Det er juli og sommer, og jeg har små barn som burde hvine av fryd og sankeiver når de ser markjordbær i veikanten. Eller? Mine gjør ikke det. Storebror liker ikke jordbær sier han. Mellomsøster spiser litt, og er omtrent like glad som når hun får en skive med et ok pålegg.
Som jeg husker det var mine søsken, søskenbarn og jeg gærne etter markjordbær. Vi rodde en halvtime for å komme til et godt jordbærsted. Vi frittet ut onkler og andre lokale for deres hemmelige jordbærsteder. Vi fulgte med på jordbærblomstene og etterhvert jordbærkartene etc.
Så hva har skjedd på 30 år mon tro? Jeg hadde relativt strenge sukkerrestriksjoner hjemme da jeg vokste opp, men det har da mine barn også. Uten at vi er ekstreme, vi spiser is nesten daglig i sommerferien, men har ikke søte pålegg og gir aldri barna godteri utenom bursdager og høytider og en og annen lørdag.
Hypotesen min er at hverdagsmaten og drikken barn spiser i dag er søtere enn før, og at sukkerkravet til hva som er "godteri" har økt. Jeg slenger ut en poll for å se om det stemmer.
Jeg tror det heller er at det er så mye arbeid å lete etter dette "godteriet". :nemlig:
Vi sprang oss ville og galne i skogen etter blåbær. Merket at der vi bodde før var det ikke så lenge de orket å leite før de var sååå slitne.
Her går jeg sammen med dem og vi tar det som en opplevelse, da er de med og kan lete lenge.
Jeg lurer på om det kan ha noe med tilgjengelighet å gjøre. Vi liker det like godt og er begge veldig glade i det. Men det er noe med at det står i butikken mesteparten av året og det er mulig å få tak i. Da vi vokste opp måtte vi vente til de lokale bærene ble modne. Markjodbær kan ikke kjøpes og her er eneste tilgjengelige bær de som jeg har plantet ved verandaen. Ungene følger godt med og venter spent på når bærene er ferdig modnet.
En annen hypotese kan vel også være at veldig mange faktisk har betydelig mer rasjonering på sukker og dermed ikke har samme søtbehovet som vi som vokste opp før sukker ble allment sett på som en av de største styggedommene?
Ungene mine elsker jordbær og markjordbær! Vi tredde de på strå (det vokser over alt hos mine foreldre) og jeg fikk skikkelige flashbacks til barndommen :hjerter:
Uten at jeg kan si det sikkert med mine barn som er små ennå, så tror jeg at det stemmer. Vi fikk så lite godteri vi, og vi spiste "surblomster", sisselrøtter, markjordbær, aroniabær og "surstang". Tror liksom ikke at dagens barn gjør det i like stor grad.
Min gutt på tre år blir helt over seg av markjordbær, jordbær, blåbær og tyttebær (!) og spiser helt til vi stopper ham. For et par dager siden var vi på skogstur og speidet etter modne blåbær, og da vi fant ei stripe langs skogsveien med modne bær, måtte han nærmest bæres bort.
Han får en sjelden gang sjokolade. Ellers får han is og evt. kaker i helgene eller hvis vi er på besøk/har besøk. Kanskje ville det stilt seg anderledes dersom han hadde fått annet godteri og/eller brus, sjokopålegg og lignende. :vetikke:
Mine unger elsker bær og storkoser seg på skogsturer hvor vi plukker markjordbær og blåbær. Vi låner ei kolonihytte noen uker hver sommer og da går det mye i rips, solbær og bringebær også. De spiser dem rett fra busken eller i youghurt til kvelds. De spiser veldig sjelden syltetøy eller andre søte pålegg på brødskiva og bruker aldri sukker på bærene de spiser.
Stemmer ikke for oss. Glitterbarnet elsker bær og spiser det bart. Besteforeldrene hans derimot, prøver å stappe mest mulig sukker oppå bærene hans så snart de får sjansen, bare fordi de mener det er for surt. Han vil ikke spise gauksyre og røtter fordi han syns det ser ekkelt ut, det har ikke noe med smaken å gjøre.
Mine unger elsker (mark)jordbær og andre frukter og bær. Vi serverer enda tørket aprikos som (tillegg til vanlig) godteri. Lenge var det det eneste storebror fikk som snop. De har nok noe større tilgang til snop enn det jeg hadde som liten, og er mer kresne. Lillesøster fikk smake sukkerspinn i dag og ville ikke ha!? :tullerdu:
Våre barn liker bær. Men det er noe med tilgjengeligheten nå som er annerledes enn da jeg var barn. Det er ikke sånn at enkelte typer frukt bare er der deler av året. Man får tak i det meste året rundt. Det er ikke sånn at jordbær bare finnes i noen få uker i månedsskiftet juli/august. Så man kan kanskje ikke forvente samme standhaftighet når det gjelder å få tak i bær heller.
I tillegg til at det er så mye annet å bruke tiden sin på som er like moro eller morsommere og som krever mindre.
Jeg har en av hver. Storebror som elsker frukt - og lillebror som bare liker blåbær og banan. På hytta har vi en diger blåbærtue på tomta - lillebror prater om den allerede (kald sommer, så enn så lenge bare kart)
Forøvrig er vi en av hvert slag på voksenfronten også. Jeg liker alt, mannen spiser bare banan.
Minsten elsker alt av bær og frukt, størsten er mer tilbakeholden og liker ikke jordbær. Jeg spiste mye surgress når jeg var liten, jeg har ikke forsøkt om gutta liker det, men de er forsatt litt små i forhold til min erindret opplevelse om dette her, tror jeg var i 8-12 års alderen, når vi spiste sånt.
Jeg skjønner tankegangen din, men samtidig må jeg innrømme å ha barn som er ville etter frukt og bær. De står som regel med rumpa i været og plukker blåbær hver eneste dag om sommeren, når rips og diverse annet er modent vil de vel sette kursen ditover. De elsker smoothies, bær med melk, bær uten melk, bærbærbær.
Ja der sier du absolutt noe.
Når det gjelder mine barn så elsker de forøvrig jordbær og alle andre typer bær og blir helt ville når bærene dukker opp. Vi har jordbær i hagen og de forsvinner på et blunk.
Markjordbær, blåbær og villbringebær er ytterst populære her. Og de skal spises bare, uten melk, fløte eller sukker. Akkurat disse bærtypene er jo ikke tilgjengelige i butikken året rundt heller. Vel jo, de har vel noe blåbæraktige saker i butikken, men de kan ikke sammenlignes med det du finner i skogen. Vanlige jordbær er sånn passe populært.
Gaukesyre og Sisselrot er mer en kuriositet enn det er godteri, tror jeg.
Markjordbær har vi ikke.Men svigermor har jordbærland. En del faktis. men i år blir de vel ikke modne, men oversvømt :/
Men turbo og snoopy ELSKER jordbær.Jeg liker ikke jordbær noe spes.
Kan spise en skål av det men ikke med melk eller fløte for det liker jeg værtfall ikke :rar og sær og trives med det :P :
Ellers elsker de blåbær,molter,bringebær. Soppy elsker å plukke tyttebær å spise de som de er
Rips liker ikke de men jeg elsker de:)
Lørdags godteri får de ikke. Kanskje popcorn eller potetgull i ny og ne. Pga turbo
Synnes litt synd i turbo som ikke kan spise bær og frukt som han elsker:/
Mine ungar er glad i bær - av alle typar. Sjølv likte eg ikkje rips, og syns vel framleis det er litt surt.
Mi erfaring når det gjeld det søte er litt motsatt av trådstartar. Eg syns at besteforeldregenerasjonen vil ha det mykje søtare enn det vi har lært oss til. Min far (over 70) f.eks syns at jordbær utan sukker på ikkje er verdt å smake på ein gang. Han likar heller ikkje dei meir syrlege yogurtane. Og han syns synd på mine barn som må ete denne sure maten. Mine foreldre brukar mykje sukker på grauten, det skal knase i sukker i lefsene, etc etc. Kanskje det er slik at ein åt søtsaker sjeldnare før, men at dei var desto søtare.
Mannen min liker ikke jordbær. Han liker faktisk ingen røde bær (med unntak av rips). Han er rett og slett ikke særlig glad i søtt. Knerten er helt lik. Søtt er ikke så viktig, og jordbær spises IKKE.
Snuppa og jeg spiser jordbær, men det begrenser seg litt når halve familien er helt uinteressert.
Ja når du sier det, jeg har fått kommentarer om "stakkars liten, han må da få litt sukker på han også, han kan da ikke sitte der og spise den sure bæra"? Når han sitter der og gafler i seg jorbær og det er helt åpenbart at det er det beste han noen gang har smakt. Og stakkars liten som må drikke vann. :gal:
Mine gjør, men så har de også gått/går i naturbarnehage som er masse i skogen. De høster også bjørkeblader, nesle, bær, tapper bjørkesaft osv. og ungene er veldig opptatt av dette.
Vi har jordbær, markjordbær, bjørnebær og rips i hagen, alt høstes og spises med stor iver av alle tre.
Vesla elsker jordbær - og blåbær og bringebær osv....:)
Her må jeg begrense mengden, ellers hadde hun spist for mye rett og slett...Plukke markjordbær er ikke så aktuelt her oppe, men hun gleder seg til høsten når blåbærene kommer, og i fjor høst plukket hun alene så mye at det ble nok til en pai....:) Og at det var så mye til overs, sier litt om mengden som gikk i munnen samtidig...:)
Jeg har en som er allergisk mot det meste så har ikke maset på henne om å smake. Den andre elsker alt som er frukt og grønt, mer enn meg nesten. Eneste hun kan styre seg for er sukkererter, de elsker jeg :nam: Mine drikker ikke mye brus, mens jeg elsker det. Jeg tar gjerne sukker på ALT. Vannmelon, bringebær, jordbær, på sjokoladepuddingen :sparke: Det gjør ikke mine. De liker det ikke..
Her elsker ungene jordbær, markjordbær, bringebær og blåbær.
Alt finnes i en grei omkrets rundt huset og de går stadig på sanking.
Spiser det uten sukker.
Barna våre elsker jordbær, markjordbær, blåbær og bringebær. Rips tror jeg kanskje ikke de har spist så mange ganger?
Vi har også hørt den "stakkars liten som må drikke vann", fra faren min. :dåne: Jeg er oppvokst med at saft er tørstedrikk og har vel først i voksen alder vennet meg til å drikke mye vann (unntak under/etter trening, da har jeg alltid drukket vann). Så mine barn vokser vel opp med mindre sukker enn jeg har gjort, tror jeg.
Knotten hadde et år eller to der han ikke likte jordbær, men nå er det det beste han får sånn omtrentlig.
Han spiser det meste av frukt og bær, så passe at jeg ikke har tatt knekken på all villbringebæren i hagen for at han skal kunne gå og plukke. :edel mor:
Vi har masse bær i hagen hjemme og utenfor hyttedøren på begge fjellhyttene, så tilgangen er det ingenting i veien med.
Helt enig. Mine foreldre spiser jordbærene med sukker og fløte til, mens poden spiser dem bare. Og syltetøyet de koker er defintivt søtt, mens vi lager sukkerfritt frysetøy.
De tre eldste barna mine er veldig glade i jordbær, på omtrent samme måte som meg vil jeg tro. Minsten får grøsninger av alle typer bær og frukt, og nekter å spise det. Jeg tror det har sitt opphav i at han har reagert allergisk på det, og er redd for at det skal klø i munnen. Heldigvis spiser han de fleste grønnsaker.
Mine er mer glad i jordbær enn hva jeg er. (Men jeg husker at noen av besteforeldrene mine måtte ha sukker og fløte på jordbærene for å spise dem. For min del så synes jeg at det bare er et marginalt tidsintervall med optimale bær og at ellers fortjener jordbærene balsamico og sukker for å komme til sin rett.)
Kløver elsker jordbær. Det jorde jeg også som barn (nå også, da). Hun elsker også markjordbær, og gleden ved å finne dem! Der tror jeg mye av magien ved "skogens godteri" ligger. Jeg husker også at vi spiste gjøksyre i skogen, og "likte" det, selv om jeg aldri ville ha rørt det om jeg fikk det servert f.eks. sammen med middagen hjemme. Kløver har også fortalt at de har spist det på tur med barnehagen.
Jeg har aldri likt rabarbra og stikkelsbær, og bare vært måtelig glad i rips og solbær. Så jeg ser ingen forskjell mellom oss. Ikke at det er statistisk grunnlag i seg selv, da. Jeg tror også at noen er mer glad i søtt enn andre. Min mor er velsignet med en forkjærlighet for kapers og andre ekle, vonde ting. :grøsser: Hun spiser bare kake hvis etikette tilsier det.
Mine barn elsker alt av bær og spesielt bær de kan plukke selv. De spiser så mye markjordbær og blåbær de kan få tak i og spiser jordbær i et tempo jeg ikke trodde var mulig - får de valget mellom bær og snop velger de bær. Og dette er barn som liker sin snop, altså. Så jeg tror det handler om preferanser, ikke generasjoner.
Kunne ikke svare. Har ei som elsker jordbær, og en som ikke ville spist det (eller noen annen frukt :gal: ) for å redde livet. Han har dog begynt å like jordbærsyltetøy, så håpet er lysegrønt.
Lillesøster elsker bær, og er i ekstase om hun finner en blåbærtue eller får lov å plukke bær fra den meget beskjedne jordbæråkeren vår. Jeg tror hun er mer begeistret enn det jeg var.
Det ironiske er at hun egentlig ikke liker søte ting, syltetøy vil hun for eksempel ikke røre og hun sier pent nei takk om vi skulle by henne på skive med sjokade.
Godt å høre at man ikke er alene. I disse tider, når frukt helst skal være hovedsnacks på alle fronter, er det nærmest flaut å ha et barn som virkelig grøsser av det. Høres ut som det er noe i veien med oppdragelsen, at han har fått velge mellom smågodt og banan, liksom. :gal: Syltetøy inngår forresten i det han neppe ville spist for å redde livet.
:ja: I går fikk vi bringebær og blåbær med melk og sukker til dessert hos svigers. Verken storebror (han ble strengt tatt ikke tilbudt det, heller) eller jeg ville ha sukker på bærene våre og svigerfar måtte spørre flere ganger (og neste klype seg i armen, virket det som :knegg: ) mens vi spiste, for å forsikre seg om at jeg ikke bare koketterte.
Tyttebærsyltetøyet svigermor lager er også så søtt at poenget med noe syrlig til kjøttkakemiddagen i praksis blir borte.
Det stemmer i alle fall ikke for mitt vedkommende, oppvokst som jeg er med saft og brus og sjokade og masse godteri - og lassevis av sukker på jordbæra. Jeg stemte at ungene har omtrent samme forhold til jordbær som jeg hadde. Jeg elsket det, og de elsker det, men de spiser det som regel "bart" - i motsetning til meg, som brukte melk og MYE sukker i barndommen.
