Sitter og ser på et program om hvordan mat til vesten dyrkes frem under slaveforhold og billigst mulig i 3. verden her nå. Er det flere her som etterhvert har kastet seg på bølgen mer dyrere og kortreist mat og mist mulig tilsatt skit? Italienere bruker mest penger på mat i Europa i.f.t lønn. Nordmenn bruker minst. Og vi kjenner vel alle maset om hvor dyrt folk synes det er å handle mat her i landet. Man handler bil til 3-400 tusen, men valfarter til Obs for å handle pepsi og kylling til halv pris og smakløst kjøtt fra Nordfjord på Rema. Spiser du for å bli mett, billigst mulig? Eller vil du ha mat med mest mulig næring pr enhet, utsøkt smak og minst mulig tilsetningsstoffer?
Samme her. Vi har levd på én lønning i noen år nå og har dermed vært pinlig prisbevisste. Jeg kjøper feks. alltid First Price kyllingfiletene, både fordi de smaker det samme som annen god kyllingfilet og fordi de er billige. Kjøttdeig kjøpes stort sett på Rema, Nordfjord sin, men den smaker ikke annerledes enn Gilde eller annen kjøttdeig synes jeg. Jeg synes rent kjøtt ofte er dyrt her.
Nå får vi mye bedre råd utover høsten siden vi går fra én til to fulle lønninger, og da kommer jeg nok til å tenke mer kvalitet enn pris, samt handle mye mer økologisk. Selv om jeg nok fortsatt kommer til å kjøpe FP-kylling.
Jeg tror ikke det kan sies bedre enn dette. Jeg har svart belte i matshopping, kjøper gode råvarer uansett, og en god del økologisk, og bryr meg lite om prislappen. Jeg handler glatt for en tusenlapp i uka når det bare er jeg og lillefrøkna, også. Dette beløpet inneholder selvsagt ting som perletomater, jordbær og druer. Jeg kjøper lokalprodusert der det går, men burde vært flinkere til å utnytte for eksempel bondens marked. Men å dra til sentrum på lørdagsmorgenen er ikke prioritert.
Mat er helse, og dersom økonomien skulle tilsi kutt, er maten noe av det siste jeg kutter ned på. Jeg lager heller store porsjoner av mat med lite kjøtt/fisk og mye sesonggrønnsaker samt belgfrukter enn å måtte kjøpe råvarer av lavere kvalitet.
Melk, poteter og storfe, gris og lamme kjøtt hentes direkte ut fra gården, stort mer kortreist finner man vel ikke. Lokale frittgående egg og det meste andre som spises skal være produsert i Norge. Så sant det lar seg gjøre, vel å merke. Veldig sjelden Rema har norske bananer :knegg:
Jeg kjøper dyr og næringsrik mat. Jeg kjøper rent kjøtt, dyr fisk osv. og sverger til "mine merker" hvor kvalitet står i sentrum, og som dessverre kanskje fører til at handleposene mine blir dyre.
Jeg kjøper ikke billig bare for at det er billig og lar meg ikke lure av supertilbud på blandfärs, utvannet kylling osv. i Sverige heller.
Hvorfor er det derssverre?
Er det ikke en selvfølge at varer med god/bedre kvalitet som er produsert på en etisk og miljøvennlig måte koster mer enn "søppel"?
Selvfølgelig. Har jeg sagt noe annet? Jeg betaler det det koster jeg, men ideellt sett skulle jeg ønske det kostet noe mindre. Akkurat som jeg også forstår at bensinen i Norge godt kan koste 15 kr literen, selv om jeg skulle ønske at den kostet mindre.
Jeg er nok en slik som handler etter pris. Det er veldig dyrt å handle riktig, syns jeg, og med en relativt lav lønn er jeg nødt til å prioritere.
Men jeg er bevisst hva jeg gjør. Og når jeg får stabilisert meg på et litt høyere lønnsnivå enn i dag kommer jeg også til å være mer nøye på næringsinnhold, hvor og hvordan maten er produsert og slike ting.
Ja nemlig. Man skal ikke bare ha mat, man skal betale regninger og bo også. Jeg vet viktigheten av sunn mat, men jeg mener feks. FP-kylling ikke er så mye mer usunn enn feks. Stange-kylling, selv om man idealistisk sett burde velge sistnevnte. Det samme med økologiske egg, for kroppen er det sikkert omtrent det samme, men tenker man på hønsene bør man jo velge økologiske. Når man har levd på én lønning i evigheter, med de samme utgiftene de fleste par har (vi har jo høyt boliglån, billån, SFO, barnehage osv) så er det ikke mye igjen til å tenke økologisk og etisk altså, selv om man ikke trenger å leve på spaghetti med ketchup heller.
Men som sagt, nå øker vi ganske mye i lønn i heimen og da blir det mye enklere å tenke mer "riktig", og det er jo noe jeg har drømt om ganske lenge, opptatt av mat og helse som jeg er.
Jeg handler mat kun etter kvalitet og aldri etter pris.
Her lages all mat fra bunnen, av rene råvarer,- og det koster fort penger.
Jeg er utrolig bevisst på kvalitet, smak og prøver også å gjøre de beste etiske valgene når jeg handler.
Det kunne ikke falle meg inn å kjøpe konvensjonell kylling eller egg, kjøttet jeg kjøper er så langt det er mulig kortreist og fra småskalaprodusenter.
Etterhvert som utvalget i økologisk utvides blir det mer og mer av slik også.
På en lørdagsmiddag til oss 3 i husstanden kan jeg glatt svi av en 6-700 kroner, og det gjør jeg med glede og god samvittighet.
3 barn, alenemamma som er student. Jeg handler etter pris, alt annet gir jeg beng i. Kvalitet og etiske valg når det kommer til mat står langt nede på ranglisten, for å si det sånn:o
Jeg handler etter kvalitet. Jeg velger økologisk der det finnes (og er ett godt alternativ), jeg kjøper rene råvarer, jeg handler aldri fra billigmerker. Ikke fordi jeg nødvendigvis mener de er dårligere, men fordi jeg foretrekker å handle ting jeg vet jeg blir fornøyd med.
Det blir selvsagt dyrt og vi har ett vanvittig matbudsjett for oss tre.
Jeg ønsker virkelig å betale for kvalitet og gjør det gjerne, samtidig ser jeg definitivt problemet med at de beste råvarene er såpass mye dyrere enn halvfabrikata etc.
Når prisene er som de er blir det vanskeligere for de med dårlig råd å ta de riktige kostholdsvalgene og det synes jeg er synd.
Vi bruker nok en del penger på gode råvarer og prøver å handle kortreist og økologisk til en viss grad, men ikke fullstendig konsekvent. Jeg har en del intoleranser, og bruker derfor litt mer penger på erstatningsprodukter o.l., og det er såpass gunstig for helsen min at jeg prioriterer det. Vi har ikke barn enda og ikke bil, så da er det lettere å kunne bruke mye penger på mat. Det vil nok endre seg, men jeg håper at jeg klarer å handle bevisst likevel så godt det lar seg gjøre.
Jeg handler flybårne tomater. :kortreist er i reisetid?:
Men jeg handler lite halv- og helfabrikata. Jeg spiser som regel mat laget fra bunnen. Jeg spiser såpass mye av egg og kjøtt at der ser jeg på pris. Når det gjelder grønnsaker er derimot kvalitetsforskjellene så massive at der handler jeg ut fra kvalitet.
Når det gjelder sosial samvittighet så handler jeg konsekvent etiske matvarer der dette er et reelt valg. (Jeg spiser ikke råtne bananer uansett hvor etiske de er.)
Det er iofs et godt poeng, ulempen er at EM ( egene merkevarer) som Landlord, First Price osv lages av samvirkekonsernene på bestilling MEN gir et lavere overskudd tilbake til bonden. Altså er det ikke Norgesgruppen som taper penger, men produsenten.
Hehe, det er nok ingen som får noen som helst for Synnøve ost eller kvasi ost :knegg:
Synnøve kjøper all melken de bruker av TINE.
Q meieriet ligger ca 10 øre over i pris av hva TINE gir.
På slakteri siden er prisene også relativt like.
Det er ikke råvareprisen som vil variere, for den er ganske fast, satt av Staten gjennom jordbruksoppgjøret, men evt eier utbetalinger osv.
Jeg er på jungende grunn her, må lese opp litt, for jeg har ikke satt meg veldig godt inn i mekanismen bak EM og hvorfor de er en "trussel".
Men sånn helt generelt så er det EM som ikke er produsert gjennom samvirke som er største problemet. Feks REMA egg ( en ide som vel aldri, heldigvis, ble satt skikkelig ut i livet). Det fordi produsent der har svært lite å stille opp med. Innenfor samvirket er man mange, man er involvert på eier siden og har en ( liten) styringmakt. Det ER en fordel å være mange. Nå er ikke jeg noen ihuga samvirke bonde, vi leverer bla. kjøttet vårt til et lokalt privat slakteri, men jeg ser helt klart at samvirket er SVÆRT viktig for å sikre rettighetene til produsent. Den norske samvirketanken er også i bruk i mindre skala i feks MUL-land for å gi produsenene i disse landene en muklighet til å bli sterke sammen.
Så jeg rotet litt i det forrige innlegget mitt. Man må skille mellom EM leieprodusert gjennom samvirket ( TINE, Gilde-Prior, F-K) og EM med egene levrandører som ikke går gjennom samvirket, Rema egg feks.
Men det der er en vanskelig balansegang, helt klart!!
Om det er Prior som leieslakter og pakker for FP så mener jeg at det er sånn ja. Men Prior sitt overskudd er større på Prior sine egene merkevarer enn på EM varer.
Har det ikke vært episoder der Prior har brent inne med veldig store lagre med overproduksjon som bare stod på frys og etterhvert ble destruert? Synes det er trist når man må ty til slikt for ikke å ødelegge prisnivået i eget marked.
Generelt synes jeg både Prior, Tine, Gilde og Bama har bukta og enden i litt for mye av mat-Norge. Selv om de tre første i utgangspunktet har røtter hos bøndene sjøl og på en del områder har mer forpliktende og ufordelaktige avtaler enn de nyere konkurrentene.
Men nå er det da åpenbart slik at bøndene selger greiene sine inn til feks Prior og får betalt for varene derfra enten det ender med å selges som det ene eller det andre. Så har da Prior valgt å dele inn produktene etter foredling i ulike merker som også har ulik kvalitet - feks størrelse på kyllingfiletene eller eggene. Deretter tar de seg godt betalt for førsteklassesvarene sine og har der en fortjeneste. Så selger de ut sekundavarene billig og unngår tap. Og den enkelte bonde har fått sin inntekt ut fra totalen - hun er ikke endt med å presses til å levere kun til halv pris fordi det kun er FP-varer Prior ville kjøpe fra henne.
Jeg presiserte vel at Bama ikke er det. Ellers til det du skriver; Jeg diskuterte dette med et menneske som driver med økologisk reiseliv i sommer. Og hun kunne fortelle at bl.a. Tine har forpliktelser til å hente melk i de mest grisgrendte strøk, mens f.eks Jærmeieriene kun henter der det lønner seg og det er stordrift med korte avstander og store bruk. Og at Tine har store tap på dette, men tjener det inn igjen fordi de er så store.
Nå hører jeg at Forbrukersamvirket med OBS i spissen har inngått en avtale om å levere økologisk melk under et eget navn med Rørosmeieriene. Det skal bli interessant. Man tenker jo ofte at slike egne brands ofte går på kompromiss med kvalitet ift de kjente, selvstendige merkevarene. Men akkurat dette hørtes lovende ut.
Rørosmeieriet er vel delvis TINE eid og konseptet tror jeg blir veldig bra.
Det er ingen dum tanke å skille ut den økologiske delen.
TINE har ikke vært så veldig flink til å fronte sine økologiske varer, selv om de er bedre enn Nortura. I tillegg er det en stor andel økoprodusenter med geografisk tilknytting til Rørosmeieriet. Tolga bla er vel en av ytterst få kommuner som har nådd, og vel så det, målet med 15% økoiogisk produksjon. Hatten av for dem!
Når det gjelder TINE og Norturas betingelser er du inne på noe vesentlig ja.
De har hente PLIKT. Uansett hvor du måtte bo, så skal de hente.
TINE har rett nok satt noen grenser de siste ti åra, men det har ikke gått upaktet hen.
Private aktører kan derimot velge helt selv hvor de vil hente.
TINE og Nortura og også leveringsplikt.
Særlig for TINE ( siden melk er ferskvare) er dette et problem.
Synnøve kjøpe all sin råvare av TINE og det er MYE.
Bortsett fra i Påske, jule og fellesferien. Da stenger Synnøve fabrikken sin og TINE må plutselig foredle alt sammen selv. De har ikke lov å ta fortjeneste på den melka de selger til Synnøve, det er det den rettsaken som har gått de siste årene har dreid seg om, at TINE tok et påslag for inntransport.
Nortura og TINE har også markedsregulator ansvar.
Derfor er det de av og til ( ikke TINE, melkeunderskuddet i Norge har vært ganske stabilt lenge) må fryse inn varer eller dumpe. De har ikke lov å dumpe det i markedet, fordi det ville ødelagt for andre aktører ;)
Det er vel på gris og kylling det er en problemstilling.
Storfe og småfe har vi hatt produksjonsunderskudd på i mange, mange år.
Skulle gjerne hatt kilden på det, mener det var en dokumentar om mat. Men det er jo rimelig opplagt og da om man kjenner til de matkulturelle forholdene rundt middelhavet. Selv om det er mye industrielt etterhvert, er det fremdeles masse småskala familebasert matproduksjon som omsettes kun i nærområdene. Anbefaler å se det svenske programmet "Solens mat", hvis ikke du blir sulten av det så er det bare å fyre igang en Grændis og benke seg foran kassa til Hotel Cæsar :D
Nei, noe press er det ikke, for bøndene er det ikke noe praktisk å si om meieriet ligger i Sjåk eller på Tolga. For Tolga som kommune betydde det jo en hel del, da de mistet en stor arbeidsplass.
Symbol effekten av at TINE la ned meieriet på Tolga derimot var ganske sterk og det er ingen tvil om at det var en dårlig avgjørelse.:rolleyes:
Med Tolga meieriet forsvant den siste ( nest siste da, det fantes en ullsorteringsstasjon på Tynset) fra Nord Østerdalen. Litt historieløst da det første samvirkemeieriet så dagns lys i Rausjødalen, nettopp i Nord Østerdalen... Og lite framtidsrettet da landbruket og særlig melkeproduksjonen i regionen er sterk og økende.
:fikk vist vann på mølla::o
Det Tolga har fått til, er et sterk og godt økologisk miljø. Og med noen ildsjeler som også er dyktige ligger det til rette for en smitteeffekt der flere legger om. I tillegg har kommunen hatt fokus på landbruket og det økologiske spesielt. :tilber:
Lillebulla, om du søker litt rundt på SSB så finner du fort tall på hva vi nordmenn bruker på norskprodusert mat ( ca 6 % av lønna vår).
Det er ikke mye!
Jeg kjøper mat etter kvalitet og ser aldri på prislappen. Dersom det er mulig velger jeg økologisk, men har samtidig tanke for å velge norske produkter fremfor utenlandske. Derfor kjøper jeg for eksempel aldri økologiske epler fra New Zealand som de ofte har i butikken i nærheten av oss.
Det er kun økologisk egg og kylling i handlekurven min, jeg kunne ikke tenke meg å kjøpe slikt fra konvensjonelt drevet gårdsbruk. Ellers har vi fem høner i hagen selv, som forsyner oss med tre-fire egg pr dag. :)
Jeg lager også all mat fra bunnen - som for eksempel eget pinnekjøtt.
Siden vi aldri bruker halvfabrikata, innbiller jeg meg at vi ikke har et alfor høyt matbudsjett, men det er godt mulig jeg tar feil. Har aldri sjekket. :D
Jeg synes at REMA, RIMI og KIWI med andre store kjeder har ødelagt mye for forbrukerne. Det at f.eks. Landlord kopierer maten til Hatting, og at de egne merkevarene til kjøpmennene kopierer annen god mat gjør at leverandører vegrer seg for å utvikle gode matvarer til privatmarkedet, eller hva vi som forbrukere heter, for produktene som de utvikler blir kopiert av Landlord, FirstPrice eller hva_har_du. Det gjør at maten man får kjøpt på restauranter er myemye bedre og har mye høyere kvalitet, enn maten man får kjøpt i butikken.
Velvel, er vel en sannhet med modifikasjoner. Det skal ikke så mye til å gjennomskue en rævva restaurant. Mange av dem handler inn snarveiene sine i dagligvaren rett ved. Hør hva de har å tilby til barna. f.eks. Er det pølse, chips og eplemost fra en av de store leverandørene, så er det nok ikke mere fokus på kvalitet der enn på butikken. Og det er overraskende hvor mange steder som ikke har skikkelig mat for småbarn, men opererer med de mest spektakulære saker på voksenmenyen. Tilsynelatende........
