Che sa for 14år siden:

Ved å kutte ut karbohydrater opplevde jeg i fjor at jeg fikk helt enorm med energi. Jeg har prøvd meg en gang i år også, men greide ikke å være konsekvent med karbene, da jeg tenkte å legge meg på typ fedon-nivå.

Nå kutter jeg nok en gang ut karbohydratene.

Er det slik at man bør leve uten karbohydrater en stund før man går løs på fettet, eller går man for low carb high fat med én gang?

skummelt å spise fett

Che sa for 14år siden:

Fett ligger ikke for meg, men det metter - så sånn sett er det greit med litt. Men man må jo spise endel fett - cluet ligger vel litt i fettet også?

skal ut og kjøpe lunsj og vurderer kylling - grillet kylling er jo ganske fett, men proteinrikt også

Dixie Diner sa for 14år siden:

Mye av cluet ligger i fettet ja, så ikke unngå det. Men du skal jo ikke akkurat bli kvalm heller, så gjør det du føler deg vel med. Og ja, du kan begynne med hele opplegget fra dag 1. Mange spiser for lite fett og får IKKE den metthetsfølelsen og den energien. Jeg merker godt om jeg spiser for lite fett, da uteblir de resultatene jeg vil ha. Mannen min går også mye fortere og mer ned i vekt om han spiser mye fett, og det er enklere å holde seg til opplegget pga. metthetsfølelsen. Men det er sikkert litt individuelt. Men fett metter veldig.

Blondie sa for 14år siden:

Jeg har kjørt lavkarbo siden begynnelsen av juni og startet forsiktig med fettet. Grunnen er rett og slett at jeg har hatt en GR-type kosthold i så mange år at det rett og slett rablet for meg når jeg innså hvor mye mer fett jeg egentlig måtte spise. Gradvis tilvenning har for meg vært det beste og nå er jeg ganske komfortabel med å spise seterrømme og smør istedetfor lettrømme og margarin.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Sånn var det for meg også. Tro det eller ei, men jeg var HELT antifett i mange år, frem til 2001-2002 sånn ca. Jeg var vegetarianer i 6 år og unngikk fett som pesten, mente man omtrent fikk hjerteinfarkt av å SE på fett. Hysterisk var jeg, faktisk. Jeg husker jeg diskuterte heftig med ei Atkins-dame, og mente hun tok selvmord med kniv og gaffel osv. Ganske utrolig å tenke tilbake på nå. :knegg:
Men så leste jeg jo litt om dette da, og ble interessert, og leste mer og mer og ble mer og mer overbevist. Og etter en stund ble det helt naturlig å skippe brødskiva til speilegget og spise helfete produkter i stedet for magre. Alt blir en vane.