Da det gjelder hva som er privat er jeg litt (veldig?) sær. :sparke: Jeg var ikke så gammel før jeg syntes det ble litt ubehagelig at mamma og pappa måtte lese og skrive under på alle stiler og slikt, de var på en måte "mine". En annen ting er huset vårt, der er jeg også rar. Svigermor er et dyktig arbeidsjern, og av den typen som gjerne setter i gang med å rydde og vaske opp etter en bursdag, jeg hater at andre driver i våre skap, og vil mye heller bruke tid på det selv. En kusine jeg har er veldig hyggelig, men også veldig nysgjerrig, og jeg har foreløpig ikke takket ja til hennes tilbud om å være barnevakt, jeg vet at hun er slik som er innom alle rom, kriker og kroker. Vi har ikke noe spennende her, men ja... det er vårt. :flau:
Mitt hjem er min borg. I hvert fall akkurat nå. Ingen slipper inn. Ellers er jeg ikke utpreget privat på stæsj og bil og sånt, men hjemme... ja. Jobber med det.
Nja, jeg liker egentlig ikke så godt å ha "fremmede" i huset mitt, for det er ...mitt. :flau:
Dessuten er det som oftest ganske rotete her, og det liker jeg i hvert fall ikke å vise frem.
Jeg virkelig hater at noen kikker over skulderen min når jeg leser eller sitter på pc'en. Spiller ingen rolle hva det er, det kan gjerne være nyheter på nett, men det er mitt.
Jeg er ikke privat i forhold til boligen vår eller husarbeid eller noe sånt. Hvis noen vil gjøre husarbeid hos oss, eller være barnevakt, så må de bare snoke. :knegg:
Men jeg er veldig privat på tanker og følelser, og selv om jeg kan snakke mye om meg selv og dele mange tanker og følelser, så er jeg stort sett alltid veldig klar over hva jeg deler og hvor grensen går for meg. Det er ikke så mange jeg slipper innpå, og selv dem jeg lar komme nær, kan jeg trekke meg unna i kortere eller lengre perioder. Jeg tror behovet for å ha kontrollen over hva jeg deler er større enn behovet for å holde spesifikke ting for meg selv, hvis det gir mening.
Både ja og nei.
Mamma har nettopp brukt ferien sin på å rydde hos oss (velsigne henne :hjerter:) og jeg hadde nok blitt noe perpleks om svigermor gjorde det samme. Hun kan godt la vær å vaske underbuksene mine altså... :sparke:
Folk som MÅ rydde etter seg får jeg litt noia av, for det blir som regel mer rot av det.
Men jeg føler ikke at det går på privatlivet løs nei. Døra her står åpen 24/7 og jeg hadde blitt gal om det plagde meg at folk rant inn i tide og utide.
Men det innerste meg får "du" ikke, der er jeg SVÆRT privat.
Jeg er på samme måte når det kommer til hus og hjem. Jeg får helt spader når andre skal hjelpe til og rydde inn i oppvaskmaskinen og jeg får helt krupp hvis noen skal inn på soverommet vårt. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, vi har hverken huske eller åpenlyse dildolamper. Det er bare så veldig vårt, liksom.. Av samme grunn vil det heller ikke funke om vi får oss vaskehjelp, jeg vil uansett føle det ekkelt og sikkert skrubbe alle overflater før h*n kommer.
Når det kommer til deling av private ting skriftlig (f.eks på nett) har jeg fått flere tilbakemeldinger på at jeg er altfor åpen. Kanskje spesielt i bloggen her på FP. Det er forsåvidt bevisst altså.
Husmessig er jeg veldig lite privat. Vi har lånt ut leiligheten vår til venner når vi er borte mange ganger, uten at det plager meg at de da kan komme på å kikke i skapene mine. Hvem som helst får lov til å gjøre husarbeid hos meg; i vår rundvasket svigermor og mamma hele leiligheten før vi reiste, og i sommer leide vi den ut til fremmede i to måneder, komplett med alt annet enn klærne og toalettsakene våre i skapene.
Jeg er vel ikke så veldig privat av meg sånn ellers heller, egentlig, når det kommer til stykket.
Det kunne ikke jeg heller, det er virkelig helt utenkelig (også av andre årsaker enn det å ha et annet menneske boende i huset, altså). Jeg er litt delt, tror jeg. Generelt er jeg veldig lite hemmelighetsfull av meg, noe i alle fall nettlivet bærer tydelig bud om. Om noen skulle snoke i skapene og se hva slags kremer og bind og sånt jeg bruker, ville det ikke brydd meg i det hele tatt. Det eneste jeg ikke liker at folk kikker på, måtte være dagboksliknende notater (de av dem som ikke er publisert på nettet. :knegg: )
Hadde noen gitt seg til å brette sammen rent tøy for meg, f.eks., ville jeg bare blitt lykkelig. Jeg har skjønt at mange reagerer veldig på at svigermødre går løs på skittentøydunken og vasker klær, og den tanken er veldig fremmed for meg. Det gjør da virkelig ingenting. Her er det så gjennomsjuskete at vi ikke kan ta oss råd til slike pripne reaksjoner. :niks:
Det jeg nok er ganske privat på, er både å overnatte hos andre og å ha overnattingsgjester i huset. Kan jeg bo på hotell, gjør jeg helst det. For meg er det rart at slektninger heller vil bo privat enn på hotell hvis de får det dekket av jobben, f.eks.
Jeg hadde virkelig vært sjeleglad om svigermor ville svinge vaskekosten hjemme hos oss. Men kanskje sier jeg det fordi jeg vet det aldri vil skje..? :humre:
Jeg er ikke særlig privat, med andre ord, men synes det er greit om folk holder seg unna soverommet og skapene våre. Men det er stort sett fordi jeg er flau for at det er så rotete der da. :flau:
Jeg er vel sånn midt i mellom. Det er verken høye murer eller gjennomtrekk hos meg, både når det gjelder hus og hjem og når det gjelder egne problemstillinger. Mannen er derimot svært privat av seg, så dermed blir jeg også en god del mer privat av hensyn til ham.
Her er jeg også litt.
Jeg har bestemt meg for at det er greit at svigermor vasker og rydder mens hun er her, selv om ting gjøres litt annerledes og hun får full oversikt over kaoset på vaskerommet. :knegg:
Men jeg er privat av meg ift følelser, og synes det er vanskelig å dele akkurat det. :nemlig: Jeg sliter ikke med å prate om det mange definerer som private ting, feks sex og ting i den dur. Og jeg er ikke privat i den dur at jeg har panikk for at folk skal se bilder av meg og vite hvem jeg er (feks her på forum). Men om hvordan jeg har det, hvordan jeg har det i ekteskapet, hva jeg og mannen prater om og alt sånn der, det er veldig privat for meg.
Sånn er jeg også litt. :sparke:
Jeg synes det er koselig å besøke folk, men jeg synes det er greit å bo andre steder, som feks hotell. Kommer litt på hvem og hva opplegget er da.
Lite privat i grunn. Vi tar åpent i mot nattingsgjester, og når det gjelder nærmeste familie så hadde jeg blitt sur om de heller ville bodd på hotell, i stedet for her oss oss når de er i byen.
Låner vi bort huset mens vi selv er borte, så blir papirer og post låst inne på soverommet vårt, som da er et avstengt område.
Der har du hele svigersfamilien, og det blir litt kræsj da vi er så forskjellige. :sparke: Vi er dønn slitne etter å ha besøkt dem to netter på hytta, de er sure fordi vi ikke blir lenger. Eller fordi vi inviterer dem for sjelden.
Jeg er veldig privat, ikke så mye i ting, men som i at jeg nok oppleves litt reservert og må ha tid for meg selv.
Avsporing: Visste dere at baderomsskapet er det fryktelig mange som kikker i når de er på besøk hos andre? Jeg så en greie med dette på tv, og der hadde de stappet et skap på badet fullt med pingpongballer, så når intetanende gjest lukket opp skapdøren hoppet hundrevis av baller rundt på flisene. Flaut ja. :knegg:
Jeg synes derimot det er veldig hyggelig med overnattingsgjester. Selv om det er trangt, så er det hyggelig å ha huset fullt. Jeg føler meg dog ofte uvirksom eller i veien hvis jeg overnatter hos andre, for jeg vil jo gjerne hjelpe til men vet jo hvor mye jeg selv hater at andre gjør det...
Jeg er vidåpen overfor noen og meget privat overfor andre. Det som skiller erom de er nysgjerrige og hva de gir meg følelsen av at de vil bruke sin viten om meg og mitt til. Det handler om å eksponere sårbarhet, og det er ikke alle/mange som får se hele meg.
Svigermor får aldrialdrialdri lov å rydde eller vaske i mitt hus. Hun får ikke pelle i mine saker, skifte sengetøy, vaske skittentøy eller rydde i mine skap. Fordi hun er skikkelig nysgjerrig og fordi hun kommenterer alt hun ser og fordi jeg ville følt hun ville brukt sin viten om en skitten sokk under senga eller hybelkaniner under baderomsskapet til å "ha noe på meg". Hun får ikke ha noe på meg.Og hun ville ikke latt en eneste anledning gå fra seg til å fortelle andre at jeg var så ubrukelig at hun måtte redde sin sønn fra forfallet.
Min vidunderlige kusine B eller skjønne svigerinne N, derimot. De rydder for å hjelpe, de vasker for å gjøre livet mitt lettere. Ikke for å få skryt, ikke for å snuse. Bare for å være grei.
Når det gjelder tanker og følelser er jeg ganske lik Skilpadda. Jeg deler gjerne, men inntil en viss grense. Der er det full stopp.
Overnattingsgjester og middagsbesøk er helt topp og jeg er veldig glad for at folk oppfatter hjemmet vårt som et fint sted å være. jeg prøver alltid å kombinere jobbreiser med å besøke andre og vil heller overnatte privat enn på hotell, dersom jeg ikke er veldig sliten eller har veldig mye å gjøre.
Besøk trenger derimot ikke å bli værende i ukesvis. :sparke:
Jeg er nok ikke utpreget privat hverken når det gjelder hus eller tanker og følelser, i grunnen. Vil ikke at andre skal lese post, e-post og meldinger uten lov selvsagt, men ellers er jeg ganske åpen. Det eneste er hvis folk viser seg å ikke være til å stole på - da lukker jeg meg fort, gitt. Jeg er vant til at grenser blir respektert, og vet at hvis noen i familie eller svigerfamilie av en eller annen grunn skulle vaske her, ville de ikke gravd og lett i ting de ikke hadde noe med.
Jeg er usedvanlig privat. Jeg forkler det med å være så utadvendt at folk ikke merker at de ikke under noen omstendighet kommer innenfor tremetersgrensen. Med noen meget få unntak. Såvidt.
:nemlig: Slik er jeg også. Eller, slik var jeg. Etter en depresjon for noen år siden har jeg faktisk blitt hakket mere åpen, selv om private ting, så jeg er ikke fullt så bråstopp som jeg var tidligere. Men diskuterer sjelden ting jeg ikke har ferdigbehandlet selv nei, erru gæærn.
Når det gjelder tingene mine og huset mitt er jeg ikke privat.
Jeg er veldig lite privat av meg sånn sett, her får alle snoke om de vil det. Det eneste jeg er litt nervøs for er rotet. Jeg er en hinsides ryddig og renslig person, men bor sammen med 3 stykker som er HELT motsatt. :dåne: Så jeg får litt angst av at kjellerstua feks. ser rotete ut nesten hele tiden og liker ikke at folk går ned dit før jeg har fått ryddet litt. Men det har ingenting å gjøre med at det er "mitt", nei det tenker jeg aldri over. Venninner føler seg 100 % hjemme her (håper jeg). Mi casa es su casa, eller noe sånt.
Når det kommer til mitt eget følelsesliv, er jeg nok til tider altfor privat. Når det gjelder ting som angår meg og min kjære og vårt samliv er jeg strengt privat.
Når det kommer til hus, hjem og unger er jeg til tider nesten pinlig åpen. :sparke:
Nei.. tja... Vi har vaskehjelp, og hun får jo "snoke" rundt, vasker sengetøy og vasker vår "møkk" - så jeg kan vel ikke si at jeg er privat. Mamma får gladlig komme hit og hjelpe til med julevask og vaske vinduer. Men jeg syntes ikke om at folk snoker inni skapene mine, men har jeg gode venner på besøk til middag - setter jeg pris på at vi rydder av bordet sammen, og jeg tar gjerne i ett tak når jeg selv er i selskap.
Om noen vil vakse i huset jeg bor, så vask ... :værsågod:
Men da svigermor bretta skittentøyet fordi hun følte hun måtte gjøre noe, syns jeg det hadde gått litt langt ...
Mitt private handler mer om nærhet, tanker, følelser osv.
Jeg er privat på undertøyet og dagbøker/de innerste tanker. Ellers deler jeg mye, men ikke nødvendigvis på forum, da.
Jeg elsker å komme hjem til et kjøkken min mor har vasket. :hjerter: Vi trenger sårt hjelp til mye praktisk. Men sengetøy og undertøy vil jeg ordne opp i selv. :nemlig:
Jeg liker ikke at noen skulle finne på å vaske klærne våre, og det har svigermor endelig skjønt nå. :humre: Vaske gulver, vinduer og sånt er helt greit at hun gjør. Både svigermor og moren min har nøkkel til huset vårt. De bruker den aldri uten å ha spurt først eller vi har bedt dem om det. Ikke noe vi har bedt dem om, men det fungerer nå sånn allikevel. Svigers bor hos oss uansett når de er på besøk så de får også låne huset når vi er på ferie.
Eg er ekstremt privat når da gjelder meg som person. Alt for privat meiner han eg bur sammen med. Men når da gjelder boligen, så bryr eg meg fint lite. Om folk på død og liv skal rota i mine skap, så værsågod.
Det eneste virkelig private vi har i huset er diverse papirer. Disse er bare for meg og mannen, og ingen får lov å rydde eller snuse der. Ellers så gjør det meg ingenting at noen rydder (hvilket er unødvendig, huset vårt er ryddig, sett bortifra leker overalt), lager mat eller ser seg rundt. Skulle noen ha interesse av å titte i undertøysskuffer og nattbordsskuffer og sånn gjør det heller ingenting (men hvorfor gjøre noe sånt, tenker jeg, hva er poenget). Når det gjelder snakk, er det en del ting jeg liker at jeg og mannen får ha for oss selv. Jeg liker ikke å fôre naboer, venner eller sladrete bekjente eller noen i familien med "stoff" de finner interessant nok til å spre videre.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
