Go\jenta sa for siden:
Jeg har søkt på en stilling(sykepleier) i rusomsorgen i Oslo. Tenker at det er et givende og utfordrende arbeid.
Noen som har erfaring fra den type jobb, som vil dele?:)
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Go\jenta sa for siden:
Jeg har søkt på en stilling(sykepleier) i rusomsorgen i Oslo. Tenker at det er et givende og utfordrende arbeid.
Noen som har erfaring fra den type jobb, som vil dele?:)
Tussa sa for siden:
Eg har jobba som miljøterapeut i rusinstitusjon for ungdom. Oppsummert: Ekstremt mange skuffelsar, nokre få oppturar, mange blåveisar, mange skjellsord.
Eg hadde ikkje orka en dag lengre, men i starten elska eg det!
Che sa for siden:
Ikke direkte - men har endel med rusmisbrukere å gjøre i jobben min.
Haugtussa oppsummerer det omtrent slik jeg antar at det er.
venninne sykemeldt i snart ett år fra rusomsorgen - men hun sier selv at hun er for psykisk svak til å jobbe der
Susse sa for siden:
Dessverre ingen god erfaring for min del.
Jeg har jobbet,og jobber, med rusmisbrukere, både i min forrige jobb og den jeg har nå. Det er blytungt og dessverre ikke noe jeg gjør med glød og iver lenger.
Det er godt når man kan hjelpe med noe, men ofte er elendigheten så enorm. De lurer deg etter alle kunstens regler, holder ingen avtaler, juger og truer. Det er fint å hjelpe med et stygt sår, gi dem medisinene sine ect. men når du blir truet og skjellt ut på daglig basis blir det for tøft for meg i lengden. Solskinnshistoriene er til å telle på en finger....
Obelix sa for siden:
Jeg hadde ikke orket å jobbe innen det, men det tror jeg man finner fort ut av selv. Enten liker man det og fikser det, eller så gjør man det ikke. Jeg vet fler som elsker det og har fynnet sin hylle her i livet.
Det tøft tror jeg og mye utagering og psykiske ting.
men nå spørs det hvor i rusomsorgen du har søkt jobb også.
Det er sikkert stor forskjell på avrusning, psyk.inst og ettervern.
Go\jenta sa for siden:
Det er en slags helsestasjon for rusavhengige,"drop in"-virksomhet der man tilbyr noe hjelp(f.eks sårstell), og henviser videre ved behov.
Gammel bruker sa for siden:
Jeg tror trivselen din i stor grad vil avhenge av hva slags rolle og arbeidsoppgaver du skal ha ift de rusavhengige. Dersom du slipper å forholde deg til deres etterspørsel etter medisner/resepter, samt deres kontinerlige behov for mer penger, tror jeg det kan være en ok jobb. Likevel er det viktig at du er en person som er trygg på deg selv og ikke så hjelpekåt at du tar dem med deg hjem og lar de sove på sofaen din, spise av maten din, osv. Hjelpebehovet deres er vanligvis enormt, og hvis du skal stå i denne type jobb over tid, må du være trygg og tydelig på egne grenser, slik at de blir trygge på hva du kan og ikke kan tilby dem. I tillegg er det viktig at du har realistiske forventninger ift deres prognoser, slik at du ikke gjentatte ganger blir skuffet og går i bakken av tilbakefall og nye dårlige perioder. Samidig vil jeg si at det finnes mange skjebner og personligheter bak fasaden som rusavhengig, og det kan være både givende og interessant å bli kjent med det som skjuler seg bak avhengigheten deres. Rusavhengige er like forskjellige som andre mennesker, og mange av dem er lette å bli glad i.
Mei sa for siden:
Dette var en god oppsummering av min erfaring også.
Lilleville sa for siden:
Har ikke selv erfarinf, men har en god venninne som jobber som sykepleier blant Oslos absolutt tyngste misbrukere. Hun stortrives og sier jobben er intens men givende.
Jeg har også en annen venninne som ikke er medisink utdannet men som jobber med samme gruppe; også hun sier at hun stortrives. Hun forsøkte seg på en jobb i et mer 'normalt' miljø og holdt på å kjede seg i hjel. ;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.