Det er varmt. Jeg vil få litt farge på meg. Men! Nå er det sånn at jeg allerede har ganske mye farge på meg, mange varierte farger også. Blått, gult, grønt, rødt. Jeg er en regnbue av blåmerker, endel på overarmene, masse på leggene og litt oppover lårene. Er dette noe man går rundt og legger merke til? Skal jeg gå til det skritt å smøre meg inn med illeluktende selvbruningsguffe i forsøk på å kamuflere?
Det er ikke utpreget lekkert, og jeg har fått noen bekymrede spørsmål, type "aC, hva er det egentlig som har skjedd med deg?", men dog ikke fra tilfeldige forbipasserende.
Jeg tenker ikke over at det ikke ser pent ut, men damer med tydelige blåmerker på kroppen får meg til å tenke mer i retning "Noen har vært slem" enn "Kult, hun har rigget en scene :hyper:" eller noe i den duren.
Næsj så lenge den som bærer blåmerkene ikke er tydelig brydd over de, så må jeg innrømme at jeg ikke tenker over de noe særlig. Jeg kan kanskje ta meg i å lure på hvilken kampsport personen bedriver.
Jeg ville antakelig ikke reagert på det. Hvis jeg la merke til dem ville jeg tenkt på sykling, trening, flytting og slikt, det år jeg blåmerker av. Jeg går rundt med litt ymse merker på meg uten at jeg blir sjenert av det, inklusiv myggstikk og merker etter ting jeg har flyttet på.
Hehe- akkurat det samme tenkte jeg på i dag da jeg var ute. Jeg tryna nemlig på sykkel i går, og har et sår på kneet som er svært, og det er omtrent helt blåsort. I tillegg har jeg masse blåmerker på underarmen, som ser akkurat ut som om det er mannen min som har klemt med fingrene der. Dette pluss et gedigent blåmerke på overarmen ser ikke direkte vakkert ut. Imidlertid så vet jeg jo at det er pga sykkelvelten, og derfor føler jeg ikke noe behov for å skjule det, og går dermed i shorts og t-skjorte.
Jeg er typen som får blåmerker bare noen sier "bø" til meg, så jeg gir beng og lar folk tro hva de vil. Noe sier meg at du også er flink til å gi beng. :humre:
Ja, guri... Jeg mente ikke at du ikke kan gå i bikini, altså.
Min gjennomgangsholdning er jo at man alltid skal kle seg etter seg selv og aldri, aldri etter noen andre, uansett setting.
Jeg tenker at blir man skambanket av mannen så går man ikke i bikini, da skjuler man det. Så om noen går med masse blåmerker så tenker jeg at de har vert uheldig.
Jeg bryr meg ikke. Jeg har masse tydelige arr foran på leggene og på knærne, i tillegg til stadige blåmerker (jeg er klønete). Det ser kanskje ikke så vedig pent ut, men jeg orker ikke å anstrenge meg for å skjule dem, og går gjerne med bare ben.
Joh, for atte tenk atte akkurat det mente du! Jeg skjønte det nok! :dramaqueen:
Ja. :knegg: Og ja. :knegg: Stakkars, kollegaene mine har allerede spurt så forsiktig som bare de kan gjøre: "Kommer alt det der av gjerdene, eller må vi sende [insert navn på The Human Forklift] på typen din, aC?"
Jeg har gått i kort kjole og høye hæler i hele dag. Med blåmerker. :nemlig:
Det er min erfaring også. Da Blobben var baby hadde hun en stygg uvane med å klype seg fast i overarmen eller huden på brystet når jeg ammet henne. Det er helt utrolig hvor store blåmerker en halvtårs baby kan lage. En gang laget hun et digert, blåsvart merke midt i utringningen min, og da fikk jeg diskré spørsmål selv fra folk som kjenner mannen min godt.
Torsk: har du vurdert om det er utringningen, heller enn blåmerket, folk merker seg i ditt tilfelle? :knegg:
Etter å ha ridd på esel ned en stupbratt bakke på Santorini hadde jeg to digre symmetriske blåmerker på innsiden av lårene. Da ble det lange bukser og skjørt en stund.
Jeg har en sykdom som gjør at jeg lett får mange og skikkelig stygge blåflekker. Jeg forsøker å heve meg over hva folk måtte tro, men det har hendt at jeg har duset dem ned med litt sminke. :sparke:
Du får si som en jeg jobba sammen med før. Han kom på jobb med en svær blåveis. Alle han møtte: bekymret tone Hva er det som har skjedd? Han: "Jeg er da gift"!
Det som egentlig hadde skjedd var i ekte donald-duck-stil, han hadde tråkket på en løs planke hvor den andre delen hadde svingt opp og gitt han en rett høyre, men det høres jo liksom litt usannsynlig ut. Så han sa heller det alle tenkte.
Jeg tror kanskje at jeg som mann ville kvidd meg for å gå hånd i hånd med ei dame med blåmerker over alt hvis det ser ut som hun er banket opp. :knegg: Men for din egen del - who cares.
Nesjda, blåflekker og sår får bare være, er det sommer så er det sommer.
Jeg kan forresten anbefale Hirudoid salve til blåmerker, de blir mindre ømme og forsvinner fortere når man bruker denne :) www.vitusapotek.no/Products/NMD+default+Catalog/PID-56533.aspx
Jeg ser som regel skambankt ut hele håndballsesongen, så jeg hadde ikke reagert om jeg såg andre med blåflekker. Jeg pleier gjerne å ha tydelige fingermerker på overarmene, blå nese osv. :knegg:
torsk sa:
Blåmerker i utringningen blir lagt merke til er min erfaring. :bidrar:
Det kan jeg signere!
Håndballspillere kan fort finne på å klype deg i brystene, sånn at man blir blå og fin.
Jah.
Jeg er så klønete at mine venner pleier å si at "om Enhjørning sier hun har gått på en dør, så er det sannsynligvis akkurat det hun har gjort".
Ergo er jeg gul og blå hele tiden, og blåser en Gammel Jegermarsj i det.
Man kan vel ikke kle på seg når det er varmt bare for å skjule blåmerker.
Jeg har alltid noen digre blå/gule/grønne/svarte merker på kroppen, og bryr meg ikke så mye om de. Min kjære synes ikke det er like festilig dog. Ikke etter at en fremmed spurte om min kjære hadde "vært slem" mot meg. :knegg:
Denne måtte jeg lese. Har tidenes gigablåmerke midt på låret etter å ha sprunget på et bord ! Mye større enn en Mariekjeks ( sønnen spiser akkurat en ). Jada, jeg får det til. Mannen kom hjem i går etter lang jobbøkt, så kanskje jeg bare skal si at han bommet litt hvis noen spør :humre:
Den salven det linkes til må jeg kjøpe. Kanskje det er håp om at den forsvinner til vi skal til syden ?
