Jeg og mannen er veldig glade i å spise ute, og begge elsker kinesisk mat. Mye mat for lite penger. Vi spiser likevel ikke mer enn tre-fire ganger i måneden ute. I den lille byen vår er det tre kinarestauranter, hvorav en har veldig god mat, en har helt ok mat, og den tredje dårlig mat. Sistnevnte besøker vi derfor aldri.
Vi besøker logisk nok den som serverer kjempegod mat. Det florerer liksom ikke av vegetarretter på menyen deres, så jeg ender som regel opp med den de har, bare med cashewnøtter til. Denne uka har vi "barnefri" (2 av 3 barn er på ferie), så vi har derfor ikke giddet å lage mat selv, men gått ut oftere enn vanlig. Vi spiste der i går, og mannen foreslo at vi gikk der i dag også. Vi endte opp med å kjøre til nabobyen hvor de lager tilsvarende god mat, fordi jeg vegrer meg for å gå på den i vår by.
Jeg er kanskje rar som reagerer på dette, men jeg synes egentlig det er ganske ubehagelig å bli "gjenkjent" de gangene jeg er der. Noen ganger får jeg ikke meny en gang, de sier bare navnet på retten jeg pleier å bestille. Akkurat det med menyen skjer ikke så ofte, men før jeg får sagt bestillingen min sier de gjerne høyt hva jeg sikkert kommer til å bestille og setter i gang å notere på blokka si, gjerne med en hode fra side-til-side-bevegelse mens de sier det. Jeg vet ikke helt, jeg liker ikke å bli "gjenkjent" på denne måten, å ikke få si hva jeg vil ha selv. Skulle jo tro vi var der hver dag, eller noe sånt.
Og sånn at det er sagt, jeg har større problemer enn dette, det er ikke noe jeg taper nattesøvn over, og jeg går ikke rundt å tenker på det hele dagen. Det er bare noe jeg ville si, dels for å høre reaksjonene dere, og dels fordi jeg måtte skrive det av meg, da vi faktisk endte opp med å kjøre til nabobyen i dag. :o
Du kan jo alltids prøve å si ifra til dem, da. "Kan vi ikke late som at dere ikke kjenner oss igjen. Men da må dere kjenne oss igjen og huske at det er akkurat vi som ikke vil bli gjenkjent. OK?" :knegg:
Vi hadde det slik med en restaurant før. Syns bare det var koselig jeg. :)
Vi sa alltid at vi ikke trengte meny, for vi visste hva vi ville ha. Og det visste de og. :)
De er jo bare glad for at dere er faste kunder der, det viser dem at de liker maten deres. Og du kan helt sikkert spørre om de kan lage en ny vegetarrett siden du ønsker å fortsette å spise der ofte. ;)
Jeg kjenner litt igjen den følelsen, for jeg husker jeg fikk en sånn "er du her igjen?"-kommentar da jeg var i permisjon og for gang nr x hadde lunsj på en lunsjbar. :rødme: jeg gikk faktisk ikke der flere ganger.
Men her vi bor nå er vi relativt ofte ute og spiser, og vi er særlig ofte på en lokal italiensk restaurant. Og jeg synes bare det er koselig at vi får "det vanlige bordet" og at de ikke lengre gidder å forklarer oss menyen (en ny kelner som satte i gang med det fikk beskjed av eieren om å stoppe siden vi "praktisk talt var en del av interiøret").
Jeg antar at årsaken til at jeg ikke reagerer negativt her er at her er det akseptert at man går ut ofte og spiser, mens i Norge er det ikke helt det, der er å flotte seg å gjøre det? :vetikke: Det var i alle fall det magefølelsen min sa den gangen jeg ble gjengkjent i Norge, at når jeg ble gjenkjent hadde jeg vært der for ofte.
Tror det er noe i det.... at "over there" er det normalt å gå ut, å ha et stamsted er fint. Derfor er gjenkjenning helt greit.
Her er det "fint", noe man ikke gjør så ofte... å ha et stamsted da blir nesten litt "fisefint". Derfor føles gjenkjenning ikke greit?
Me too. Vi hadde en indisk plass vi spiste på/hadde take away ukentlig en periode og vi var på fornavn. En gang jeg var fryktelig forkjølet laget de et indisk teavkok som jeg skulle lage te på, for å bli frisk. :knegg:
Jeg ser ikke helt poenget med å bli flau over å bli gjenkjent. Vi spiser også relativt ofte ute til å være en barnefamilie i denne byen. Synes det bare er fint å bli gjort stas på som "stamkunde".
Åpenbart heldigvis noen som kommer over denne norske idiotien om at man ikke skal gå ut for ofte...
Jeg kunne sikkert gjerne blitt gjenkjent uten å føle det ille, det er bare det at vi nesten aldri går ut... antakelig hadde jeg fort blitt gjenkjent om vi gjorde det, for jeg er litt "sær" i matveien. Noe av grunnen til at vi ikke så ofte går ut. For jeg liker somregel nesten ikke noe av de de har...
Jeg er over det. Men merker at en del av de norske her fremdeles er litt sånn som rynker på nesen om man spiser mye ute. Middag skal helst lages hjemme, det er ekstravagant å spise ute.
Vi spiser fast ute hver torsdag, og har som regel lunsj (= middag for alle praktiske formål) lørdag og/eller søndag, om vi ikke har gjester eller skal være gjester. Vi kommer neppe til å gjøre det samme i Norge, pga prisnivået, men her koster det jo en slikk og ingenting. Pluss at utvalget mht restauranter er veldig mye større her.
Min første tanke er at du bør be om flere vegetarretter slik at du har noe å velge mellom. Hvis du er stamkunde, bør de komme med litt bedre tilbud til deg.
Jeg har ingen skrupler med at vi spiser ute forholdsvis ofte, og liker å få spesialservice. Så jeg ville nok bare bli glad.
For tiden spiser vi veldig mye sushi fra det samme stedet, men der er det så mange andre som handler også, så der er vi bare en i mengden.
Jeg synes ikke dette er dumt på restaurant, men kjenner følelsen likevel. Nærbutikken vår er ganske stor, og jeg føler meg rett og slett superanonym der. Eller dvs ikke nå lenger, da jeg for litt siden fikk kommentaren "hei igjen, ja, det er jo andre gang du er her i dag". : paranoia:
Jeg kan fint være på butikken både 2 og 3 ganger daglig, men har ikke lyst til at personalet der skal legge merke til det. :niks:
Jeg har det også med å synes det er på grensa til litt småflaut å bli gjenkjent på den måten, men det er egentlig en fin ting. Tenk deg om du hadde spist der 20 ganger før og de ennå ikke så ut til å huske hvem du var? Det hadde vært litt rart. Men jeg er enig med Tjorven i at du burde etterlyse flere vegetarretter så du får litt å velge i. Det kan godt være de etterkommer det ønsket også i og med at de vet du er stamkunde og at de da skjønner hvorfor du velger nettopp den retten.
Altså, jeg er gammel servitør (ikke gammel, men tidligere) og jobbet på restaurant og hotell i mange år. Vi hadde mange stamgjester, om det var guider som kom hver uke med nytt reisefølge eller de faste lokale søndagsmiddaggjestene, jobbreisende eller andre som kom igjen jevnlig. Jeg har faktisk aldri opplevd at noen syntes det var dumt å bli gjenkjent og "møtt" som det de var, nemlig gjest og attpåtil stamgjest.
Jeg har elefanthukommelse og kan fremdeles huske hva noen av dem bestilte, for jeg syntes det var så vittig at noen ville ha det samme hver eneste søndag uke inn og uke ut. (Men jeg kommenterte det ikke, altså). Jeg bet meg derimot merke i hvordan de likte biffen stekt, hva slags vin de helst ville ha, hvor i rommet de best likte å sitte (så jeg kunne reservere bordet om det var sjans, bare for å være ok).
Jeg fikk bare masse masse skryt, tips og takknemlighet for dette. :stolt:
Jeg er jo supersær som person og reagerer ofte annerledes enn alle andre.
Så derfor tenker jeg at det ikke er så interessant at "alle" synes det er hyggelig, du liker det ikke og, det er klart ikke et stort problem, men noe som faktisk ikke setter særlig pris på.
Om det er det at de tar for gitt hva du skal ha, så er jo det vanskeligere å få endret på, siden du ikke har muligheten for å bestille alt mulig annet en periode. Så jeg tenker at enten har du valget mellom å spørre om de kan ha flere vegetarretter der, siden du er der såpass ofte, så kan det jo være at de er interessert i det, eller så er det å holde seg unna, eller å bare godta at det er sånn. Jeg ville prøvd det første alternativet tror jeg.
Jeg er også litt rar. Syntes ikke sånt er så stas.. hvorfor... tja. Ikke så godt å si? :vetikke:
Nå er ikke det så veldig problematisk her i store Oslo, men om det var det, og jeg syntes det var kleint, så hadde jeg løst det ved å spise hjemme.
Å, dette minner meg om restauranten vi var ute og spiste på hver lørdag når jeg var liten! :hjerter: Jeg bestilte karbonader med babygullerøtter hver gang. :knegg: (Krisen var ganske stor den dagen de var tom for babygulrøtter. :snurt: )
Jeg tror det er lurt å ta kontrollen om du synes noe er ubehagelig, og ved at du griper inn når de gjør stuntet sitt med å vise at de husker deg og det du liker å fortelle, slik Esme foreslår, ved å spørre om de kan tilby flere vegetarretter, så tar du på en måte tilbake igjen kontrollen over situasjonen. Om du skjønner hva jeg mener.
Jeg vet ikke helt nøyaktig hva jeg reagerer på, for som så mange sier, er jo det bare hyggelig ment og koselig at de har lagt merke til meg, men det er noe med måten de kjenner meg igjen på, hodebevegelsene, tonefallet og det faktum at jeg foretrekker å si det selv. Det hører på en måte med på moroa med å gå ut. Få meny, se på menyen, si hva man ønsker, vente på maten osv.
Problemet er kanskje at jeg ikke liker å "bli tatt" for en som er der hele tiden, en som går ut ofte og er så kjedelig og lite oppfinnsom at hun bestiller det samme hver gang.:vetikke:
Jeg forstår følelsen jeg altså. I kiosken på jobb har jeg det med å bestille noe så usunt som toast av fint brød, ost og skinke. Som nødmat. Godt, men seriøst usunt. Så da jeg en periode fikk dette lekset opp for meg før jeg rakk å bestille, mens de ansatte gliste og selvfølgelige var hyggelige, følte jeg meg nærmest litt avkledd. Jeg ville si det selv ja, ikke få det ropt mot meg når jeg kommer inn der. Resultat: jeg sluttet å kjøpe toast og gikk heller i kantina etter et rundstykke.
Jeg overtolker muligens, men jeg kjente meg veldig igjen i dette (boldet del). Kanskje det like mye er noe uutalt de formidler som du reagerer på? Her har vi spesielt to steder vi ofte spiser på, hhv sushisted og kinarestaurant. På sushistedet er de akkurat passelig hyggelige, og de forutsetter ikke at vi skal ha det samme hver gang, men kommer gjerne med forslag eller små ekstragreier, for eksempel at de legger til nye ting å prøve som viser at de husker hva vi pleier å like. På kinarestauranten viser de med kroppsspråk at de kjenner oss igjen, men det er egentlig ikke på en hyggelig måte. Jeg tror de tror at det er hyggelig, men jeg synes ikke det.
En hyggelig måte å behandle stamkunder på er nettopp som Mim skriver om, huske bord de liker å sitte ved, at minsten foretrekker en spesiell type skje, eller at noen liker ekstra sterk mat eller godt stekt biff. Eller i ditt tilfelle, at de hadde spurt om de skulle lage en annen vegetarrett for deg. På kinarestauranten viser de at de gjenkjenner, og at de husker hva vi pleier bestille, men de gjør ikke noe mer utav det. Bare haster i vei påsitt litt bryske vis. Kanskje det er en kulturforskjell, at det er ekstra effektivitet for å få maten raskt på bordet som er tegnet på at de gir deg litt "ekstra" på kinarestaurant? :vetikke:
Skjønner deg godt. Jeg liker å den anonyme følelsen når jeg er ute og spiser. Fornuftsmessig vet jeg at det er hyggelig ment og alt det der, men nei jeg liker å få være anonym.
Jeg kjenner på de samme følelsene som deg på en restaurant i byen her hvor servitøren behandler oss som gamle kjente. For min del handler det om at jeg er en veldig privat person, jeg blir lett usikker når jeg møter fremmede og for meg er hun en fremmed selv om jeg har spist middag der et par ganger de siste årene. Det er noe som ikke føles riktig over at hun bruker en familiær tone til meg.
Jeg ser nå at dette kommer helt feil ut, men lar det stå allikevel. For ordens skyld; jeg føler meg ikke på noen måte hevet over de som jobber i restauranten. :knegg:
Jeg syntes ikke det hadde vært stas om noen stod og syntes det var morro at jeg spiste det samme hver gang. Blir jo litt som du sier... de sier indirekte at man er kjedelig og ensformig i matveien, og i tillegg for lat til å lage maten selv... :knegg:
Jeg ville bestilt noe annet et par ganger, på trass. :p
Eg vart gjenkjent på kiosken ein gong eg sende pappa for å kjøpe Laban; Nei, du, i dag har me gått tom for Laban, men Bergensis likar også Jogger, så det går nok ned på høgkant.
Eg tykte det var litt flaut, men usikker på om eg ville vore like pinlig berørt om det var gulrøter og rosenkål det var snakk om.
Jeg tror jeg forstår hva du mener. Noen ganger er det aller mest avslappende å være anonym og bare være en i mengden. Da forventer ingen noe av meg, og det trenger jeg en gang i blant.
Jeg har kjøpt mat fra det samme stedet nå i 18 år og i perioder har det vært ganske ofte, andre perioder lite. Jeg syns det er bare koselig at de som driver det kjenner meg igjen og kommenterer det hvis det er lenge siden sist. En periode spurte de meg om jeg skulle ha det jeg bleide å bestille og da svarte jeg ganske enkelt ja eller nei, jeg vil heller ha ... i dag. Jeg så ikke på det som et problem.
Jeg synes slikt er hyggelig! :jupp:
Blir også gjenkjent på den ene kinarestauranten i byen her, av hun som driver den. Jeg har ikke vært der så ofte, men da vi flyttet fra byen og kom tilbake igjen etter tre år kjente hun oss igjen og lurte på hvordan det gikk med barnet mitt osv... Jeg var gravid da vi flyttet... Utrolig hukommelse på den dama, jeg ble helt imponert!! :eek:
Jeg skjønner deg litt jeg.
Har det litt på samme måte, men ikke alltid/overalt.
På sushistedet "mitt" blåser jeg i det og syns egentlig bare det er greit siden jeg alltid skal ha "minus ditt og heller datt". Men dette er bare take-away.
Når det f.eks. gjelder pizzakjøring hjem syns jeg plutselig det er mer pinlig...vet ikke hvorfor, kanskje fordi det er "junkfood"??
Eller når det gjelder en restaurant her i byen, dit går jeg alltid med samme venninne og når det går lang tid mellom hver gang syns jeg det er helt greit at de likevel husker oss litt/nok, men skulle det plutselig bli hyppig så syns jeg det er flaut igjen med en gang.
Og vedr. klesbutikker, det er greit at de kjenner meg igjen...når det ikke er andre kunder der.
Hehe, godt vi er litt komplekse sier jeg, tenk så kjedelig ellers :D:D
I vår lille by har vi en kinarestaurant og der møter jeg innimellom venninner til middag. En sjelden gang går jeg og mannen min dit, men det kan gå flere år imellom.
En periode i fjor var jeg ganske ofte der med venninner og hun som jobber der mest visste hva jeg likte best. Det var litt ekkelt følte jeg da jeg var sammen med venninner. De tittet litt overrasket og lurte på om jeg var ofte innom. Så skulle mannen min og jeg dit noen måneder siden. Da husket servitøren hva jeg hadde bestilt før. Mannen min tittet overrasket på meg hvorpå jeg kom med en litt flau kommentar at jeg hadde jo vært der en del med venninner da... :flau:
Nei, jeg liker ikke at de med en gang vet hva jeg skal ha.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
