De fleste merker heldigvis yttertøy og sko og sånt (sko er det utrolig viktig å merke, for unger elsker å "stjele" sko og hive dem rundt i garderoben), men veldig mange glemmer å merke matbokser. Der jeg jobber går det greit siden ungene kun har matbokser med seg til frokost, men nå i juli får de ingen måltider i barnehagen og ungene har med seg både 2 og 3 matbokser hver. I tillegg er alle avdelingene samlet rundt et langbord til alle måltidene, så da er det 5000 (for å overdrive litt) matbokser å holde styr på. Argh!
Vi har ti matbokser på fellesen, så det står enten fornavn på en av ungene (tusj) eller klistrelapper med mellomnavn etternavn. Sistnevnte har en tendens til å forsvinne, så da tusjes det.
Vanligvis ikke. Ungene mine har gått i små barnehager, hvor alle barn vet hvem samtlige av matboksene er sine.
Men siden vi ikke er de eneste som har kjøpt bokstavkjeks og fått med matboks på kjøpet, så er akkurat de boksene merket.
Knerten hadde forresten lik matboks som en på sin avdeling i fjor. Det var ikke noe problem; ungene visste allikevel meget godt hvilken boks som var hvem sin. De var jo slitt på forskjellige steder. Vi voksne så ikke forskjellen, men det ordet barna opp i selv.
Ja, så klart. Men jeg har ikke egentlig merket lokkene. :gruble: Det har vært uproblematisk, akkurat de boksene er det bare mine som har hatt. Men det er nok en god idé.
Altså her har jeg min natursvin side for jeg har ikke matbokser til ungene, her går det i plastikkposer, rett og slett for av vi ikke klarer å løse logistikken med å ta med matboks hjem, huske å ta inn i bilen og huske å vaske denne.
Dersom disse barna vanligvis får mat i barnehagen så skjønner jeg faktisk litt at matboksene ikke merkes for noen uker midt på sommeren.
Likevel skjønner jeg godt at det fra ansattes side er desto mer nødvendig når det kanskje er flere og andre barn (sånn er det ihvertfall i vår barnehage) og dere ikke kjenner matboksene like godt.
Takk for innspill. Innser at vi har slurvet litt med merking i det siste.
Jepp. Det og zinksalver, solkremer, solbriller, kopper, drikkeflasker etc. Jeg bruker å ha et brett klistrelapper i hylla til ungene på skolen og i barnehagen.
Den er merket, men det er egentlig bare fordi far i huset hadde en Dymo-maskin liggende i bilen og den måtte vi jo teste. :filer:
De har bare med mat til frokost, og Knotten har selv full kontroll over matboksen sin. Dessuten er han den eneste som har akkurat sånn matboks.
Sånn generelt så har jeg ziplock-pose med merkelapper og ferdig oppklippet hullstrikk (til regnbukser) hengende på plassen hans, så det er ikke noe problem å merke i en fei om noe er glemt.
Jeg merker så og si alt som blir tatt med i barnehagen. Men en morgen jeg hadde det litt travelt merket jeg ikke matboksen. De spiser så og si aldri frokost der så det er sjelden jeg har med matboks. Og etter det har jeg ikke sett noe til matboksen vår. :knegg: Så jeg lærte på den.
Men det er også det eneste som har blitt borte i barnehagen.
Det var kjempe lurt. Takk for tipset. Jeg pleier å ha merkelapper i lomma på jakka, men du kan jo banne på at jeg ikke har på meg den jakka når jeg trenger det. Veldig smart å ha slike strikk liggende også.
Det er mange foreldre som har med plastposer, men da pleier de å skrive navn med tusj utenpå. :)
Ja, jeg tror mange foreldre kanskje ikke helt innser at det kan bli problematisk for de ansatte, siden de ikke er vant med at det er sånn. Men det gjør jo ikke akkurat noe å merke matboksene heller, selv om det er for kort tid. Dessuten har de som spiser frokost i barnehagen med seg matbokser hele året. Jeg har merket alle matboksene (min sønn går i samme barnehage).
Sko er det aller viktigste å merke, synes jeg. Unger elsker å gå i garderoben og kaste rundt på sko, sette dem andre steder osv. Jeg håper flere merker skoene altså, for det er virkelig et mareritt som barnehageansatt å holde styr på flere dusin umerkede sko når de ikke står på plassene sine, spesielt når mange barn har flere forskjellige sko, støvler osv. :dåne:
Ja, de er merket - dog med klistrelapp (med navn og nummer) under boksen. Ikke i lokket, tror jeg - men jeg merker også små tupperwarebokser som de har småting i jeg da - selv om jeg er en sløving på strykemerker, så er jeg en rakker på klistremerker!
Merker matbokser med klistermenker med navn.
Ungene har hvar sine klisterlapper, og dume meg var så sløv at jeg merket mellomste sin matboks med minsten sitt navn - og omvent. Jeg så ikke forskjell på de blå matboksene fra banken, men det gjorde ungene!
Min erfaring er at det er viktigere å merke alt i småskolen enn i barnehagen, men jeg merker det meste likevell.
Selvfølgelig!
Har sånne navn-klistremerker:riktig:
Nå når vi hatt to matpakker, har jeg en navnet matboks, en navnet frukt-boks og
en matpakke med matpapir som jeg skriver navn på.
cluet er å ha mange nok matbokser ;) Jeg er nemlig akkurat likedan, men når det begynner å minke i matboksskapet pleier jeg å huske å ta meg meg de 5-6 som ligger i barnehagen/bilen:o
I barnehagen der jeg har jobbet selv var matboksene helt klart merket med navn, men for å gjøre forvirringen komplett så var det gjerne storesøsken sine navn, arvet-matboks-navn, eller bare et etternavn.
Herlig. :elsker:
Jepp, jeg forsøker å merke alt. Glipper av og til, men alt det viktigste merkes ihvertfall, som matbokser, drikkeflasker, yttertøy, luer, votter, skotøy. Glipper litt på innetøy av og til, men er bortskjemt med liten avdeling og voksne med god oversikt, så det har gått fint.
Fra høsten av vil en del ting dobbelmerkes, f.eks termoser og matbokser vil de to yngste barna våre bruke litt om hverandre, og derfor bør begges navnelapp være på. De går på hver sin avdeling.
Ikke jeg heller, jeg merker det som lett forsvinner i mengden og som jeg vet blir et stressmoment for de ansatte, altså SKO (!!!!), matbokser og yttertøy (inkludert luer, votter osv).
Dette merker jeg også, det skjer nok en glipp eller 3 innimellom. Jeg har forøvrig ganske god oversikt over hvilke barn som har hva slags votter, problemet er når flere har akkurat like votter, da sliter jeg.
Ja de merkes godt for hun som er på skolen. De har maten i et kjøleskap, så der må det være orden. Spesielt om hun glemmer å ta med boksen hjem en dag.
Ja, det florerer av like luer og votter (og dresser og sko, faktisk) i minsten sin barnehage. Og flere barn har flere par av både sko, votter og luer, og da kan det bli litt vel mye å holde styr på, spesielt når ungene elsker å gå i garderobene og plassere sko der de ikke hører hjemme.
Når "sløve mamma" åpnet tursekken her i starten av sommerferien, lå det to like matbokser der - en umerket. Snuppa aner ikke hvem som har (hatt) lik matboks med henne....
Det kan forklare kvifor barnehagen tusja podens navn i digre bokstavar tvers over heile utsida av Ecco-sandalane i fjor.:mad: Da hadde eg frå før merka dei med navn på innsida, men det var openbart ikkje nok. Sandalane vart knapt brukte den sommaren, men egna seg dårleg til vidaresalg eller arv.
Storesøster sine vottar vart også merka med digre bokstavar på utsida, til tross for at dei var merka inni.
Jeg syns det er ufint. Jeg merker aldri barnehagebarnas klær/sko medmindre foreldrene ber meg om det. Noen ganger har jeg spurt om det er greit at jeg skriver navn inni, men å skrive på den måte du beskriver er ufint og unødvendig.
Det kunne det ikke falt meg inn i måneskinn å gjøre, herlighet. :sjokk:
Det hadde jeg gått i spinn over, om barnehagen hadde gjort det med minsten sine sko. Jeez! Det vi (ansatte) har gjort av og til er å ta en teip-bit (sånn teip som lett kan tas av) på umerkede matbokser og skrive navnet utenpå teipen så det kan fjernes om man vil det. Sko og sånt har vi rett og slett bare måttet prøve å lære oss hvilke som tilhører hvem når de er umerkede. Og det holder da for fader i lange baner å merke ting på innsiden, det er jo der jeg også merker sko og votter og sånt. Nå ble jeg helt satt ut.
Setter sånne små klistrelapper på alt som tas med på skolen (og tidligere i barnehagen). Vi merker ikke lenger alle klærne han har på seg, men derimot yttertøy, lue, sko og innesko, regntøy som henger på skolen, matbokser og vannflaske - og lappene kan også brukes til å merke f.eks. bøker som tas med fordi de skal lånes bort til kamerater eller leses høyt på skolen.
:eek: Mulig? Dem kan jo ikke bare gjøre sånt uten videre! Burde spurt deg om du kunne merket det litt tydligere event, dersom det var for vansklig å se den andre merkinga.. :nemlig:
Vi har merket matboksene, men jeg tror ikke det hadde vært nødvendig ettersom absolutt alle ungene har full kontroll på hvem som eier hvilken matboks. :what: Der er det ungene som deler ut matboksene.
Her har ungene også ganske god kontroll ja. :knegg: Men akkurat i juli når de har 2-3 matbokser hver, og gjerne også forskjellige fra dag til dag, er det straks litt verre. Heldigvis skal jeg ikke tilbake på jobb før i august når det levenet der er over. :ferie:
Jovisst, det nytter med tre sett. Her har eldstejenta eget etternavn og de to andre arver ikke så mye av hverandre pga kjønn (eldstejenta har er utrolig feminin og har hatt mye skjørt og rosa med glitter). Her merkes alt med navnelapper med for og etternavn. Har begynt å stryke på begge jentenavnene på eldstejentas tøy... Forebyggende.
Jeg gidder altså ikke merke alt med fullt navn. Det meste skrives det fornavn på, unntaket er løsøre som kan mistes hvorsomhelst. Derfor vil jeg helst ha tlf. på sekker, votter ol.
Her har me hatt ein Nøstebarn ullribb-gensar og eit stort kakefat på avvege. Begge har vore merka med både navn og nummer, men ingen har tatt seg bryderiet å ringe ang. dette. Det synes eg er kjipt. Gensaren fann eg tilfeldigvis igjen da eg var på utflukt med jobben. Den hadde nokon hengt på ein staur ute i fjellheimen. Kakefatet visste eg kvar var, men valgte å vente til skulen starta opp igjen etter ferien før eg ba om å få hente det.
Ikkje mykje poeng i å merke med navn og nummer, er mi erfaring. I barnehagen held det med fornavn eller initialar.
Så kjipt, Bergensis. At ikke folk kan ringe, eller i det minste sende en sms?
Jeg har bare god erfaring med å ha tlf-nummer på tingene. I fjor mistet eldste en matboks på klassetur i skogen. Den var merket med navn og nummer, og det gikk bare noen timer før mannen min ble oppringt med beskjed hvor matboksen kunne hentes. :)
Alt merkes, men denne tråden minnet meg på at jeg må ta en runde å merke nye klær. Alt som jeg kan bruke klistremerker på merkes, alt som er dyrt merkes, men jeg er litt slappere på å dra frem skrykejernet på vanlige billige hverdagsklær. :kjerpings:
Jeg fant en gang en vintersko i sentrum av typen godt merke. Jeg tror mora var glad for at jeg ringte og fortalte hvor den kunne finnes igjen. Skoen var mistet av barnehagen da de var på tur (barnet satt i vogn). :selvskryt:
Det meste som skal inn i barnehagen merkes. Også leker på ha_med_dag.
Vi har et lass matbokser på fellesen, så alle merkes med mellomnavn og etternavn. Både klistrelapper og tusj, alt etter hva vi har for hånden der og da.
Vi har mistet to Camelback drikkeflasker i barnehagen nå, som var merket med klistrelapp, så de merkes med vannfast tusj, for det er ikke bare å plukke av.
Litt for dyre til at man kan kjøpe ny hver uke.
Det slår meg en ting.... det er vanlig at unger har mer enn en matboks? Så jeg kan kjøpe en (eller flere) selv om han har en? Slippe stresset med å huske å vaske den hver kveld, og ikke anes som sær fordi han har flere, ja?
Jeg tror mine har 5-6 hver. Så mange trenger de ikke, men 3 hver er kjekt. 1 til dagens, 1 i oppvaskmaskina og 1 ekstra for de gangene den blir gjenglemt i barnehagen.
(Tenk, å undre seg og planlegge betyr at jeg sparer meg for stress og bekymringer når jeg står der med morgentidspress og matboksen er i barnehagen, samt gir meg flere ting å sette på shoppinglista til barnehagestart...OG en god grunn til at han bør bære matboksen i sekken sin selv, så glemmer vi den ikke :) )
Det er noen barn som bare har en og der det ansees som en liten krise dersom de glemmer den i barnehagen. Jeg skjønner ikke helt hvordan folk overlever med bare en matboks, men nå har jeg litt matboksdilla og har stadig lyst til å kjøpe flere, men siden jeg sikkert har mellom 20 og 30 matbokser så MÅ jeg bare styre meg:o
(Jeg klarer forøvrig å lære meg matboksene til de fleste ungene selv om de har forskjellige, og selv om de ikke alltid er merket, selv om vi har flere som er like så ser jeg av en eller annen grunn forskjell)
Klart det:nikker: Alt skal merkes, ellers kan man regne med at ting rett og slett forsvinner! En sprittusj ordner det, tar bare etpar sekunder å ordne:)
Gutta mine har hver sine www.navnelapper.no og jeg er flink å merke matbokser, drikkeflasker, støvler, sko, regntøy, dresser og annet løsøre. Jeg er ikke veldig flink å merke tøy og sokker, men prøver med tusj/kulepenn sånn av og til. Strykelapper har jeg kjøpt tidligere, men ble aldri brukt, for jeg gadd ikke rett og slett. Derfor kjøper jeg kun klistrelapper. Ytterjakker merkes med tusj. Guttene arver svært sjelden etter hverandre, det er for mange å mellom dem til slikt og de har hver sine matbokser. Noen matbokser har begges navn på.
Jeg synes dessuten det må være lov å sette ned foten for skokasting i barnehagen, jeg hadde blitt sur om jeg var bhg. ansatt og måtte sortere sko daglig pga. at barna roter det til.
Vi har rundt 15 matbokser fordelt på tre barn og meg. Alle matboksene har et eller annet fornavn. En matboks per person hadde skapt hodebry. Vi klarer jo å gå tom med tre per person.
Man setter jo foten ned, tror du de ansatte står der og ser på og smiler mens barna kaster skoene? :humre: Men 2-åringer (og yngre) er ikke alltid like flinke til å ta imot beskjeder, desverre. stønn Jeg oppdrar jo min egen gutt så godt jeg kan også, til å ikke rote i sko og lignende, men hører han alltid på meg? Niks.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
