Jeg har vært hos gynekolog idag og fått EU-godkjent de nedre gemakker, og da jeg satt på venterommet sammen med et par andre damer la jeg merke til at vi alle hadde på oss et tunikalignende plagg oventil. Fra min side var dette helt bevisst - det er noe med å ikke føle seg så avkledd de få skrittene fra skiftekroken og bort til gynstolen. :o
Derfor lurer jeg på - er dette vanlig for de fleste? Har du på deg tunika/ kjole når du skal til gynekolog, sånn helt bevisst? (Poll kommer.)
Det har jeg faktisk aldri tenkt over, men det er sant at jeg faktisk føler meg veldig naken de få skrittene og skal absolutt ha på meg noe slikt neste gang. :nemlig:
Jeg svarte det øverste, men sist gang hadde jeg ikke det på meg. Men ja, jeg føler meg mye mer vel i kjole eller tunika når jeg skal ha en GU. Det er jo noen skritt til og fra den benken.
Det har jeg aldri tenkt over. Men takk for tipset, nå kommer jeg garantert til å tenke på det neste gang og sannsynligvis også "kle meg for anledningen".
Jo jeg har på meg en lang overdel, helt bevisst og stor truse (selv om den ikke er synlig på noe tidspunkt) jeg kunne aldri tenkt meg å spankulert gjennom rommet med bare rumpeballer og dotten ute.
På sykehuset er det veldig greit, for der har de hvite laken inne på toalettet du kan ta rundt deg på vei ut og den har du rundt deg hele tiden, så det ligger liksom over når gyn arbeider også.
Ja, jeg bruker tunika eller kjole helt bevisst når jeg skal til gynekologen. Jeg steller også føttene/leggene mine før jeg har time. Helt tullete, men det får meg til å føle meg litt mer vel. :knegg:
Nei, gynekologen min har store håndklær liggende bak skjermbrettet som man tar rundt seg når man tusler bort til stolen. Hvis ikke hadde jeg nok tatt på meg en tunika eller noe.
Har alltid kjole eller tunika, og tar av sokkene :humre:
Jeg vet det finnes omslagsskjørt i papir som kan brukes ved g.u. det hadde vært fint å ha her i Norge også.
Hos min fastlege er stolen inne på et lite avlukke. Der er det ikke mye plass til spankulering for å si det sånn. Jeg går inn, kler av meg og rigger meg til - så kommer legen når jeg er klar.
Fastlegen min har diiigert kontor med stolen i samme rom, så der kan jeg spankulere milevis, for å sette det litt på spissen. Så jeg foretrekker tunika eller kjole. Sist hadde jeg bare på meg en vanlig, kort bluse da. Men følte meg lite høy i hatten da jeg gikk bort til klærne mine. Jeg bryr meg ikke om musa vises (jeg tok jo museløft i forbindelse med bukplastikken, så nå er den såå fin, atte :knegg:) men jeg har utrolig store komplekser for rumpa. Der har jeg endel løshud, for å si det sånn. Hyl.
Jeg tenker alltid på at jeg burde ha hatt det når jeg plutselig står der i Donald Duck-outfit, men hvis jeg har på noe som dekker rumpa, er det mer tilfeldig. :distrè:
Jeg eier verken kjoler eller tunikaer, men har type lang genser/t-skjorte om jeg husker på det. Ingen big deal. Etter det året hvor jeg hadde sikkert tredve gu-er i forbindelse med IVF, ble jeg litt immun mot denslags kleinheter.
Jeg har nesten alltid tunika eller lang t-skjorte. Fastlegen har digert kontor!
Og jeg har en evig diskusjon med meg selv; sokker av, sokker på? Sokker på vinner som regel.
Jepp, hos gyn. har jeg alltid på meg kjole/tunika/lang genser - og sokker..... :sparke: Jeg har litt komplekser for føttene mine for å si det mildt. Da jeg var gravid så var jeg så bestemt på at jeg skulle ha sokker på når jeg fødte, men klarer bare ikke å huske om jeg hadde det. Det var vel kanskje blitt litt mindre viktig akkurat da. :knegg:
Men da jeg var innlagt på sykehuset med ekstrem svangerskapskvalme tok jeg endel UL`er og var på endel etterkontroller med UL, og da fikk jeg alltid med en saronglignende sak jeg skulle knyte som skjørt. Fra badet jeg skifta på og fram til jeg hadde gått tilbake, der var det en skittentøyskurv jeg skulle legge det i etterpå. (Dette var på sykehuset)
Tenker ikke over hva jeg har på meg, og siden jeg ser gravid ut i tunika, så går jeg i hvertfall ikke i det.
Men jeg lurer alltid på om jeg bør shave eller ikke. :flau:
Jeg bruker ikke tunika, eier ikke noen. Har mine fleste GU-timer på vinteren, siden denne her cellegreia mi "forfaller" i januar (var mars inntil sist svangerskap, da ble det januar. Nå har jeg februartermin, kanskje jeg får den utsatt til 6 ukers? Evt blir det sommerkontroll, sånn nå snart, da kan jeg ha kjole...) Og jeg har ikke for vane å gå i kjole ute om vinteren.
Jeg klarer stort sett fint tusle over til stolen i hva nå enn jeg har på meg, enten det er hos gynekologen eller fastlegen.
Beinene steller jeg, vil ikke lukte fotsvette. Har ikke tenkt på påkledningen, men det har hendt jeg angrer på det jeg har på.
Men uansett så får jeg alltid ett eller annet over magen, håndkle eller noe sånt.
Alltid tunika, storskjorte, skjørt eller noe annet som dekker det nødvendigste - ingen Dolly Duck her. :knegg: Nyepilert og frisert, som regel (hvis jeg husker det) - og etter den gangen føttene mine var fulle av sokkelo fra de nye, svarte ullfrottésokkene, beholder jeg sokkene på. :nemlig:
Tenker dere over hvordan dere legger fra dere klærne? Jeg putter alltid trusen innunder de andre klærne, er det flere som gjør det? :sparke:
(Lurer på om legene tenker over alt det vi har av rutiner og ritualer, jeg. Knegger de litt for seg selv når de ser venterommet fullt av tunikakledde damer, tro?)
Hvorfor må den være stor hvis den ikke er synlig? :skjønte ikke helt dette:
:skeptisk:
Gynekologen min har vel også sett det meste, det dreier seg vel heller om hvor lenge han trenger å se og fra hvilke vinkler. Ikke at jeg tror han er så interessert, forresten. :hehehe:
Ikke at det noensinne ville ha skjedd meg, One-Piece har ikke vært sett i min nærhet siden et mislykket stunt i russetiden (og den var i 1989). Jeg går for øvrig stort sett alltid i kjole eller skjørt, så problemstillingen i tråden er ikke sånn kjemperelevant for meg den heller.
Nei, tenker ikke over sånt. Nå har jeg blitt så husvarm rundt gynekologer og alle slags gu'er at jeg knapt kan se en slik stol uten at kle-av-seg refleksen setter inn :nikker: Tror til og med at jeg har beholdt sokkene på noen ganger. Så likegyldig kan man bli!!
Av og til. Egentlig bryr jeg meg ikke. Jeg synes det er verre med brystundersökelse, men saa har jeg hatt en del GU i sin tid ifm. ICSI saa jeg er vel "herdet".
Tanken har ikke slått meg - jeg må vel si at de få metrene fra avkledningsrommet til gynstolen er det aller siste jeg tenker på når jeg skal skride til verket.
At "alle" bruker tunika nå har vel mer med mote å gjøre enn noe annet. For tre-fire år siden kunne du vel ikke fått tak i en tunika om det så stod om livet.
Jeg har ingen spesielle gynekologklær. Ingen gynekologvaner heller.
Tanken har aldri slått meg. Nå er jeg sjelden hos gynekolog men sist satt datteren min på 3 og tittet med store øyne i tillegg til legen, så jeg er lite sjenert for sånt egentlig.
Det har jeg aldri tenkt på, men det var lurt, gitt! Det jeg derimot HAR tenkt på er om jeg skal sørge for at dusk og legger er behørig stelt og frisert. Jeg har aldri funnet helt ut hvordan jeg best kan gjøre det, og ender derfor alltid med en "halvløsning" der jeg harver litt rundt med en barberhøvel for å fjerne det verste. Men jeg sørger for at jeg ikke er helt strøken slik at legen innbiller seg noe....:fnis:
:knegg:
Legg til et par ekstra kontroller pga. morkakeplassering som medfører innhenting av second opinion, og man blir kjapt glad for at man kan "kle på seg litt" mellom slagene.
:gjennomundersøkt:
Sokkene blir stort sett på, ja. Ellers blir jeg jo kald på beina!
Dette har jeg igrunn aldri tenkt over. Jeg får innkalling til GU i jan/febr, og på det tidspunktet er det alltid bikkjekaldt i Drammen. Ergo har jeg alltid bukse og genser. Og sokker.
Men jeg har vel aldri vært av den sjenerte typen heller. Jeg tar av meg, og bretter bena til side hvor det skal være. :nemlig: :knegg:
hA HA, Ja her kjenner jeg meg igjen i mye gitt..
Når jeg skal til gynekologen er det et kapittel for seg, jeg planlegger i ukevis:fnise: Hater det, for å si det mildt. Har ALLTID tunika på meg, var en gang jeg ikke hadde det, og det var jævlig, kom gående bortover med dåsen mot legen, og han så rett på meg, var grusomt..:eek: og jeg som har skikkelige komplekser for dåsen min og alt, ingen får se den.. :p På forhånd "sparer" jeg litt på dusken også, den er vanligvis shavet, men ikke når jeg skal til gyn, da har jeg spart et par uker, så legen ikke skal tro at jeg pynter meg for ham..hehhe, helt sykt, i know. (pynter selvsagt på kantene da, men ikke mer) Føttene er smurt inn med fot deo, så ikke de lukter tåfis osv.. skulle egentlig tro at jeg var kurert etter ivf og utallige gyn undersøkelser, men gruer meg like mye hver gang. Og, ja- ligger tangaen under de andre klærne..:knegg:
Skjørt eller kjole, ja, og jeg er ganske bevisst på det. Etter å ha gjennomgått snørrogførti gynekologundersøkelser siden 2002 har jeg hatt god tid til å reflektere over saken. Det skal dog sies at jeg har skjørt eller kjole ca. 90 % av dagene uansett, og tunika kanskje 5 %, så noe stort offer er det ikke. :knegg:
Da brukte man kjole. Eller et-eller-annet som var så langt at de nedre gemakkene var noenlunde skjult på veien til og fra stolen. Har jeg hørt. :sparke:
Det har jeg hørt også. :nemlig: Dessuten fantes det da tunikaer før - de ble kanskje bare kalt noe annet. Jeg har hatt tunikaer av alle mulige årganger, helt tilbake til sekstitallet. (Den gangen het det vel minikjole?)
Lange overdeler, pent undertøy, nystelte føtter, nyshavet og klærene pent brettet sammen med trusen innimellom de andre klærene. Ekstra bind og ekstra truse i vesken.
Så rare dere er. :fnis: Det finnes knapt nok en person med større komplekser for kroppen sin, enn meg. Men akkurat når jeg er hos gynekolog, så bryr jeg meg ikke. OK, jeg sørger for å være ren. Men jeg bruker verken spesielle klær eller pynter meg eller mine edlere deler på annet vis. Og det koster meg lite å gå to meter med rumpa bar foran en gynekolog, altså.
Jeg svarer som Divine gjør. Regner med at legen min har sett (og luktet) alt som er, og uansett er jeg for opptatt med å grue meg til å bli poket i med metalldippedutter. :grøsser:
Litt artig at jeg konkluderer med at alle som føler de har hatt "unormalt mange" GUer pga utredninger "der nede", IVF eller tilsvarende, enten skriver noe sånt som "ja, etter mange GUer har jeg blitt veldig bevisst på dette" eller "etter mange GUer kunne ikke noe brydd meg mindre". Så her går det tydeligvis den ene eller andre veien.
Jeg har forøvrig aldri tenkt på dette. Hverken før eller underveis i diverse assistert befruktning, oppfølging ifm abort og blødning osv.
:knegg: Må le litt av alle forberedelsene man kan gjøre før man skal opp i den stolen i 2-3 minutter. Jeg gir blaffen. Har jeg shavet - fint. Har jeg ikke - fint. Har jeg hårete legger (som kan skje på vinterstid) går det helt greit det også. Jeg prøver ikke å sjekke opp legen (som forøvrig stort sett er kvinne) og jeg regner med at hun har sett verre enn meg og hun gjør dette daglig. Det hender av og til at de kommenterer tatoveringen på magen, og det gjør meg ingenting.
Min GU-utførende veninne forteller at det eneste hun misliker er illeluktende og/eller veldig hårete understell. Så nylig vask og i det minste fasonklipp er eneste must.
Svigermor kunne for øvrigt fortelle historien om en kollega som lige skulle ta en deo-pift "dernede" før gynekologbesøk. Gynekologen bemærkede muntert "man har vel pyntet seg idag ?" ":confused:" "Du får se når du kommer hjem". Etter hjemkomsten tjekket kollegaen, og fant ut at hun hadde sprøytet seg i skrittet med datterens gullspray.
Men på den andre siden, skjer det vel omtrent aldri at jeg ikke har tunika eller kjole på meg, så jeg vil anta at de gangene jeg har vært hos gynekolog, har jeg vært ganske så påkledd uansett.
.jpg)
