Jeg føler ikke jeg er i noen "klikk" sånn egentlig, men det er klart at jeg som bruker er mer synlig med 22 000 innlegg enn når noen har 2000? :vetikke:
Det å være aktiv handler jo ikke bare om å starte tråder og få svar, men å svare på tråder er jo like avgjørende liksom.
For meg er "klikken" litt de folka som kom fra MM på NM. Der var jeg for umoden til å være. :humre: Men de føler jeg kjente - og kjenner til hverandre godt, kanskje både irl og på nett.
Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men mener også at skremmern var mer skummel før. Kanskje det har noe med antall barn å gjøre? :undre:
Noen er veldig tydelige på sine valg og meninger, og enkelte av disse igjen er mer veltalende - eller uttrykker seg bedre skriftlig enn andre. Så lenge vi kommuniserer med skrift, så vil måten man skriver på være med på å gi et inntrykk av hvem man er.
Klikk eller ikke? Det er noe man merker best når man har følelsen av å være utenfor. De som er i en klikk vil neppe innrømme, eller se, at de er nettopp det. Mange kjenner hverandre godt, også i RL. Selv har jeg aldri møtt noen, men har vært med lenge. Graden av aktivitet har variert veldig, og jeg kjenner at følelsen av å være med henger sammen med bidrag. Det er ikke alltid jeg orker eller gidder å bidra så mye, men da må jeg også regne med å bli litt glemt.
Jeg er ikke så flink på å lage gode hovedinnlegg, og kan bli litt skuffet når jeg får få/ingen svar. Det er ikke sånn at jeg sitter og niteller, men man registrerer jo om diskusjonen begynner å leve sitt eget liv, over flere sider. Eller punkterer etter at HI har fått svar på det h*n lurte på.
tink: Jeg tror det er fordi vi kjenner hverandre bedre, ikke privat, men når man tilbringer flere år på samme forum, hvor man deler bilder, historier og erfaringer med hverandre, endres forholdet gradvis og over tid. :konkluderer:
Hm. Klikk? Det er flere gjenger eller konstellasjoner som kjenner hverandre i RL, men klikk har jeg ikke sett. Det er mulig jeg bare ikke har oppdaget det ennå, jeg har jo ikke vært her så lenge.
Nei det har jeg ikke, jeg er nok skarpere i rl enn på nett.
Ang klikker så finnes jo de her inne, men det er vel sånn alle plasser. Mange kjenner hverandre , har vært her lenge , skiver mye osv, klart man blir bedre kjent med de enn med de som kanskje skriver 5 innlegg i måneden elle rman aldri møter.
Ang. respons i kaffebloggen: hvis det finnes en "klikk" her inne, så leser jeg innimellom at den inkluderer meg. Og jeg opplever stadig vekk å skrive noe i kaffebloggen som ikke får respons over hodet. Faktisk synes jeg det er det vanlige, og respons er unntaket i perioder. Det å poste i kaffebloggen er tidvis veldig synonymt med å rope i skogen, altså. Manglende respons der er ikke noe godt mål på hvor populær man er eller hvor godt man vises på forumet.
:jupp: Det er jo det vi gjør der inne, legger inn litt om dagen eller natten som var eller noe annet uinteressant, og jatter om vårt. Jeg leser hva folk skriver, men kommenterer tilbake kun unntaksvis. Og jo, ja, kanskje litt mer til folk jeg kjenner, fordi det blir litt sånn "næh, jøss, blør du i nesa nå igjen? Det gjør du jaggu ofte for tiden, kanskje du skal sjekke det opp?", fordi man kjenner vedkommende, og har en historikk som gjør at slikt pjatt blir mer interessant. Sort of.
Og så synes jeg det er vittig at Haugtussa, som har vært her så lenge, ikke har fått med seg kaffebloggingen! :what: Det der har vi jo drevet med siden Madam Mim begynte å servere Monsooned Malabar av mummikopper sånn ca våren 2008. Det ble en tradisjon å ta ett-kaffen i en eller annen blogg, hvor man drev og dillet om kanelboller og sånt, og så har det hele utviklet seg til å bli et daglig hangaround.
Ja, det skjer noe etterhvert som vi blir bedre kjent. Det er akkurat som at vi ser forbi ordene. Gjerne ved at vi kjenner bakgrunnshistorien til den som tenner på alle plugger, eller at vi har blitt kjent med ulike uttrykksmåter.
Jeg liker dessuten å tro at jeg har blitt litt skarpere/tøffere den siste tida. Men har ikke merket noe i form av rødprikking. Får vel leve med å være en søtnos.
Ja, det lurer jeg på også. Jeg har møtt og kjenner etterhvert ganske mange på FP etter hvert, men jeg føler meg definitivt ikke som en del av en klikk.
I grunn synes jeg det hadde vært greit å få en sånn ca. konsensus om hva en klikk faktisk er. Er det at noen er venner og treffes privat? Er det at noen er venner og har interne spøker? Er det at noen er venner og alltid er enige uansett? Er det at noen er venner og dropper å si seg uenig med sine venner i diskusjoner, når men egentlig har en forventning om at de burde være uenige? Er det at man beskytter folk som ikke bør beskyttes? Jeg har hørt begrepet "klikk" en god del - hvem er klikken? Henger den igjen fra NM med Toffen, Mim og Teo++? Eller er det Esme, Skilpadda og Ben Murphy? Er det Miss Norway, Monsoon og Kif? Eller alle på en gang. Jeg er nysgjerrig.
Jeg har ingen problemer med å se at intern humor, at andre kjenner hverandre godt etc. kan skape en følelse av å være utenfor. I tillegg har vi bloggene som er lukket, og hvor det ofte blir tydelig i tråder her ute men også inne i de bloggene man har tilgang til at det skjer ting og tang, treff, interne morsomheter, dramatiske episoder som man ikke involveres i. Det å føle seg litt utenfor tror jeg vi alle kan gjøre i ny og ne, men det er klart at det nok mest preger de som er nye eller som deltar lite. Eller som gir lite av seg selv privat, og dermed ikke inkluderes i særlig grad i bloggene. Når oppstår "klikk"-begrepet, det er vel det jeg lurer litt på. Jeg anser det som et litt negativt begrep, ikke bare som en stadfesting av at det er noen som kjenner hverandre godt f.eks.
Modne Mødre. Underforum, på NM hvor man egentlig må være gammel nok i alder for å få lov til å være. Noen mente at modenhet ikke har noen alder og definerte seg selv inn der.
Jeg ser en klikk som en vennegjeng som ikke er inkluderende og ikke åpner for nye bekjentskaper. "Ja, det hørtes hyggelig ut med en kafétur, men jeg kan ikke fordi jeg skal på kafé med Trine, Lise og Berit." Dette gjør sier jeg aldri, men har selv fått den replikken i virkeligheten. Det er nok ikke vondt ment, men kanskje litt ubetenksomt sagt. I en liknende situasjon ville jeg svart "Ja, det var en god idé, vi skal faktisk på Bakeriet, da blir du vel med?"
FP er etter min mening som siste replikk.
Ellers mener jeg klikk ofte er et ord mange bruker når de selv føler de ikke passer helt inn. Strever veldig med hva jeg synes om dette ettersom jeg har blitt føyset vekk av kollegaer som mente jeg måtte glemme slike tanker, men likevel er de virkelige nok for den som har dem i hodet. Det er ofte den som føler seg utenfor som sitter på definisjonsmakten.
Jeg er så proppende full av meg selv at jeg definerer meg sånn omtrent i midten av verden, og det går riktig bra med meg. :knegg: Nei, sannheten er at jeg ikke hadde tenkt noe på det, før plutselig en dame som mente man gjorde barnet sitt homofilt om han fikk ha de støvlene han hadde lyst på, definerte de som var uenige som en Mafia. Da skjønte jeg hvor inderlig toneangivende jeg er. :gal:
Jeg foreslår at alle definerer seg i midten av enhver klikk og vips er ingen utenfor. :værsågod:
Du oppfattes nok slik Mim for nettop at du er veldig direkte og til tider svært krass. Jeg synes man kan ta litt høyde for at ikke alle er skrudd sammen likt, og klarer å definere seg selv midt i klikken uten å himle av den grunn.
Litt enig i den. Mobbet på skolen, sier du? Da er det jo bare å "definere seg midt i klikken." Problem solved. :hehehe:
Jeg er ikke i klikken, har aldri vært det, og så lenge ingen kan fortelle meg hvem denne klikken består av, er det jo klin umulig å bli med i den noen gang. :mumle:
Men altså; Det er veldig befriende å være på FP uten klikk også. :jupp:
Til at en stor del av de mest aktive brukerne her inne kjenner hverandre godt, er det imponerende inkluderende, synes jeg.
Jeg kjente ingen her fra før, og kjenner heller ingen her privat og jeg stortrives.
Men graden av trivsel er selvfølgelig basert på høyst subjektive kriterier. Jeg er ikke i så stor grad opptatt av bekreftelse her inne men er opptatt av gode diskusjoner og den utvikling og moro det bringer med seg.
På en dårlig dag er jeg definitivt utenfor alle slags klikker, kanskje også litt utenfor meg selv. Akkurat nå er jeg tøffetink og definerer meg selv innenfor.
Mener dere at det er en klikk her, som bevisst holder andre utenfor? Jeg skjønner ikke dette helt. Dersom noen føler seg mobbet så bør det selvsagt tas tak i.
Nei, nei, nei. Jeg mener ikke at noen bevisst holder andre utenfor, jeg prøvde bare å få fram at hvis man føler seg utenfor, blir det litt lettvint å si at "du kan jo bare late som om du er midtpunktet."
Jeg føler meg absolutt ikke mobbet, får som oftes svar på det jeg vil ha svar på, og har inntrykk av at mange deltar når jeg starter nye tråder. Jeg har iallfall ikke fått med meg at noen bevisst lar være å svare meg/ignorerer meg, men det kan jo selvfølgelig hende. :paranoid:
Nå har jeg ikke lagt ut bilder av barna mine, men jeg innrømmer at hvis jeg hadde gjort det, og bare to hadde kommentert det, f.eks, ville jeg nok blitt ganske såra og vonbroten. :innser:
Jepp. :jupp: Jeg skriver også ofte ting som ikke får "svar" i kaffebloggen. Jeg er en av dem som kjenner mange her på forumet, og jeg tror ikke manglende svar er fordi folk ikke bryr seg om meg eller prøver å holde meg utenfor - det er bare sånn det er i kaffebloggen, de fleste kikker bare innom og sier et par ord om seg selv, kanskje i en pause på jobb eller lignende. De færreste tar seg tid til å svare på ting som ble skrevet for et par timer siden, med mindre det var spesielt interessant. Og jeg synes faktisk akkurat det er veldig greit, for det blir fort veldig ufremkommelig der hvis noen skal begynne å føle seg "forpliktet", på noe vis, til å svare på alt det alle sier.
Jeg skjønner altså at det er litt kjipt hvis man er litt ny og ikke kjenner så mange, men det er en hyggelig og inkluderende gjeng som henger der, og man får være med bare man henger med. Litt som på resten av FP, egentlig. Er man av den tilbakeholdende typen, så føles det vanskelig å komme inn i varmen, men det er ikke fordi de som allerede er i varmen prøver å holde noen ute eller helst ikke vil ha inn nye. Klikkete på den måten tror jeg det er i veldig liten grad her, hvis i det hele tatt.
Det er jeg enig i. Det er ikke så lett å "bare slutte med det" hvis man er usikker eller sjenert eller mistenker at alle de andre kjenner hverandre. Det er mange som kjenner hverandre her inne, og det er lettere å komme med hvis man er litt frampå og selvsikker.
Men jeg tror kanskje det hjelper litt å fortelle at alle ikke kjenner hverandre, at det er mange av de aktive/profilerte brukerne som ikke har alle bestevennene sine her inne (som du og Zoë nettopp har sagt, for eksempel), og at av dem som kjenner hverandre, har langt de fleste blitt kjent her på forumet. At de altså var ukjente da de kom, og har blitt kjent og fått venner etter hvert. Dessuten kan det være greit å huske at det stadig kommer nye folk hit, som ikke kjenner noen - og at det er godt over 800 aktive medlemmer her, så selv om (for eksempel) 30 av dem kjenner hverandre godt i RL, så er det fremdeles langt flere som ikke gjør det. Så samme hvor utenfor man føler seg, så er man ikke den eneste, liksom.
Nei, jeg tror ikke det. Jeg har nok en skarpere hjerne. :overlegen:
Å kalle noen for nek kunne ikke falle meg inn, men det betyr ikke at jeg ikke av og til har tenkt mitt.
Ingen skarp tunge her i gården, nei. Heller konfliktsky. Sånn sett er jeg nok litt av en "snylter" her inne, som elsker å følge med i skarpe og hissige diskusjoner men som sjelden deltar selv. :humre:
Jeg tror også at det med klikk er et begrep som blir feil, men som jeg likevel kan skjønne dukker opp nettopp pga at mange kjenner hverandre og kommenterer mer på dem de kjenner enn andre. Jeg har også opplevd å få få svar på tråder, men forumet er for stort og anonymt til at jeg syns jeg kan ta det personlig. Men jeg har merket meg at det er enkelte skrytebildetråder som får veldig få kommentarer, og jeg kommenterer stort sett de jeg er innom, nettopp fordi jeg tenker det er noe trådstarter vil sette pris på (og jeg kjenner så få her inne at det utvalg av tråder som kommenteres ikke kan tillegges det).
Det jeg har merket meg er at de som selv definerer seg som en del av en gjeng eller hva man skal kalle det, som regel blir en del av den også. Gjerne gjennom å være svært aktive og ta seg selv lite høytidelig. : observatør:
Dette mener jeg også, nettopp fordi jeg til tider har følt meg veldig utenfor. Kan lett bli sosialt usikker, men greier å vase og tøyse så mye rundt det at jeg alltid henter inn passe mengder med feedback.
Jeg har aldri følt meg utenfor, kanskje fordi jeg ikke har behov for å føle meg innenfor? Det kan bli for homogent og repeterende i en del diskusjoner, noe som i blant sier meg at disse personene har diskutert temaet for mange ganger til å gidde å fyre seg opp igjen. Det blir heller prat enn diskusjoner. Greit nok det.
Jeg vet at mange kjenner hverandre her, men synes ikke det betyr noe. Jeg tror at de som føler seg utenfor kanskje har behov for å få anerkjennelse/grønn prikk/oppmerksomhet av noen av dem de ser opp til? Hvis de ikke blir sett av disse personene kjennes det kanskje som de er utenfor.
Etter å ha lest hele tråden sitter jeg igjen med spørsmål om det er en positiv ting å ikke har skarp tunge? Det kan virke som flere mener det.
Jeg har nok en skarpere tunge her enn i virkeligheten ja, men sier jo generelt i fra om jeg er uenig noe. Anser meg overhode ikke som spesielt krass, men som regel mer følsom kanskje enn en del andre, og mer magefølelsestyrt enn rasjonelt styrt, noe som kan gjøre at jeg representerer et annet syn enn de som skal gjøre ting "etter boka". Jeg er oppdratt med et veldig fokus på samvittighet, og det styrer meg nok veldig, og til tider kanskje litt mye, men man må finne en måte man klarer å leve på.
Jeg bruker ikke ordet vissvass jeg da, men starter jeg innlegg med "piss", så sier det ganske klart i fra hva jeg synes om ting.
Her inne føler jeg meg ganske inkludert, men opplever på en måte at jeg har et litt dramatisk stempel, som kanskje er litt stigmatiserende, men også litt morsomt med tanke på hvem jeg er til vanlig.
Men er det normal oppførsel og svare "Bull shit" "piss" "vissvass" dersom den man er uenig med kommer med ett konstruktivt og velformulert innlegg? Evner man å se en ting fra flere sider? Eller er man bare bastant uenig og ser ting bare i sin lille firkantede hjerne?
Jeg er bare krass når folk er teite, altså. :nemlig: Men på den seriøse siden: det må da være helt ok å si fra når man er rungende uenig og mener noe annet og kan forklare hvorfor. Jeg er ofte uenig med deg, men det betyr vel i grunnen bare at vi er opptatt av veldig uenige ting, har veldig ulikt verdisyn og vektlegger forskjellige greier. Jeg mener du tar feil i blant, du mener jeg tar feil i blant. Jeg er ikke på forum på 8. året for å jatte, jeg er her for å lære, bryne meningene mine og for å bli underholdt.
NB: Jeg TØYSET når jeg skrev at man bare burde definere seg selv som kul. Men det ville jo vært himla praktisk.
Nå er det så godt som utelukkende meg som bruker "vissvass" i debatter på FP. Det er blitt en form for signaturelement hos meg. Jeg kan fordikre deg om at det aldri har blitt brukt av mangel på bedre eller mer saklige argument. [noparse]:oppklarer:[/noparse]
Jeg er til tider skarp og til tider myk som smør som har blitt glemt ute på skiferhellene en solvarm julidag. Eller noe i den duren.
Ja, og så er "se på de fine barna mine"-trådene kanskje noe av det kjedeligste som finnes, kun slått av "hvilken type bleier brukte ditt barn da det var 18 måneder?", og jeg er kun innom når jeg har lest ferdig resten av Internettet. Bortsett fra hvis det er mine egne barn, så klart.
Åh! Nei! Twilight-trådene er enda mye kjedeligere. Det er sant.
Jeg viser aldri frem barna mine på åpent forum og kommenterer sjelden andre sine. Kun i blogger og i trådene der de postgravide viser frem babyene sine.
Bleietråder, "Når la barna seg da de var 4 måneder" o.l svarer jeg kun på om jeg virkelig kjeder meg og ikke finner nye gøye tråder. Jeg er ikke særlig interessert i babyer når jeg tenker meg om.
Jeg har vært mye utenfor, helst i midtre halvdel av livet,
og den følelsen har jeg ikke hatt på FP,
uten at jeg av den grunn kan tenke meg at jeg tilhører noen "klikk". Jeg er nok altfor lite aktiv til noengang å bli del av noe stort :knegg:
Men jeg blir som alle andre glad om noen responderer/legger merke til det jeg skriver,
eller føler at noen kjenner meg og vet noe om meg som blir likt.
Jeg har en mye skarpere tunge i RL enn på nett. Men klart det er situasjonsbetinget. Jeg føler veldig sjeldent for å bli skarp i RL, og når jeg gjør det er det berettiget (selv om jeg innser at definisjonsmakt er en skummel greie. :humre: )
Personlig har jeg ingen interesse eller feeling av om folk er skarpe eller krasse (i diskusjoner). Jeg er mye mer interessert i innholdet de formidler enn formen. I andre typer samtaler er det anderledes altså, yngste har en tendens til å ha sur stemme, uten at hun overhode er sur og det kommenterer jeg. Mens eldste kan legge på sutrestemme og det kommenterer også. Så i personlige relasjoner synes jeg "tonen" og "formen" er et must, men i diskusjoner oppfatter jeg det som helt urelevant. Er det riktig? Brukes det hersketenkikker? Er det sort/hvitt tenkning? Er det logiske brister? (Jeg hater argumenter av typen a fører til b, da er b kun skapt av a. :gal: Det er FEIL.) Klarer den som diskuterer å differensiere mellom fenomener og årsak? Er det slik at rasjonelle argumenter ikke biter hvis folk blir emosjonelt berørt? Dette er ting jeg leger godt merke til i diskusjoner.
Og om folk forfølger andre gjennom tråder. Hvis det blir slik at man ikke greier å skille sak og person så synes jeg det er bortkastet å diskuterer overhode.
Nå og da, om det er noe jeg mener nok. Som oftest er det vel tunga som blir oppfattet som skarp, ikke intellektet, så da er det like greit å avstå om noen andre har sagt det bedre allerede. Noe de jo ofte har.
Jeg syns det er forfriskende at folk tør å være litt skarpe her. Vanligvis er det saklig også.
FP virker ikke spesielt klikkete på den måten at folk alltid er enige med sine venner. Da gjør det ikke all verden at mange kjenner hverandre og har intern humor og en del felles referanser. Det hjelper veldig at forumet er så stort, sånt er mye mer slitsomt på mindre steder. Her går det an å være utenfor klikken, men samtidig delta, og det setter jeg pris på.
Fjas til side: Jeg har ikke så skarp tunge. Jeg skulle ofte ønske at jeg turte eller klarte å være litt krassere i en del sammenhenger, da tenker jeg IRL også. Det er ikke noe gøy å føle seg overkjørt og ikke klare å si fra. Jeg øver meg da. :jupp:
Jeg hopper over kjedelige tråder, i hvertfall hvis jeg har vært innom dem i dens spede begynnelse. Så kan jeg plutselig se i kontrollpanelet at den kjedelige tråden har over 1000 svar. Her må det jo være noe muffens tenker jeg, å visst har det det. Jeg har gått glipp av den tråden med mest action av dem alle.
Moralen er, sku ikke tråden på dens kjedelige tittel.
Veldig enig med him i at form har langt mindre betydning enn innholdet - selv om det ikke er noen absolutt regel.
Skarphet er mao en fin ting i mine øyne om innholdet er like skarp ( intelligent/klokt ) mens skarpt er bare irriterende om innholdet er pure vissvass.
Jeg synes også at diskusjoner som går over i kverulering mister all verdi. Hakking på andres form eller små detaljer, fomuleringsmåte etc kun med intensjonen å "ta" noen er skikkelig zzzzzzzzzzzzzzzzzz.
En klassisk tråd om form og innhold, til glede for nye lesere. Jeg er opptatt av form og forholdet mellom form og innhold. Om du krysskombinerer de to, får du følgende muligheter:
a) God form, godt innhold
b) God form, dårlig innhold
c) Dårlig form, godt innhold
d) Dårlig form, dårlig innhold
Jeg vil nå fortsatt påstå at a) og d) er langt de vanligste kombinasjonene. Jeg synes b) og c) er fascinerende, men sjeldne.
Nei, men seriøst, jeg er enig i at b) og c) er mye sjeldnere enn a) og d), men jeg vil ikke si at de er uvanlige. Både her på FP og i RL synes jeg stadig jeg ser det. Jeg synes feks ofte her på FP at jeg ser helt vanlige og allment aksepterte oppfatninger som klosset formulert - og som får masse motbør. Og vica verca på-kanten-holdninger som er greit formulert.
Men hvis du går ut i det ekstreme så er jeg enig med deg. Jeg har aldri sett noen skikkelige rasister som formulerer seg bra. Jeg har heller aldri sett genuint inteligente mennesker formulere seg som noen fjotter. Men hos folk som beveger seg mer i midten av skalaen så ser jeg begge deler.
Vi kan selvsagt supplere krysskategoriseringen med «middels form» og «middels innhold» også. :knegg: Og under valgkampen er det vel mer «kynisk og spekulativ form, kynisk og spekulativt innhold». Ja, jeg slår av tv-en.
Ja, valgkampen var bare ment humoristisk. De har jo medierådgiverer etc.
Men jeg er oppriktig nysgjerrig på om du ikke synes det er mye sammenblanding mellom form og innhold her på FP? Jeg opplever det slik, hvis folk sier noe som er rett, men formulerer seg teit, så er det ikke måte på hvor feil de tar (selv om det egentlig er formen det reageres på).
(Jeg må jo si at det er jo i diskusjoner jeg tenker slik. Når man snakker om personlige relasjoner så er jo formen en mye større del av pakken for å si det slik.)
Jeg tror nok du har et poeng når det gjelder mellomsjiktet, ja – en helt grei tanke ser bedre ut om den er ok formulert enn når den er elendig formulert, og man får mer pes for den teite formuleringen. Men jeg har ikke så mye imot det, gode formuleringer belønnes, og jeg kan virkelig tenke meg verre ting. Og jeg mener at en virkelig teit formulering av en i utgangspunktet grei nok tanke antagelig også sier noe om brukeren. Det får i hvert fall mine pigger opp.
Utrolig interessant å lese (og ufattelig komisk også), fordi jeg tenker stikk motsatt. Når folk som leser greier å se forbi formuleringene og lese innholdet så synes jeg det er en flott prestasjon. :humre: I en meningsutveksling har jo egentlig begge parter like stort ansvar for å holde diskusjonen ok, men det virker som om jeg legger mye større vekt enn deg på den delen som går ut på å tolke og forstå den andre. Mens du legger mye større vekt enn meg på den delen som går ut på å uttrykke seg. Det er veldig interessant synes jeg.
(Burde kanskje ikke overraske meg. Jeg ble så paff da eldste lærte å skrive før hun lærte å lese. For ikke å snake om da jeg skjønte at det var den vanlige måten å lære på. Selv lærte jeg meg å lese først. :knegg: )
Helt klart! Det kan av og til (og nå snakker jeg generelt, ikke kun med tanke på FP ) synes som om en del mener at skarphet i hodet bør kombineres med skarphet i tungen. Det synes ikke jeg. De aller klokeste jeg møter på min vei er også de mildeste. Mildheten forkludrer på ingen måte klokheten - heller tvert imot.
Jeg tenker også som deg.
Det er riktignok slik at Tinetoffs a og d er de vanligste, men mange uten brilliant formuleringsevne har mye å fare med, altså. Det er vel kanskje oppfatningen om det motsatte som har gjort meg mest forbanna i diskusjoner her inne.
Når folk (og igjen - jeg snakker generelt i den videste forstand) med brilliant evne til å formulerer seg siler andres verdi først og fremst gjennom akkurat denne egenskapen, blir jeg gjerne :snill:
Og ofte også :gaah:
Men dette er nok ganske sikkert min kjepphest. Jeg jobber som lærer og er svært, svært opptatt av å ikke kun anerkjenne mine kloner (pliktoppfyllende, skoleflinke, arbeidsomme sjeler). Å ha "noe å fare med" kommer til uttrykk på et vell av måter, og for å unngå å være arrogant, er det av stor viktighet å være klar over nettopp det.
Jeg har lest mange innlegg her inne med verdifullt innhold men ikke så imponerende form. At innholdet i slike innlegg ignoreres eller ødelegges i andres iver på å hakke på form er latterlig.
Jeg er ganske spydig anlagt, men det kommer vel ikke så altfor ofte til syne her inne. Når det er sagt, har jeg nok både såret og blitt såret opptil flere ganger, med og uten røde prikker. Og jeg har hukommelse som en elefant på sånne ting.
Veldig enig med Zoe her. (Mulig yrkesskade?) Det er et helt klart pre ved FP at det er så mange her som evner å formulere seg godt, men det fører også til at jeg noen ganger lar vær å svare på innlegg dersom jeg ikke har tid/overskudd/ork til å legge energi i formuleringene. Det er litt dumt.
Heh, men det er jo ofte sånn at man definerer seg selv som "tydelig" mens andre er "krass", og siden man selv er kun "tydelig" så er de som blir sinte av det en skriver "hårsåre". Jeg tror det er like greit å innse at om man ikke er en av de meget få her som aldri hverken er tydelig eller krass, så vet man jo egentlig ikke i hvilken av de to kategoriene man blir oppfattet som.
Det tror jeg er helt sant Esme. Men for meg er det ihvertfall et poeng i å prøve å balansere på rett side av denne linjen og ikke gå etter noen med feil agenda.
Det er noen stykker her som ikke har selvinnsikt i hvilken kategori disse formulerer seg selv inn i. Her er jo jeg selvfølgelig tydelig, og alle som tar seg nær av det er hårsåre :knegg: .
Og hvilken kategori plasserer du deg selv i, Trulte? Siden du tydeligvis har så innmari peiling på hvor andre hører hjemme, ville det være interessant å se hvordan det ligger an med din egen selvinnsikt.
Jeg er vel egentlig mye mindre krass og direkte her inne enn jeg er i RL, men jeg har vel sagt fra her og. :knegg:
Jeg er kjent for å være ærlig og direkte blant folk som kjenner meg, og jeg er ikke tapt på en talerstol.
Jeg kan nok kanskje oppfattes som både krass og spydig av enkelte, men det har jeg rygg til å bære.
Nå skal jeg være så tydelig jeg bare kan:
Nå synes jeg du går person og ikke sak, og er på grensen til mobbing. Ihvertfall langt over grensen.
Det som er så befriende med nett er at alle oppfatter seg selv og sin skrivemåte forskjellig. Der noen synes personen er tydelig, synes andre at denne personen her har formulert seg elendig.
Så derfor er mine meninger om andre helt irrelevante. Jeg ønsker å ta høyde for alle variasjoner. Bortsett hva innlegg der personer formulerer seg rett og slett slemt. Jeg har selv fått passet mitt påskrevet noen ganger, og da tenker jeg i ettertid at; Neste gang, ja neste gang må jeg formulere meg bedre. For det var jo slettes ikke meningen å tråkke noen på tærne, eller være ufordragelig. Noen ganger slår også ironi og et forsøk på spøk helt feil, og så videre og så videre.
Jeg kan ha en ganske skarp tung IRL. Og jeg takler bedre en skarp tunge enn folk som går rundt grøten og hinter og er småspydig uten å si hva man egentlig mener.
Jeg siktet til disse to. : peker opp: Jeg oppfatter det første som ganske spydig og det andre som alvor, ikke spøk. Hvis det ikke er dette dere andre prater om, takker jeg for meg. Kanskje jeg også skal se en film. :gruble:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.