Apekatten synes det er blodharry, men respekterer fullt og helt at jeg vurderer det. Nå som det er har gått litt tid føler jeg ikke akkurat at jeg har kastet meg uti det.
Så hvordan gjøre den stilig, hvor plassere den og er det klisjé-aktig å gjøre den til et minne om minstemann?
Han var jo en gutt, og jeg vil nødig gå rundt med et guttenavn på meg som synes veldig. ( så ingen tror det er kjæresten min lizzom )
Jeg ser symbolikken i å ha en nær hjerte og alt det der, men jeg tenker helst ved ankelområdet jeg da :sparke: Input please.
Jeg har noe en tatovering på ankelen som symboliserer førstemann, uten at noen kan tenke seg til det (med mindre de er veldig kreative).
Den ser slik ut:
Stjernen er forbokstaven i navnet hans i et av alfabetene på macen min, koordinatene er der han ble laget. Jeg skal få laget denne som skal stå rett under som skal symbolisere lillesøster:
Fikk nesten lyst på en tilsvarende selv, men enda mer kryptisk. "Vilkårlige" tall strødd litt utover kroppen. Litt Science Fiction-feeling.
Superior; det er en del som gjør navnet så kalligrafisk at det ikke er gjenkjennelig med mindre man vet hva man ser etter. Er det ikke aC som har en slik? Kanskje det er en mulighet?
Må tenke litt utenfor boksen vettu. :glis: Datoen han ble født kan du vel ha med, men i stedet for forbokstaven kan du ha en figur som symboliserer han?
Det er vel bare fantasien som setter grenser. Hva med å spørre tatovøren om han kan lage et fint symbol av forbokstaven slik at man må "glane" litt ekstra for å finne bokstaven?
Eneste jeg tenker ( i det rette humøret ) er sykdom, død og fordervelse :sukk:
Forbokstaven hans var/er R og etternavnet begynner på S, egentlig har han ett fornavn som vi ikke brukte som starta på P.
Så P R S, født 25. januar 06 - 30. august 07.
Jeg ønsker en tatovering som ikke gjør at det blir en flekk på huden, men hvor du kan se mye hud gjennom den så den blir litt luftig. Ikke altfor markert liksom.. Er redd jeg angrer meg på plassering, så hvor skulle jeg hatt den er veldig veldig viktig nå. Kanskje mer viktig enn hvordan den ser ut.
Skal den kunne gjemmes i det daglige? Skal jeg kunne se den uten å bruke speil? Overarmene mine er rett og slett schtygge, så de ønsker jeg ikke å fremheve akkurat. Hmmm.
Bruker ofte litt utringning ( liker ikke at det strammer rundt halsen ) så jeg ønsker ikke at bare litt av den skal synes. Hele bør kunne ses uten at det blir rart, så skuldrene og brystet utgår.
Det er ikke akkurat aktuelt å ha den på magen :tjukk: Kanskje innsiden av armen, men det gjør vel driiiiitvondt :grøss:
Jeg vet ikke om jeg ville hatt noe som du tenker her - det blir litt som å gjøre kroppen din til en vandrende "gravsten" på noe vis. Du skal jo minnes han - hedre han, tenker jeg.
Jeg googlet birthflower january og fikk opp følgende:
Carnations express love, fascination, and distinction. Light red carnations represent admiration, while dark red denote deep love and affection. White carnations indicate pure love and good luck; striped symbolize a regret that a love cannot be shared. Green carnations are for St. Patrick's Day; purple carnations indicate capriciousness. This is the one January birth flower.
carnations er nellik
Det kan kanskje være noe?
jeg har jo sett fine gutten din. han var vakker. han hadde store, flotte øyne, han hadde et strålende smil - mye kan vel minne om han, tenker jeg.
Det er noe ved denne skjøre, lille, vakre gartneren som gjør meg både glad og trist samtidig.
En god tatovør vil kunne gjøre han til noe helt annet enn en gartner, til hva som helst, egentlig.
Det er bare noe ved han.
Det er en illustrasjon av Svein Nyhus som er å finne i Moro-vers (av André Bjerke).
Møtte en svensk pappa i Italia, som hadde mistet to gutter i tsunamien. Han hadde tatovert bildet av dem på overarnen. Jeg er ikke særlig glad i tatoveringer, men akkurat den synes jeg var rørende og fin. Jeg kan forstå behovet for å bære med seg er barn man har mistet. :klemme:
Det vet jeg ikke noe om for jeg har bare sett tatoveringen og ikke ungene. Men jeg tenker som så at uavhengig av motiv bør den som gjør det være veldig flink (og har sett nok tatoveringer til å vite at så ikke er tilfelle...).
Jeg har store fordeler og jeg har vanskelig med å plassere den der. Dessuten bruker jeg ofte vid hals og ville synes det var dumt om bare halve synes. Hmm.
Min mor mente overarmen, eller bak på skuldra. Det høres sinnsykt vondt ut uansett :gal:
Selv har jeg gått for leggen. Tenker at det er den kroppsdelen som forandrer seg minst ut fra oppgang/nedgang osv. man kan ikke få strekkmerker på leggen, liksom.
Jeg ser jo symbolikken med å ha tatoveringen nært hjertet, men dog.
Jeg er enig med Bauche. En tatovering blir fort rimelig stor og uformelig hvis man legger på seg og den kan bli rynkete når man tar av.
Jeg har en på magen som forandret seg fra liten paradisfugl til kongeørn i svangerskapene, men heldigvis fikk jeg ikke strekkmerker i den så den er som ny igjen nå.
Ha den på venstre siden av kroppen, men på en plassering du trives med. Og du skal være helt sikker i din sak før du fester noe permanent, og særlig en slik tatovering. Om du skulle angre på den eller ikke bli helt fornøyd blir det dobbelt-feil liksom.
Én ting til; gjør godt forarbeid før du velger tatovør. Google, se på andre ting hn har laget og vær sikker på at det er rett artist for deg, og at hn virkelig forstår hva du vil.
Åja, der var jeg en stund,men tror jeg rota bort passordet. Der er det vel flere om har tatt slike ja. At jeg ikke tenkte på det. Kanskje finne passordet snart :o
I går så jeg en nydelig tatovering på en dame, og da tenkte jeg på deg. Hun hadde en ganske stor fjær på leggen. Fjæren var "knust" på den ene siden (som om den var av glass). Jeg vet ikke hva bakgrunnen for det var, så klart. Men jeg tenkte at en fjær, det kunne være et fint symbol for Minstemann. Kanskje et dun? For å symbolisere hans flyktige liv. :( Eller et dun fra englevingene hans. Eller noe sånt. Et dun berører en, og er vakkert. Kanskje på armen din, så blir det som om han berører deg over armen hver dag.
Det er en tatovør i Drammen hos Starlight Tattoo som er helt RÅ på å tatovere ansikter. Han heter Kjetil. Kunne det vært noe å høre med han om du er i Drammen en gang? Jeg har sett noen av de han har lagd, med originalen ved siden av (det var ei lita jente) og det er desidert det beste jeg har sett. Damen hadde tatoveringen på den ene skulderen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
