å svømme. Det satte en støkk i oss, og ble egentlig en oppvekker i forhold til hvor mye vi skal pushe på henne for å få svømmeferdigheten på plass.
Vi har forøvrig hatt henne på svømmekurs, kjørte tvers gjennom byen hver uke midt i rush og kaos, og betalte 1500,- for 9 ganger. Og på de 9 timene lærte hun å synge med vann i munnen. Pga div omstendigheter hadde vi ikke mulighet til at hun kunne fortsette på kurs, men vi regnet oss frem til at det kom til å koste ganske mye penger å fortsette der til hun kan svømme 100 meter. Vel verdt det ja, og jeg skulle ønske vi hadde kunnet fortsette.
Jeg og broren min hadde svømming som aktivitet hele barneskolen og vi har alltid storkost oss i vann.
Heldigvis og tilfeldigvis er storebror her like interessert i svømming så han har gått på svømmekurs siden han var 4,5 år.
KLart det koster litt men det er det verdt. :nikker:
Han er en fisk i vannet og bader like lenge i sjøen som i oppvarmet basseng.
Lillebror er påmeldt svømmerkurs i samme klubb fra høsten.
Skolen vår prioriterer tydeligvis svømming for de har svømmetimer hver uke i hele 4.klasse. Hun som har svømmeoppæringen her er en grepa dame så jeg tviler på at det kun er kosetimer, gitt. Det er forresten hun som driver svømmeklubb og klubben som storebror trener i.
Ingen i min foreldregenerasjon på mitt hjemsted kan svømme, for det kom ikke basseng før i slutten av 70-årene. Og joda, det er plenty av vann og elver og innsjøer. Det er bare at det er vinter fra tidlig i oktober til sent i april og det er kun noen få uker om sommeren det er badetemperaturer, og da bare sånn "hoppe uti og rope av kuldesjokk og karre seg til land igjen". Ikke svømme rolig rundt.
Jeg vokste opp med svømming en til flere ganger i uken gjennom samtlige 9 skoleår og er god til å svømme. jeg hadde jo aldri vært det, om jeg ikke hadde fått øve jevnlig gjennom så mange år. Foreldrene mine hadde ikke kunnet lære meg noe særlig, om de så hadde lyst.
Svømming må være et offentlig ansvar, for så lenge det finnes så mye som et eneste foreldrepar som ikke har vett eller penger til å prioritere dette, så kan vi ikke overlate dette til hver enkelt.
Skrev et langt innlegg som forsvant, men ser jeg kan signere Mim. Trikken til Sognsvann for å lære å svømme? :knegg: Slike utsagn må jeg nesten le av. Jeg tror en reise gjennom diverse familiære og sosiale forhold hadde vært et sted å begynne hvis man virkelig tror løsningen var så enkel for mange av de det gjelder. "Hvis folket ikke har brød kan de vel spise kaker."
Atter en ting som skolene skal ordne opp i. Faktum er at mange barn fra hm... enkelte kulturer ikke møter opp til svømmeopplæringen, skaffer seg legeerklæring om at de ikke tåler vann (!!! tuller ikke), osv. Dette gjelder hovedsakelig jenter. Likevel sliter gutter fra samme kulturer også ofte med å lære å svømme fordi de ofte aldri har vært i vannet før når de starter på skolen. Da krever det ofte mye mer svømmeopplæring enn det skolen tilbyr.
Så er selvsagt spørsmålet om skolen burde tilby mer svømmeopplæring enn de gjør. Mulig - men det koster altså mye penger. Og det tar mye tid fra annen undervisning når man skal busse til et svømmebasseng et stykke unna. Jeg er mer for modellen med en grunnopplæring på skolen og at det deretter blir foreldrenes ansvar å bygge videre på det de har lært.
Hvorfor det? Greit, hvis foreldrene ikke kan svømme er det jo en ting, men jeg skjønner ikke helt hvorfor det absolutt må være organisert svømmetrening i basseng, dersom foreldrene kan svømme selv. Greit, så er det ikke så varmt i vannet, og man ville helst ha ventet til det var 25 grader, men er det ikke greit å fryse litt hvis resultatet blir at barna blir tryggere i vann? Man kan sitte å være sur på staten/kommunen/skolen til man blir blå, men det hjelper jo ikke, barna lærer jo ikke å svømme av den grunn - så da må man rett og slett ta litt ansvar selv. Svømmeopplæring i kald sjø er nok ikke det ideelle, men dersom er alternativet er ingen svømmeopplæring så er det helt klart det beste valget.
Det er ikke sjelden jeg kan tenke meg omtrent 100 ting jeg har mer lyst til enn å ta med ungene på en kald strand etter en lang dag på jobb, men hvis sola titter frem tar vi da turen alikevel. Og vi allierer oss med barnas venner - noen ganger tar jeg med de, noen ganger tar de med mine, og noen ganger drar vi alle sammen.
Jeg tror alle er enige om at grundig svømmeopplæring i skolen hadde vært det beste, men de fleste steder er ikke dette et alternativ.
Litt av problemet med prisene på svømmekurs er jo også hall-leie. Norges Livredningsselskap får tildelt hall-tid gratis for å drive svømmeopplæring, i hvert fall i Bergen, men det er jo selvsagt stadig vekk noe kommunepolitikerne truer med å ta fra dem. I Bergen koster det for øvrig 900,- kr for et svømmekurs med NLS, 15 ganger a 45 minutter (noe mer for voksen-kursene).
I Oslo og Bærum krets av samme, koster det 1250,- for 12 ganger.
Man kan gjerne si at det er dyrt, men størstedelen av pengene går jo til forsikring og slikt som man må ha. Og instruktørene tjener i hvert fall ikke fett. :hehehe:
Hva svømmeklubbene tar, aner jeg ikke.
Jeg tror det hadde hjulpet mye om man kunne latt skolebassengene være (full av vann og) åpen også på kveldstid. Om jeg hadde blitt spurt på skolen om jeg kunne stilt opp en kveld i uken en gang i blant som badevakt (fordi jeg har utdannelsen), så hadde jeg lett som en plett gjort det for at ungene skulle få tilgang til bassenget.
Nei, det er ikke "atter en ting". Det er en ting skolene skal ha gjort hele tiden, men som de ikke gjør. Ved å f.eks omdefinerehva som er svømmedyktighet bort fra anbefalingene gjør. Da jeg gikk på ungdomskolen hadde vi svømming hver uke, selv om det innebar å kjøre buss til tøyenbadet.
Som Glitter sier så er det ikke atter en ting, i Kunnskapsløftet er det kompetansemål om svømme- og livredningsopplæring. 10 timer undervisning i fjerdeklasse er ikke i nærheten av å være nok til å lære barn å svømme. Etter min oppfatning er det manglende politisk vilje til å legge til rette for at dette målet skal oppnås. Mange barn har foreldre som ikke har forutsetning for å lære dem å svømme, og det er så viktig å kunne det, at jeg mener at det bør gjøres i en setting der alle barn nås. Da er skolen det eneste alternativet slik jeg ser det.
Jeg har lest resten, og jeg sier jo at hvis man ikke kan svømme, så er det jo en ting, men kan man det skjønner jeg ikke helt hva grunnen er til at man ikke kan ta seg et bad i fjorden eller en innsjø. Det er jo gratis, så økonomi er ingen unnskylding. Og dersom det er noe kulturellt, altså at man ikke kan gå på stranda, for der er det fremmede menn, eller noe sånt, da har man jo tatt det valget selv. Og de som har religiøse grunner til å ikke dra på stranda er som regel de samme som ikke lar barna delta i svømmeundervisning på skolen, tilsier hvertfall min (meget begrensede) erfaring, så da er man jo like langt.
Der er da en kjensgjerning at voksne mennesker flyter bedre enn barn?!
Er det ikke? Sånn med tanke på redningsvestbruken blant voksne generelt?
:knegg:
Nei, jeg skjønner nå at du ikke skjønner nå. Men det finnes endel familier, i Oslo og sikkert også rundt om ellers, som ikke gjør slike ting. De drar ikke ut i skogen på tur, de drar ikke på ferie, de koser seg ikke på stranda. Grunnene kan selvsagt variere, og jeg kunne utbrodert om det, men lar den ligge nå.
De som setter seg på trikken for en fin dag på Sognsvann er nok dessverre de samme som har barna sine på svømmekurs vinteren igjennom. Det er min hypotese. Og et velment tips fra oss her på FP om at alle som ikke har råd til annet også bør gjøre det vil nok ikke endre det faktum.
Å skulle lære ungene å svømme med kanskje 2 uker badetempratur i året er helt håpløst. Heldigvis bor vi i en kommune som tar det på alvor og svømmehallen er åpen fra 1. sept til 1 mai. Ungene begynner med bading i førskoleklubben, da svømmer de hver 1 dag hele perioden hallen er åpen. På skolen har de svømming 14. gang i uka fra sept, og ut april :hjerter:
I tillegg drar vi en del i svømmehallen med dem, for å følge opp. Her koster det 400 kr til 10 ganger (voksen) og 200 kr for 10 ganger (barn).
Det tilbudet vi har burde alle ha!!!
Kristine, har du aldri hørt om barnefattigdom? Om forskjeller mellom rike og fattige og mellom øst og vest i Oslo, mellom innvandrergrupper og hvite, emmlom middelklassen og arbeiderklassen? Det er storeforskjeller mellom folk i Norge, både i hva de vil, hva de prioriterer i fht tid og penger og hva de kan få til.
Alle foreldre, innvandrede eller ei, mellomklasse eller fattigklasse, burde forstå viktigheten av å lære barna å ferdes i og ved vann etter egne forutsetninger. Kan de ikke svømme, så må man holde seg unna vann. evt. må foreldrene være med barna når det er vann i nærheten.
Man kan ikke bare skylde på opplæringen i skolene, sånn som jeg opplvever noen her gjør. Det er utopi å tro at kommunene plutselig skulle få råd til å ha alle skolebarn en time i basseng i uka.
Hvorfor må det handle om å finne en syndebukk snarere enn å si at dette handler om å finne en løsning på et problem. Et problem som har fatalt utfall for de det gjelder. En løsning som vil komme hele samfunnet til gode. Jeg synes at disse barna fortjener det, selv om foreldrene ikke forstår viktigheten av de tingene du nevner.
Enig i det, men så var det løsningen, da.
Er det å gjerde inn vann?
Er det å bevisstgjøre foreldre at vann er farlig?
Jeg tror dessverre ikke at det er mulig at alle kommer til å få en god svømmeopplæring via skolen.
Jeg skulle ønske det, for egen del.
Men man må se på realitetene.
Jeg sitter å leser tråden nå :flau:, ser det har vært mange interessante innlegg.
Jeg tror løsningen er sammensatt. Først og fremst må skolene holde seg til retningslinjene og ikke omdefinere dem. Man er ikke svømmedyktig før man kan svømme 100x2 meter, og flyte. De som ikke får det til, må få intensivundervisning til de gjør det.
Det må jobbes med holdninger hos foreldre som ikke ser viktigheten av å svømme, og man må ikke slippe unna svømmeundervisningen. Jeg syns det er greit å dele i gutte- og jentegrupper hvis det kan hjelpe, fordi jeg syns svømming er så enormt viktig at blir lært. Det må bli mye billigere å gå i svømmehallen, og de svømmehallene vi har må være i stand og i bruk. Svømmeopplæring av barn på asylmottak er også et bra hjelpemiddel.
Gjerde inn vann syns jeg er en dårlig løsning. Det går alltid an å klatre et gjerde. Fristende er det også.
Hvorfor skulle det ikke være mulig å få det til i skolen? Hvis det fins poilitisk vilje til å få det til, så er jeg overbevist om at det hvertfall vil være mulig å nå flere enn det som er tilfellet i dag. Land som Sverige og Danmark har ca. de samme kompetansemålene som vi har her, og de får det bedre til enn vi gjør her i Norge. Svømmeopplæringen på syttitallet her i Oslo var langt bedre enn den som tilbys nå. For meg handler det ikke om at skolen er skyld i dette, det er etter min oppfatning manglende politisk vilje og en nedbygging av tilbudet over mange år som gjør at dette nå er et problem.
En annen ting er at det er ikke nødvendigvis alltid så lett å lære sine egne barn å svømme. Jeg har klart å lære mine barn mye, inkludert å gå på ski og å lese. Men det er ikke alle barn som er glade i vann og som hopper uti og har lyst til å svømme. Jeg har to små pyser, som helst vil plaske på en varm grunne, de vil ikke ut på dypet, de vil ikke prøve å flyte. Om man tar dem med ut dit, så henger de rundt halsen min. Helt sant.
Jeg er ikke en ubrukelig forelder, men jeg ser at akkurat når det gjelder svømming, så er det uendelig mye enklere at det er en annen voksen som hjelper dem.
Og hva mener dere jeg skal gjøre da? Det er ikke lett å tvinge barn til å svømme. Faktisk. Jeg har vært på grensen til å prøve.
Jo det er klart jeg har hørt om fattigdom, men det er jo det som er hele poenget - et bad i sjøen eller en innsjø er faktisk gratis. Og bor man i Oslo er det ikke uoverkommelig langt å komme seg til litt vann - det er jo det som er så flott med Oslo. Nei, det er ikke kjempevarmt, men det er varmt nok. Jeg har jo sagt at jeg er enig i at dette burde prioriteres i skolen, men det blir jo ikke gjort. Derfor må foreldre ta et ansvar. Og velger man å prioritere bort svømmetrening, så kan man ikke legge all skyld på skolen. For de aller fleste er det nemlig noe de prioriterer bort. Eller de orker ikke fordi det er så kaldt i vannet. Det er også et valg.
Og det er kanskje ikke så lett å lære barn å svømme når det er kaldt i vannet, men man kan jo i det minste benytte anledningen til å lære dem sjøvett og respekt for vann. Det er hvertfall en begynnelse.
Ja, men det er ikke badetemperatur mer enn noen få uker i året, uansett hvor du bor i Norge.
De som benytter seg av friluftstilbud er de som er så ressurssterke at de også har råd og anledning til å gå i svømmehaller, melde ungene på svømmekurs og selv lære ungene å svømme. Gjerne i kombinasjon.
De som sikkert burde benytte seg av gratistilbudet/muligheten har ikke kunnskaper om svømming eller friluftsliv som gjør at de har noe å lære bort, eller kan redde liv og ta ansvar i tilstrekkelig grad til at de kan ta med barn til sjøen eller vannet.
Noen har ikke lyst til å gjøre det. De er overvektige og vil ikke at andre skal se dem i badetøy.
Noen synes ikke det er viktig at ungene lærer å svømme. De ser ikke vitsen med hverken svømmedyktighet eller friluftsliv.
Noen har mange andre problemer (fra dårlig økonomi til rus eller psykisk sykdom), og svømmedyktighet kommer veldig langt ned på listen over ting som man må ordne.
Dette er poenget mitt. Jeg tror det er vanskelig å få til en prioritering hos politikere som tilsier at alle barn lærer å svømme på skolen.
Da må enten foreldre lære barne å svømme, eller lære dem respekt for vann, eller passe på dem mens dem er i nærheten av vann. Eller helst en kombinasjon
Jeg har ikke-svømmedyktige barn, og må ta konsekvensen av det.
Det er ikke sikkert at jeg klarer å lære dem å svømme, men da må de være under oppsyn av voksne i nærheten av vann, samt ha på redningsvest.
Litt sånne forhåndsregler/kunnskaper hos foreldre er mer realistisk å oppnå i løpet av kort tid, enn at alle barn lærer å svømme på skolen. Som bør være det langsiktige målet.
Det kortsiktige målet bør være å unngå drukningsulykker i størst mulig grad.
Jeg synes det er du som er naiv, som tror at politikerne plutselig bevilger penger til at alle svømmehaller skal fylles opp og at tilbudet skal bli så bra og billig både på skole og privat slik alle barn lærer å svømme prompte, sånn at man ikke trenger å ansvarliggjøres som foreldre.
Foreldre må ta et ansvar. Som er Kristines poeng. Enten lære dem å svømme, eller lære dem vannvett. Og så får vi jobbe for at tilbudet blir bedre. Det er alle her enig i.
Eller kanskje det skal være skolens ansvar å lære barna vannvett? Det var jamen ikke så dumt! At det ihvertfall bør være på timeplanen.
Hvor sier jeg at jeg tror det kommer til å skje som ved et trylleslag? Hvor sier jeg at foreldre ikke trengs å ansvarliggjøres? Get a grip, Bønna, nå gjør du deg bare dum.
Glitter, så jeg skriver bare tull, ja.
Ikke uventet at du synes det. :himle:
Hvor nevner du noe om at foreldre har noen slags form for ansvar, i forhold til alle innleggene dine om hva samfunnet skal gjøre? (Og da tenker jeg på å unngå drukningsulykker, som er det som er basis for det vi diskuterer. Trodde jeg ihvertfall. Alle er vel enig om at svømmeundervisningen burde gjelde alle og være bedre??)
Når forholdene er som de er idag at skolene driver for dårlig undervisning og det ikke ser ut til å være noen politisk vilje til å gjøre noe med den saken, hva blir foreldrenes rolle?
Når man vet at ikke alle foreldre kommer til å lære barna sine å svømme slik de burde, hva bør samfunnet gjøre med den saken?
Slik jeg ser det er det ingen tvil om at alle foreldre som har bosatt seg i dette landet burde sørge for svømmeopplæring til sine barn. De burde ha et bevisst forhold til dette og bruke redningsvest på ungene til de var godt svømmedyktige når de leker i vannkanten. Og Kristine og andre som argumenterer så kjekt for at det alltid finnes løsninger har jo helt rett, men det fordrer at foreldrene er dedikert nok.
Det vi kan si helt sikkert er at så bevisste og klar for oppgaven er ikke alle foreldre. Og da mener jeg, uansett hvor mye foreldrenes ansvar dette i bunn og grunn er og hvor mye de burde jobbe for å få dette til, at samfunnet må lage systemer for å hindre at barn faller utenfor svømmeopplæringen. Slik vi også gjør med andre viktige fagområder. Om det gjøres gjennom skolen eller på annen måte spiller forsåvidt ingen rolle, men det er så viktig at alle er svømmedyktige når de begynner å ferdes rundt på egen hånd at vi ikke kan tillate at barn er prisgitt sine egne foreldres innsats på dette området. Gjerne informasjon til innvandrere også, men jeg tror det er veldig viktig at det er et tilbud til alle om svømmeopplæring. Og jeg mener at dette tilbudet ikke bør stoppe ved at man holder seg flytende heller, det bør være et mål at tenåringer skal kunne redde hverandre om de faller i vannet.
Men dere som mener at det er helt urealistisk at det kommer til å bli skikkelig svømmeundervisning i skolen igjen, mener dere at vi bare skal godta dette? Vi som diskuterer her skjønner jo at man må ta ansvar for egne unger, men det betyr ikke at det er bra nok når man vet at det er mange som kommer til å falle utenfor.
Er det ingen som ser det makabre i si at selv om svømmeopplæringen i Oslo er elendig, så er det ingen unnskyldning for å ikke kunne svømme, det finnes jo så mange fine vann rundt i området? Det var ikke så vellykket for de to guttene...
Foreldrenes rolle blir å lære barna vannvett, (noe a la trafikkvett?), og/eller å lære dem å svømme, kombinasjon, men det viktigste er som jeg skrev i første innlegg å lære barna å ferdes i og ved vann etter egne forutsetninger, og ellers passe på dem hvis de ikke kan være alene ved vann
Samfunnet bør få vannvett på timeplanen på skolen sånn at barn som ikke kan svømme lærer seg at vann er farlig og ikke bare skal "kjøle seg ned litt". Og å ta på redningsvest på om man er ved vannet på en slik måte at man kan risikere å falle uti.
Og til det siste spørsmålet om man skal godta at svømmeundervisningen er som den er - jeg vet ikke. Jeg ser bare ut fra denne tråden at utfordringene er enorme. Over halvparten av Oslo's førsteklassinger er fremmedkulturelle, hvilket antagelig betyr at en stor del må også vennes til vann i tillegg til å lære å svømme. Samt at mange elever har en kulturell bakgrunn som gjør at man må skille på gutter og jenter.
Har man tatt høyde for dette når det gjelder svømmehaller - nei, overhodet ikke. Man strever for å tilby et minimum.
Var det ikke slik at de spilte fotball? yngstemann ville kjøle seg ned og hoppet i vannet, og fikk problemer. Storebror skulle hjelpe og hoppet uti han og.
Vannvett :nemlig:
Man hopper ikke ut på dypt vann om man ikke kan svømme, uten redningsvest, og noen som kan ta i mot.
Det er dog en 5-åring, og kommer ikke under svømmeopplæring i skolen. Det er vel ikke så mange 5-åringer som kan svømme? De burde jo dog da heller ikke være alene ved et basseng, men det er nok selvsagt et uhell, håper jeg. Uansett skal det ikke skje. Men ulykker skjer jo...
Her får de visst 7 ganger i 3.klasse og 8 ganger i 4. klasse. :(
Vi startet på svømmekurs for støresøster i vår. Men det var pengemaskin de lux. Hun ble tryggere ja, men ikke noe skritt nærmere svømming. Så vi skal fortsette å dra i bassenget, og forsøke å øve mer sammen med henne. Er bare ikke så gode lærere tror jeg på sånt. Men dyrt er det her i Drammen. Kjempedyrt. Kan forstå at ikke alle er så ofte på innebadet.
For meg som er åleina med to blir da både dyrt og vanskelig å dra i basseng med ungane. Eg tør rett og slett ikkje å gå i svømmehall med to der 1 kan svømma 4 tak uten armringer før bare hårtustane stikker opp, og 1 som ikkje kan svømma med armingar. Og så kommer prisen på toppen av dette. Badesesongen varer 4-5 uker i året om me er heldige, så eg er nok litt avhengig av svømmeundervisning på skulen om da ikkje skal ta årevis før jentene svømmer.
No bur eg heldigvis i ein kommune som har bestemt at 4. klasse SKAL kunne svømme. 1. klasse får 2 timar vannlek, 2. og 3. klasse får 18 timar i basseng i løpet av 3 veker og resten får 2 timar med svømmetest. Dei over 3. klasse som ikkje kan svømma, skal følga svømmeundervisninga til 2. og 3. til dei kan da.
Men eg er født og oppvokst på ei øy, og her er da folk på min eigen alder som ikkje kan svømma. Og når øybuarar ikkje kan da, er da kanskje ikkje så rart at folk frå andre plasser og land ikkje lærer da. Problemet ang. invandrarar er vel gjerna at foreldrene ikkje ser viktigheten i at deiras barn kan såpass mykje i vatnet, at dei klarer å berga seg inn til lands om da skjer noko.
Dette synes jeg høres ut som en veldig god måte å gjøre det på når man ikke kan gi alle svømmeundervisning hver uke gjennom hele skoletiden. Et minimum av opplæring for alle i 2. og 3. klasse og tester etterpå med påfølgende merundervisning for de som faller igjennom. Fornuftig kommune!
Ulykker med barn i alle aldre vil alltid kunne forkomme når det gjelder vann. Uansett om de kan svømme eller ei, egentlig (skader, krampe, strøm i vannet osv). Nøkkelen er vel at foreldre uansett følger med på hva de gjør, og at voksne og barn lærer seg farene rundt det å ferdes i og i nærheten av vann.
Jeg synes det blir veldig overlegent å tro at overvekt eller dårlig økonomi skal gjøre at man som foreldre ikke er i stand til å se viktigheten av å lære ungene vannvett i det minste.
At rus eller psykisk sykdom kan gjøre foreldre ute av stand til å sortere hva som er viktig, er mer rimelig. Jeg har en i nær familie som jobber med å lære foreldre samspill/lek med barna sine, og hun forteller om foreldre som ikke kan ake eller leke i snø. De vet rett og slett ikke hvordan. Da er selvsagt veien til akebakken fryktelig lang for både små og store. Her tenker jeg at hjelp og støtte er helt på sin plass, og at det faktisk er det offentliges ansvar å hjelpe disse familiene slik at ungene får mulighet til å delta på det som for andre barn er helt vanlige (uorganiserte) fritidssysler.
Det sies også noe om at dette med å reise ut i naturen for å finne bademuligheter, henger sammen med om man er en aktiv utelivsfamilie i utgangspunktet. Jeg ser ikke helt hvordan det ikke er en side av samme sak? Det er da foreldrenes ansvar å få ungene ut i naturen også, eller generelt delta i fysisk aktiviteter? Jeg referer da særlig til foreldre som ikke sliter med psyke eller rus. Når man problematiserer det å komme seg ut i naturen eller til vann eller sjø så veldig, så er det klart at det blir enklest å prioritere det bort...
Tror virkelig ikke det spiller en bitteliten rolle engang hvorvidt det problematiseres på FP, i media eller hvor som helst om hvor mange det er som ikke kommer seg ut i marka, og hvor vanskelig det er.
Disse jeg referere til i forbindelse med dette vil nok ikke få med seg at det er en debatt som går der ute, kanskje ikke engang at drukning er et problem. Det trenger virkelig ikke være rus og psykiske problemer som er årsaken, som regel bare fattigdom i en vid definisjon. Den trenger ikke engang å dreie seg utelukkende om penger, men om sosial arv og engasjement for barna i det hele tatt. Jeg jobbet endel sommre på Hudøy hvor noen av barna i disse familiene fikk tilbud om en gratis ferie i kommunal regi. Det var 6-klassinger som ikke kunne svømme, langt mindre balanser bortover på et svaberg. De krabbet på alle fire knapt uten balanse fordi de kun hadde vært på flat mark før. Det mange som ikke er borte fra asfalten rundt blokka de bor nær sagt i hele oppveksten sin.
Vi kan godt sette i gang storstilt aksjon for å få foreldrene til disse å ta ansvar og gjøre mer med livet sitt. Men jeg tror egentlig man sparer veldig mye penger og ressurser om man går rett på barna som trenger hjelpen og starter med de, det er lettere å snu trenden hos de yngre. Kanskje de i sin tur faktisk vil se viktigheten av å kjøpe en sykkel å ta med seg sine barn på tur for å ta en dukkert når den tid kommer.
Stolt mamma: vi kom hjem fra en uke i sydligere strøk idag, og siste dagen svømte 7-åringen hele bassenget på langs, begge veier. Da vi kom ned svømte han ikke uten armringer:riktig:.
I tillegg får de svømmeundervisning nå i 3.klasse, så da satser vi på at unge nr. 2 snart er svømmedyktig (får prøve å være flinke til å holde kunsten vedlike i svømmehaller selv også)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.