Isbjørn sa for 14år siden:

En liten spinoff fra tråden om hva slags merker som er in nå.

Da jeg leste tråden var det flere små barn (barneskolen?) som var opptatt av merker.

Hva gjør at små barn blir opptatt av merker? Er det foreldrene som prater og kjøper fra de er enda yngre, er det venner som påvirker eller er det media? Kanskje andre ting?

Hvilke tanker gjør vi oss om temaet "merkeklær"?

jolie sa for 14år siden:

Nå har ikke jeg barn i skolen, men jeg mener det er helt unødvendig. Og det er stor sannsylinghet for at jeg svelger en diger kamel mothårs og øker klesbudsjettet betraktelig om noen år. Særlig fordi presset mellom barn er stort, og jeg ønsker ikke for mine barn at de skal stå sterke og ri av enhver storm. Klart det er fint om de har integritet, men om de ønsker å gli inn friksjonsfritt er det også helt ok - så lenge de ikke blir ryggradsløse (og dette går på så mye mer enn bare klær).

Det finnes så mange pene klær som ikke er merkeklær, også kan man jo selvfølgelig spe på med litt mer spesielle plagg innimellom. Det har jeg jo i grunnen gjort med mine, jeg også: Katvig, Småfolk, Norlie etc er jo forsåvidt merkeklær som koster litt mer, det også.

Libra sa for 14år siden:

Jeg tror det er en god kombinasjon av alt du lister opp. Noen blir påvirket av foreldre som er opptatt av dette, noen blir påvirket av kompiser som har foreldre som er opptatt av det. Butikkene som selger slikt er jo gjerne litt "kulere" enn andre butikker og det oppleves som stilig å handle der. Jeg tror ikke de fleste av ungene er opptatt av at ting skal være dyrt - det er bare det at disse kule tingene er det.

Nabojenta sa for 14år siden:

Jeg synes i grunnen det er helt horriblet at mange barn/ungdommer ikke vil ha på seg annet enn merkeklær. Selv har jeg kjøpt litt, som i 17.maiklær og noe fra nettet, men jeg gidder virkelig ikke kjøpe t-skjorter til 5-800 kroner, bare fordi det er et kult merke.

Esme sa for 14år siden:

Jeg tenker at om barna blir veldig opptatt av merkeklær så skal jeg snu det til min fordel og forlange at de gjør husarbeid for å tjene inn penger til dem. Men jeg mistenker at spesielt eldstemann som er helt ufølsom i forhold til gruppepress ikke kommer til å gå på den.

Mer seriøst: Jeg kommer ikke til å kjøpe bare merkeklær, men ikke lage noe prinsipp som gjør at ungene aldri føler seg fine heller, selv om jeg synes at merkeklær ofte er råkjedelige og at man finner andre klær som er finere.

Karamell sa for 14år siden:

Merkeklær til barneskolebarn er like teit som merkeklær tl barehagebarn og babyer! Jeg er ikke opptatt av det til meg selv heller.

Chanett sa for 14år siden:

Første gang eldste ble opptatt av at klærne hadde et spesielt merke var hun ti og holdt på å dø for en hettegenser fra WOW. Yngste så på storesøster og var fem den gangen og ønsket seg WOW-hettejakke til jul. Yngste har flere merkeklær enn hun aner, men synes WOW er det jeveste. Tenåringen får ofte egne penger til å kjøpe klær og dropper merkeklær til fordel for å spare penger.

Guttungen er tolv og oppdaget merkeklær fra Session i vår. Da var det et år siden han arvet de første klærne fra nevnte butikk, men han oppdaget det ikke før kompisene begynte å snakke om merkenavnene og han begynte å se hva som stod på klærne sine. Knis.

linne@ sa for 14år siden:

Defineres merkeklær til barn helt likt hos alle ? Hvor går skillet mellom merkeklær og ikke-merkeklær ? Noen er selvsagt opplagte. Jeg er usikker på hva jeg skal svare her, for et par merker som nevnes her trodde jeg ikke gikk under betegnelsen merkeklær.

Er dette merkeklær ? :
Katvig
Småfolk
Wow

Trulte sa for 14år siden:

Jeg var innom Jacadi i går.
Kjøpte to ullgensere i tskjorteform på salg til 100 kr. stk.
De hadde kostet henholdsvis kr.730 og kr. 840.
Jeg er helt himmelfallen jeg.. og håper vi unngår slike innhogg.

oslo78 sa for 14år siden:

Det kommer fra fra foreldre som ikke skjønner at deres innkjøp av merkeklær får ringvirkninger i et helt miljø.

Og der har jeg vel egentlig sagt hva jeg synes om dette også. (Styrer unna både for barn og voksne).

Obelix sa for 14år siden:

Mine er ikke spesielt opptatt av merkeklær, men litt er de jo.
Vi kjøper ikke mye av det og det vi har er enten arvet eller kjøpt på salg.
Eldste digger BikBok, minsten bryr seg egentlig ikke, men vil helst ha Skateklær.
Jeg synes ikke det er rart at unger er opptatt av merker, all den tid man blir påvirket av miljøet, reklamer, hobbyer osv. Men det er grader av hvor opptatt man er.
Jeg fikk ikke mye merkeklær da jeg var ung, men jeg gjorde jo hva som helst for å få en Monclare jakke, Mephisto sko og Docksides.

Fluke sa for 14år siden:

Guttungen kom hjem og var stråldende fornøyd med at han hadde Ecco-sko, for det hadde kompisen sagt at var de beste skoene. :knegg: Etter det vil T. bare ha Ecco-sko når han skal ha nye, men det er ok for det er stort sett det han hadde fått uansett.

Skremmern sa for 14år siden:

Det er omtrent umulig å svare på hva jeg synes om merkeklær når det i realiteten omfatter så mangt. Jeg liker ikke at verken store eller små overfoukserer på merker, for merkets skyld, at de kjøper over evne og kanskje må forsake nødvendige ting. Om det så er for å gi etter for et eksisterende press eller fordi man synes merkeklær er kult og alle de som går med andre klær er bønder, spiller ikke så stor rolle.

At man derimot kjøper fordi man kjenner til kvalitet og passform, vet at det holder seg fint over tid og kan gå i arv, og litt fordi det er moro, bør være upoblematisk i det store og hele. At (små) barn i det hele tatt vet hva merkeklær er for noe er trist hvis grunnen er at foreldrene har innprentet dem med et eller annet, eller de hører snakk om det andre steder. På den andre siden skal man ikke se bortifra at litt større barn danner seg egne meninger om tøyet de går i.

Hasselnøtt sa for 14år siden:

Hva er merkeklær, da? Jeg kjøper klær jeg synes er fine og holdbare/slitesterke som ikke er alt for dyre, uansett hva som står i ryggen på dem. For eksempel styrer jeg unna HM t-skjorte som er så tynne at u ser tvers gjennom dem, bare fordi de koster 29 kroner. Jeg kjøpte heller ikke Chill Norway kjolen til 800 til snuppa, uansett hvor fin og fott den var (og i tillegg var på halv pris). For all fremtid her vil prisen være avgjørende for hva de får og ikke får, tror jeg. Ingen antimerke-prinsipp, men definitivt heller ingen merkeprinsipp.

Tallulah sa for 14år siden:

Det er det dummeste jeg har hørt, og minst like fullt av fordommer som de som mener at det kun er merkeklær som gjelder.

Jeg syns det er dumt om man blir opptatt av merkene, kun for merkenes skyld, men dette går begge veier. Det er ikke bedre å snobbe ned som prinsipp.

For egen families del, så kjøper vi sjelden kjente merkeklær, fordi de er for vanlige og kjedelige til å forsvare prisen. Men det er bare en personlig preferanse, så jeg syns ikke det er dummere om man liker katvig, HM eller Burberry best. Det blir først dumt når man bruker eget valg til å hevde seg over andre.

Niobe sa for 14år siden:

Kommer an på hva du mener med merkeklær? Om det er designerplagg til tusenlapper det er snakk om, så synes jeg det er veldig unødvendig. Om du derimot mener klær som er kjøpt andre steder enn de typiske kjedebutikkene (H&M, KappAhl, Cubus) osv, så er jeg ikke enig. Jeg finner mer klær av typen jeg liker (enkle, uten grimme superhelter, flammer osv) utenom kjedebutikkene, uten at det dermed dreier seg om klær som er veldig mye dyrere. Da mener jeg altså merker som Memini, Katvig, Wheat, Miniature, f eks. Og enn så lenge så er det klart at min smak påvirker hva poden har på seg, men selv aner han jo virkelig ikke hvor klærne kommer fra.

I bunn og grunn så handler jeg der jeg finner noe jeg liker. Det hadde selvsagt vært veldig enkelt og greit om de nærliggende kjedebutikkene hadde mer av den type klær.

Chablis sa for 14år siden:

Trenger ikke skrive noe, når Skremmern allerede har skrevet det jeg mener.

Fløyel sa for 14år siden:

Jo, ungene mine har noe merkeklær. Ihvertfall hun eldste, hun har ikke mange klesplagg, men de hun har varer og varer. Hun har f.eks. 3 par olabukser, Diesel og Lee, hun har prøvd olabukser fra HM, men har ikke funnet passformen. Så jeg kjøper heller 1 par olabukser på Diesel istedenfor 3 par på HM. Jeg har kjøpt joggesko til 1.200,- til henne pga feilstilling i beina hennes og jeg kjøper dyre sko generellt til henne. Mini er ikke veldig opptatt av merkeklær enda, men han er opptatt av at klærne er gode å ha på seg. Jeg kjøper ikke merkeklær pga merkets betydning, men som Skremmeren skriver, pga kvalitet og passform.
Dersom ungene har lyst på noe fordi det er hippt og kult, så må de betale det selv, f.eks. disse hersens OnePiecene.
Og hva jeg kjøper - til hvilken pris - og hva folk måtte mene om det - om det så får ringvirkninger for hele lokalmiljøet er meg rivende likegyldig. Jeg handler etter MIN lommebok, så får andre gjøre det samme!

Skremmern sa for 14år siden:

Så man bør holde seg til Cubus?

Fløyel sa for 14år siden:

Og jeg lurer på.... Merkeklær er nå en ting, men gjelder dette også, hus, bil og ferier også?

oslo78 sa for 14år siden:

Man kan kjøpe akkurat hva man vil for meg. Men da må man også ha i tankene at når noen får støvletter til 2000 kr så fører det bemerkelsesverdig ofte til et press på andre om å få det samme. Og spesielt når foreldrene forteller barna hvor mye støvlettene har kostet og hvilket bra merke de er.

Til deg som spurte om det gjelder hus, bil, ferier, osv også: Ja, vi prøver å unngå å kjøpe typiske statusting. Men bortsett fra ferier, er ikke bil og hus emner som fører til like stort press på ungene.

Er selvsagt preget av å jobbe skolen. Synes bare at det er så bort i natta unødvendig å utsette barna våre for dette.

Niobe sa for 14år siden:

Der mener jeg du tar feil. Jeg ble mobbet fordi vi bodde i et noe større hus enn gjennomsnittet, og broren til en venninne ble mobbet fordi de bodde i kjellerleilighet og ikke hadde bil. Klær husker jeg lite av.

Chanett sa for 14år siden:

Jeg jobber også i skolen. Ungdomsskolen. Jeg synes faktisk at merkepresset har blitt mindre de ti årene jeg har jobbet. Skolen jeg jobber på har både veldig pengesterke og veldig pengesvake foreldre, men jeg kan ikke si at det er merkeklær som viser disse skillene.

oslo78 sa for 14år siden:

Der har du rett. Mobbing har ikke noen spesiell sammenheng med klær. Selvsagt kan mobberne erte deg for klærne, men ofte ville de funnet noe annet å mobbe for ellers.

Men for det jevne barn kan det være skikkelig kjipt å "være utenfor". Å ikke ha det de andre har. Og samtidig finnes det mange barn som aldri tør å spørre om å få slike ting hjemme fordi de vet at det vil sette foreldrene i en skikkelig knipe. For disse barna er det supert om alle vi som har råd til å kjøpe disse sinnsykt dyre klærne tenker oss om både en og to ganger før vi starter en ny trend.

Fløyel sa for 14år siden:

Jeg ser absolutt det at man ikke skal påvirke barna i den retningen at man forteller hva ting koster (mini VET imidlertid hva en DS koster - for og få han til å forstå at dette er noe som koster endel penger, så man behandler det deretter). Men ungene vet ikke hva skoene, klærne, bilene osv. koster.. Jeg er opptatt av at ungene skal ha gode opplevelser, jeg prøver å lære dem at døde ting ikke skaper ett menneske og jeg velger å være såpass naiv og lever i den tro at andre også lærer ungene sine det samme. Lære ungene å glede seg over andres "lykke" istedenfor å spørre "hva kostet det?"

Slettet bruker sa for 14år siden:

Oslo78 - du unngår å kjøpe ting som er anerkjent konsekvent? :fnis:

Du høres jammen snodig ut.

Her i huset har vi for det meste ikke merkeklær. Men littegranne er det på hver unge. Og vi har et bilmerke som da sikkert ikke passer seg for sosialister å kjøre med. Men jeg gir beng. Jeg stemmer SV og kjører fort åkke som jeg altså. Og jammen dundre meg reiser jeg ikke på de feriene jeg vil også. Enda vi bor helt ok.

Jeg kan ikke se noen gode grunner til å kjøpe kjipere klær, reise på kjipere ferie eller bytte bilen i en eldre bil av mindre komfortabelt merke kjenner jeg. Det er helt ok at andre gjør andre valg enn oss - men dette er de valgene vi gjør. Og disse valgene innebærer feks da at vi ikke har hytte, for det hadde vi ikke hatt penger til.

Skremmern sa for 14år siden:

Jeg vet ikke om jeg er helt med på denne "ikke skille seg ut for enhver pris"-mentaliteten du snakker om her. Mellomsøster får lunsjer med seg i barnehagen som virkelig skiller seg ut i form av god og sunn og innbydende mat, men er det altså en negativ ting?

Niobe sa for 14år siden:

Selvsagt er det kjipt å være utenfor. Samme på hvilken måte. Men jeg synes eksemplene understreker at det rett og slett finnes ting og realiteter i livet man bare må lære å godta, både ene og andre veien. Noen går i dyre klær, noen i billige. Noen bor i rekkehus, noen bor i enebolig. Noen har svart hår, noen har blondt. Noen er høye, noen er lave. Noen har mor og far, noen bare mor. Osv, osv. Mine foreldre prioriterte bolig og hadde ikke råd til dyre klær. Er det verre å måtte akseptere det, enn å måtte akseptere at noen er høye og slanke og har blondt hår? :vetikke: Like blir vi aldri.

oslo78 sa for 14år siden:

JEG synes det er unødvendig å kjøpe dyre merkeklær som fører til merkepress. JEG velger å kjøpe klær som ikke er så dyre at ikke hvem som helst andre også har råd til dem. JEG velger å kjøre en bil som har funksjonen å bringe meg fra A til Å og som dekker mine behov for plass til tre barn i barneseter. Om den er kul eller ikke er ikke et kriterium for MEG.

Om andre velger å gjøre andre ting må de gjerne få lov til det. Men jeg må få lov til å mene at det er å bidra til et merkepress som JEG skulle ønske at barna slapp å forholde seg til.

Niobe sa for 14år siden:

Men måten du formulerer deg på får meg til å tenke at din klespolitikk like gjerne fører til press andre veien, i form av fordommer mot dem som kjøper andre klær enn deg. :vetikke:

Katta sa for 14år siden:

Hva er merkeklær? H&M, cubus- og lindexklær har også merker. Jacadi og diverse dyre franske merker har barna selv sjelden noe forhold til og det betyr sjelden noe motemessig. Me-mini, katvig, molo etc er andre litt dyrere merker for barn i en alder hvor de selv sjelden tenker over hva klærne koster. Nøstebarn er også definitivt et klesmerke som er på moten blant småbarnsforeldre. Wow for eksempel er et populært merke som slett ikke er dyrt.

Jeg antar at når man stiller spørsmål ved fenomenet merkeklær på denne måten, er det spesielt klær som koster litt mer enn det de har i de store kleskjedene som er poenget. Hvorfor skal man ikke kjøpe det? Jeg forstår at det kan forekomme motefenomener i barnepopulasjonen som skaper press og tydeliggjør forskjeller. Men samtidig, hvorfor skulle det være mer stuerent å kjøpe billige plagg laget av barnearbeidere i Kina? (Og det kan selvfølgelig være like ille hos en del dyre motemerker, men skal man først tenke fair trade, koster det mer enn det billigste).

Barn sammenligner hverandre på mange områder. Det er ferieturer, leker, sportsutstyr, foreldrenes jobb, ukepenger, hus, bil og klær. Og sikkert mye annet. Klærne er bare en del av dette, og jeg har ikke inntrykk av at det er blitt så mye verre siden jeg selv vokste opp. Jeg synes det er synd hvis det blir et voldsomt kjøpepress blant barn enten det gjelder klær eller andre trofeer, men jeg tror ikke at å unngå å kjøpe klær utenfor kjedebutikkene løser så mye i den sammenhengen. Jeg tror dette er holdninger som kommer mer eller mindre uavhengig av hva slags klær barna går i.

Libra sa for 14år siden:

Det er vel med dette som med alt annet i livet. Ungene må på et eller annet vis lære seg å forholde seg til det. Press eller forskjeller, oppnåelige eller uoppnåelige ønsker. Det være seg klær, ferie, leker etc. At man ønsker seg og har lyst på et plagg fra et spesielt merke - så lenge man faktisk først og fremst ser på om man liker plagget - kan jeg ikke helt se er ensbetydende med at man totalt har gitt etter for presset. Det betyr ikke at man nekter å bruke klær som ikke er av rette merket.

Isolde sa for 14år siden:

Jeg husker hvor stolt jeg var når jeg i 5.klasse fikk Adidas knappebukse. Nesten alle de tøffe i klassen hadde disse og det var IKKE det samme og ha en kopi. Så lenge det er klær til brukenes bris så synes jeg ikke det gjør noe. En bukse til barneskole barn bør koste under 600kr mener jeg. helst under 300og, men en bukse til 600kr for å føle seg litt mer med har jeg ikke noe i mot. Husker jeg i 7.klasse fikk en Levis bukse fordi alle andre også hadde dette. Var utrolig stolt og fikk mange positive kommentarer for det. Det betydde mye for meg som ble mobbet store deler av barndommen. Bruke samme bukse året etterpå når jeg begynte på ungdomskolen.

Jeg er veldig kresen på hvilke klær jeg kjøper til småen. Hender jeg kjøper merker som Katvig, småfolk, nøstebarn, IdaT osv. for å finne plaggene formet den måten jeg vil ha det, med de fargene og stoffkvaliteten jeg vil ha. Myke, praktiske klær uten superhelter, dødninghoder og flammer. Bukser skal ha mye elastikk og jeg elsker sterke farger.

Drømmedama sa for 14år siden:

Jeg forstår at det må være sårt å ikke kunne kjøpe merkeklær for barn som vokser opp i miljøer der merkebevisstheten er høy. Jeg ble født på slutten av 60-tallet, og begynnelsen av 80-tallet var altså min ungdomsskoletid, og merkepresset i mitt miljø var enormt! Jeg hadde foreldre som hadde god kjøpekraft og jeg fikk stort sett det jeg ønsket, men jeg kjente også barn som falt helt på utsiden pga foreldrenes dårlige økonomi.
Jeg gjenkjenner ikke den samme tendensen i dag, ihvertfall ikke på mine barns skole. Klart det er populært med enkelte merker, som converse-sko og tighte jeans fra WOW, men selve moten er vel slik i dag at det er større rom for ulike stiler og at trendy ikke nødvendigvis innebærer et lite brodert merke på en enkel t-skjorte.

MillyMollyMandy sa for 14år siden:

Det virker på meg som om dyre merkeklær er fy fy, nøstebarn og klær som er ideologiske-lagd miljømessig riktig er derimot greit fordi de passer med våre verdier. Hjemmestrikkede klesplagg (som egentlig koster mye både i garn og tid) er selvsagt ok og ingen unger har vel noensinne ertet de som ikke har hjemmelagde klær
Jeg som er jentemamma synes det irker som om merke.presset er minst like sterkt blandt gutter som blandt jenter. Jeg ble helt sjokket da jeg fikk vite av en kompis hvor mye slike skate og saggeklær egentlig koster

Men hva med bunad da? Nå er det jo ofte populært å få bunad til konfirmasjon, men den koster jo gjerne mye da. Alikevell blir ikke det sett på som merkepress fordi bunaden er tradisjonsplagg, den kan med litt planlegging kanskje brukes mange år. Men fryktelig trasig da for den eneste jenta i et helt konfirmantkull som ikke fikk bunad fordi den kostet for mye

Og den dagen barna er blitt så store at de kan kjøre opp?- mange får lappen betalt av foreldre.

Det er forskjeller i hva og hvor mye unger får. Selvsagt vet ungene dette selv også, vi trenger ikke skape merkepress, men samtidig vil det være helt umulig og uønsket å skulle gjøre alt likt

Lisa sa for 14år siden:

Min datter har alltid vært opptatt av klær men før skolen var det kun farger, bling-faktor osv som tellet. Men det tok ikke lang tid etter hun startet skolen at hun begynte å bli veldig bevisst på hvilke meker klær hun ville ha. Jeg merket det var et voldsomt fokus på klær blandt mange av jentene i alle første klassene og det var mye sammenlikninger og det å ville ha det samme som de andre. Men merkeklær var det jo ikke, det var typisk visse hello kitty topper, vester, wow bukser og ikke minst, som nevnt i den andre tråden, Converse sko. Og ekte Converse sko må vite, ikke den billige kopien på Skoringen :rolleyes:

Jeg synes det er veldig tidlig å være opptatt av hvilke merke klærne man går er når man kun går i 1 klasse. For vårt vedkommende kan jeg love det ikke var drevet av meg. Jeg hater klær fra H&M og Wow og er ikke noe begistret for dette i det hele tatt.

Igjen, definisjon merkeklær blitt litt feil når man snakker om Wow og H&M men det er samme prinsippet. Ungene styrer det de voksene kjøper.

Lisa sa for 14år siden:

Veldig godt poeng. Jeg irriterer meg grønn over folk som sitter høyt oppe på sin hest og rakker ned på de som kjøper dyrt barnetøy produsert i Danmark, mens de selv mener det er mye bedre å kjøpe billig 3 pack på H&M som bruker bomull høstet av barnearbeidere i Kazakhastan.

oslo78 sa for 14år siden:

"Det er bedre å ha noe du ikke trenger enn å trenge noe du ikke har" (sitat en eller annen...). Hvis du har nok penger til å kjøpe hva som helst men føler at du bør unngå å kjøpe de aller dyreste merkene, er det selvsagt mye bedre enn å føle at du bør kjøpe de dyreste merkene men ikke ha penger til det.

Når det er sagt, så pleier jeg aldri å snakke om klær med noen som helst. Ikke med de som kjøper samme klær som meg, ikke med de som kjøper andre klær enn meg. At barna mine går i arveklær som stort sett ikke er merkeklær av noen sort, tror jeg ikke fører til noe antimerkepress akkurat. Ikke kan det føre til press om å kjøpe det samme heller siden klærne stort sett har ligget på loftet mitt 5-6 år før de blir tatt i bruk.

Jeg er generelt opptatt av å bruke lite penger på ting. Jeg synes vi har et forbruksmønster i Norge som ikke ligner noenting. Barna mine har ganske få og relativt rimelige klær. Likevel holder de i åresvis. Jeg kan aldri huske at jeg har sluttet å bruke et plagg til dem pga noe annet enn at de har vokst ut av det. Jo forresten, ett plagg. En Reimadress som ble utslitt, hullete og med ødelagt glidelås. Det kommer kanskje an på standarden for hva som er bra nok? Går det an å la 4-åringen gå i en genser som ikke har den perfekte passform lenger? Må vi voksne følge siste mote? Må kjøkkeninnredningen være helt moderne?

Holdningene til pengebruk er nok kjepphesten min - merkeklær er bare en bitteliten del av den generelle motviljen min mot det kjøpe-kjøpe-kjøpe-mønsteret som er i Norge. Men merkeklærpress er også en belastning for mange barn, og derfor er nok motstanden min mot dette ekstra stor.

Å handle dyre produkter for å unngå å støtte kjip barnearbeiderindustri, faller for meg i en helt annen kategori enn å kjøpe Ilse Jakobsen-støvletter til en 7-åring altså.

Libra sa for 14år siden:

Men - nå er det jo sånn at veldig mange som kjøper merkeklær, kjøper disse på salg. Det vil si at man faktisk ikke bruker mer penger på plagget enn et hvilket som helst annet plagg. Er det da like ille å kjøpe det - fordi det er et dyrt merke?

Irma sa for 14år siden:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om dette med barn og merkeklær. Mine er barnehagebarn, så motepress er det lite av. Men jeg innrømmer glatt at jeg er bevisst på type klær jeg kjøper (for meg ligger vel egentlig politiske årsaker bak). Jeg handler en del fra utlandet, og ellers en del i de typiske kjedebutikkene.

Jeg er nysgjerrig på hva som ligger i begrepet merkeklær. Er det dyre klær? Er det de mest populære merkene? De som selger minst? De som selger mest? (Isåfall stikker vel H&M av med sjefstittelen.) Eller det det hensikten bak kjøpet som definerer om det er merkeklær man befenger seg med? (At andre skal tro at man har god råd f.eks.)

Jeg handler som sagt litt fra utlandet, men jeg har aldri noen sinne tenkt at "Nå handler jeg merkeklær :nemlig: ". Jeg handler klær.

Lucifer sa for 14år siden:

Jeg handler foreløbig kun billig-klær fra kjedebutikkene. Eldste er 8 år og mye mer opptatt av mønster og farger enn merke. Hun har dog arvet en søppelsekk med merkeklær av slekt. Hun bryr seg lite om merket enda heldigvis, men innser at jeg må kjøpe noe etterhvert som hun blir eldre for at hun ikke skal falle ehlt utenfor.

Lorien sa for 14år siden:

Det eneste jeg legger noe særlig penger i til ungene er gode sko (sko er det eneste vi ikke arver), og skikkelige ytterklær (gjerne brukt). Ellers så arver vi, kjøper brukt, litt hjemmesydd, mye hjemmestrikket og det aller meste handler vi på billigkjedene KappAhl, Lindex, Cubus og H&M. Har handlet endel Nøstebarn til de to yngste, fordi svigermor så gjerne ville spandere, ellers hadde jeg nok ikke gjort det.

MillyMollyMandy sa for 14år siden:

Det med gode sko har jeg og vært opptatt av. Det svir litt nå når jeg ser eldstejenta på 17 trippe ut i slaskete ballerinasko og jugglete plastsko fra Økonomisko- jeg som har brukt en formue på de føttene hennes! Da jeg var alene og hadde dårlig råd arvet hun heldigvis mye fra venner, men skoene var alltid nye og av god kvalitet. Nå når hun handler mye selv har jeg ikke så mye jeg skulle sagt lengre.-Men jeg la et godt grunnlag da...

løve70 sa for 14år siden:

Da jeg var ungdom, på åttitallet, var merkepresset sterkt. 'Alle' skulle ha 501 bukser, Dockside sko, LaCoste gensre osv. Nå har jeg inntrykk av at det, heldigvis, er større rom for individuelle forskjeller.

Jeg lurer også litt på hva som menes med merkeklær i denne sammenheng, er det alt som ikke er H&M, Lindex osv?

Veslemøya sa for 14år siden:

Du bør være veldig takknemmelig for at det er slik blandt ungdommen på din arbeidsplass. Hos oss opplever vi nesten daglig episoder hvor elever ertes på grunn av feile klær og lignende. Det er til tider så ille at det går ut over timeplanen, fagene og elevenes læring.

Et eksempel: Ei jente på 7. trinn blir ertet for at hun går med så rare dongeribukser. Disse buksene hennes er vistnok helt feil på både den ene og den andre måten. Flere jenter flirer av hvor rar hun ser ut i buksene, i tillegg til alle kommentarene de kommer med. Videre begynner de å stimatisere og snakke til andre elever om at foreldrene må være fattige(og mye annet som jeg ikke vil gå i detalj i). Etter en tid kommer denne jenta på skolen i ei dyr merkebukse. Men da begynner de samme jentene å komme med slibrige kommentarer om at denne jenta hermer, og de stiller spørsmål om hvorfor hun kjøper akkurat samme bukse som dem bruker. :confused:

Det er godt mulig at disse problemene var større tidligere da vi vokste opp, men det er jammen meg ille i dag også.

Libra sa for 14år siden:

Poenget med det du skriver er jo at det i bunn og grunn ikke er merkeklærne i seg selv om er greia. Erting og mobbing foregår - og da er klær en av greiene de plukker på, det blir feil for jenta uansett.

Veslemøya sa for 14år siden:

Hvis det er mitt innlegg du henviser til så må jeg tilføye at denne jenta hadde innpass i gruppa frem til i begynnelsen av det aktuelle skoleåret. Hun lekte veldig godt med disse jentene i mange år.

Uansett så var dette bare et "lite" eksempel(av veldig mange) som falt inn i hodet mitt akkurat nå.

Skremmern sa for 14år siden:

Veldig enig. Katvig, som jeg handler mye fra, bruker resirkulerte plastflasker i sitt regntøy og sine dresser, og materialet de bruker er organisk og testet for skadelige stoffer.

Greit nok å ha et prinsipp og en holdning til noe, men det hjelper ät prinsippene er gjennomtenkte sådan.

Curly sa for 14år siden:

Synes merkeklær er helt ok så lenge man har råd.
"Billige" merker fra H&M osv er jo ofte produsert under veldig ringe kår i fattige land hvor folk blir utnyttet, danske merker f.eks (om det regnes som merkeklær da...) er vel produsert under mer humane omstendigheter?
Og når man snakker om miljøet, klær fra Kapphal og H&M havner som regel i søpla eller Fretexcontainer her hos oss; enten fordi de er hull i dem/de er stygge i fasong (noe de blir veldig fort) eller fordi ingen er intr i kjøpe slike klær. Ergo så kjøper jeg oftere slike klær = mindre miljøvennlig.
"Merkeklærne" derimot varer og varer (med noen unntak selvfølgelig), og når de er for små så selges de unna lett som bare det enten på finn.no eller på markedsplassen.
Da får man jo litt igjen for klærne og de blir på den måten billigere.
Katvig bl.a har jo også økologiske klær, noe som også teller.

Ungene her har en god blanding, men de har ikke peiling selv at merkeklær er merkeklær og det har jeg aldri tenkt å si noe om heller (før de er store nok til å oppdage det selv).

Curly sa for 14år siden:

hmm var visst en gammel tråd det her :humre: