Jeg vet at noen har tv stående på hele dagen, uten at noen ser aktivt på det. Dette er for meg komplett uforståelig og veldig forstyrrende for alt annet som måtte pågå av tankevirksomhet og samtaler. Her i huset er det helt forbudt å la tv stå på om det ikke er noe man skal se.
Om kvelden har tv'en en tendens til å stå på hele kvelden, uavhengig av seere i stua eller ikke.
Men på dagtid er det sjelden tv'en står på, med mindre noen skal se noe spesielt. (Om mor mot formodning er hjemme alene, hender det at tv'en blir stående på en døll kanal, og serie etter serie går forbi, mens mor nyter at det ikke er en unge i nærheten)
Sjelden.
Min diagnose fører indirekte til at jeg blir sliten og stresset av for mye bakgrunnsstøy, så TV'en er stort sett av om ingen ser på den, ellers bli mor koko.
Dessuten tar det jo unødig mye strøm å ha på en tv ingen ser på!
Sjelden. Innimellom glemmer jeg slå av tv etter ungene har lagt seg, men jeg ser ikke på lell. Når jeg har barnefri, kan det hende tvn ikke har vært på i det hele tatt innen de kommer hjem.
Jeg ser sjelden på TV, men ungene og mannen ser endel på TV. De går ofte ifra den uten å slå den av. Det irriterer meg fordi jeg liker å ha det stilt rundt meg, og unødvendig ståk fra den boksen gjør meg sur og stresset.
Det hender TV'en står på mens jeg sitter på nett på kveldstid. Ellers slås den av når ingen ser på den. Jeg har en Miljøagent i huset som passer på. :nemlig:
Jeg liker å ha den avskrudd når jeg ikke ser på, men mannen og ungene liker å alltid ha den på. De synes det er "selskap" i tven. Jeg hadde det sånn før så jeg skjønner hva de mener, men nå synes jeg bare det er deilig når den er helt avskrudd.
Jeg kunne ikke svare helt korrekt i pollen. TV står ofte på hjemme hos oss selv om ingen ser på. Det er tre stykker som skrur den på, og bare en som skrur den av hvis den ikke brukes. Jeg er den som skrur den av.
Jeg elsker når det er helt stille hjemme. Mannen er helt motsatt og må alltid ha på minst én "støykilde". Han skrur på tv idet han går inn døra hjemme; helt uavhengig av hva som er på.
Hvis det høres ut til at dette er et mye debattert tema hjemme hos oss, så har dere helt rett. :kjevle:
Vi har kun på TV hvis det er noe vi aktivt ser på. Det står aldri på som bakgrunnsstøy. Det samme gjelder radio hjemme. I bilen kan radio stå på ellers også, men står den på hjemme er det fordi vi aktivt lytter til noe.
I det hele tatt har jeg blitt mer og mer glad for stillhet i heimen. Jeg tror det har noe å gjøre med at det er uro nok til tider.
Her i huset slår alle av TVen når de er ferdige med å se på, så jeg tror aldri at det skjer at den bare står der og er på.
Derimot hender det at radioen bare surrer i bakgrunnen. Jeg har som oftest alltid på radio, musikk eller lydbok når jeg gjør husarbeid, og her i dag hadde jeg plutselig på et program på samisk uten å legge merke til det, fordi jeg ikke hadde hørt etter på den. :flau:
Jeg svarte ja... men det er vel mer nei nå. JEG er ikke den som har TV'n på hele dagen, men ungene derimot - helt til mor kodet GET boksen så de ikke fikk se mer Disney hele dagen :kjevle:
Nei. Den er stort sett bare på når ungene vil se på TV. I hverdagene vil det i praksis si en halvtime fra kl 18, men i ferier og helger litt nå og da. Jeg ser veldig sjelden på TV. Har den så og si aldri på på kveldstid.
Min ex var notorisk mtp TV. Så fort han kom på stua skulle TV-en på. Selv om han gikk og satte seg på do etterpå. Jeg slo av, han slo på. Samme med radio. Jeg misliker "prateradio", så hans radiovalg (P1) gikk meg på nervene. Spesielt ille var det de gangene radioen sto på på kjøkkenet (høyt, han måtte jo høre over ungebråket), TV-en på stua og TV via PC på "kontoret". Da satt han gjerne og spilte gitar selv, mens ungene løp rundt og herja. Jeg holdt på å tilte :knegg:
TV-en står bare på når ungene ser på den eller Teomannen og jeg ser en film. Jeg synes det er utrolig forstyrrende med TV som står på i bakgrunnen. Jeg virkelig misliker bakgrunns-TV og synes det er lite hyggelig når jeg er på besøk et sted hvor TV-en står på.
NEI!
Og jeg får åndenød når mannen gjør det. :knegg:
Nå skal det sies at jeg generelt sett er lite begeistret for hele TVen, og kunne utmerket godt klart meg uten.
Det hender den står på uten at noen ser på, men da er det fordi Poden har gått ifra barnetv uten å skru av, og jeg er for opptatt med mitt til å få det med meg med en gang. Jeg ser så og si ikke noe på tv, så hvis jeg slår den på er det for å sette på en musikkanal. Jeg er glad i musikk, og er veldig interessert i musikkvideoer.
Tv står kunn på her hjemme om det er noen som ser aktivt på den. Jeg/vi synest det er bråkete og forstyrende og ha den på om ikke noen ser på den. Ungene lager nok liv som det er (på en god måte) og vist jeg er hjemme alene er jeg glad i litt stillhet eller høre på radio/musikk om det gjøres husarbeid.
Vi har TV-stue adskilt fra andre oppholdsrom og TV'n skal være av dersom ingen ser på.
Jeg er som Blå og hører mye på radio, men jeg prøver å være flink til å skru av den også når jeg ikke lytter aktivt.
Jeg føler meg lite velkommen og blir utrolig distrahert når jeg kommer inn i hjem der TV'en står høyt på midt i stuen uten at noen gir mine til å slå av, enda jeg er invitert. Hvis ingen ser på er det jo absurd. Jeg evner greit å lukke ørene for uønsket surr, men TV'en har jo bilder og suger til seg oppmerksomheten min, så jeg fikser ikke helt en god samtale med TV'en på, om det så er TV-shop eller Nickelodeon som er på.
Ja, og jeg legger ikke merke til at den gjør det engang. Det er nok en uvane som jeg bør slutte med. I går for eksempel sto NRK super på i over en time før jeg la merke til det når jeg kom hjem fra jobb. Ungene er på ferie. Tror jeg hadde tenkt å se hva som var på TV når jeg kom hjem, så skrudde jeg på og glemte hele greia.
Nei. Jeg blir sprø av flere ikke-menneskelige lydkilder samtidig. Ikke ser jeg noen grunn til å ha den på heller, ut over at noen faktisk sitter og ser på.
Jeg setter sjelden på tv, synes det er stille og deilig uten den bakgrunnsstøyen. Hvis jeg skal se et spesielt program, setter jeg selvfølgelig på, men det er sjelden det og, jeg har ikke noe program jeg ser fast.
Mannen derimot, tror jeg har innebygget fjernkontroll. I det han går inn i gangen her, så virker det som tv'n slår seg på automatisk, og der står den på til han legger seg om kvelden.
Ikke når barna er hjemme, men hvis jeg er alene hender det tv-en står på uten at jeg egentlig vier den noe oppmerksomhet. Eller radioen, egentlig mest den. Jeg er litt manisk avhengig av å ha ekstern input, for å distrahere hjernen.
Akkurat som her. :mumle: Jeg blir skikkelig stresset og sliten av unødige støykilder, og slår bare på TV eller radio når det er noe jeg skal se.
Når jeg kommer hjem til noen som har TV stående og støye uten at de voksne ser på, er det et irritasjonsmoment. Når vi har besøk, skal de være gode grunner til at TV-en skal stå på. Det er ikke særlig hyggelig å sende signaler om at TV er viktigere enn besøket.
Selv om jeg omtrent aldri har på tv'n så gjør det meg ingenting om andre har på tv'en når jeg er der. Hvis jeg har behov for "Den Nære Samtale" så spør jeg om vi kan slå av tv'en. De fleste jeg besøker er jeg rimelig avslappet omkring, og samtalen går fint uavhengig av om tv'n surrer i bakgrunnen eller ikke. Og noen ganger er det godt å ha noe annet å fokusere på når man er på besøk også.
Av og til, da er det stort sett fordi jeg har sett et program og enten gått lei eller programmet er ferdig og det bare er en liten stund ( les: en time eller to) til noe annet jeg skal se begynner.
Ellers står jo TV'n ofte på fordi noen andre ser på den eller nettopp har sett på den. Poden og gubben har ikke skjønt at den kan skrus av etter bruk.
Jeg trykket selvfølgelig feil. Skulle egentlig ha på "det hender"
Dvs. ikke hele dagen, men stort sett hele kvelden. Jeg er mye hjemme alene og da synes jeg det er "hyggelig" med litt lyd rundt meg.
Tven står som regel på her. Jeg har som mål å bli flinkere til å slå på radioen i stedet for, men foreløpig vinner tven.
Nå det gjelder tv og besøk, så slår jeg som regel av tven, men dersom det er pappa som stikker innom så slår jeg den ikke nødvendigvis av.
Jeg hadde forøvrig en liten diskusjon med min sønn i dag om hvorvidt tven skulle stå på i morgen eller ei. Vi skal feire bursdagen hans litt på forskudd, og han mente helt bestemt at han skulle få bestemme det, og da skulle tven stå på, vel vi får se hvordan det blir ;)
Mannen har alltid TV´n på, ja ... Og fjernkontrollen vokter han med sitt liv!
Jeg syns det er deilig å ha den avslått, spesielt om dagen når abrna er hjemme.
Vi har ikke tv, men prosjektor. Mannen er ekstremt påpasselig med at den ikke står på om den ikke blir sett på. Og den er aldri på når vi har besøk.
Jeg kunne likt å hatt den på. Jeg synes det er godt med lyder rundt meg pga tinnitus. Da blir lydene "mine" litt maskert, og det synes jeg bare er deilig.
Jeg har alltid radio på, så her er det ikke rom for å ha på TV. :knegg: Jeg blir sliten av TV-støy, men synes radio er veldig behagelig. Mannen synes jeg er rar.
Her hender det den står på uten at noen ser på, det skyldes vel sløvhet fra ungene og mannens side. Den pleier å bli skrudd av ganske raskt. Type ungne har sett tv på lørdag morgen, så har de satrtet leken.
Ellers hører jeg radio gjennom tven, da er det jo ingen som ser på, men jeg hører :)