Lille skatt ble bitt av en hund i dag. Den sto bundet ved en benk, husbonden satte seg med lille skatt på andre siden av benken, han trodde ikke at båndet var langt nok til at hunden nådde dit de satt. Lille skatt satt på huk for å se på hunden da den plutselig hoppet fram og bet henne gjennom leppa. Hundeeieren hadde sagt et eller annet på tysk om at "das kind" ikke måtte borti hunden før hun gikk. Så det er for det meste vår egen skyld, og vi sa ikke et uvennlig ord til noen der, hverken dame eller hund. MEN: etter at jenta hadde fått et par skikkelige bitemerker i ansiktet og gråt så det sprutet, så sa dama bare "I told you so" (eller tilsvarende på tysk) og GIKK. Spankulerte av gårde uten å snu seg tilbake, ikke et ord til ungen, ikke et blikk for å sjekke hvor ille skaden var.
Så nå blir det noen dager med antibiotika, håper hun ikke er blitt smittet med rabies. Men det var vel dama som gal, heller enn hunden.
Usj! Hundeeier er da ansvarlig for hunden selv om den er bundet fast? Foreldrene mine hadde en hund en gang som ikke likte barn, og den ble aldri satt igjen noe sted. Hun gikk vel for å slippe unna anmeldelse, tenker jeg.
Uff, så utrolig ekkelt!
Veldig uansvarlig å ikke ta ansvar når noe slikt skjedde, det må jo være enhver hundeeiers værste mareritt at hunden skal bite noen! Man har et stort ansvar som hundeeier, og i mine øyne skal man alltid ned og være på nivå med hund og barn når de møtes for første gang for å ha full kontroll på begge to.
Men så må jeg samtidig si ( og jeg mener ikke dere siden mannen din faktisk var der sammen med barnet) at utrolig mange foreldre ikke tar ansvar for barna sine i situasjoner der de møter hund også. Man bør lære barna hvordan man skal møte dyr, og i alle fall ikke la de gå rett i mot hunder de ikke kjenner uten følge.
Det er ganske ofte når jeg går tur i byggefeltet her at det kommer barn og voksne bort til meg når jeg også i tillegg har med vogn, kanskje med en gråtende baby. Da er det mye å holde styr på, og da kan jeg faktisk virke litt brysk fordi jeg ikke har tid til å dille med unger som vil klå på bikkja mi. :snurt:
Har jeg tid er det selvfølgelig bare koselig å være med på å bidra til at barn får et godt forhold til dyr. :)
Hun har nok fått en alvorlig skrekk for hunder, noe som egentlig er litt greit, for hun har vært i overkant kontaktsøkende tildligere. Men lille skatt tåler alt. Vi får se i morgen om det kommer infeksjon i sårene, men det så veldig fint ut i dag.
Huff, stakkars jente, og stakkars dere. Er ikke noen god følelse når de små blir bitt slik.
Den dama var jo helt blåst. Man går ikke i fra en hund på denne måten på offentlig sted. Jeg liker ikke at folk binder fast hundene utenfor butikkene heller jeg, for selv den snilleste hund kan bite når den ikke kommer seg noe sted.
Selvfølgelig skal man ikke la ungene gå bort til fremmede hunder, og da spesielt ikke hunder som er bundet og eieren ikke til stede. Men det virker jo ikke som om det var det som skjedde her.
Og det at damen bare gikk etterpå da...snakk om ansvarsfraskrivelse.
Da vi opplevde at guttungen her ble bitt ganske så stygt for noen år siden, så tok eieren ansvar og avlivde hunden før vi i det hele tatt hadde rukket å ta stilling til akkurat det. De dro til veterinær mens vi var på legevakta for å få lappet sammen gutten.
Håper jenta kommer unna dette uten infeksjoner, og at hun ikke blir så altfor redd hunder etterpå.
Jeg er litt delt her kjenner jeg. Man går ALDRI fra hunden sin som hundeeier og man slipper ALDRI barn i kontaktbar avstand til andres hunder, før man har spurt om det er ok. Når det er sagt, skal heller hunder aldri bite. Uff, jeg støtter forslaget om kontakt med snill hund. Synd om jenta di blir redd. Hund og barn er nemlig en veldig fin ting, under skikkelig kontroll. :nemlig: Håper det går bra med sårene til datteren din! Stakkars lita...
Var dette i Norge? Hadde de i så tilfelle tillatelse til å ta med seg dyr inn til Norge? Om det var i utlandet så er det kanskje andre regler, men her er det jo ikke en gang tilllatt å binde hunder utenfor butikker eller noe lenger, man skal jo binde de lenger vekk slik at hunden ikke sjenerer andre.
Misforstå meg rett...en hund skal jo ikke bite. Men, man skal ta høyde for at en hund faktisk bare er et dyr, og de har ikke så mange måter å forsvare seg på, og derfor mener jeg at man skal tenke at alle hunder kan bite...
Som jeg sa; en hund har ikke mange måter å "snakke" på. En snill og god hund vil gå vekk om feks et barn blir for pågående. Da gjelder det å lære barnet at nå gikk hunden, for den er litt sliten og lei, og da lar vi den få gå, og være i fred.
Går barnet etter, så kan man oppleve at hunden kanskje knurrer til barnet. Da skal man lære barnet at dette er fordi at du ikke tok signalet da den gikk. Nå gir den nok et varsel på at nå vil jeg være i fred.
Går barnet atter etter hunden, så kan man risikere at hunden biter. For da har den gitt varsler.
En bundet hund vil ikke følge dette mønsteret. Den har jo ikke en mulighet til å gå sin vei. Dermed vil hunden føle seg trengt opp i et hjørne, og bittet vil være langt nærmere.
Dette ble en total avsporing fra hovedinnlegget her. Hunden er virket jo til å gå rimelig umotivert til angrep. Muligens en hund som ikke er vant til barn, og som ble provosert av at barnet satte seg ned og kikket på den.
For en skrekkelig og uansvarlig oppførsel fra hundeeierens side. Hun var nok litt redd det skulle bli ubehagelig etterspill for henne og hunden. Håper det går bra med jenta di nå. :klemme:
Hundeloven sier litt om hundeeierens ansvar:
Kapittel 2. Sikring av hunder § 4.Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs
Hunder kan være løse bare når de
a)blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller b)er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel.
Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll.
Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel.
Loven sier også noe om sikring mot problematisk hundehold.
Kapittel 6. Sikkerhetstiltak mot problematisk hundehold § 17.Umiddelbare polititiltak for å vareta sikkerheten og tryggheten til enkeltpersoner, allmennheten og dyr
Politiet kan i samsvar med reglene i politiloven § 6 gripe inn overfor hunder og hundeholdere for å vareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller trygghet, eller for å verne andre dyr.
Politiet kan for øvrig i slike tilfeller blant annet pålegge båndtvang eller tidsbegrenset bruk av munnkurv, gi detaljerte pålegg om inngjerding av eiendom der hund oppholder seg, pålegge å redusere antall hunder, forby hunders tilstedeværelse i bestemte områder, gi andre pålegg eller forbud som gjelder hundeholdet eller sikring av hunder, ta seg inn på privat eiendom eller område, og om nødvendig ta hånd om hunder. Politiets vedtak har virkning straks, om ikke annet blir fastsatt.
Unnlater hundeholderen å etterkomme pålegg eller forbud, kan politiet for hundeholderens regning sørge for at det nødvendige blir gjort for å vareta de hensyn som er nevnt i første ledd.
Dersom en hund har drept eller påført et menneske vesentlig skade eller angrepet et barn, kan hunden og andre hunder i hundeholderens varetekt eller eie avlives av politiet der de finnes, dersom hensynet til noens sikkerhet eller allmennhetens trygghet klart tilsier en umiddelbar avliving.
Reglene om grunngiing og klage i forvaltningsloven kapittel V og VI gjelder for politiets vedtak etter § 17 annet ledd, dog slik at det ikke er klagemulighet på umiddelbar avlivning.
Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdt tett inntil hundeholderen.
Hunder skal alltid holdes under slikt tilsyn at de så vidt mulig hindres i å drive eller forfølge vilt, jf. likevel § 9 tredje ledd. § 5.Forbud mot å gå fra bundet hund
Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser.
Man trenger ingen spesiell tillatelse til å ta med hunder inn til Norge. Bare et dyrepass som forteller at rabiesvaksine, blodprøve og echinococcosebehandling (bendelorm) er gjennomført.
Jeg synes fryktelig synd på datteren din. Det var en skikkelig ekkel opplevelse.
Samtidig kan jeg ikke helt forstå mannen din. Man tar ALDRI med seg barn bort for å hilse på fremmede hunder. Man spør eieren først. Noen hunder er slett ikke så glade i barn, og det skal man respektere.
Men når så skjer, så synes jeg damen opptrådte ekstremt uansvarlig når skaden først var skjedd.
Jeg er helt enig med deg, og vet godt at hunder "bare" er dyr. Vi har hunder selv, og fire barn.
En hund som biter bare et barn setter seg på huk for å se på den (på avstand slik jeg forstod i HI) hadde jeg avlivet med en gang. En hund som blir "overfalt" når den står bundet og så biter, er jo heller ikke bra, men mer forståelig om du skjønner.
Jeg er enig i Carrera her, godt forklart.
Samtidig skal ikke en hund bite.
Når vi er ute spør alltid barn eller voksne om barna får kalppe hundene. Som regel får de lov dersom ungene rolige og hundene godtar det.
Jeg håper lille skatt ikke får noen men etter hendelsen. God bedring til vennen.
Men det var jo ikke det de gjorde her? De trodde jo de var utenfor kontakbar avstand.
Jeg er helt enig i at mange bør lære barna sine å ikke oppsøke hunder som står i bånd, og at man alltid skal snakke med eieren før man oppsøker en hund. Men igjen, det var ikke slik jeg oppfattet situasjonen i hovedinlegget. Hundeieren burde aldri ha gått i fra en hund hun visste kunne bite, og hun burde ikke bare gått fra situasjonen i etterkant. Hvis det her skjedde i Norge vil jeg også påstå at det ikke er nok at hundeier snakker tysk til menneskene i nærheten av hunden, all den tid ikke alle forstår tysk.
Huff, for en fæl opplevelse! Håper det går bra med lille skatt nå.
Jeg sliter litt med dette selv. Lillebror elsker dyr, og da særlig hunder. Han løper villig bort til alle hunder som kommer forbi, mens jeg prøver etter beste evne å kommunisere til hundeeier og spørre om vi får lov til å hilse på. Jeg er selv ikke særlig vant til hunder og sliter litt med hva som er riktig kotyme her. Jeg vil ikke at lillebror skal komme opp i unødvendig farlige situasjoner, men heller ikke skremme han med at hunder er farlige.
Og ang. det å tro. Jeg tror aldri at en hund er snill, selv om eierne sier den er aldri så elskverdig. Vi har med barna på mange hundearrangement, og de kunne faktisk ikke vært med om de ikke kunne oppføre seg rundt hunder. Det er veldig mange som sier at hunder burde tåle alt, selv klåfingra barn oppi hundekurven/inni hundeburet.
Jeg lærer Glitterbarnet at han aldri skal hilse på en hund før han har spurt eieren om det er greit, og så må han forholde seg til det hundeeieren sier. Før han kunne snakke selv, så spurte jeg.
Vel, nå trodde mannen til Gaiamor at de var utenfor kontaktavstand da. Da syns jeg det blir litt merkelig om vi skal bedømme lengde på benk og bånd.
Jeg er enig med mange andre her. Man går ikke fra hunder på offentlig sted. Om en hund skulle bite, så går man ikke bare fra den som ble bitt og regner med at alt er bra, man følger det opp, og avhengig av hvor stygg situasjonen er må det få noen konsekvenser for hunden. Ikke nødvendigvis avliving, men trening på utrygge situasjoner, munnkurv ute blant folk og så videre.
Men - man stoler ikke på hunder. Aldri. Ikke egen en gang. Og er man ukjent med hunders kroppsspråk bør man i alle fall ligge unna. Vil man klappe en hund spør man om lov først, og man lar hunden komme til seg. I dette tilfelle var det jo ikke snakk om å klappe hunden, men man bør være klar over at hunder kan oppfatte det å bli stirret på som en trussel. Om hunden da er bundet har den ingen steder å flykte, og da kan den se seg nødt til å forsvare seg. Det bør ikke skje, når det allikevel gjør det er det ikke nødvendigvis hundens feil. Eieren må uansett ta ansvar.
Jeg har selv en hund som er skeptisk i nye situasjoner, og han er dessverre ikke vant med barn. Barn har brå og uberegnelige bevegelser, og det gjør ham utrygg. Etter at det kom baby i hus bryr han seg ikke om barn under ett år lenger, så vi regner med det går seg til. Han har aldri bitt noen, men vi holder ham unna barn - også eget - og snur aldri ryggen til om det er barn i nærheten. Vi går ikke fra ham. Til gjengjeld forventer jeg faktisk at folk ikke gjeter ham for å klappe når han tydelig trekker seg unna. Det er ikke alle som respekterer det, han er ikke en kosebamse selv om han ser sånn ut.
Jeg håper det går bra med jenta og at hun ikke ble alt for skremt. Sikkert lurt å ordne et møte med en snill og rolig hund så hun lærer seg at alle hunder ikke biter.
Jeg syns den diskusjonen om hvorvidt mannen min gjorde noe galt er litt unødvendig. Jeg skriver jo allerede i hovedinnlegget at han innrømmer at det var hans egen skyld at han feilberegnet avstanden, og at vi ikke kjeftet eller noenting. Derfor kommer vi heller ikke til å gå videre med saken, selv om det kan være litt fristende å gi heksa en liten vekker.
Det jeg reagerte på var den totalte mangelen på folkeskikk ETTER bitingen. Hvis toåringen min hadde bitt hunden, så hadde jeg jo sagt unnskyld og prøvd å følge opp, selv om jeg hadde advart på en eller annen uforståelig norsk dialekt først.
Ja, det var i Norge, og jeg håper inderlig at hunden hadde et gyldig pass. Det er for eksempel en ting jeg gjerne skulle visst før vi dro til legen.
Men bare for å si det; lille skatt prøvde ikke å klappe hunden, da hadde hun blitt bitt i hånda. Hun satt på huk og så på den, derfor ble hun bitt i ansiktet.
Her mener jeg at det bare er hundeeieren sin feil, hunden kan jo ikke noe for at den har en idiot til eier!! Jeg hadde ringt politiet, for dette er en hundeeier som ikke fortjener å være hundeeier!! Og hunden fortjener en bedre eier!!
En hund som biter bare noe sitter seg på huk og ser på den, burde vært gjort noe med. Enkelt og greit.
At hunder kan bite om de blir "påtvunget" kontakt og plaget er en ting, men sånn helt ut av det blå? Det hjelper ikke det spøtt at damen "advarte" på forhånd. Jeg synes dere skal anmelde saken, selv om de satt seg nærmere enn de burde. Hvis den piiip hunden er så mannevond burde den ikke vært i nærheten av folk i det hele tatt.
Sånn på siden og alt det der:
På 17.mai hadde min bror med hunden bort på skolen. Det er en fuglehund (de biter generelt ikke) og den var i kort bånd og satt ved siden av min bror. Det var ikke få foreldre som lot små unger på 2-3 år løpe bort til hunden og klappe den uten at de hverken spurte om lov eller var med bort selv. Nå er hunden til min bror godt barnevant ettersom den har vokst opp sammen med Knotten og alle hans påfunn, men det kunne ingen av disse ansvarsløse foreldrene vite. Aldri-aldri klappe ukjent hund!
Alle er vel enige i at man ikke oppfører seg sånn. Grunnen til "diskusjonen" som du kaller det, er vel at her har dere mulighet til å endre egen handlemåte siden. Den nekete dama får dere jo ikke gjort stort med, annet enn å i verste fall anmelde. Dumme folk finnes. Synd med sant.
Ja, og så håper jeg jeg ikke gir inntrykk av å bare trekke på skuldrene av dette altså. Jeg hadde vært livredd og helt fra meg om mitt barn ble bitt, særlig i ansiktet. :klemme:
Huff - for en håpløs oppførsel av hundeeier! Man går ikke fra en hund som man ikke er trygg for, og spesielt ikke når barnet tydeligvis allerede var i nærheten av hunden da hun gikk. Og når uhellet er ute så oppfører man seg da på en annen måte! Håper virkelig det går bra med jenta di og at det ikke gir varige men.
Selv om jeg har en hund som jeg er helt trygg på i forhold til barn, så ville jeg aldri gått fra den aleine der noen kunne komme bort til den. Jeg har blitt litt forundret over hvordan folk oppfører seg i forhold til å hilse på hund, så det hadde jeg ikke tatt sjansen på. Man vet ikke hvordan en presset, redd hund oppfører seg. Hunder kan snappe som en advarsel, hvis man ikke tar første hint, og det kan oppfattes som et bitt (og er det forsåvidt også).
Det jeg reagerte på var den totalte mangelen på folkeskikk ETTER bitingen. Hvis toåringen min hadde bitt hunden, så hadde jeg jo sagt unnskyld og prøvd å følge opp, selv om jeg hadde advart på en eller annen uforståelig norsk dialekt først.
Jeg er selvfølgelig enig i at det er hårreisende å oppføre seg slik som hundeeieren gjorde etterpå. (Når det er sagt er jeg ikke helt sikker på hva du tenkte med tråden? Om det var for å fortelle om vesla eller for å ha det som en diskusjon om hvordan hundeeiere burde oppføres seg?)
Må bare signere Ru her, dette er en veldig ustabil hund uansett hvordan man vrir og vender på hendelsen. Jeg hadde nok anmeldt saken.
Jeg har selv en golden retriever som snill som dagen er lang. Men dette vet jo ikke andre mennesker og jeg blir stadig vekk overrasket over foreldre som bare lar ungene sine buse bort til han. Nå er jeg ganske så nazi der at jeg sier klart i fra til ungene at de må spørre meg først. Det er ikke alltid det passer. Feks så har vi nettopp hatt en runde med ørebetennelse på han nå og da aner ikke jeg hvordan han vil reagere om en ukjent unge kommer og herjer med han.
Hva jeg tenkte med tråden? Det var nok 80% for å skrive av meg frustrasjon og redsel, 10% kozemoze-tigging, og 10% håp om at noen visste noe om hvor farlig det var å bli bitt.
Hadde jeg ønsket en glødende diskusjon om hundeeiere generelt, så hadde jeg nok heller laget et HI om at alle som har hund er noen forferdelige svin. Men denne tråden handlet vel i utgangspunktet mer om enkelte tyske kvinnelige hundeeiere på campingplasser på nordvestlandet. Dermed så var den kanskje ikke så egnet til å lage en generell debatt ut av.
På den andre siden har jeg fått masse deilig kosemosetrøsteklemming nå, sårene er grodd og lille skatt løper igjen etter nabohunden (jada, vi stopper henne), så nå kan dere godt gå over til en generell debatt om dumme hundeeiere og vettlause småbarnsforeldre. :værsågod: Så lenge dere ikke bruker oss som eksempel på vettlause foreldre, for vi er nemlig helt perkfete. :nemlig:
Ingen god hundeeier, nei. Men jeg hadde heller ikke hatt barnet mitt gående "løs" i nærheten av hund jeg bare trodde hadde for kort bånd til å nå bort...
Uavhengig av situasjonen? Dersom denne bikkja virkelig angrep uten varsel, så høres den ikke god ut, det skal jeg være enig i. Hundeeieren burde aldri forlatt hunden når hun tydeligvis visste hvordan den var, og hun burde i alle fall ikke bundet den til en benk som noen kunne sette seg på. Men det var jo ikke hundens feil? Den biter ikke nødvendigvis igjen dersom eieren gjør jobben sin?
Om hunden min hadde skambitt en unge hadde jeg tatt ham. Men jeg hadde ikke avlivet ham uansett, jeg hadde sett an situasjonen. Dyr forsvarer seg om de blir provosert, og grensa for hvor mye som skal til er forskjellig fra hund til hund - noen kan lugges og slås, andre tåler ikke å bli stirret på. En bundet hund som føler seg utrygg vil ha lavere terskel for å forsvare seg, for den veit at den ikke kan flykte. Dersom jeg gir beskjed om at bikkja må få være i fred og det ikke respekteres, bør den da fortsatt avlives om den skulle bite? Da forutsetter jeg selvsagt at den befinner seg et sted andre ikke trenger å være, jeg hadde ikke okkupert en hel benk.
En hund som eieren helt tydelig visste ikke "tålte" barn skal da selvfølgelig ikke binde den oppi en benk som det kan sette seg folk på, en advarsel om at barnet ikke bør komme borti hunden før hun forlater stedet er totalt uansvarlig. Barnet gikk heller ikke oppi/bort til hunden, men satte seg på huk bortenfor. Hvis man har en hund som kan oppføre seg uberegnelig mot andre mennesker binder man den langt unna der det kan komme folk. Den typen reaksjon fra hundeeier etter hendelsen tyder jo på at hun ikke er spesielt ansvarlig.
Hvis du har en hund du vet det er stor fare for at angriper barn om de skulle komme i nærheten synes jeg det er riktig å avlive. En kan ikke alltid ha hundre prosent kontroll på at ingen kommer i nærheten. Jeg synes det høres vanvittig ut å ha en hund som har vist at den er aggressiv overfor mennesker.
Det er forskjell på å være aggressiv og usikker. Vi hadde en hund som ble aggressiv og uberegnelig da jeg var barn, hun ble sånn etter å ha blitt angrepet av en annen hund. Hun ble avlivet. De færreste hunder er aggressive - alle hunder kan bite.
Min hund er usikker på andres barn. Han har aldri bitt noen, men han har snappet etter en unge som trengte ham opp i et hjørne en gang. Hadde jeg trodd han gikk løs på unger uten videre hadde han vært død nå, men han gjør jo ikke det. Han fjerner seg fra situasjonen om han kan, han gir tydelige tegn både med lyd og kroppsholdning når han blir usikker, om dette ikke respekteres knurrer han, og om han fortsatt ikke får være i fred kan det altså skje at han snapper. Det er jobben min å passe på at han slipper å bli presset så langt noen gang igjen, og jeg tar ikke øynene fra ham om det skulle være barn i nærheten. Bør jeg avlive ham, synes du?
Du føler deg jo trygg på at ingen unger er i fare. Hunden din har ikke bitt og advarer tydeligvis ungene ved å snappe. Det er forskjell på det og en hund som faktisk har bitt et barn.
Jeg føler meg ikke trygg på at ingen unger er i fare nei, for alle hunder kan bite. Min også. Det er ingenting som tyder på at han kommer til å bite noen uten å advare først, men jeg stoler ikke på ham. Hunder skal ikke stoles på.
De fleste hunder advarer før de biter. Folk flest tror de er bedre på å lese hunder enn det de er, så jeg tror at i mange tilfeller der "hunden beit uten videre", så gjorde de egentlig ikke det.
Jeg er vokst opp med hund, hvor en av dem ble avlivet etter å ha bitt, og vet at en aldri skal være helt trygg osv. Men en hund en VET har bitt og det er STOR fare for at gjør det igjen bør definitivt avlives. Det er forskjell på "alle hunder kan i teorien bite" og "denne hunden har virkelig bitt og gjør det gjerne igjen".
Hunder som er en fare for mennesker rundt seg må aldri forlates bundet fast til offentlige benker o.l. (Det burde forøvrig ingen hunder etter min mening uansett lynne.)
Uansett om hun hadde gitt beskjed i forkant syns jeg faktisk at dere hadde all rett til å reagere. Så lenge hunden ikke ble truet/provosert SKAL den ikke bite. Gjør den det har den et adferdsproblem.
Og selv om alle har et visst ansvar å holde avstand til ukjente hunder så er det til syvende og sist eiers ansvar å vite at de har en trygg hund så lenge de ferdes blant folk.
Ah, det viste jeg ikke. Og helt tydelig at mange hundeeiere heller ikke vet det. Ved Remabutikken her så står det stort sett alltid en hund eller to bundet utenfor når vi er der.
Jeg synes jo synd på hundene også jeg da, når de står forlatt på denne måten. Det er jo mange ganger helt tydelig at hundene ikke er komfortable med det, slik de står og bjeffer og/eller klynker sårt.
ved vår lokale kiwi står der også en hund stadig vekk. (forskjellige, altså)
De skal vel være festet unna inngangen, sånn at de ikke forstyrres av folka? kjøpesenteret vårt har et par bur til hunder, rundt hjørnet der "ingen er". Vår hund har ikke bodd hos oss mer enn et par uker, men hun er ikke med meg når jeg skal på handletur.
Ja, det var det jeg trodde. Jeg ble bare så usikker da jeg så at innlegget lå på generell diskusjon. :)
Så vidt jeg vet kan den som blir bitt (eller foreldrene til et barn som blir bitt, eller en eieren av en annen hund som blir bitt) kan kreve avlivning. Jeg tror - med vekt på tror - at det blir regnet som en politisak.
Stakkars lillegullet!!!
Jeg kjenner jeg blir rasende av å lese slikt som dette, jeg er selv livredd hunder, og hadde noen bitt mitt barn, så hadde jeg virkelig krevet å få det dyret avlivet.
Hundeeieren virket jo aldeles koko i dette tilfellet, og langt under pari følelsesløs.
Uff, håper alt går bra med jenten din, og håper også at dere går videre med dette...
Det er litt forskjell på om det skjer på privat eiendom eller ei. Hvis en vakthund biter når en ulovlig går inn på privat eiendom tror jeg ikke en kan kreve avlivning. Men ellers kan en det.
Da gutten vår ble bitt, så ringte mannen politiet for å forhøre seg litt om hva vi skulle gjøre i en slik sak. Var vi pliktet til anmeldelse, ville sykehuset melde fra til politiet etc.
Vi fikk da beskjed om at vi kunne levere en anmeldelse på saken, og at de da gikk inn for å vurdere hundens videre skjebne. Han la vekt på at ved en evt anmeldelse, så var de på ingen måte ute etter å ta hundeeieren, men at de da kom inn for å hjelpe begge parter i en vond sak for alle.
Han sa også at de ikke løp ut og avlivde alle hunder som bet. Det ble tatt en vurdering av hvert tilfelle, ut fra hendelseforløp etc, og så ble hunden vurdert og så ble det tatt en avgjørelse sammen med eier, skadelidende og politi.
Vi anmeldte ikke saken da, for vi ville snakke med eier først og høre hva de tenkte, og når vi så fikk høre at de hadde avlivd hunden på eget initiativ, så lot vi saken ligge.
Og helt ærlig...etter at vi fikk mer klarhet i hendelseforløpet den dagen, så hadde nok ikke vi krevd hunden avlivd. Ikke sånn uten videre i hvert fall.
Mora til ei venninne ble skambitt av en hund mens hun gikk på tur. Hunden var løs. De måtte gå til sak for å få hunden avlivet, og eierene nektet avlivning. Både eiere og hund var en smule gale.
Jeg ville avlivet hunden min om den bet slik. Med barn i huset kunne ikke en så usikker/ agressiv hund ha bodd sammen med oss. Samtidig er jeg veldig klar på at barna må respektere hunden og ikke herje med den. Valpen vår blir veldig bjeffete når det kommer besøk (barn) som er redd for hunder og dertil skriker og løper rundt i huset når de ser hunden vår. I slike tilfeller må en voksen være tilstede, så inntil hunden har lært seg å ikke reagere på slikt kan ikke barna være alene med venner hjemme. Jeg er overrasket over hvor mange barn som er livredde for hunder.
Jeg syntes det hørtes veldig skummelt ut at en hund ute slik bare biter så voldsomt, det hadde helt klart blitt en politisak fra min side hvis ikke eier tok ansvar selv.
