Vi er nå i Sverige siden en uke og min sønn som ellers snakker norsk (eller engelsk) har nå begynt å snakke mer og mer svensk. Det har han også gjort tidligere, men ikke så mye som denne gangen. At han snakker mer svensk er i seg er ikke så rart da jeg er svensk (men snakker norsk med ham) og fettere, tante, onkel og morfar snakker svensk med ham. Han har dog veldig tydelig for meg (og for min søster som har bodd i Norge i et år) slått om måten å uttale de ordene der han fortsatt snakker norsk så at de høres mer svenske ut. Han går ikke opp i slutten av ordene slik man ofte gjør på norsk og alt høres egentlig veldig svensk ut (foruten at en del ord fortsatt er norske). Han kan f.eks. uttale mamma på en svensk måte.
Nå ble jeg litt usikker på hva dette heter, dvs måten man uttaler ordene på i respektive språk. Noen som kan hjelpe meg?
Aksent har med uttale av enkeltord i isolasjon å gjøre, mens intonasjon tar for seg ord i sammenheng, altså ord satt sammen til lengre ytringer. Sånn veldig kort forklart.
Ofte er det ikke bare aksent og intonasjon som skiller uttalen av ellers identiske ord i norsk og svensk, men de enkelte lydene ordene er bygd opp av kan også ha litt ulik kvalitet. Dette gjelder særlig vokalene, og også enkelte konsonanter som l (L) og sj-lyden.
Det du snakker om, er nok mest intonasjon, Pelen. Det er tonemønsteret i hele ytringer, f.eks. er «Han kom i går.» og «Han kom i går?» skilt bare av intonasjon.
Ja, det er nokså stor skilnad mellom norske og svenske språklydar. Men det kjem også an på kva variant av norsk og kva variant av svensk det er snakk om. Jo nærare ein kjem grensa, jo meir liknar det gjerne.
Fonetikk?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
