Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
At dette er en katastrofte betviles ikke. Ei heller at det er en glemt katastrofe. Men er ikke prioriteringen her litt... rar?
Først vil man hjelpe barn under fem år. Og så skal man jobbe med bærekraftig landbruk i et land som lider av tørke, og hvor man til slutt ikke har voksne igjen?
Jeg tror at Redd Barna gjør dette fordi deres misjon er å "redde barna", og fordi det er lettere å få økonomiske bidrag hvis de skal hjelpe små barn. Kynisk, med andre ord.
Burde man ikke starte med å se på hva man kan gjøre med landbruk og andre næringer? Og burde man ikke vurdere om det i det hele tatt lar seg gjøre å ha folk boende i dette området, hvis det er sånn at tørke er et tilbakevendende problem?
Jeg er ingen ekspert på Niger, tvert i mot, jeg vet lite om Niger. Men jeg reagerer på prioriteringene til Redd Barna, for de virker ikke langsiktige. Hva hjelper det om man gir ungene mat og vann, hvis foreldrene sulter i hjel og jorda sprekker opp av tørke og ikke gir avling?
Jeg tenker som følgende. Det beste er bestandig å håndtere situasjoner slik at det ikke blir noen akutte problemer. Når Redd Barna og andre lignende organisasjoner er inne så er det for sent å håntere situasjonene slik. Da må man jobbe på to fronter samtidig:
Akutthjelp
Langsiktig hjelp
Ofte er det veldig vanskelig å jobbe slik fordi at akutthjelp og langsiktig hjelp "konkurerer" mot hverandre. Det er akutthjelp å gi mat til barn under 5 år, men det er som du sier ingen langsiktig gevinst i det. Mens langsiktig hjelp ikke hjelper noen i dag, så en for stor satsing på langsiktig hjelp kan føre til opprør blant de man vil hjelpe - og hvis man vil være riktig grim: Det er ingen igjen når den langsiktige hjelpen er ferdig ...
Ja, det er vanskelig å prioritere, jeg ser det. På den ene siden ser jeg at hvis man bare tenker langsiktig, så dør alle i mellomtiden, og da var innsatsen bortkastet. Men samtidig tenker jeg at kontinuerlig kortsiktig tenkning ikke løser problemet, og ender med utallige foreldreløse barn uten noen framtid, og med et evig hjelpebehov.
Når jeg ser hva Redd Barna tenker å prioritere får jeg en følelse av at man egentlig har gitt opp langsiktig hjelp, det handler bare om "brannslukking" og det å hjelpe barn, for det er det man greier å samle mest støtte om.
Og kanskje er det sånn at Niger ikke lar seg redde. Kanskje har de for mange mennesker i forhold til bærekraftig landbruk. :vetikke:
Likevel tenker jeg at det jevnt over er mer fornuftig å hjelpe voksne, for de voksne vil ta vare på barna, de syke og de eldre. Mens det å hjelpe bare barn under 5 år fører til økt hjelpebehov.
Men hva i all verden gjør man når det bor så mange mennesker i verden i områder som jevnlig rammes av tørke og hungersnød? Det kan jo ikke fortsette sånn?
Dette må du ta med en klype (bøtte?) salt fordi jeg ikke er 100% sikker, men mitt inntrykk er at veldig mange hjelpeorganisasjoner har spesialisert seg i enten kortsiktig hjelp eller langsiktig hjelp. Plan norge har jeg inntrykk av er på langtidsperspektivet. De graver brønner, skolerer barn etc, mens Leger uten grenser er akutthjelp.
Nå sto det i artikkelen at grunnen til at de prioriterte de små barna var at de tålte mindre og derfor døde først. Ergo at barn under 5 år kommer inn i faresonene før de voksne.
Hvis man vil jobbe skikkelig langsiktig så er det jo miljø som bør stå på tapeten. Vi vil få en større og større andel av folk som lider på grunn av klima. (Vi har hatt det tidligere også i afrika, men det er vel ingen hemmelighet at mye av problemene også er av politisk art og fordelingsnøkkelen i befolkningen heller enn klimaet.)
At de prioriterer små barn betyr sikkert ikke at de lar alle voksne dø- bare at de trenger det mest. Husk at dette er VG, det er ikke gitt at alt som står der skal leses 100% bokstavlig. Jeg synes det er fint at de også tenker langsiktig, ellers får man jo samme problem om og om igjen.
Jeg forstår at de hjelper barna først. de er ofte de mest syke i slike land. Hvilke prioritering hadde det vært om de satte i gang med utbygging og landbruk om de fleste ligger og sulter.
jeg vil tro at de hjelper barnefamilier, de gir foreldrene maten så de kan ta vare på seg selv og barna.. de lar jo ikke ungene sitte der og spise og foreldrene ser på.
Tabloider kan gjerne utelate viktige ting, så jeg tar vg blandt annet med en klype salt.
