Etter å ha lest i en SFO-tråd her inne begynte jeg å tenke på dette med skolens sommerferie.
Hva er det egentlig som er årsaken til at elevene har over 8 uker ferie når de aller fleste foreldrene har 4-5 uker? Er det kommunens økonomi? Er det bare en gammel regel som aldri blir stilt spørsmål ved? Er det lærerne som kjemper hardt for at det skal opprettholdes? Fins det steder de har sommerskole? Er det barn som benytter seg av det tilbudet?
9 åringen her i huset er møkk lei av ferie, og enda er det tre uker igjen. Hun vil på skolen og møte venner og få struktur på hverdagen igjen.
Av erfaring vet jeg at hun blir fort lei etter oppstart, men jeg skjønner at det kan bli intetsigende å være hjemme uten spesielle ting å ta seg til. Særlig blir jo dagene lange når det bare er regn og tåke.
Jeg er glad ferien til barna er så lang jeg. De første skoleårene er det litt styr med at de har lengre ferie enn oss, men det går seg da til det også. Det jeg syns er bra er at de rekker å bli ferielei før de skal begynne på skolen igjen, slik at gleden er stoooor over å møte vennene igjen, og starte på ny frisk igjen. Jeg tror det hindrer en del skoletrøtthet at de har så lang ferie.
Vi har snakket om det samme her.
Begge gutta er kjempelei, krangler og kjeder seg. Mellomste var lykkelig for at SFO åpnet igjen i dag og begge er enige om at det skal bli veldig fint å komme på skolen igjen.
Finnes ikke noe sommerskoletilbud her i byen, kun en sommer-SFO med oppsamling av unger fra hele byen, noe som absolutt ikke er aktuelt for oss.
Årets sommerferie i Oslo vil jo vært på hele 9 uker (18 juni - 23 august), det er fryktelig lenge. Siden Aktivitetsskolen har et fantastisk "sommerprogram" med turer og aktiviteter nesten hver dag så synes jeg ikke det er noe problem. Hadde Aktivitetsskolen derimot hatt et dårlig tilbud hadde jeg nok hatt problemer med det. Det er kun i juli mnd Aktivitetsskolen har stengt så strengt tatt så er det jo litt over 4 uker man står uten noe som helst tilbud til barna. Og jeg synes det er fint barn uansett får 4 uker sammenhengende ferie så langt det er mulig å gjennomføre for forelder/foreldere.
Jeg vil heller at sommerferien er såpass lang enn at man skal plotte alle de fridagene inn i skoleåret ellers. Selv om det er krøkkete, så er det lettere å organisere sommeren med tanke på fri og besteforeldrebesøk o.l. Og så synes jeg det er greit at de rekker å glede seg til skolen begynner igjen.
Her trenger ungene en så lang ferie. Tenåringen, som har jobbet ræva av seg to hele semester og fått flotte karakterer, trenger å få sove lenge og bare nyte. De andre to synes at det er vidunderlig å ha et hav av tid uten forpliktelser.
Det er ikke sommerskole her i kommunen, men det er muligheter for fotballskole og to uker sommeraktiviteter.
:eek:
Hvis alternativet hadde vært tre uker som skulle fordeles på resten av året så hadde jeg selvsagt ikke ønsket det.
Jeg tenkte mer på tre uker mindre ferie. :jupp:
Jeg synes åtte uker er greit, og tror Chanett har rett. Dessuten - hva slags feriekaos skulle det bli hvis alle som har skolebarn må ha ferien sin i løpet av de samme fire ukene?
Men skoleruta er jo delt inn sånn at man skal ha så og så mange timer i løpet av et skoleår. Da sier det seg selv at disse fridagene må plottes inn et annet sted. Og jeg sliter egentlig nok med alle inneplottede fridager som det er.
Er det helt umulig å ta på brillene og se litt ekstra godt på skoleruta? Er det virkelig sånn at den er en hellig ku og ikke kan gjøres om på slik at det kanskje kunne ha vært greit at barna fikk noen flere dager på skolen igjennom et år, enn de har i dag?
Ikke vet jeg, men jeg stiller meg ofte noen store spørsmål. Vi skal ri på lange ferier, korte skoledager og ekstra fridager lagt til helligdager og hva har du, men samtidig så tør vi av og til å se på det dårlige nivået som faktisk også finnes i den norske skolen. Det er, for meg, et eller annet her som ikke henger på greip.
Jeg opplever at skolens sommerferie er i lengste laget. Samtidig synes jeg at det for de elste, barna på ungdomsskolen og videregående, har behov for mer ferie enn barna i barneskolen.
Jeg mener feriedager bør være likt for alle yrkesgrupper, på lik linje med at alle arbeidstimer bør være lik for alle (dvs 100% stilling). Lærere jobber vel inn disse timene ila året.
Jeg kjenner at jeg også kunne godt ha tenkt meg 8 ukers sommerferie, full påskeferie, vinterferie, høstferie og 2 ukers juleferie. Men uansett hvor mye jeg jobber så har jeg faktisk ikke mulighet til å ta ut så mye ferie... dessverre...
Synd å si, men lang ferie/avspasering er en viktig grunn (ikke den eneste) til at jeg er lærer. Forsvinner den, forsvinner jeg. Og mange med meg. Let`s face it: Det er ikke så artig å være lærer alltid, og når arbeidsforhold og lønn som regel er realtivt dårlige, må det være noe annet positivt som trekker folk til yrket. Når det er sagt; Jeg synes også det er lenge med 8 uker fri i strekk, og kunne tenke meg avspaseringsdagene fordelt litt bedre.
Det må nok en stor reformasjon til for å korte ned skoleferien. Det er ikke bare å se på skoleruta og legge til flere dager med skole. Da blir det faglige nivået enda dårligere, ettersom lærerne ikke har noen muligheter til å avspasere alt de har jobba inn i løpet av skoleåret. Løsningen på det blir å slutte å forberede seg, slutte med etterarbeidet.
Fløyel: du må ikke tro at lærere har helt fri verken til jul, påske, vinterferie eller høstferie. For mange (særlig de som ikke jobber i småskolen) er disse ferieukene livbøyen som gjør at de greier å komme seg gjennom alle rettebunkene og all planlegging som må til ila et skoleår. For ikke å snakke om alle skjema, rapporter og diverse som skal arkiveres. Og foreldresamtaler.
Jeg foreslår at du prøver et år som lærer. Tipper du får en ganske annen oppfatning av hvor mye fri man har. Jeg kunne f.eks godt tenke meg å være ferdig på jobb når jeg går hjem 15.30, og har jobbet siden 8.00, men det er det slett ikke alltid jeg er.
Når jeg leste Rine sitt innlegg ble jeg litt trist kjenner jeg. At ferien kanskje er det som gjør at mine barns lærere vil være lærer, det skremmer meg litt. For sett i sammenheng med andre yrker med ca like lang utdanning som lærerne som også jobber i det offentlige syns jeg nemlig ikke lønn og arbeidsforholdene til lærerne er så dårlige. Men meg om det.
Ja, men hun sier også at hun ikke har mulighet til å ta ut all overtid som avspasering. Det kan derfor høres ut som hun mener at lærerne er heldigere enn andre.
Jeg synes forøvrig det er dumt å skulle gjøre noe med skoleferien når det strengt tatt kun er en kort periode (1.-4. klasse?) det er et problem at barna har lengre sommerferie enn foreldrene. Som det er nevnt tidligere i tråden har større barn behov for ferien og etterhvert bruker de ferien til å tjene penger og få arbeidserfaring.
Jeg ser på mannen min at han trenger den lange sommerferien + avspasering som lærere har. Han har noen lovpålagte ferier, og har stort sett fri fra skolen ved høytider. Men vi kan ikke hoppe på en billig sydentur midt i skoleåret. Vi kan ikke ta langhelger sånn helt uten videre - som vi ser mange rundt oss kan ta. Og som jeg selv kunne gjort, ettersom jeg disponerer min egen avspasering fritt.
Jeg kunne heller sett for meg lengre skoledager og mindre lekser når elevene kommer opp på ungdomstrinnet, enn å kutte ned på sommerferien.
Jeg jobber i det private - og jeg begynner på jobb kl 08.00 noen dager før noen dager etter. Jeg går ikke "hjem" kl 15.30 - noen kvelder jobber jeg både til 22 og 23, helgejobb er heller ikke uvanlig i den bransjen jeg driver, jeg er mye ute på kundearrangementer i form av reiser, og får ofte høre "oj så innmari heldig du er som får reise så mye" og tenker "værsjego - reis så mye du vil - JEG gjør det for jobben min, men ville ha prioritert en tur med familien istedenfor) jeg har overtid innbakt i min lønn og har ikke avspaseringsmuligheter, men det er nå valgt å jobbe der jeg gjør og tar konsekvensen av det. Men jeg har ofte inntrykk av at det er lærere, sykepleiere o.l. skriker høyt når det kommer til dårlig betalt og godt fortjent ferie. Jeg tror de aller fleste jobber godt for sine fortjente feriedager og sin lønn. Og hva er egentlig en dårlig betalt jobb?
Jeg skrev at det var en viktig grunn, men at det finnes andre grunner også. Hvis regnskapsførere, Rema-ansatte og elektroingeniører hadde like lang sommerferie som lærere, ville jeg likevel ikke vurdert de yrkene.
Jeg liker godt å jobbe med ungdom, setter pris på at jeg har ganske stor grad av selvstendighet i forhold til hva jeg gjør når og hva og jeg elsker at ingen dager og timer er like på jobb. Variasjon er viktig for meg. Likevel: Det er mentalt slitsomt å være lærer og som jeg skrev over: Når verken lønn eller arbeidsforhold er noe å skryte av (fysiske forhold i klasserom og kontor, for mange elever pr. lærer, lang ventetid for å få hjelp hos andre instanser, BUP og PPT, nye, ugjennomtenkte læreplaner som kommer altfor ofte osv, osv.) må det en gulrot til for å få folk til å bli i yrket. For meg er friperiodene den gulroten.
Må vi gjøre denne tråden også til en tråd om læreres arbeidsforhold? :sukk: Jeg er lærer, jeg elsker jobben min, jeg synes jeg jobber mye (norsklærer i videregående, I say no more) men at jeg får godt igjen for det i form av bra lønn og gode arbeidstidsordninger. Jeg er ikke lærer fordi vi har lenge fri om sommeren - men samtidig må jeg innrømme at blir sommerferien drastisk kortere (snakker flere uker her) kommer jeg til å revurdere yrkesvalget mitt fordi det er de eneste ukene på året da jeg har helt fri; da både skrivepulten og hodet er tømt for alt som har med jobb å gjøre og jeg kan koble helt ut. Samtidig ser jeg poenget til de med barn i småskolen, og jeg synes egentlig det er merkelig at det er så mange kommuner som ikke har SFO-tilbud på sommeren og dermed gir familier problemer med den lange ferien.
Hmm. Poengløst innlegg, vet ikke hva jeg ville si, egentlig. :knegg:
Det Rine sa. Lange friperioder var et viktig insentiv for meg da jeg valgte hvilket yrke jeg ville studere til. Men jeg elsker jobben min og kunne virkelig ikke tenke meg å gjøre noe annet. Uten avspaseringsukene hadde det ikke vært mulig per i dag. Med vanlig åtte til fire-dager og litt overtid her og der kunne det gått bra. Med 45 til 60 timer i uka - not so much. Jeg merker selv at de sommerukene er bra for meg. Juni er hektisk, og jeg bruker minst to uker bare på å klare å senke skuldrene. I august er jeg sulten og på hugget igjen.
Jeg ser poenget ditt, Stompa. Jeg synes man må kunne diskutere skolebarns ferier uten at det nødvendigvis trenger å bli en diskusjon om lærerens arbeidsforhold. Jeg er forøvrig veldig enig med Kanne - jeg synes ferien skal være som den er.
For meg henger det ikke på greip at lengre dager og mindre ferie automatisk gir mer læring. I USA har de i gjennomsnitt 180 dagers skole i året, Australia 200, 195 i England, 190 i Finland, 198 i Sverige og 236 i India, så som du ser er det ikke de helt store forskjellene.
Jeg syns for øvrig ferien er fin som den er, men det er bra det finnes ulike tilbud å fylle den med, som sommerleir, sommerskole og liknende.
Jepp, Stompa har et poeng. Det var vel jeg som dro inn arbeidsforholdene også, (:sorry:) men det var for å illustrere hvorfor det er viktig med sommerferien (for meg.) Ser også et behov for å presisere litt, siden det var en del som reagerte på det jeg skrev: Jeg valgte jobb ut fra interesser, men nå, etter mange år, og med mer innsikt i hva jobben egentlig innebærer, er feriene en av grunnene til at jeg fortsatt er i yrket. Tror egentlig det finnes veldig få lærere som har fått et kall, men hva vet vel jeg.
Jeg har ingenting i mot lang skoleferie, kan ikke huske den som for lang da jeg gikk på barneskole, og når poden en gang begynner skal jeg glede meg til den. Og ikke minst unner jeg lærerene det lange avbrekket. Jeg tror kort ferie ville ført til større lærerfrafall enn vi allerede har. Jeg kan se at mine lærervenner blir slitne og trenger det gode avbrekket om sommeren. Og ære være dem for den gode jobben de gjør resten av året.
Jeg synes lærernes ferie er helt irrelevant for hvordan skoleåret skal organiseres. Hvis man bestemte seg for å gi skolebarna fem ukers ferie i løpet av året, så måtte selvsagt lærernes arbeidsdag tilpasses dette. Og selvsagt kan lærere klare seg på fem ukers ferie hvis man valgte å gjøre det slik; alle andre yrkesgrupper kan det. Noen lærere ville slutte, men andre ville komme til, som ikke hadde forventninger om den samme ferien. Det ville være et problem i et korttidsperspektiv, men null problem på sikt.
Når det er sagt, synes jeg det er veldig bra og helt nødvendig med 6-8 ukers sommerferie for skolebarn. En ting er at jeg tror de har godt av det. En annen ting er at det ville bli vldig vanskelig for resten av samfundet om alle barnefamilier skulle avvikle ferien i løpet av fire uker i juli. Det er langt mer praktisk å spre folks ferie over flere uker.
Det man trenger, i stedet for kortre ferie, mener jeg er et skikkelig opplegg for SFO/sommerskole, slik at det fantes reelle aktivitetsmuligheter for de barna som trengte det.
Hvis jeg kunne gått ned til 37,5 timer i uka, og hatt fleksibel ferie og avspassering, så hadde jeg nok kunnet bytte ut dagens ordning. Men for å få til det måtte man ha ansatt ganske mange flere lærere.
Vel, det er realiteten for mange på min arbeidsplass i hvert fall. Mulig jeg sporer helt av her nå, men det enorme presset en gjennomsnittlig lærer er utsatt for i forhold til arbeidsmengde og tempo, er etter min mening direkte helseskadelig. Jeg elsker å være lærer, men jeg hadde ikke giddet det hvis det ikke var for feriene. Beklager, men sånn er det.
Man måtte selvsagt ha revurdert veldig mye i forhold til dagens ordning, om man skulle kuttet ned dagens ferieordning. For eksempel måtte hver lærer kanskje hatt færre undervisningstimer pr. uke, og på den måten unngått å opparbeide seg alle disse avspaseringstimene som skal avspaseres i påsken, til jul og om sommeren.
Men er det riktig at større barn har behov for mer ferie en små barn? Jeg synes den ofte travle hverdagen til de små også tilsier at de har godt av en forholdsvis lang ferie på sommeren. Det er jo fryktelig slitsomt med barn som kjeder seg men hjelpes så godt de har av det også tenker jeg.
Det er slike utsagn som gjør at "dere" virker sutrete. Ja, de fleste har tatt poenget om at lærere jobber mye utover vanlig arbeidstid i skoleåret. Derfor avspaserer dere i feriene. Dette er allikevel utregnet ut fra hva man kan forvente (?) at en lærer jobber. Da blir det tullete å skrive at dere har mindre ferie enn oss andre. Når du sier slikt, går du ut fra at ingen andre jobber overtid? Eller at all overtid avspaseres? At vi som har jobber som går kontinuerlig gjennom året ikke mottar telefoner og mail som må besvares i løpet av ferien?
Jeg har virkelig ingen problemer med å unne lærerene den ferien de har. Jeg har heller ingen problemer med å se at lærere jobber mye i løpet av skoleåret. Jeg synes imidlertid dere skal slutte å trekke "vi har det så kjipt"-kortet. De fleste andre akademikere (som er den gruppen jeg selv kjenner best) kan heller ikke legge fra seg jobben kl 15.30 hver dag.
Personlig tror jeg det er sunt å ha så lang ferie at man blir lei og begynner å glede seg til skolestart. Gleden ved å begynne på skolen hver høst, er noe av det jeg husker tilbake på med glede fra min egen skoletid.
Jeg har inntrykk av at de fleste lærere trekker sutre- kortet når andre sutrer over hvor lang ferie man har. Hvis jeg hadde fått 5 kr for hver gang noen sutrer til meg over hvor lang ferie jeg har (og samtidig presiserer hvor vondt de har det i sin egen jobb) kunne jeg sikkert tatt et års permisjon uten lønn, eller noe slikt. :hehehe:
Den var litt unødvendig. Beklager. Når det er sagt, så heter det jo i spesialpedagogikken at bak enhver uhensiktsmessig atferd ligger det et udekket behov. Jeg har vel antakelig et udekket behov, da.
Jeg er fremdeles trøtt og sliten og er overhodet ikke klar for å gå tilbake til jobb om en uke.
Dette er jo et tilbud for barn fra 5/6- 9/10 år, hva med de som ikke lenger kan gå på sfo?
Gruer meg til den dagen hvor de er for store for sfo, synes 4-5 uker er
lenge å være alene hjemme for en 9-10-åring
Vi måtte først og fremst hatt færre elever. For det er oppfølgingen av hver enkelt som tar tid, ikke undervisningstimene i seg selv.
Jeg kunne ha sett for meg en ordning med mer fleksibel skole, færre i hver klasse og mye mer tid til individuell oppfølging. Kanskje noe ala Montesorri, hvor hver elev jobber i sitt tempo, og de kunne på en måte ha "krysset av" temaene de var ferdige med i læreplanen. Da hadde det ikke vært umulig å ha fleksibelt ferieuttak heller, for elevene hadde tatt opp igjen sin egen tråd, de trengte ikke å ta igjen de andre.
Men det er jo fullstendig utopisk. Det ville kostet noe helt vanvittig med penger, og veldig mange ville satt seg sterkt imot en så stor reform.
Jeg tror ikke ungene har godt av så mye ferie og fridager. Det blir et altfor stort sjokk når de kommer ut i arbeidslivet. Det ble nevnt et sted her at inderne har nesten 240 skoledager i året. Det er en grunn til at så mange arbeidsoppgaver settes bort til India.
De kan jo bare bli lærere. :knegg:
Tøyser du? Grunnen til at ting settes bort til India er ikke fordi de er flinkere eller jobber dobbelt så fort, men fordi de er villige til å gjøre en jobb for en tiendedel av det en norsk arbeider er. (De er flinke også altså, men det er ikke det som er grunnen. Det er ikke som om det ikke medfører temmelig mye plunder og vas å sette bort jobben til noen som ikke snakker språket ditt, jobber på andre siden av jorden og er på jobb når du sover.)
Jeg tviler på at min tenåring (og mange av de andre jeg omgås) hadde gjort det bedre på skolen om de hadde kortere sommerferie. Slik det er nå er de aller fleste tenåringer klar til ny dyst når midten av august kommer nettopp fordi de har hatt en lang ferie hvor de har fått muligheten til å hente seg inn.
De har også rykte for å jobbe hardt og effektivt, og være faglig dyktige. En indisk ingeniør som flytter til utlandet havner ikke akkurat bakerst i køen når det gjelder ansettelser. Men det er kanskje ikke så veldig mange ingeniører som må stå i kø for å få jobb i Norge. :knegg:
Forresten synes jeg ikke det er noe verre å si "hvis jeg får kortere ferie, er det mulig jeg kommer til å slutte" enn å si "hvis lønnen min kuttes med X tusen kroner, er det mulig jeg kommer til å slutte". Det må da virkelig være like akseptabelt for lærere som for andre å si høyt at det ikke bare er "kallet" og den viktige jobben de gjør som driver dem. Det krever vi da ikke av noen andre?
Når det er sagt, så er det mange lærere som sutrer i slike diskusjoner som dette. Det er delvis forståelig, for all del, for det må jo være irriterende og kjedelig med all pepper de tidvis får, men det er like fullt sutring. Det er mange andre som også har suboptimale arbeidsforhold på ulike måter, og en "se hvem som har det verst"-diskusjon kommer det sjelden noe nyttig ut av.
Jeg vil tro at skolen som helhet, ville ha tjent på å få flere undervisningdager og at lærerene fikk mer varierende ferie. (Med varierende mener jeg her at de hadde større mulighet til å selv bestemme ferien som andre folk gjør.)
Jeg kunne ha tenkt meg en skole hvor basisfagene (matte, norsk) lå i basisåret. Og prosjekter (med RLE, geografi, samfunnsfag, biologi, kanskje det heter o-fag enda? :gruble: ) ble kjørt i mindre grupper utenfor basisåret (mao det som er ferie i dag). Muligens "sommerkurs" i basisfag for enkeltelever?
Jeg tror faktisk at noe slikt er i ferd med å tvinge seg frem. Med den økende globaliseringen, innvandringen, skilsmissetallet, dine-mine og våre barn så tror jeg veldig mange ønsker seg en mer fleksibel ferie. Men jeg vet selvfølgelig ikke.
Vet du hvor mange timer de har? Og hvilket pensum de har? Dette har vel vært oppe til diskusjon tidligere, men jeg husker det ikke nå. Men jeg lurer på om norsk skole har mye "utenom" basisfagene. :gruble:
Da får man gjøre som det ble gjort da vi var små, vi var med på jobb og var en uke her og der på landet hos besteforeldre, tanter og andre slektninger. De må jo ikke sitte mutters alene hjemme i 4-5 uker.
Dette var ironisk ment, ikek sant? Ellers: :gal:
Nei, dette var det jeg fant med kjapp googling. Det betyr for eksemel ikke at inderne nødvendigvis har fler timer enn norske (Sånn til deg, Gajamor), det kan hende de har kortere dager.
Pensum varierer nok veldig fra land til land, i tillegg til hvordan de måler suksess og at krav og kriterier er oppfyllt.
En avsporing, men kanskje ikke. Jeg jobber også i det offentlige. Sykepleier. Jeg kan ikke velge min ferie, som andre folk gjør. Jeg blir pålagt ferie i helt bestemte uker. Jeg har litt frihet, for jeg kan velge om jeg vil ta tre eller fire uker. Utover det har jeg ingen mulighet til å bestemme noe som helst. Jeg får mine uker. Enten tidlig i barnes sommerferie, eller sent. I tillegg kan jeg bare glemme å forsøke meg på å få fri jul- og nyttår. Dette på tross av at jeg kanskje hadde noen feriedager igjen.
Dette kan bli en lang diskusjon med mange avsporinger. Alle føler for å snakke sin egen sak.
Det er ikke alle jobber hvor det passer seg å ha med to (eller flere) barn,
nå jobber både besteforeldre, tanter og onkler hos oss og i tillegg har
besteforeldrene mange barnebarn, så hvis det ikke skal forskjellsbehandles så blir det ikke mye ferie på de nei;)
I tillegg er det jo høst-, jule- og vinterferie:rolleyes:
Det er faktisk noen barn som må sitte alene i flere uker, hvis ikke mor og far
deler opp feriene og tar ferie hver for seg, og det er jo ikke særlig koselig.
Når du sier at barn MÅ sitte alene i flere uker synes jeg ikke du bør argumentere med at foreldre ikke kan dele opp ferien fordi det ikke er noe koselig.
De aller fleste arbeidstagere har 5 uker ferie i løpet av et år. Hvis både mor og far bruker 4 uker om sommeren hvorav 2 uker overlapper (for litt kos må det jo være), så har man dekket 6 av de 8 ukene barna har skoleferie. Det vil si at det er igjen 2 uker som en 10-åring må være alene på dagtid. De aller fleste steder i landet er det i tillegg tilbud om ulike sommerskoler som fotball, teater, golf, riding etc. Hvis man synes det er trist at barnet er alene i 2 uker kan man melde dem på noe slikt. Da står man igjen med 5 dager barnet må være alene. Og fremdeles har mor og far igjen 2 ferieuker (samlet) til påske og jul.
De fleste ti-åringer jeg kjenner synes noen timer alene eller alene med venner er ren bonus.
Bortsett fra at jeg er hjelpepleier kan skrive under på denne. Jeg jobber også i det offentlige. Vi får ikke ta ferie i perioder med helligdagsturnus feks jul, nyttår, påske. Vi har også begrensing på hvor mange helger vi kan ha ferie. Maks en helg i året. Avspaeringstimer skal tas når det passer arbeidsgiver. Selv om vi har får lov å ta en hel dag med avspassering så må vi stå til disposisjon for arbeidsgiver. Det betyr at en dag vi skal avspasere kan de ringe klokka 8 og si at vi må jobbe likevel. Avspasering blir da en ren vits. Man kan ikke ta en avspaseringsdag og reise bort eller planlegge noe. For man risikerer å måtte dra på jobb uansett.
Jeg syns synd på de barna som ikke har noe annet alternativ enn å være mutt, plutt alene flere uker av sommerferien. Jeg er veldig takknemlig for at vi har alternativer som fungerer og ikke trenger å benytte SFO i feriene.
Ellers syns jeg barna har veldig godt av at sommerferien er lang og helst uten opplagte aktiviteter i alle ukene. Unger i dag har ikke vondt av å kjede seg og slenge litt rundt og finne på noe å gjøre selv. Virkelig ikke.
Og det med at overgangen til arbeidslivet blir så hard? Var det ironisk? Det må ha vært ironisk.
Nå snakker ikke jeg om at mine barn må sitte alene i flere uker(da tar jeg heller ut ferie uten lønn, avspassering eller overlapping med far),
men det finnes barn som må...
Uansett synes jeg 2 uker også er lenge for en 10-åring.
SFO-tilbudet på vår skole er så bra om sommeren, at Frøkna er lei seg for at hun bare fikk være med på to uker i fjor og ingen i år. Derfor synes jeg det er aldeles uproblematisk med ungenes lange ferie og har heller ikke dårlig samvittighet hvis de neste år må tilbringe fire uker der.
Jeg synes, som Fnatten, det ville være langt mer hensiktsmessig å bedre SFO-tilbudet enn å endre skoleåret.
Selvsagt vil lengre skoleår (flere timer) bety flere lærere. Det er vel ingen som sier at man skal ordne kortere ferier ved å la lærerne jobbe mer enn i dag?
Når det er sagt: Jeg syns det er greit at ferien er lang, men syns alle kommuner bør ha tilbud om SFO i store deler av den.
Oslo er jo super sånn, med en ofte veldig bra aktivitetsskole, og med et fantastisk bra sommerskoletilbud. Og fotballskoler. Og hva-har-du.
Å være elev er hardt arbeid, og om man ser helt bort ifra læreres behov og foreldres behov, så er jeg helt overbevist om at det er av stor viktighet for elevers motivasjon gjennom 13 års skolegang at de får et ordentlig avbrekk hver sommer.
Jeg elsket skolestart hver høst gjennom hele skole- og studietiden og er så heldig å få kjenne på den følelsen også som lærer i arbedslivet. Nytt skoleår, nye muligheter, blanke ark, spenning rundt timeplan og lærere - og gjensyn med klassekamerater/kolleger.
Her var det foreldrenes behov om var utgangspunktet for diskusjonen, og da tenker jeg at det utvidet SFO tilbud ville vært et langt bedre tilbud enn sommerskole og slikt.
Noen nevnte den harde overgangen til arbeidlivet - jeg tror at elevtilværelsen kan være vel så tøff og presset som mange jobber i arbeidslivet, altså. Det er ikke lite som skal læres og mestres i løpet av skoleårene.
Det er jo gjort forskning som viser noe om optimal balanse mellom læring og pauser i løpet av en dag. Det kunne vært interessant med forskning som sa noe om en slik balanse i løpet av et helt år.
Jeg mener at mine barn ikke blir sittende alene i 4-5uker,
men at de fort kunne ha gjort det om vi ikke tok fri uten lønn,
avspasserer eller overlapper, besteforeldre og tanter/onkler her har vel nok
med sitt og noen dager eller en uke avlastning ville være en bonus for oss,
men ikke noe vi kan regne med som en selvfølge!
Og ja, jeg gruer meg litt med tanke på det puslespillet som må legges om noen år.
Jeg er helt enig i at det er vanskelig for en del altså, og som flere sier, SFO burde utvides der det ikke er det. Jeg syns det er en bedre løsning enn utvidet skoletid.
Jeg liker yrket mitt, men jeg kommer ikke til å være lærer mer hvis feriene blir vesentlig kortere. Definitivt ikke.
Det er så kjipt at lærere blir beskyldt for sutring når de påpeker arbeidsforholdene sine. Jeg har ikke diskutert skole her inne på lenge, for jeg blir så oppgitt og lei, men jeg har visst hatt lang nok ferie til å orke allikevel. Ingen andre yrkesgrupper møter denne massive synsingen som det vi gjør. Grunnen til at funksjonærer, ingeniører, fysioterapeuter osv ikke "sutrer", er jo for at folk flest ikke trekker arbeidsinnsatsen deres i tvil, mens det blir gjort hele tiden i forhold til lærere. Og når lærerne går i forsvar, blir det kalt sutring.
Man vil at lærerne skal brenne for jobben sin, se hvert barn, ha høy utdanning og være faglig, teknologisk og pedagogisk oppdatert til enhver tid, samtidig som man forbeholder seg retten til å syns at lærere flest har sklidd gjennom utdanningen sin på en fjøl, og har for mye fri og sutrer for mye.
Jeg syns ikke det er det minste rart at lærere blir sure. Skikkelig møkkasure.
Jeg håper du ikke tolket meg som at jeg mener at jeg synes all slik påpekning er sutring? For det mener jeg jo ikke. Jeg kjenner en god del lærere, og opplever i grunnen ingen av dem som sutrete, selv om det hender at de sukker eller beklager seg over vanskelige arbeidsforhold. Jeg oppfatter dem jevnt over som engasjerte i jobben sin og opptatt av å gjøre en god jobb (og berettiget frustrert over ting som gjør det vanskelig for dem å gjøre en god jobb). Og alle jeg kjenner klager over jobbrelaterte frustrasjoner innimellom, uten at jeg vil karakterisere det som sutring.
Men at det hender at lærere sutrer, i diskusjoner som denne (om ikke spesifikt i denne), og i samfunnsdebatten ellers, og - ut fra det jeg hører fra lærerbekjente - overfor andre lærere, det mener jeg likevel. Og det er synd, selv om det altså langt på vei er forståelig. (Jeg skjønner at det er en belastning, eller i det minste et irritasjonsmoment, å bli urettferdig kritisert som gruppe eller å stadig oppleve å få antydninger om at man jobber mindre enn alle andre. Jeg synes likevel det er synd når noen sutrer over situasjonen, fordi det så å si alltid gjør at diskusjonen stuper i saklighet og konstruktivitet.)
Nei, kjære Skilpadda, jeg tolket deg ikke sånn. Siteringen min var i hovedsak pga det du skrev om lengde på ferie og kall og sånn, og så ble jeg revet med. :sparke:
Jeg vet jo at ikke all diskusjon rundt lærere er sutring over at lærere har det så mye bedre enn de fleste andre, og at det er mange lærere, som andre yrkesutøvere, som gjør en slett jobb, og at du veldig godt ser en sak fra flere sider. Derimot er jeg ikke alltid like flink til det selv. (Å se en sak fra mer enn min side, altså.)
Signerer nolo.
Jeg har jobbet som lærer i 11 år, men i år gjør jeg noe annet. Jeg har aldri hatt så mye fri noen gang, og det i en jobb der det er svært korte og mange tidsfrister og stort arbeidspress. Forskjellen er at jeg faktisk kan ta en helg fri. Jeg MÅ ikke sitte hele søndagen hver uke. Jeg trenger ikke begynne en arbeidsdag nummer to etter at ungene er i seng. Jeg kan ta meg ferie utenom skoleferiene, og jeg kan ta en langhelg hvis jeg får det til å passe inn i jobben.
Jeg skal nok tilbake til skolen igjen om et års tid, men jeg trenger litt pause fra den først. Jeg har hatt mange yrker, men det er ingen som er like mentalt stressende som læreryrket. Du vurderes med argusøyne av dels irrasjonelle hormonbomber hver dag (jeg liker ungdom, og trives i klasserommet og sammen med dem, men det må likevel være lov til å si at de ikke alltid opptrer helt profesjonelt og rasjonelt), og står på en scene hele arbeidsdagen. I tillegg møter man en vegg av angrep for yrket sitt i alle diskusjoner. Det er "lov" å slenge dritt om lærere som yrkesgruppe i alle settinger -og i alle medier. De sutrer. De har knapt nok bestått skolen selv. De kan ingenting. De er late. De har bare ferie, og vil likevel ha bedre lønn. Alle har skrekkhistorier om de inkompetente lærerene de hadde selv, og regner med at alle dagens lærere, med noen ytterst få hederlige unntak, er mer eller mindre idioter. Det er faktisk slitsomt. Det som er mest slitsomt med det, er at man ikke behandles som voksen, profesjonell yrkesutøver som lærer. Du taes på en måte ikke på alvor. Ingen prøver å belære en elektriker om hvordan han skal utøve yrket sitt, men svært mange mener at de vet mye bedre hvordan de skal være en god lærer enn det lærerne gjør.
Når det gjelder ferier, så stemmer det at vi bare har 4 uker og 1 dag. Resten er avspasering. Er det virkelig så vanskelig å skjønne? I tillegg er det som Hyacint nevnte slik at lærerne ikke har like mye ferie som elevene. På de skolene jeg har vært, har lærerne jobbet 2 dager etter at elevene har gått ut i ferie, og begynt en uke tidligere enn dem etter ferien.
Nå blir jeg vel kalt en virkelig stor-sutrer her, men det får heller stå sin prøve.
Jeg er veldig nysgjerrig på de som ikke vil ha utvidet skoleår, spesielt fordi jeg i tidligere debatter på FP har syntes det var en sterk overvekt av folk som vil ha utvidet skoledag. Jeg vil tro jeg er blitt offer for den typiske, det er forskjellige folk i forskjellige tråder, så det som kan virke som en unison enighet ikke er det. (Noe er snart skolen nødt til å gjøre, de greier ikke å presse inn alt som man mener skal inn i skolen i timene. Fysisk aktivitet er jo typisk noe som det i ... fjor sommer(?) var argumenter for å få mer av inn i skolen. Men norsk og mattelærere i harnisk.)
Tror du det ville ha blitt mer eller mindre attraktivt å være lærer hvis belastningen hadde vært flatere? Det vil si mindre overtid i skoleåret og mindre avspasering om sommeren?
Jeg synes ikke du sutrer, du klarte faktisk å sette ting veldig i perspektiv på hva læreryrket faktisk dreier seg om. Og nei, jeg er ikke lærer. Men jeg har stor respekt for jobben dere gjør. Ære være. Jeg kunne aldri i livet jobbet som lærer uansett hvor mye ferie og avspasering jeg hadde fått. :tilber:
Mitt inntrykk (som jo selvfølgelig er veldig personlig og muligens ikke representativt) er at flere og flere tar ferie utenom sommerferien og tar ut barna fra skolen. Og dette igjen skyldes at flere reiser til mer "eksotiske" plasser, flere ønsker å besøke familie i utlandet (spesielt de som har kommet hit fra andre plasser, eksempelvis Pakistan), flere ønsker å reise charter utenom sesong. Kort sagt jeg har inntrykk av at folk ferierer mer i hele året, og heller tar ut ungene av skolen. Men jeg må jo presisere at dette kan være helt på jordet, det er bare mitt inntrykk.
Det mener jeg også!Et skikkelig tilbud til de minste, det er det vi trenger. Ferie er flott, men vi kan enn så lenge ikke dra fra 5 åringen en hel dag alene hjemme.
Det må komme ett skikkelig sommertilbud.
Der jeg jobbet fikk vi tildelt 3 uker ferie.
Tidlig og sent perioden ga oss en av ukene utenom skolens ferie, skikkelig gøy.
Jeg mente at det burde være mulig å ha samme opplegg på skolen som på en arbeidsplass, at barna hadde lovfestet ferie, men ikke fastbestemt tidspunkt. Men klart dette stiller andre krav til undervisningen.
Jeg vet om i alle fall én skole i Trondheim (Det er sikkert flere.), som praktiserer fleksitid for elevene. Der kan man for eksempel ta ut høst- og vinterferien på et valgfritt tidspunkt i løpet av en treukersperiode. Det er et prøveprosjekt, og jeg er usikker på hvor lenge det skal gå og om det skal følges opp av flere skoler etterpå.
Nå snakker vi skoleferie og det er vel ingen 5-åringer som går på skolen? Problemet melder seg jo mellom første og andre klasse og da er vel ungene helst 6-7 år. Hos oss har vi sommer-SFO hele sommeren. Det koster skjorta, men er et veldig greit tilbud som ungen storkoste seg på (når han aksepterte at kompisene ikke var der...) Jeg mener at sommer-SFO burde være et selvsagt tilbud på alle skoler som tilbyr ordinær SFO.
Vi har åpen SFO hele sommeren, og det koster det samme om sommeren som resten av året (hvis man har full plass).
Jeg begynner å innse at Trondheim kommune har et veldig bra tilbud på barnehage og SFO. (Full barnehagedekning, søskenmoderasjon mellom kommunale og private barnehager, samt SFO og SFO som er åpen hele året.)
Jo, jeg fulgte en femåring på SFO for første gang i dag. Her er det ingen tilbud i hele juli, og første uka i august må man starte på SFO hvis man skal ha et sted å være, etter ferien kan man ikke gå tilbake i barnehagen igjen. Så jo, det kan dreie seg om barn helt ned til fem år. Man skal også være klar over at SFO er helt prisgitt hva kommunen og dens økonomi velger å legge i det. Her vi bor har vi ikke noe tilbud 7,5 uker i året når vi har SFO-barn. SFO kunne fint vært noe mer enn det er per i dag også, jeg synes det ligner mest oppbevaring. Synes det er flott at tilbudet faktisk er bedre mange andre steder, skulle bare ønske at et godt tilbud var lovfestet for alle barn i Norge.
Jeg tror det ville være veldig delt. Nå kan det hende at jeg er fordomsfull her selv også, men min erfaring fra debatter i større fora der både barne-, ungdoms- og videregående skole har vært representert, er at en fast arbeidstid uten overtid og en "normal" fordeling av ferie er noe mange ville synes var en lettelse i vgs og til dels i ungdomsskolen, mens barneskolelærerene gjerne ikke vil det. De diskusjonene jeg har vært med på har vært på fylkesnivå i utdanningsforbundet, der jeg har vært tillitsvalgt noen år. Min helt subjektive teori, er at barneskolelærerne i større grad er mentalt slitne + slitne av støy og måtte være tilstede for så mange hele tiden at de ønsker mer 100% fri, mens vi i vgs og delvis ungdomsskolen rett og slett jobber forferdelig mange timer overtid hver eneste uke med retting og forberedelser og gjerne ville ha lettet den arbeidsbyrden til fordel for å beholde avspaseringsferien.
Merkelig. Jeg har aldri hørt annet enn at barnehagebarn disponerer sin barnehageplass til nytt barnehageår som starter i Uke 33. Og at man da har SFO-tilbud fra uke 33 (uten de planleggingsdager de da måtte ha).
Slik står det i vedtektene for kommunen her, juli var stengt (privat barnehage):
Barnehageåret går fra 01.08-31.07
Barn som tas opp i barnehagen har fast plass frem til 31.07 det året barnet begynner på Skolen eller plassen blir oppsagt.
Ikke at det hadde spilt så stor rolle disse tre ukene før skolen starter da, de minste på SFO er hvertfall så små som fem år, og jeg synes egentlig det kunne vært mulighet for et bra tilbud opp til 3-4 klasse.
Synes de i alle fall skulle ta et par dager fra den og la ungene få juleferie før 22.12. Det er litt kjedelig at de må ta de to dagene der på skolen, når de i praksis bare gjør "koseting" for å få tida til å gå.
Ja, men de får vel uansett ikke begynne på SFO før siste uka før skolestart, så sommer-SFO er uaktuelt for denne gruppen. Det er i alle fall slik det gjøres i Trondheim.
Barnehageplassen beholder man ut juli det året barnet slutter i barnehagen. Et barnehageår er fra 1. aug til 31. juli. Dette tror jeg er vanlig i hele Norge. SFO-oppstart varierer nok noe. Hos oss åpner SFO første uken i august, og 1.-klasse kan begynne med en gang.
Sånn er det hos oss også. Og i vår kommune så er både barnehage og sfo stengt 3 uker i juli. Jeg gleder meg nesten til ungene er ferdig på sfo så en ikke er avhengig av og forholde seg til stengte ting. Da kan vi i alle fall lettere fordele ferien litt utover skoleferieukene og velge litt mere selv.
Nei, det kan kommunene avgjøre selv. Hos oss går barnehageåret fra 15. august til 14. august, og SFO er samkjørt med dette. I tillegg har SFO plandager helt på starten av det nye skole-/barnehageåret, sånn at 1.-klassingene ikke har tilgang til SFO før flere dager etter det, ofte dagen før første skoledag eller selve dagen. Skolestarterne disponerer barnehageplassen fram til 15. august.
Da var det ikke slik overalt, nei, men selv om datoene er forskjellig er allikevel barnehageåret et helt år. Forskjellen blir at hos oss begynner skolestarterne på SFO før skoleoppstart, mens hos dere går de i barnehagen. Hos oss er det også plandager helt på starten av skoleåret der det ikke er SFO-tilbud.
Er det noen steder der barnehageåret slutter 31. juli og det ikke er tilbud om SFO før skolestart for 1.-klassingene? Det er jo de som har et problem.
Det er slett ikke alle som jobber på dagtid! (jobber selv kun nattevakter, og da må ungene være alene på natta, og jeg må ha ro på dagtid for å sove...) Har også en mann som ikke KAN ta ut ferie på sommeren...
Her er ingen tilbud om "Sommerskole" av noe slag, til tross for at vi slett ikke bor "på landet"... Søsken og foreldrene våre kan ikke stille opp fordi:
enten bor for langt unna (i hver sin kant av landet), eller er i full jobb, eller er for syke (foreldre med hjerneslag og som er hjertesyke)
Slett ikke alle har et "A4-familieliv", og ja, for noen ER det vanskelig å få kabalen til å gå opp...
...hadde gitt mye for å få 2 uker ferie sammen hele familien på sommern...
Men nok om det; syns ungene skal få skolefri så lenge som de har fri på skolen nå. Og ja, jeg mener at lærerne fortjener den lange ferien/avspaseringa de får. (det er ikke dermed sagt at de er de eneste som kunne fortjent lang sommerferie, da det er mange som jobber overtid utover vanlig 8-16-jobb, og ikke har samme avspaseringsmuligheter.)
Men, jeg mener også at det burde være et tilbud a'la SFO slik at ALLE som ville kunne benytte seg av det gjennom hele sommeren... Av ulike grunner er det ikke alle som kan/vil/bør være alene selv om de på papiret er "gammel" nok til det...
Så lenge samfunnet vårt for det meste består av familier med yrkesaktive foreldre, og det av naturlige årsaker er sånn at de ikke kan ta ut like lang sommerferie som barna, burde det gjøres noe for at barna har en trygg plass å være. Så kan det være opp til hver enkelt familie om de ønsker å benytte seg av det tilbudet eller ikke...
Jeg syns egentlig ikke at sommerferien er et så stort problem som mange skal ha det til. For de aller fleste tror jeg det går rimelig greit, og plutselig er de store nok til å være hjemme alene og problemet er løst. Her har vi SFO tilbud i Juni og August, ikke på den skolen eldste går på (for få barn), men på en i nærheten.
I år valgte vi å ikke bruke SFO i juni, fordi det var på en skole lenger unna enn det pleier å være, så hun var på en aktivitetsleir i stedet. Den hun ville gå på var litt dyrere enn SFO, men det var tilbud som var billigere enn SFO også (her koster det 200 kr pr dag i ferier). I Juli hadde vi litt ferie sammen, litt ferie hver for oss, og ungene var litt hos familie.
Og for en ti-åring er det nok deilig å få være hjemme alene en uke eller to- det er jo sjelden de er den eneste som er alene i nærområdet, så de får jo noen å leke med?
Det synes jeg er det beste argumentet. Fordi det lar seg løse og derved ikke er et problem for dere er det heller ikke det for andre? Jeg har en meget fleksibel jobb, men jeg ser her vi bor at det er mange som sliter. Særlig de med typiske skiftyrker og familie andre steder i landet. Ingen fleksibilitet og ferie etter hva jobben tildeler.
Egentlig litt vanskelig, for mens jeg kan ha hjemmekontor og ha et halvt øye på mine barn ender det som regel opp med å bistå de fire-fem andre som også er alene i gata. Det går absolutt ikke. Min erfaring er at 8-9-10-åringer slett ikke er så flinke til å ordne alt selv. Hvis ikke man synes en hel dag med TV er ok. Og tro meg, det er flust av de som ikke har råd til å sende avgårde på rideleire, fotballskoler osv. Jeg synes det bør være et tilbud for alle barn i de minste klassene, så sørger man for at flere får en morsom ferie i løpet av sommeren også.
Men hva er løsningen da? De må jo ha ferie - og SFO koster jo også penger, hvis økonomien var problemet. Her koster det 200 kr pr dag i ferier, altså 1000 kroner for en uke. De fleste aktivitetsukene jeg har sett (da tenker jeg på sånne på dagen, ikke steder man sender barna bort) koster rundt det samme. Noen mer, noen endel mindre. Da står man igjen med Juli (her var det hvertfall lite tilbud i Juli), som er 4-5 uker man må organisere. De aller fleste kan ta hvertfall deler av ferien sin i løpet av Juli, også kan man kanskje alliere seg med andre foreldere og bytte på litt hvem som passer barna.
Lange sommerferier er jo noe av det man må ta hensyn til når man får barn, den burde ikke komme som noen overraskelse.
Men nå er jo bakgrunnen for diskusjonen den at ferien i juli kommer i tillegg til ferien resten av året. Som tidligere nevnt i tråden her er det, slik som hos oss, nesten 8 uker sammenlagt hvor man står uten tilbud til barn ned i 5-6 års alder. Det finnes ikke noe betaltilbud på SFO, det finnes ingen SFO andre steder i kommunen som tilbyr en løsning, det er dønn stengt. Så jo, så mange uker uten noen andre muligheter enn andre foreldre osv, det kom som en overraskelse. Som sagt løser det seg bra for oss, men det er det store samtaletemaet blandt mange rundt her vi bor.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
