LilleT sa for siden:
Hvor var du? Hvordan var det?
Hvis du ikke har, hva hindrer deg i å gjøre det?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for skravletråder. Forumet vil bli ryddet med jevnlige mellomrom og gamle tråder bli slettet. Innleggstelleren er ikke på her.
LilleT sa for siden:
Hvor var du? Hvordan var det?
Hvis du ikke har, hva hindrer deg i å gjøre det?
Avatar sa for siden:
Nei, men jeg har veldig lyst. Kunne tenke meg en uke i rolige og varme strøk, uten mann og barn og hund. :o
Veronal sa for siden:
Ja, det har jeg. Jeg har vært i Italia, UK, USA og Danmark - alt fra en langhelg til 2 uker. Veldig gøy og veldig sosialt.
Anne C sa for siden:
Jeg var en uke alene på Gran Canaria i fjor sommer. Jeg dro til et hotell og område jeg hadde vært på før, jeg turte ikke prøve på noe nytt. Det var veldig deilig, jeg snakket ikke med noen på en uke, untatt ved bestilling av mat osv. Jeg leste 9 bøker og lå på solsenga nesten hele tiden. Jeg var litt lei etter 5 dager, så jeg tok lokalbusser litt hit og dit, men bare til steder jeg hadde vært før.
Pelen sa for siden:
Ikke etter at jeg traff mannen før gjorde jeg det til tider og det var deilig. Ikke sånn helt alene uten å møte enn venninne der og det teller jeg ikke med. Jeg har reist mye alene med jobben, men det er jo ikke ferie.
Hovedårsaken til at jeg ikke gjør det er vel at jeg vil være sammen med familien min når jeg er på ferie. Nå får jeg så mye alenetid på dagtid og jeg bor i ferieland så da trenger jeg ikke å reise bort.
Kate sa for siden:
Nei, det har jeg aldri gjort. Jeg har reist alene i bil (100 mil) for å besøke venner etc, men aldri reist alene, og vært alene. Jeg har reist alene med barn da, men det teller kanskje ikke? Jeg har absolutt ikke lyst å reise på ferie alene. Jeg kjenner at det er noe jeg ikke har behov for.
Joika sa for siden:
Nope. Vil heller ikke.
Har dratt alene med barn da, men det teller vel ikke?
Milfrid sa for siden:
Ferie, helt alene? Tja. Jeg hadde "husmorferie" I Norge i fjor, fem hektiske dager, og skal ha tilsvarende "ferie" i år. Men utover det har jeg ikke hatt ferie alene. Det som hindrer meg er vel det samme som hindrer meg i å feks gå på kino alene - jeg må ha noen å dele opplevelsen med, de er ikke like kjekt å oppleve noe alene som sammen med andre (muligens med unntak av å fly bissniss alene, det var digg alene også :enkel: ).
Jeg drar gjerne på venninneweekend da, så jeg er ikke avhengig av å ham med meg mann og/eller barn. Men noen bør helst vær med eller møte meg der jeg skal.
Ekorn sa for siden:
Nei, men det høres veldig herlig ut! :D
Candy Darling sa for siden:
Jepp. Jeg backpacket i Thailand i 3 uker alene da jeg var nysingel. Jeg traff mange hyggelige mennesker, da. :mhmm:
Appelsin sa for siden:
Ja, jeg var på Anafi/Santorini i tre og en halv uke,
helt helt mutters alene.
Jeg hadde med meg tre tusen sider bok, og tegnesaker. Panikken var til å ta og føle på da min eneste ryggsekk ikke kom på bagasjebåndet på flyplassen, men det ordnet seg.
Jeg skulle ha scannet noen av bildene jeg tok,
det var en utrolig ensom og spesiell ferie :hjerter:
Fikk tenkt veldig mye. Og brukte en usannsynlig stor andel av budsjettet på internettilgang,
for å kunne skrive kjærlighetsbrev til Appelsinmannen.
Veslemøya sa for siden:
Ja, men ikke etter at jeg fikk barn. Jeg pleide å reise til London helt alene på juleshopping i studietiden. Eller pleide og pleide, jeg gjorde det tre år på rad.
Ellers har jeg vært i Reykjavik alene i en uke. Og så har jeg syklet i Lofoten et par uker alene. Men da ble jeg kjent med mange mennesker på min ferd.
Jeg har også reist til utlandet for å jobbe i korte perioder. Men det kommer jo ikke under ferie.
Turban Smukk sa for siden:
Nei, men jeg vurderer det. Er det noen som har erfaringer å dele?
Fadese sa for siden:
Nei, det har jeg aldri gjort. Før jeg fikk barn, følte jeg uansett ikke for det. Nå kunne jeg for så vidt tenkt meg det. Det høres herlig ut med litt tid helt for seg selv, legge opp døgnet etter mitt behov og gjøre akkurat det jeg selv vil, men to forhold stopper meg. Det ene er at jeg har såpass begrenset med fritid at jeg har høy terskel for å bruke den på noe annet enn med familien. Det andre er økonomiske hensyn. Om jeg først skulle betalt for billett og opphold, så føler jeg at det burde inngå i en greie for hele familien, eventuelt en kjærestegreie for mannen og meg.
shute sa for siden:
Jeg dro til Mellom-Amerika i tre-fire måneder alene en gang. Juksa litt siden jeg hadde vært der før, snakket spansk sånn noenlunde og hadde et par bekjentskaper jeg kunne oppsøke om det ble ensomt.
Litt slitsomt, siden jeg i utgangspunktet er temmelig introvert og ikke særlig glad i akuttsosialisering - men det var litt derfor jeg dro uten følge også. Mest gøy. Fant det perfekte reisefølget i en amerikansk stripper som koste med trær, haiket med den meksikanske hæren i Chiapas, fikk e-coli i en jungel osv. - jevnt over... interessant. Det var litt snodig å se at jeg etter hvert var ganske mye mer utadvendt enn jeg normalt er.
Veslemøya sa for siden:
Eller jeg har jo så klart reist fra familien min for å besøke venner i andre byer. Min gymnasgjeng ble spredd for alle vinder da vi var ferdig på gymnaset. Jeg har vært i Oslo, Bergen, Gøteborg og Bodø uten samboer og barn. Da har jeg toppen vært borte i ei uke.
nolo sa for siden:
Ikke lenger enn til Oslo. Men jeg er ikke fremmed for tanken på en langhelg for meg selv i en eller annen europeisk by. Det jeg hadde savnet mest var en å spise middag og drikke vin med på kvelden, men ikke nok til at jeg lar være å reise hvis anledningen byr seg.
Jeg har flere ganger reist alene for å besøke venner, men det teller ikke helt, siden det bare er selve transporten som er solo da.
Veslemøya sa for siden:
Og så har jeg så klart vært på personalturer i inn og utland. Men da har jeg jo overhodet ikke reist alene.
Nå ble jeg litt usikker på hva du spurte om. Mener du helt alene uten mann og barn og uten å besøke noen?
Maverick sa for siden:
Jaaa! Jeg dro til Paris alene. :stolt: Nå var forsåvidt det første jeg møtte da jeg kom dit en FP-er, (treff kan man ha hvorsomhelst nårsomhelst), og jeg møtte en kompis et par dager etterpå, men det VAR aleneferie. I, eh, fem dager eller noe sånt? :gruble: Det var deilig!
Turban Smukk sa for siden:
Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan tolke spørsmålet i HI til å være "tur med jobben". :knegg:
Jeg vurderer flere reiser helt mutters putters alenealene, uten noen å besøke. Jeg går fint på kino alene, spiser lunsj alene, drikker vin alene på kafé (men nok ikke i bar). Jeg lurer likevel på hvordan det vil bli å være helt, helt alene hele tiden? Det bør jo være et hyggelig sted da.
Sårri for trådkupping.
Candy Darling sa for siden:
Jeg var jo yngre da, men litt eldre enn de fleste backpackere. Det var likevel ekstremt lett å finne noen å ta en øl eller middag eller crashe med - det var bare å prate med andre som reiste alene.
Det er 10 år siden, gitt! :sjokk: og vantro
Robyn sa for siden:
Nei, aldri.
Kunne veldig gjerne tenkt meg en uke alene i syden med en stor stabel bøker, en solseng og en parasoll.
Hva som hindrer meg er vel det at om jeg reiser på en sånn tur vil resten av familien være med og da er jeg plutselig ikke alene allikevel. :rolleyes:
Fintdethei! sa for siden:
Nei det har jeg ikke, men må innrømme at tanken virker forlokkende!
En uke er kanskje litt lenge, men en 4-5 dager uten unger, mann, husarbeid, jobb etc. virker helt fantastisk!
hm..., vinteren er lang...:gruble:
kris sa for siden:
Jeg har reist mye alene før jeg fikk barn, og synes det er helt genialt. Dersom jeg bor på typiske backpacker-steder, blir jeg kjent med utrolig mange flere enn når jeg reiser sammen med noen. Jeg opplever ting mer intenst, på en måte, kanskje fordi jeg er mer åpen for omgivelsene enn hvis jeg er sammen med kjente. Jeg kan bestemme helt selv hva jeg vil - og ikke minst; ikke vil - gjøre. :knegg:
Når jeg reiser alene, velger jeg som regel å stå over alkohol og natteliv. Til gjengjeld får jeg mye mer ut av dagene, og går gjerne store avstander til fots - den beste måten å bli kjent i fremmede byer, synes jeg. Eller jeg leier bil og kjører rundt for å bli kjent, dersom jeg ikke er en i by. Og jeg vandrer i timevis i spennende gallerier og museer, helt i mitt eget tempo og styrt av egne interesser og innfall. Det er deilig!
Jeg har bl.a. reist via Stockholm, Berlin, Budapest, Praha og Sofia til Istanbul på Inter-Rail i fire uker. Jeg har vært fem uker på Bali. Jeg har vært i Toronto. Jeg har vært i Los Angeles og San Francisco. Og jeg har reist en del i både Norge og England.
Macky sa for siden:
Nei, ikke helt alene uten å møte venner. Men har reist til steder alene for å treffe venner der.
Jeg kunne tenke meg å ta en ukes tur til et varmere strøk alene, men nå som jeg jobber prioriterer jeg ferie sammen med mann og barn. Det høres veldig deilig ut å kunne ligge strak ut på en solseng med bøker.
LaBanga sa for siden:
Ja, jeg reiste alene på interrail en måned for mange år siden. Traff venner underveis, men var mange steder helt alene.
Og snart reiser jeg en liten uke alene til Italia. Sol, strand, parasoll, bøker, god mat og IS! Og forhåpentligvis litt kunst og kultur. Nigleder meg! :D
Honda sa for siden:
Nei Har ikke gjort det og kommer ikke til å gjøre det.
Første så reiser vi lite på ferie nå,med at det er dyrt.
Og for det andre så liker jeg ikke å reise helt alene
Neket sa for siden:
Nei, men jeg kunne absolutt tenkt meg det. Før jeg hadde mann og barn ble det aldri noe av - det var alltid noen som ble med. Nå som jeg har mann og barn kan jeg se langt etter en aleneferie tenker jeg;)
Jeg har flyttet til utlandet alene, teller det? Men jeg ble jo fort kjent med folk - var vel egentlig bare alene på flyet, siden det kom noen fra skolen og hentet meg på flyplassen:D
Blondie sa for siden:
Nei, det har jeg ikke. :hehehe: Jeg er en person som trives best sammen med andre, jeg har faktisk aldri bodd alene heller. Flyttet rett hjemmefra til hybel med venninne og så inn til han som nå er mannen min.
Jeg har ingen ønske om å reise på ferie alene heller.
Retz sa for siden:
Jada. Jeg får verken mann eller venner med på den type ferier jeg liker, derfor drar jeg alene. Fulgte Tour de France i 14 dager i 2005, vandret tvers over England i 2008, flere helgeturer med DNT og i september drar jeg til Marokko og Atlasfjellene for bl.a. å gå opp Mt. Toubkal. Har også nettopp vært på en ukes fjelltur i Italia med en gruppe på 20 som ikke akkurat kan karakteriseres som venner i tradisjonell forstand, men som gode turkompiser jeg har blitt kjent med på andre turer.
Som 15-åring dro jeg også til Amsterdam og København alene. Dog ikke helt legitimt.
Ine sa for siden:
Det at du dro med lokalbusser bare til steder du hadde vært før, var det fordi du ville besøke de stedene igjen, eller fordi du ikke turte dra til nye steder?
Bomull sa for siden:
Nei, det har jeg ikke gjort. Jeg liker en stund alene nå og da, men ute på reiser er jeg typen som synes det er trygt å ha med følge. :)
Go\jenta sa for siden:
Hvordan ble det så sosialt? Er du veldig utadvendt?
Innbiller meg at folk har veldig nok med seg selv på sånne reiser....
Har veldig lyst til å dra alene, men er beskjeden av natur, så vet ikke om jeg blir kjent med andre.:)
torsk sa for siden:
Ja, men for det meste innenlands typisk i helg. Og en del av typen en dag eller to aleneferie i forbindelse med jobbreiser i utlandet.
Solblomst sa for siden:
Det har jeg ikke, men det hadde vært utrolig deilig. Jeg kunne godt tenkt meg en uke alene i Syden, men hadde ikke klart å være lenger borte fra barna. :D
Jeg var i to døgn alene på hotell med SPA da jeg fulte 40 år, og det gjorde godt.
Dixie Diner sa for siden:
Alene og alene ... Jeg har jo reist til ei venninne i Oslo noen ganger alene, skikkelig husmorferie uten mann og barn. Det har vært ganske herlig.
Men dyre, skikkelige ferier reiser jeg ikke på alene. Jeg vil være sammen med familien min, spesielt barna, i feriene. Så jeg trives best når de er med.
Ei uke i Syden og sånne steder hadde jeg ikke tatt alene, både fordi jeg som sagt vil ha med barna mine på sånt, og fordi jeg ikke synes det høres så gøy ut. Jeg er ganske utadvendt og blir kjent med folk svært raskt, men man vet jo aldri hvilke mennesker man treffer på.
Skilpadda sa for siden:
Nei, det har jeg ikke. Det er ikke noe som "hindrer" meg i å gjøre det, bortsett fra at både penger og feriedager er såpass begrensede ressurser at jeg prioriterer å bruke dem sammen med mannen min eller venner. Det høres fint ut å reise alene, men for meg høres det finere ut å reise sammen med hyggelig følge som er interessert i de samme tingene, så da gjør jeg heller det. (Men hadde jeg hatt mye mer tid og penger, hadde jeg gjerne tatt noen svippturer på egen hånd innimellom.)
Nenne sa for siden:
Nei, det har jeg ikke. Før jeg fikk barn fristet det ikke, men nå tror jeg nesten ikke jeg kan tenke meg noe jeg heller vil.
Det som stopper meg er jo at ungene har mye mer ferie enn jeg har, så det ville være helt unaturlig å ikke ha all min ferie sammen med dem.
cora sa for siden:
Ja, én gang, men jeg er alt for beskjeden og introvert til at jeg trives med det. Foretrekker å reise sammen med noen, definitivt. (Jeg er heller ikke typen som går på kino eller kafé alene. )
Tallulah sa for siden:
Ja, jeg har vært 5 dager i London alene, og noen dager i USA alene. I USA skulle jeg egentlig være alene i to uker, men så ville glittermannen være med, og godt var det, for det var på den turen vi ble kjærester. Ellers har jeg reist helger og dager litt hit og dit.
Blå sa for siden:
Nei, jeg har aldri reist alene på ferie. Det vil si, jeg har noen ganger hatt selve reisen alene, men ferien har alltid vært sammen med noen.
Jeg har heller ikke noe særlig ønske om det. Jeg trives med å være sammen med andre, og særlig med familien min.
Det jeg kunne tenke meg er å være alene hjemme, altså at mann og barn reiste vekk uten meg. Men det tror jeg ikke kommer til å skje. :rolleyes:
C3PO sa for siden:
Mange ganger - både før og etter at jeg giftet meg. Det har vært mest i Europa, da (bl.a. en Interrailtur). Da jeg kom til Norge var det vanskelig å bli kjent med nordmenn, så hvis jeg skulle komme meg på ferie, måtte jeg gjøre det alene. Jeg synes det er helt greit, men nå har jeg ikke problemer med å gjøre ting alene. Jeg går mye på kino alene f.eks. Det som er litt kjedelig når man er alene er måltidene. Når jeg er på alenetur nå for tiden spiser jeg gjerne middag på sushibarer og andre steder der man ikke sitter så lenge.
Nå som jeg har barn, tar jeg minst en langhelg i året i London alene. Jeg har litt ukurant størrelse ift. norske klesbutikker, så det går i shopping, teaterbesøk, kino og gjerne stillhet. Det å prate lite i noen døgn synes jeg er deilig.
Veronal sa for siden:
Fordi jeg gjerne bodde på steder sammen med andre som reiste alene (hostels/vandrerhjem) og det skal mye til for ikke å bli kjent med noen nye. Jeg er i utgangspunktet ikke supersosial og trives veldig godt i eget selskap, men da holder det med en helg på hotell.
Texana sa for siden:
Nei, men det kunne jeg nok gjort. Ligget på stranda med ei bok helt alene, det hadde vært deilig :riktig:
Det som hindrer meg fra å gjøre det er ungene :p
United sa for siden:
Ja, en uke. (Drar så klart på fjellet og sånt alene, men det er annerledes.) Ble kjent med to andre som også reiste alene, vi gjorte litt sammen på dagen. Føler meg beglodd (og litt ensom) når jeg spiser alene og alle andre koser seg med selskapet sitt.
Chablis sa for siden:
Nei, har ikke noe ønske om det heller.
Left sa for siden:
Jeg kan bare signere denne. DET hadde vært digg. Skulle ikke kjedet meg et sekund heller.
iana sa for siden:
Jeg har reist delvis alene på interrail i min ungdom. En flott tur. Nå synes jeg det er fantastisk å vise ungene verden.
Olvina sa for siden:
Ikkje på ferie, nei. Eg reiser så mykje i jobben at eg får meir enn nok av å vere åleine på hotell. Ferien min vil eg ha saman med mannen min og enn så lenge, ungane.
Irma sa for siden:
Jeg har ikke reist på ordentlig ferie alene, men småturer en natt eller to til Bergen og Trondheim og sånt. Dog har jeg sosialisert med venner (f.eks FP-ere), så jeg har ikke vært helt alene på reisemålet. Drømmer om en tur mutters alene til Alcudia. Det eneste som stopper meg er meg selv egentlig. Det har blant annet med samvittighet å gjøre. Jeg har "aldri" vært singel, jeg tipper at det kan være et moment også.
Guava sa for siden:
Jeg har ikke reist på skikkelig ferie alene, men jeg har reist mye alene for å komme til steder hvor jeg har besøkt folk. Jeg har reist store deler av USA både med fly, buss og tog alene for å besøke slektninger. Det var supert og sosialt. Jeg har også hatt noen feriedager alene i forbindelse med konferanser og studier i utlandet, men det blir ikke som en ordinær aleneferie.
Jeg tror jeg kunne valgt å reise alene på ferie, men ikke hvor som helst og ikke når som helst.
Nå trives jeg aller best med å reise sammen med hele familien.
Luftslottet sa for siden:
Jeg har aldri vært på ferie alene, men har reist på en månedslang kombinert studie- og ferietur alene. Det var deilig, og førte til at jeg fikk tenkt grundig gjennom en del store saker i livet mitt.
Nå er det helt uaktuelt å reise på ferie uten mannen, men det høres deilig ut å reise på kjæresteferie uten barn.
Pamina sa for siden:
Da jeg bodde i England reiste jeg mye alene, og trivdes godt med det. Det hadde vært deilig å gjøre det igjen. En langhelt mutt plutt alene i London frister veldig.
Tangina sa for siden:
Jeg har reist mye og lenge alene, men som ren ferie, kan jeg vel bre regne ett års backpacking i Asia på 80-tallet. Det var en fantastisk opplevelse - det lureste jeg noensinne har gjort. Frihet, selvstendighet, vennskap med mennesker jeg aldri ellers hadde truffet, møte med for meg ukjent kultur er blant noen av erfaringene som gjorde reisen uvurderlig.
Bortsett fra det, har jeg vært en uke alene i Hellas, en blanding av ferie og jobb (på Chios). Det var deilig og avslappende.
Moonlight sa for siden:
Etter jeg fikk barn, så har vært 1 uke på Rhodos med ei venninne i 2007, frister ikke til gjentagelse.
Savnet mann og barn mer enn jeg slappet av.
Før det har jeg vært to ganger på språkreise, men ikke alene...
Reist med venninne begge ganger
emm sa for siden:
Nei, men det skal jeg absolutt gjøre. Engang i fremtiden.
Tangina sa for siden:
Det er min erfaring også. Det året jeg backpacket alene, var jeg strengt tatt aldri alene - jeg hadde alltid reisefølge.
Nefertiti sa for siden:
Det er lenge siden nå, men i årene etter videregående så reiste jeg en del alene. Var 3 måneder på interrail i Europa alene og det var supert! Fikk ikke venner til å bli med like lenge og synes det var en fin anledning til å bli kjent med masse nye folk og steder. Hadde innimellom stopp hos kjente rundt om, men mesteparten av tiden var jeg på farten kun sammen med folk jeg ikke kjente fra før. Lærte også mye språk og ble inspirert nok til senere å både studere og jobbe utenlands i lang tid :)
Nå vil jeg aller helst tilbringe ferier sammen med mann og barn, har ikke lenger samme behovet for opplevelser foruten de vi har sammen alle fire. Men jeg vet jeg godt kunne trivdes med 1 uke på hotell et sted for bare å slappe av og gå på sightseeing, jeg tror ikke jeg ville kjedet meg på egen hånd.
Snippa sa for siden:
Det høres utrolig kjedelig ut å reise alene, så det har jeg verken gjort eller har noen ønsker om å gjøre. Reiser jo alene på jobbturer og sånt innimellom, men kjeder meg dønn etter maks en dag. Kanskje jeg bare er dårlig selskap :knegg:
Cazandra sa for siden:
Sånn er jeg og!
Samme her. Har reist alene heelt til Porsgrunn med fly, bil og tog men ville ikke vært alene. Det ser jeg ikke noe glede i å gjøre.
DET er nydelig, det. Da vi hadde campingvogn sendte jeg de alene 1-3 dager. Bare helt herlig å bare tenke på meg selv.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.