Jeg har bare vært på snart gravid, snart mamma, nybakt mamma og her inne, og tåler nok det meste som blir skrevet, Har kanskje ikke fått så mye negativt enda. men har en gang reagert med at jeg har blitt lei meg, såpass at tårene rant til og med, Det var på snart gravid, Jeg hadde akkurat mistet da jeg var 20 uker på vei, fosteret hadde vært dødt i 4 uker, Fortalte det der inne og ble velidg lei meg over noen av svarene jeg fikk der inne, det var noen som trodde jeg løy om dette fordi det ville blitt oppdaget på den ordinære ultralyden, sannheten var jo at jeg hadde hatt flere ultralyder tidlig i svangerskapet og hadde ikke time til den ordinære ultralyden før uken etter jeg mistet. forklarte det der inne, men alikevel var det flere som konkluderte med at dette bare var tull og ønsket meg god bedring for det kunne jeg virkelig trenge. Jeg var veldig sårbar akkurat da, og tårene rant faktisk da jeg leste de svarene.
Hvordan er det her inne, er det noen som har blitt lei seg over svar de har fått i en diskusjon ?
Synes det kan være litt vanskeligere å diskutere på nett enn hva det er iRL
her ser vi ikke reaksjoner, vet ikke hva andre tåler. (bortsett fra de som kjenner hverandre irl) Men jeg skriver ikke mer her inne enn hva jeg kunne sakt til en personen ansikt til ansikt, heller litt mindre kanskje, nettopp fordi jeg ikke vet hvordan den andre reagerer.
Ja, det har hendt, man er da bare et menneske. Jeg er blitt veldig herdet av å vanke på forum i så mange år, i begynnelsen var jeg skikkelig porselen og tålte ingenting. Nå skal det mye til før jeg bryr meg, men om det begynner å gå skikkelig på person så klart man tar det til seg.
Det er klart at man kan bli lei seg på nett. Men vi aner jo ikke hvem som står bak de forskjellige nickene. I går sa en ernæringsekspert på tv bl.a. at unge mødre nå får masse informasjoner på nett. Hun sa at mange hører heller på ei uerfaren "skrulle" på nett, enn på henne som var erfaren og hadde dette som jobb. Det fikk meg til å tenke litt. Hvem står bak de forskjellige nickkene, og hvilken erfaring her de egentlig for å uttale seg?
Til "noens" forsvar har det vært en del utrolige historier på SM, så noen har nok blitt litt vel skeptiske. Men jeg synes det er langt over streken å si noe slikt til en som nettopp har mistet. Hvis man mistenker fake, får man bare holde seg unna tråden.
Jeg har ikke fått noen kommentarer som jeg har tatt personlig, men jeg har sagt noe som var litt for slemt selv en gang, som jeg gikk og kjente litt ekkelt på. Det var greit å få sagt unnskyld å få det ut av verden.
Selv tror jeg jeg er ganske tykkhudet, dessuten er jeg såpass privat at jeg sjelden deler ting her inne som jeg er følsom på. Man skal ha litt flaks for å få meg til å bli ordentlig lei meg, tror jeg. Men jeg vet ikke.
Jeg blir innimellom lei meg. Sånn som den tråden her inne om tidsklemma, hvor noen mente at det bare var å ta seg sammen og prioritere riktig. Greit for dem å si, men jeg føler tidsklemma som særdeles vanskelig og fikk vondt av at mine problemer ble bagatellisert på den måten. Jeg orket ikke en gang skrive noe ordentlig innlegg i den tråden.
Historien til Mor til 4 var jo helt grusom. Sånt går det jo ikke an å si.
Nei, jeg tror faktisk aldri noen har sagt noe til meg som har gjort meg lei meg på egne vegne, på et forum. Jeg tror det skal ganske mye til før jeg føler meg personlig såret av foruminnlegg. Jeg har blitt lei meg på andres vegne noen ganger, riktignok. Og det hender rett som det er at jeg blir sint.
Selvsagt.
Men etter å ha fått litt erfaring har jeg etterhvert lært litt om hva jeg ikke tar sjansen på å dele i et forum. Og jeg har blitt litt flinkere til å ta i betraktning hvem det er som sier hva også. Av noen forventer jeg rett og slett ikke det helt store.
Jeg har også blitt beskydt for å være fake. Det var vel noe med at jeg hadde for mange barn til å kunne ha tid til noe som helst annet (f.eks. å skrive på nett). Altså var jeg fake. Det hjalp jo ikke akkurat at jeg før Mette Marits tid valgte å dra hjem samme dag som jeg fødte og annonserte at "jeg fødte i natt", da. :knegg:
Dengang syntes jeg det var kjedelig å få kommentarer som "verden vil bedras" etter innleggene mine. Jeg mistenker at jeg i dag ikke ville ha reagert like mye på det.
Nei har ikke opplevd noe veldig ille, ikke annet en at innlegg blir plukket og satt sammen slik at hele meningen min ble noe helt annet. Det er ikke så alright syns jeg. Er ikke så veldig flink til å ordlegge meg på papiret, så det hender jeg blir misforstått, men da sier jeg bare unnskyld og da ordner det seg som regel.
Mor til 4, den var jo vond da. Skjønner godt du ble lei deg da.
Husker jeg også fikk noen ekle pm på SM da jeg holdt på å få datteren min i uke 24. De forstod ikke hvordan jeg kunne være på nettet mens jeg lå på sykehuset, er litt vondt å ikke bli trudd.
Det er ikke sikkert jeg ville gjort eller, den gangen var jeg ganske ny på noe diskusjonsforum, hadde ingen pc før på den tiden eller.
I dag er jeg nok mere herdet.
Jeg tror jeg er litt rar, for jeg anser f.eks min deltagelse på FP som en del av mitt virkelige liv. Det store skillet IRL og ikke IRL som mange prater om ser ikke jeg så tydelig. (Med mindre man gir seg ut for å være enn annen den den man faktisk er.) At man uttrykker seg forskjellig skriftlig og muntlig/sosialt dreier seg etter min mening ikke om hva som er virkelig eller ikke. Man oppfører seg ofte forskjellig etter hvem "hatt" man har på seg også. På fest med venninner oppfører jeg meg annerledes enn hjemme hos mamma f.eks.
Jeg har blitt småsåret et par ganger, men ikke noe som har skapt tårer. På vegne av andre har jeg derimot blitt sint og lei meg.
Skjønner godt at du synes det var ugreit å bli beskyldt for løgn da du mistet Mor til 4. :nemlig:
Nå har jeg hittil ikke opplevd noen "personlige angrep" så jeg kan egentlig ikke utttale meg. Noen ganger kjenner jeg at jeg kan føle meg sårbar kanskje, og litt såret. Nå vanker jeg mest på et lukket forum, og deler mye der.
Ja det har jeg. Jeg synes det er leit hvis jeg blir alldeles misforstått for eksempel og når jeg blir tillagt motiver jeg slettes ikke har. Jeg synes egentlig ikke det å ha vært mange år på ulike fora har gjort så mye for å beskytte meg mot det.
Historien du forteller mamma til 4 er jo bare trist. Det har versert mange rare historier, men at folk skal anta og tro noe slikt som de antydet til deg sånn helt uten videre er virkelig leit.
Nei, jeg blir ikke lei meg hvis jeg får negative tilbakemeldinger på noe jeg har skrevet.
Jeg er ikke så tungt inne i forumverdenen, bruker FP som underholdning.
Ja, det har hendt. Både på egne og andres vegne. Jeg har ikke vært usatt for grove ting selv, men jeg har sett andre bli behandlet så dårlig at jeg har blitt sint og trist.
Ellers syns jeg Irma sier mye bra over her. Forumverdenen er en del av livet mitt, og jeg er meg ,her, som i andre settinger.
Det har hendt at jeg har blitt skikkelig provosert på andres vegne. Da lurer jeg mest på hva i hel.... som plager vedkommede som har behov for å opptre slik. Her snakker jeg virkelig ikke om at vi har forskjellig terskel for hva som er spøk eller greit nok å gi tilbakemelding om.
Ja, det har hendt. Ikke så ofte, men det har hendt. :persilleblad:
Jeg er uenig i at det "bare" er en forumverden, og at man kan drite i både hva man sier og hva andre sier. Det er ordentlige mennesker bak hvert nick og de skal selvsagt behandles ålreit. Selv om litt tull, tøys og klare meldinger ut må være greit.
Jeg har jo selvsagt lest noen bokstveligtalt utrolige historier etter 4 år som forummedlem, noen er jo rett og slett slemme/gale/lystløgnere. Men de aller fleste er veldig ålreite folk, og jeg har fått noen ordentlig gode venner her og der.
Mor til 4: Jeg er sjokkert på dine vegne. Noen er skikkelig drøye!
Har vel hendt ett par ganger att jeg har blitt litt småsåret over enkelte unødvenige kommentarer men ikke noe som går særlig innpå meg. Jeg har blitt fryktelig sint på andres vegner ihvertfall..
Jeg har blitt lei meg et par ganger. Har opplevd at noen har lest en masse mellom linjene som overhode ikke stod der og jeg ble tillagt meninger som jeg overhode ikke hadde. Det var ekkelt at noen var så aggresive og tydeligvis hadde en så dårlig dag at de synes det var greit å hakke løs på meg.
Man blir mer tykkhudet etterhvert og i dag ville jeg gitt beskjed om at de kunne gå å pisse på en stolpe i hagen istedenfor å gå løs på meg :lol:
Nei.. jeg har egentlig ikke blitt skikkelig lei meg. Ikke her inne iallefall. Men jeg har blitt lei meg på andres vegne.
Jeg har blitt irritert og oppgitt. Men jeg har ikke fått noen negativ respons på ting her inne som har gjort at jeg har blitt lei meg. Heller motsatt.
Jeg er på dette forumet, og et mindre mer internt forum. Der har jeg folk som jeg er venner med i virkelighetren også. Både folk jeg var venner med FØR jeg traff de der, og vennskap som har oppstått fra nettverden. Derfor er ikke nett "bare" nett for meg.
Dere sier det begge godt.
Jeg kan ikke si at jeg er blitt lei meg for noe, men noe av bakgrunnen for det er at jeg som regel holder meg unna der det er mest opphetet.
Jeg føler meg i høyeste grad virkelig her jeg sitter og taster.
Og så lurer jeg litt: Er det som jeg i RL ville ha tolket som både sympati, velvilje og kanskje til og med vennskap bare fake fordi vi gjør det via dette kommunikasjonsmiddelet istedet for et annet, som f.eks. telefonen?
Jeg vil ikke kalle det fake. Jeg sier gjerne i en post her at jeg ønsker noen god bedring. Og da mener jeg jo det, for jeg gidder jo ikke si noe jeg ikke mener. Men det betyr IKKE noe mer enn akkurat det, selv om jeg sier det fjorten ganger på rad. Hadde jeg derimot sagt det til noen irl, så hadde det vært til noen jeg har en relasjon til. Jeg hadde ment det på en annen måte, kan man kanskje si. Selv om jeg gjerne har ekte følelser på nett, så er de for meg ganske overfladiske. De betyr ikke like mye som irl.
Ikke ennå, men hadde jeg opplevd det du beskriver hadde jeg blir helt knust, nå når jeg leser om det blir jeg rasende.
Det er mye næpskrell og idioter på nett så stort sett klarer man vel å ta det med humor om "Kooz" fra Sykkulven synes jeg er doom for atte jeg ikke synes atte det er noe tøft med bikini på baby , eller ett eller annet søkt, men litt sur og lei meg kan jeg bli i allefall om jeg blir missforstått.
Jeg har ikke blitt lei meg på egne vegne av ting som er blitt skrevet,
men det hender jeg blir trist på andres vegne, når jeg leser ting jeg subjektivt oppfatter som nedlatende etc.
Hadde jeg opplevd noe slikt som hva Mor til 4 opplevde, derimot - da hadde jeg virkelig blitt trist. :nemlig:
Kanskje vi har litt mindre sperrer på nett, både den ene og den andre veien?
Selv er jeg nok mye mer sjenert i RL. Og kan derfor også virke avvisende. Jeg mener "god bedring" og "uff, det var dumt" osv. der også, men jeg holder det visst i større grad for meg selv. Kanskje fordi det ikke er så skummelt å bli avvist når man tross alt er litt anonym allikevel?
Jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg er fake fordi jeg ikke nødvendigvis viser alt av meg. Det blir litt som i jobbsammenheng, jeg er meg selv med kunder og kolleger, men jeg forteller ikke nødvendigvis til alle hva som rører meg og hva som sårer meg.
Jeg opplever at folks åpenhet er veldig forskjellig her inne; noen viser bilder og forteller om tunge tanker og problemer i forholdet mens andre knapt nok forteller hvor mange barn man har i frykt for å "bli avslørt". Jeg er vel et sted midt i mellom, kanskje, men begge de to andre ytterpunktene er like greit for meg. Man blir best kjent med, og føler kanskje mest omsorg for, de som åpner seg.
Jeg er forøvrig slik IRL også. Man må ha kjent meg en stund før jeg viser hele innsiden min. Nå var jeg forøvrig ganske så privat. :)
Jeg har ikke opplevd at noen har vært ekle mot meg på nett.
Historiene fra SM er jo helt på tryne. Jeg forstår veldig godt at dere ble lei dere av å bli mistrodd i en så sårbar situasjon. Det er jo horibelt.
Det som kanskje er litt vanskelig med nettforum er ironi og spøk synes jeg.. Når man ikke SER personen, eller kjenner den - så er det ikke alltid lett å skjønne om det er spøk/ironi eller ikke.
Jeg blir selvfølgelig lei meg om negativiteten går på meg som person eller noe jeg har opplevd.
At andre kritiserer mine meninger eller innlegg i en debatt tar jeg ikke så tungt, det er lov å ha ulike syn på ting og mene forskjellig.
Jeg varierer med å signere Tinetoff :knegg:. Det skal fryktelig mye til i tilfelle. Har ikke skjedd såvidt jeg kan huske, at jeg har tatt meg nær av negative tilbakemeldinger på forum. Hverken i diskusjoner, prikkekommentar eller PM. Jeg har blitt provosert selvfølgelig, sint og opprørt på andres vegne, men har aldri blitt lei meg på egne vegne.
Det eneste jeg har blitt lei meg for er når jeg selv har såret andre uten å mene det. Huff, det er ekkelt. Da har det hendt at jeg har ligget våken om kvelden, for så å skrive en unnskyldende PM med det samme jeg har stått opp neste morgen ...
Ja, jeg har blitt skikkelig lei meg noen ganger. Det har gått utover både nattesövn og humör, og iblant har det blitt en del tårer også. Jeg har heller ikke noe tydelig skille mellom forumlivet og "det virkelige liv", noe som delvis henger sammen med at jeg etter hvert har mött veldig mange av mine forumforbindelser de siste åra. Noen av dem har også blitt blant mine närmeste venner. Jeg pröver å väre den samme personen på fora som i virkeligheten, og hvis noen skriver noe negativt til meg, tar jeg det veldig personlig. I det virkelige liv er jeg veldig uvant med å ha "uvenner" og komme i konflikt med andre.
Og vi har vel delte meninger om hun bør lyttes til.
Jeg har blitt såret og sint på grunn av kommentarer jeg har fått på nett. Ingen opplevelser har vært så graverende som Mor til 4's historie, men det har minnet meg på at jeg er den samme personen her som IRL.
Jeg har aldri blitt såret el lei meg på nett. Men orker ikke engasjere meg i lange opphetede diskusjoner som alltid ender med fjas og misforståelser og forvregninger av det som blir skrevet heller da...
Og så er jeg nok litt "mildere" på nett enn jeg er IRL, nettop fordi jeg ikke har lyst å såre noen andre, og min sære, litt krasse humor er lett å misforstå :)
Jeg signerer Irma på dette. Jeg er meg på nett også. Hvis noen synes jeg er en drittsekk/tulling/mindre intelligent på nett så er det meg de synes det om - ikke et nick.
Jeg har blitt lei meg på nett, for min del er det når jeg vet jeg har rett og argumenterer sånn nogenlunde for det og alikevel ikke når frem. For min del har de diskusjonene alltid gått på fysisk kontra psykisk mishandling av barn og hva som oppleves som skremmende for barna. For meg er dette ting som er viktig at det blir oppfattet riktig. Rett og slett en kjepphest fra min side. Jeg ser at andre har andre kjepphester: sukker, riktige leker, sunn mat, bæring av barn, amming osv Jeg opplever det som frustrerende å ikke "nå frem" - all kommunikasjon dreier seg egentlig om det, at det man sier er meningsbærende for den som leser.
Jeg tror også at terskelen for å bli såret går på hvor privat man er. Det som du beskriver i hovedinnlegget hadde jeg aldri kommet over. Jeg er forskånet fra den type kommentarer i og med at jeg er mer privat av meg. Det er anderledes å blottlegge følelsene sine og få en negativ tilbakemelding på det enn det er å blottlegge meningene sine.
Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Du mener at relasjonene på nett er svakere fordi man ikke kommuniserer med hele seg?
Jeg legger til for min egen del at relasjonene på nett blir anderledes fordi det er mange som bare leser. Det kan sammenlignes med å være i en lærer, elev relasjon. Eleven sitt forhold til læreren er ofte "nærere" og mer følelsesladd enn læreren sitt forhold til eleven. Rett og slett fordi at for læreren er bare eleven "en av mange". Og slik blir det på nett også, noen deler mye og dem føler man at man kjenner, selv om de kanskje ikke aner hvem man er en gang.
Har heldigvis ikke blitt lei meg for kommentarer jeg har fått. Men det har hendt at jeg har blitt lei meg på andres vegne.... Enkelt får jo gjennomgå :nemlig:
Er "meg selv" på nettet, og skriver ikke noe som jeg ikke kunne sagt til en person i RL også. Og i RL har jeg heldigvis ikke noen uvenner heller! :riktig:
Å oppleve hets som HI opplevde på SM, synes jeg er trist. Spesielt når det var i forhold til et så følelsesmessig tøfft tema....
Tror nok at endel forumbrukere lever ut sitt alter ego på forum :jupp: Kan virkelig ikke få meg til å tro at noen kan være så spydige og noen ganger ondskapsfulle som det jeg har sett at enkelt brukere av forum er....
:nikker:
Jeg er nok kanskje litt for åpen noen ganger, men det har vært mere positivt enn negativt for min del, kun den ene gangen på snart gravid som jeg har reagert på tilbakemeldinger. men da var jeg sårbar, ikke sikkert jeg hadde brydd meg så mye i dag, for nå har jeg det på avstand. Hadde nok blitt mere irritert enn lei meg i dag tror jeg.
Det jeg mener er at de fleste her ikke kjenner meg, de vet ikke hva jeg står for og det skrevne ord er mye lettere å mistforstå enn det som blir sagt ansikt til ansikt. Dermed så distanserer jeg meg en del til folk jeg ikke har truffet. Syntes det er mye lettere å "forstå" innleggende dine feks etter at jeg faktisk traff deg. Vet at du er koselig og dermed så leser jeg også det du skriver med en annen innstilling. Faktisk.
Er så mye lettere å være superkritisk til folk man ikke aner hvem er og man kan overhodet ikke stole på at folk er som de gir utrykk for. :niks:
Jeg har endelig erkjent at dette også er det virkelige liv, så jeg er litt uenig med deg.
Jeg blir lei meg hvis noen slenger dritt som treffer. Altså dritt som kanskje har en grad av sannhet i seg. Ting jeg ikke føler har rot i virkeligheten, eller som bare er drittslenging kan jeg humre litt av.
Folk som er nær meg og som kjenner meg godt kan lett såre meg. Her inne er det ikke mange som klarer det. Tror jeg.
Et par ganger i mitt forumliv har jeg "lagt ut til diskusjon" mine litt mer personlige problemer. Og når da folk bare synser i vei på generelt grunnlag, helt uten forståelse for at det er MINE problemer de syner om - da har jeg følt det ubehagelig ja. Men jeg er nok slik i virkeligheten også - veldig var på hvordan jeg blir møtt på ting som er sensitivt for meg. Så min erfaring er at jeg må være litt mer forsiktig på nett enn i virkeligheten, det er like sårende å ikke blir møtt på en OK måte på nett - og veldig ofte er det noen der som ikke tenker over hva de skriver.
Ellers synes jeg de verste tingene på forum har vært disse diskusjonene om folk er fake, de som på død og liv skal "avsløre" at andre juger. Spesielt på SG og litt på SM var det endel slike tilfeller - som jeg ser også HI har blitt utsatt for. Jeg synes det er HELT horribelt! Hva gjør det meg om en av de jeg leser om ikke er ekte? Men hva gjør det med dem som blir feilaktig blir beskyldt for å være fake?!
Jeg kan ikke huske at jeg har blitt lei meg om andre har skrevet noe negativt om meg. Men hvis jeg, uten å mene det, har klart å såre andre så blir jeg lei meg. Men jeg er rask til å be om unnskyldning i så tilfelle.
Det hender at jeg har blitt skikkelig provosert i diskusjoner (ikke her), men det går fort over.Bare å logge seg av og riste det av seg.;)
At noen kan finne på å beskylde trådstarter for å lyve når hun nettopp har mistet barnet, det syns jeg er umenneskelig og grusomt. Ondskapsfullt! Det er desverre noen som må vite bedre og gi uttrykk for det samme hva.:mad:
Jeg har lært meg at dersom jeg bare blir sittende i forsvar og ingen prøver å møte meg i det jeg egentlig mener da skal jeg bare "forsvinne" fra tråden.... enkelt og greit. Gidder ikke å diskutere med folk som bare skal vri og vrenge og komme med karakteristikker av meg som jeg vet er feil. Det skal være hyggelig å være på forum....
Mor til 4: Det du forteller er grusomt. Skjønner godt at du ble lei deg. Jeg brukte også et forum da jeg mistet mine to. Det var god terapi for meg.
Jeg har ikke blitt lei meg, men heller litt fortvilet over at noen tror jeg har en skjult agenda. Iallefall når jeg er langt ifra en slik person. Da føles det urettferdig.... Så jeg synes ikke det er noe kjekt når noen slenger med leppa bare for å være spydig. Jeg elsker spøker og practical jokes:D , men ikke frekke folk. Det er ganske uspiselig, og JEG synes det vitner om mangel på folkeskikk, om det er her, eller i RL.
Har blitt fortvilet på andre sine vegne også, fordi jeg synes de er blitt urettferdig behandlet og tråkket på. Så jeg har rett og slett problemer med å takle urettferdighet, både her og i RL. Så så "bløt" er jeg:nikker:
Nett nå er jeg irritert og lei meg, etter å ha fått beskjed fra en om at jeg ikke bør være med i en poll om hvilket parti jeg stemmer, siden jeg er kvinnfolk.Dette er på ett hifi forum, og jeg tror den brukeren mener kvinnfolk ikke har rett til å være på hans forum.
Nei, forresten jeg er ikke lei meg, bare j¤%¤la irritert.
Når jeg blir lei meg på et forum så er det fordi noen gir meg karakteristikker og meninger som jeg ikke vil at folk skal tro er meg. Jeg er redd for at mange som bare leser enkeltinnlegg og ikke helheten fester seg ved enkelte oppfatninger. Så ender jeg med å forsvare og forsvare og forsvare.... Bare dumt egentlig.
Heldigvis blir jeg mest provosert, sint og irritert om det er diskusjoner der jeg blir personlig angrepet. Jeg tror ikke jeg har blitt ordentlig lei meg noen gang, men jeg har skrevet mail til et annet forummedlem en gang - og spurt om det jeg fikk høre om meg selv virkelig var sant. Da var jeg - om ikke lei meg - så iallefall ganske satt ut og forvirret.
Jeg har mange ganger vært sint og/eller oppgitt, men sjelden vært personlig lei meg. Men om jeg blir lei meg hvis noen skriver noe stygt til meg? Det kan jeg selvsagt bli, hvis det de skriver er noe å bli lei seg av. Jeg synes absolutt nett-/forumverdenen er en del av mitt virkelige liv, så jeg bryr meg om hva som blir skrevet her. Det er klart at de fleste på forum vet ikke hvem jeg er, og vet heller ikke så mye om meg, så det skal mye til at det de sier "treffer" meg personlig. (Hvis noen ukjente sa "du høres ut som en dårlig mor" eller "ditt nek", ville jeg ikke tatt det personlig eller følt meg truffet, men hvis noen sa noe negativt som faktisk var basert på den virkelige meg, enten fordi de kjenner meg eller fordi de tok utgangspunkt i noe personlig jeg skrev, så ville jeg kunne bli såret.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
aa.jpg)
