SpetakkelRandi sa for 14år siden:

Uff så forferdelig.

www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10017521

advarer mot sterk lesing.:( Jeg blir helt dårlig....

torsk sa for 14år siden:

Og det du vil diskutere om dette er?

Minner om den klistrede tråden om lenking til nyhetssaker, og spesielt noen av punktene fra sjekklisten før posting:

SpetakkelRandi sa for 14år siden:

Åh beklager..:neidaså:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg vil diskutere noe litt relatert, kan jeg kuppe?

Disse barna er nå i fosterhjem. De har alvorlige skader og kommer aldri til å bli helt i orden igjen noen av dem. Det minste vil være pleietrengende i stor grad resten av livet.

Da vil jeg først gi stor honnør til de fosterhjemmene som har tatt imot disse to.

Så vil jeg snakke mer om hva man har av tilbud til unger. Dersom hjemmet ikke funker i det hele tatt og ungene ikke kan bo der, så er det ikke nok alternativer. Man har fosterhjem, men det er alvorlig mangelvare. Og er det snakk om et større barn, kanskje med adferdsvansker så er fosterhjem en enda mer alvorlig mangelvare. Ergo ender vi hvert år med en gjeng barn som virkelig, virkelig, virkelig trenger noen - og ikke kan få noen løsning for det finnes ikke.

Jeg har en nær vennefamilie som har flere fosterbarn. Med spesielle behov. Det ytes pleie og meget utstrakt omsorg 24/7. For fosterforeldre som har barn uten spesielle behov så gis det avlastning innimellom automatisk. Men for de som har fosterbarn med spesielle behov gis for eksempel ikke avlastning sånn helt uten videre. To års brevskriving og dokumentasjonsmareritt - fremdeles ingen avlastning i sikte. (Det er snakk om to helger i året med hjelp.)

Jeg vil dermed bruke denne saken og denne tråden til å slå et slag for at det skal være lettere å få litt støtte når man er fosterfamilie jeg. Kanskje det vil gjøre at flere tar på seg slike oppgaver - og igjen at flere unger som faktisk ikke kan bo hjemme kan få et alternativ utover å vokse opp i institusjon.

Ja til flere fosterhjem og bedre vilkår for fosterforeldre! :kjepphest:

Bomull sa for 14år siden:

Veldig fint innlegg, SF. Jeg får ikke prikket deg, men dette var en fin videreføring av tråden altså; viktig tema!!!

Malama sa for 14år siden:

Veldig viktig tema!
Og absolutt fin videreføring av trådtema.

linne@ sa for 14år siden:

Bra innlegg ! Ønsker også bedre vilkår for støttekontakter og avlastere. Disse ressurspersonene blir ofte håndplukket, og det ligger overhodet ingen økonomisk tanke bak deres engasjement. Likevel er det tankevekkende at lønnen er så lav. Det skal satses på helsefremmende og forebyggende arbeid, men...

Når vi er inne på en av mine mange kjepphester kunne jeg tenkt meg å høre hvilke tanker dere har angående plassering av ansvar og ressurstildeling. Kunne dette vært lagt under helsestasjonen i stedet, eventuelt biten med støttekontakt og avlastning for barn 0-20 år ? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lyttet til utslitte foreldre uten sosialt nettverk til å hjelpe når det er tungt. Hadde flere takket ja til litt avlastning hvis det ikke hadde ligget under forebyggende helsevern ? Beklager avsporingen, ble litt ivrig :sparke:

Miss Norway sa for 14år siden:

linne@: Jeg har mange ganger savnet de gode gamle "husmorvikarene" - det må da være en ypperlig jobb for feks spreke pensjonister og andre som kjeder seg og ønsker å være til nytte innimellom? For når (alene)mor blir syk/utslitt/sliter, og ikke har noe bra nettverk, så er det pokker så vanskelig å hjelpe, altså.

Fluke sa for 14år siden:

Viktig poeng SF.

Det jeg syns er noe av det verste med artikkelen er at ingen reagerte. Naboene hørte redsels- og smertehyl, men gjorde aldri noe fordi man var redd for å bry seg i andres saker ... Sånn har det alltid vært egentlig (husker saker fra tidlig 90-tall da kommunehelsetjeneste og naboer ble anklaget for å ikke reagere på barnemishandling). Hvorfor blir det ikke bedre? Hva skal til for å få folk til å bry seg?

Irma sa for 14år siden:

Man har Homestart en del steder. Det er hovedsaklig basert på frivillighet, så vidt jeg vet. Jeg ønsker meg et system a la husmorvikar (men ikke husmorvikar seff :knegg: ) eller Homestart, men som driftes av det offentlige. Det er litt for mange som faller mellom diverse stoler på dette området, og jeg synes ikke disse automatisk skal overlates til folk som stiller opp frivillig.

Ellers tenker jeg at det er en selvfølge at fosterfamilier får avlastning for barn som biologiske foreldre ville ha fått avlastning i forhold til. Hvis de ikke får det, så er det jo helt merkelig. Er det fordi det er betalt man tenker slik?

Jeg har ikke lest artikkelen det ble linket til, så jeg aner ikke hva som var utgangspunktet til diskusjonen.

Malama sa for 14år siden:

Ja, husmorvikarer var en fin greie. Vi hadde sånn når jeg var lita. Fordi min mor satt med to små, en svært prematur, og såpass syk at det var begrenset hva hun fikk lov til. (Selv om hun er gift, så var jo pappa på jobb på dagtid.) Fine, snille husmorvikaren. Slike engler skulle man hatt fortsatt.

Nelly Nickers sa for 14år siden:

Jeg kan ikke begripe at naboer som hørte redselsskrik og all denne gråten ikke reagerte - om så bare med en anonym telefon til barnevernet.
Leste artikkelen i VG tidligere i dag og den berørte meg sterkt. Selv i varme solsteiken grøsset det kaldt nedover ryggen på meg og hårene på underarmene sto til værs (jeg ble nesten overrasket selv over hvordan jeg reagerte, for jeg pleier egentlig ikke bli så påvirket av ting jeg leser, spesielt i VG).
Det er så utrolig viktig å bry seg.
Minner litt om reklamen som Stine Sofies Stiftelse har ute i blader for tiden, - den siden so er delt i to med "dette vet nabo/lærer/trener" kontra "dette vet barnevernet". Den er også virkningsfull. Det er så viktig at vi tør si fra. :(

Irma sa for 14år siden:

Jeg tenker at det mest naturlige i slike tilfeller du nevner Malama, er at far frikjøpes for omsorgsoppgaver i hjemmet? For meg framstår det veldig snodig at fremmede skal komme inn i et hjem for å delta i omsorgen til et spedbarn, samtidig som babyens reelle næreste romsorgsperson sammen med moren, nemlig faren, går på jobb. Jeg skjønner at dette sikkert kan være en vurderingssak ut i fra hvert enkelt tilfelle. Det er bare ekvilisten i meg som slår til. bombe

linne@ sa for 14år siden:

Enig. her er ett eksempel. For en tid tilbake sto det en artikkel i en avis om et foreldrepar som hadde fått trillinger født premature. Begge studenter. Mor hjemme med tre små babyer, kommunen hadde lite forståelse for avlastningsbehovet :eek:. Jeg vil tro far hadde vært hjemme hvis de kunne fått økonomisk støtte.

Malama sa for 14år siden:

Frikjøp av far hadde nok vært en vel så grei løsning ja, men det var der vi bodde på den tiden en normal rutine med husmorvikar som kom og gjorde en del arbeid i ulike hjem, en veldig fin løsning på mange måter. Frikjøp/sykemelding slik at far var mer hjemme hadde nok kunne vært brukt i dag, men dette var det nok ikke rutine for, men man hadde disse vikarene. Fin ordning.

Når det gjelder saken tråden egentlig greier seg om, så fatter jeg ikke at naboene kan høre slike skrik, og ikke melde, "i tilfelle alt var ok", det må de jo innerst inne ha visst. Det forstår jeg ikke at ikke helsestasjonen også må hagjort, det står jo at de gikk dit? Hver gang jeg er der kles gutten naken, veies og måles. Da synes slike arr som er omtalt...

Slettet bruker sa for 14år siden:

Det er enda teitere, Irma.

Fosterhjem får avlastning. Men når fosterbarnet har spesielle behov så får de det plutselig ikke. Det er noe med at utgiftene skal dekkes av barnevernet, men når det er spesielle behov så skal det dekkes statlig. Også får man da beskjed om å sette ungen på en eller annen institusjon hvor det allerede er betalt plasser. Istedenfor at man kan få en avlaster slik alle de andre har.

Det å sette igjen for eksempel en liten autist på en institusjon for korttidsoppbevaring med bare fremmede er det ikke mange som har hjerte til uansett hvor dønn sliten man er - og da er det ganske vondt å se at om ungen bare hadde vært frisk så kunne man fått en barnepasser hjem noen timer - og noen få timer fri. Men siden han er syk så får man ikke avlastning som ikke er direkte ødeleggende for barnet.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Når det gjelder at naboene hører det ene og det andre og ikke melder - jeg kaster inn en fordom. Jeg tror terskelen for å melde er høyere når det er utlendinger. Rett og slett. Skammelig, men jeg tror det.

Irma sa for 14år siden:

Ja, dette høres virkelig hull i hodet ut. Det er ikke barnets beste som er i fokus iallefall, hvis det praktiseres slik.

Heiko sa for 14år siden:

La meg bare minne dere på at dette er en VG sak, og at det ikke automatisk medfører riktighet det de skriver. Hverken om barnevernssakensaken, straffesaken eller hva naboer eventuelt skulle ha sagt nå i ettertid. :mildt sagt ikke fan av vg-journalistikk:

Når det er sagt er det skremmende ofte at vi lukker både øyne og ører for det barn (og andre) blir utsatt for. De aller fleste er alt for redde for å "blande seg inn" eller melde fra til barnevernet (el andre instanser). Terskelen for å melde burde være mye lavere, man skal ikke bevise noe som helst, en jobben er det eventuelt barnevernet som skal stå for. Melde bekymring, ikke ha en bevisrekke på omsorgsvikt klar.

Nesten enda værre er det at helsestasjon, legevakt, skole, barnehage mm er (nesten) like redde for å melde sin bekymring. Det er mange barn som har levd mye lengre en nødvendig under dårlig omsorg.

Slettet bruker sa for 14år siden:

:niks:

Og som fosterforelder så står man jo da der - med en unge man elsker - så sliten at man snart vurderer å bare gå sin vei - og alle de som har fosterbarn uten spesielle behov får avlastning.

Og forøvrig er det også andre ting rundt behandlingen av fosterforeldre jeg synes er overraskende.

Men jeg tenker at dersom man innser at fosterforeldrene faktisk gjør en utrolig viktig jobb for dette samfunnet og gir de vilkår som er til å leve med -så vil vi kanskje få nok av dem. Kanskje vi kan få kø av folk som vil ha fosterbarn? Og da har også barnevernet faktisk noe å tilby de barna som ellers kommer helt skjevt ut.

Og ikke minst - kanskje kan terskelen for at folk griper inn senkes når vi da vet at vi har løsninger stående klare?

Man kan gjerne kritisere at barnevernet prøver alt for å få ungen til å bo med foreldrene sine - men det er jo også en konsekvens av at de har søren ikke annet å tilby. Foreldrene skal være veldig, veldig dårlig rustet dersom det er bedre å bo på institusjon.

Heiko sa for 14år siden:

Jeg trodde virkelig at det var fosterforeldre med barn med særskilte behov, og ingen andre som fikk avlastning? Det er ikke en selvfølge at alle fosterforeldre får avlastning, de fleste får klare seg selv (og litt til).

Malama sa for 14år siden:

Ja, dette er en vg-sak, men det er nå på generelt grunnlag i alle fall, som du påpeker, en altfor høy terskel for å melde, hos såvel privatpersoner som instutisjoner. Alle har vi en lovpålagt plikt om å melde, men altfor få "tørr".

Heiko sa for 14år siden:

For den ekstremt viktige jobben fosterforeldre gjør burde de i det minste få oppspart pensjonspoeng. De blir regnet som oppdragstakere og ikke arbeidstakere. :himle:
Heldigvis ser det ut som om det skal bli endring på det nå.

Slettet bruker sa for 14år siden:

I vår kommune er det slik at de med barn med særskilte behov får beskjed om å levere barnet på en institusjon for korttidsavlastning når de skal ha fred. Mens de som har fosterbarn uten slike behov (mulig det har betydning at de jeg kjenner da har mange barn) får avlastning i hjemmet en helg eller en dag innimellom.

Dersom man da ikke har hjerte til å sette igjen ungen på institusjonen (jeg hadde ikke satt katten min der - den er ikke bra.) så får man ikke hjelp.

amo sa for 14år siden:

Viktig poeng, det er for høy terskel før vi melder fra. Ofte kommer hjelpen for sent. Kanskje man bør reformere og dele inn annerledes enn i dag. Det er vanskelig å få avlastning og skrikende behov for plasser gjennom det offentlige. Plassene skal godkjennes og kvalitetssikres på alle mulige måter. Dette må selvfølgelig gjøres, men kan det være en ide at det blir enklere å gi famile/venner/nettverk en kompensasjon uten å måtte gå gjennom en papirmølle? Kunne det da vært lettere å be om hjelp?

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jippi!

Bomull sa for 14år siden:

Det har du nok helt rett i, jeg tror også det. Generelt tror jeg folk er livredde for å trå feil, for tenk om !??, og derfor lar de heller være ... Det er bare så trist! :( Det gjelder alle mennesker i nærheten som måtte mistenke at det er noe, det være seg naboer eller folk i ulike instanser.

Pelle sa for 14år siden:

Jeg var privatavlaster i en familie mens jeg studerte. Men siden det er definert som oppdragstaker og ikke arbeidstaker, så får man feks. ikke feriepenger. Dette medførte at jeg etter 2-3 år måtte finne en bedre betalt jobb. Kommunens respons var at "de ønsket uansett ikke folk som kun ville ha den pga pengene". Jeg ble så sint! Jeg var utrolig glad i barnet jeg passet, og jeg gråt da jeg informerte familien om at jeg kom til å slutte.

Pelle sa for 14år siden:

Jeg er enig med det du skriver, altså. Men jeg har selv jobbet i en barnebolig/institusjon, hvor man hadde korttidsopphold (dog minimum 1 døgn), også for små autister. Som alltid når man starter opp med slikt er folk fremmede, men man blir jo kjent og ikke lenger fremmed. Og folk står i kø for å få plass, fordi tilbudet er regnet som meget godt.

Pelle sa for 14år siden:

For øvrig så kjenner jeg fosterforeldre med barn med særskilte behov som har fått støttekontakt til barnet, som andre barn med særskilte behov. (Men dette vurderer jo ut fra barnets behov for å komme seg ut, ikke foreldrenes behov for avslastning). Så helt svart/hvitt er det jo ikke.

SpetakkelRandi sa for 14år siden:

Jeg syns det er redselsfullt at ingen har meldt fra. Det samme som i Christoffer-saken.. ingen tørr å ta steget. Det er så forferdelig. HVorfor er vi redde for å melde fra om mistanker... noen MÅ jo ha hatt en mistanke.. det var jo flere som reagerte på bråk.

jeg syns det er så grusomt.. Alle er så opptatt med seg og sitt at vi ikke en gang SER de som bor rett ved siden av oss.. det er blitt en kald verden hvor ingen bryr seg om hverandre.

m^2 sa for 14år siden:

Mange med barn med spesielle behov ender i det uføret egentlig - det er få som vil ha en avlastningsoppgave for de barna, og oftest er det familie eller venner som stiller opp. Selv om man har vedtak på avlastning er det fort vanskelig å finne noen, og da er det institusjon som ender som det eneste alternativet - i de tilfellene hvor kommunen faktisk har mulighet til å gi det alternativet.
Når det da er en fosterfamilie er det vanskeligere å få andre til å stille opp fordi de ikke føler den samme "familieplikten" eller noe sånt - gudene vet, og det er mer krøkkete rent rettslig sett pga taushetsplikt og hvem som egentlig har ansvaret og hva har du. Ergo blir institusjon fort et "enklere" valg for alle involverte.

Her har jeg et glitrende eksempel - i fjor var jeg syk, noe hjertegreier og ble satt mer og mer ut av spill. Etterhvert så ut til i verste fall å bli en operasjon av "open heart surgery"-typen og jeg ble forespeilet 3mnd rekonvalesens hvor jeg måtte ta det HELT med ro siden noen vener skulle flyttes på og greier.
Jeg er alene med lillegutt som har spesielle behov, og må ha tilsyn til enhver tid og masse oppfølging - han er stor og veldig aktiv og tilsynet til han blir fort ganske fysisk.
Avlasterne jeg hadde brukt, mine foreldre (jepp, jeg har lett i 4 år uten å finne noen andre), kunne ikke siden pappa lå kreftsyk inn og ut av sykehuset på den tida. Barnets far var ikke tilgjengelig for å hjelpe. Au pairen hadde ikke kommet enda, økonomisk støtte (til au pairen) fra kommunen var innvilget siden de ikke klarte å finne avlaster eller støttekontakt, siden hjemmehjelp ikke var mulig, siden assistentordningen ikke gjelder slike som oss her i kommunen, og barnebolig ikke er noe alternativ jeg akter å velge (ikke at det er plass uansett). Jeg har spurt i nettverket mitt, men alle synes byrden med å ha lillegutt er så stor at ingen har kunnet stille opp - betalt eller ei.

Siden det tok lang tid å finne ut av ting medisinsk (det ble avfeid som stress og mangel på søvn til å begynne med) sto jeg også i fare for å gå ut sykemeldingsperioden, og pga litt andre ting ville jeg da fått 64% eller hva det er av 80% lønn, noe som betydde at jeg i samme slengen ville mistet huset og måttet flytte. Midt oppi rekonvalesensen, for alt dette sammenfalt selvsagt ti tid :snill:

Jeg satt på ansvarsgruppemøte med folk fra alle disse instansene som sitter på pengesekkene og spurte hva POKKER gjør jeg da? Jeg har INGEN som kan hjelpe meg med han?
Det fantes ingen rutiner, ingen muligheter, ingen mennesker fordi vi falt mellom alle stoler.
Hadde han ikke hatt spesielle behov hadde det vært hjemmehjelptjenesten (elns), evt. assistent til meg, eller fosterhjem via barnevernet. Men nå var alle rådville siden det var han som var "problemet".

Fytti, for en situasjon.
Gudskjelov slapp jeg å teste hva resultatet ville blitt, de fant ut at jeg slapp unna operasjonen og problemet er løst på en annen måte.

hva poenget var, hm. husker ikke helt :) Kanskje at det burde vært større tilgang på FOLK til å hjelpe i slike situasjoner? Stønader og lovnader hjelper fint lite om det ikke er mennesker der til å utføre jobben.

Ikke quote, jeg sletter.

Malama sa for 14år siden:

FOLK er nok mangel både her og der, dessverre... Som avlastning, fosterhjem, hjelp, ja... både her og der.

Pelle sa for 14år siden:

Hm. Nå kom jeg på at jeg faktisk også har vært avlaster for et fosterbarn med spesielle behov som krevde en del ekstra oppfølging. Nettopp for at resten av familien skulle kunne leve litt normalt noen timer hist og pist. Jeg var ansatt via kommunen.

Irma sa for 14år siden:

Jeg synes den situasjonen du forteller om er veldig beskrivende mˆ2. Fryktelig situasjon også, forresten. :klemme: Jeg tipper at man ville ha kommet til en løsning, men det at man ikke fra det offentlige aner hva man skal gjøre når slikt oppstår, sier litt om at det er noen mangler i systemet.

Jeg tenkte litt på dette med institusjon som eneste avlastning etter at jeg skrev tidligere. Jeg har vært så vidt innom en arbeidsplass hvor man innvilger støttekontakt og avlastning og sånt. Jeg husker hvor vanskelig det var å få folk til å stille opp. Kan det være en av årsakene til at man ønsker å benytte seg av institusjoner? Fordi man vet at det å skaffe kompetent avlastning er svært vanskelig? Når det er sagt så vil jeg tro at et barn med ekstra behov i fosterhjem har like stort behov for stabilitet som barn med ekstra behov i biologisk familie. Det er sikkert også stor forskjell på kvaliteten på omsorgen og stabiliteten blant omsorgspersonene i institusjonene rundt omkring.

Slettet bruker sa for 14år siden:

I tilfellet jeg har referert så står ihvertfall støttekontakt klar - det er bare å bevilge pengene så er det i gang. Enn så lenge så hender det utslitte og fortvila fosterforeldre rett og slett betaler avlastningen selv.

Tøtto sa for 14år siden:

Litt avsporing kanskje, men grunnen til at det er vanskelig å finne egnede støttekontakter er ikke vanskelig å forstå så lenge det er så dårlig betalt. (Ca 100 kr timen)

Pelle sa for 14år siden:

De vil som sagt ikke ha folk som kun vil ha jobben for pengenes skyld. :snill:

Heiko sa for 14år siden:

Mener du fosterforeldre eller biologisk foreldre?

Nå har jeg jobbet noen år på institusjon, og tro du meg, det er langt bedre å bo der en å bo hjemme sammen med alvorlig psykisk syke, rusa og/eller voldelige foreldre som hverken klarer å gi deg trøst eller mat.

Når det er sagt ønsker man jo at færrest mulig barn skal bo/vokse opp på institusjon og de fleste blir plassert i beredskap/fosterfamilier. De barna som har bodd sammen med bilogiske foreldre som har gitt dem så dårlig omsorg at de har blitt såpass skadet at de ikke umiddelbart/aldri mer kan bo i en familie blir plassert på institusjon. Institusjon er ikke første pri. Ikke fordi det bare er fælt på institusjon, men fordi det er bedre å bo i en familie, om man klarer det.

Heiko sa for 14år siden:

Det er dårlig betalt og ikke minst er arbeidstiden veldig upraktisk og ofte er det korte tidsintervaller spredt på flere dager i løpet av en uke.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg mener biologiske foreldre. Forholdene hjemme må jo være dårlige nok til at institusjon er et bedre valg dersom det er det eneste alternativet man har å velge i. Og noen ganger er institusjon bedre - uten tvil. Men mange ganger er det ikke på langt nær bra nok hjemme - men likevel bedre enn institusjonen. Det er der jeg tenker at det skulle vært mange flere fosterhjem.

Men det er jo en grunn til at vi har institusjoner - noen ganger er det vesentlig bedre enn hjemmet.

Heiko sa for 14år siden:

m^2 den situasjonen du beskriver er umenneskelig, og dessverre er det nok ikke helt uvanlig nei. :klemmer:

Heiko sa for 14år siden:

Når det er så jævlige forhold i et hjem at foreldrene mister omsorgen for ungene sine, ja da er det faktisk bedre å bo på institusjon, mener nå jeg. Fosterhjem er helt klart et bedre alternativ en institusjon (når man er fungerer godt nok til å bo i en familie) og institusjon er bedre en rus, vold og overgrep.

Pelle sa for 14år siden:

Jeg jobbet 3 timer to ganger i uken. Fikk ca 100 kr timen, men brukte av dette 70 kr i togbillet gangen for å komme meg til/fra det hjemmet jeg jobbet i. Når man da i tillegg ikke får feriepenger, blir det ikke så mye igjen akkurat.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Ja - det er bedre formulert enn mitt rot ser jeg.

Men egentlig er det igrunnen litt trist og. At det skal være så ille hjemme at institusjon er bedre før de blir hentet ut. :sukk:

Heiko sa for 14år siden:

Jeg har tidligere jobbet som støttekontakt i mange år, og det har helt klart ikke vært for lønna sin del, for å si det slik. :knegg:
Det er ren veldedighet (og veldig givende, utfordrende og morsomt).
Jeg har vært avlaster også, det var samme opplegget.

Den lønna som tilbys avlastere (og delvis fosterfamilier) er latterlig lav. Det er direkte pinlig, og får alltid like mye lyst til å hviske frem summen de får per døgn.
Det å være fosterforeldre/avlastere er (for det meste) en så utfordrende jobb at jeg tror vi ikke akkurat risikerer at folk står i kø for å få seg lett tjente penger om lønnen skulle bli høyere. Om man siler skikkelig i intervjuprosessen tror jeg det ville være så å si et ikke-problem.
Jeg er en stor beundrer av den jobben mange fosterforeldre gjør! :tilber:

Mjau sa for 14år siden:

Har ikke lest hele tråden bare så det er sagt, men jeg ble kvalm, rasende, og rett og slett skikkelig forbannet når jeg leste den artikkelen! Hva fader er det som går av folk når de ikke tør å si i fra om redselsskrik fra barn?! Når noe tydelig er galt, og man ikke tør å ringe på døren fordi det ville vært så ekkelt om alt ville vist seg å være i skjønneste orden.

Det burde vært en skikkelig kampanje for å få den varslingsterskelen mye lavere enn den er i dag, for vanlige folk, men også for helsepersonell som har plikt til å gjøre dette.

Jeg fikk veldig lyst til å bli fosterforelder også, det er virkelig en verdifull jobb....

Heiko sa for 14år siden:

En av de tingene som er interessante i den saken som det er linket til i hovedinnlegget er dommen som foreldrene fikk. Det ble for første gang i en norsk rett dømt for å ha unnlatt å melde fra om barnemishandling. I slike saker er ikke uvanlig at det er relativt klart at barnet er mishandlet, men det kan være vanskelig å bevise hvem som har begått ugjerningen. Uansett skal de som har ansvar for barn hindre at de blir utsatt for vold eller andre overgrep. Det jeg lurer på er, om denne dommen blir stående, kan dette få betydning for for eksempel kvinner som er i voldelige forhold hvor både hun og barna blir utsatt for vold av mann/far? Kan en kvinne som ikke kommer seg ut av denne type forhold (altså i følge denne dommen ikke beskytter barnet/barna for vold/mishandling) bli dømt på lik linje som foreldrene i denne saken? :gruble:

Polyanna sa for 14år siden:

Jeg tror den vil brukes der man ikke klarer å bevise hvem som har gjort det, Heiko, men man vet at minst en har gjort det, og begge har visst om det. Som i Orderudsaken.

jolie sa for 14år siden:

Helt klart et interessant - og viktig - spørsmål, Heiko. Jeg vet for lite om slike ting til å kunne diskutere det skikkelig. Men at den dommen er viktig for framtidige saker vil jeg tro.

Såvidt jeg kunne lese ut av artikkelen (eller var det en annen?), så levde denne moren i et voldelig forhold. Altså leste jeg mellom linjene at hun ikke var den voldelige, men at hun lot det skje og at det skjedde med henne.

Heiko sa for 14år siden:

De ble vel også dømt for å ikke å ha meldt i fra om barnemishandling og ikke beskyttet ungene, eller?

Slettet bruker sa for 14år siden:

Dette er et høyst betimelig spørsmål ja. Og ja - denne dommen åpner jo uten skygge av tvil for det.

Jeg vet ikke helt hva jeg syns om det heller. Jeg tenker at det på den ene siden er greit nok. Også en kvinne som lever med mishandling mot seg selv skal ta vare på barna sine og det kan være en drahjelp til å ta på alvor at hun må gjøre noe.

På den andre siden vil hennes terskel for å be om hjelp kanskje øke.

Sist men ikke minst vil slekta og vennenes terskel for å melde til barnevernet stige inn i himmelen - de vil kreve at hun skal melde for å ikke ende i saksa selv.

Jeg er usikker på om dette fører til at færre eller flere barn får hjelp altså.

Miss Norway sa for 14år siden:

Dog har man et lite ansvar for å prøve å fikse hjelp selv; jeg ser at det KAN utvikle seg et system (her også) der det blir mentalitet for at all støtte og hjelp man trenger skal komme gratis fra det offentlige. Jeg har hatt nok av pasienter som er oppgitt over at de må betale vaskehjelp selv (de klarer å vaske selv, men ønsker å bruke tiden på andre ting som feks trening) - det er jo ikke sånn at fordi man har en sykdom så skal man være fritatt for alle ekstrautgifter.

Sånn også i privatlivet ellers; jeg synes ikke at det automatisk skal være gratis husmorvikartjenester/støttekontakter/avlastningshjelp til alle som ikke ønsker eller vil be om hjelp fordi de ikke vil være til bry for venner og kjente. Nederlagsfølelse fordi man ber om hjelp kan kun avskaffes ved at det blir vanlig å be om det! Og de fleste av oss vil jo gjerne hjelpe, men får ikke anledning til det fordi mange er for stolte til å ta imot? Og nettopp ved å tilby - og ta imot - hjelp når noen trenger det får man et samfunn der folk engasjerer seg i hverandre (og blander seg når noe er galt). Skal man stole på det offentlige til enhver lille oppgave blir vi sittende på hver vår lille tue og sukke oppgitt over hva som foregår på de andre tuene. Og barnevernstjenester får ikke mulighet til å hjelpe der det trengs pga for lite informasjon.

Heiko sa for 14år siden:

Jeg sitter og tygger på det jeg også, Smilefjes. Er ikke helt sikker på hva jeg mener om det.

SpetakkelRandi sa for 14år siden:

Alle de nærmeste naboene burde vært annmeldt. OG helsestasjon og legevakt!!

Og hvorfor står det så lite om moren i artikkelen? Det står mye om faren og hva han har uttalt seg om osv, men moren? Det er jo henne som har vært hjemme med ungene hele dagene? Er det fordi hun er redd for faren? eller er det hun som har gjort noe.. Forøvrig syns jeg de begge har fått altfor lav straff.

Heiko sa for 14år siden:

Hvorfor det er skrevet på denne måten kan du jo spørre vg-journalisten om, det er hun som har valgt fokuset i artikkelen sin. Det er jo ikke nødvendigvis det samme som hva politiet og påtalemyndighet fokuserte på i sitt arbeid med saken.

SpetakkelRandi sa for 14år siden:

Nei det er jo sant..

Zulu sa for 14år siden:

Foreldrene ble frikjent i lagmannsretten: www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10035991

SpetakkelRandi sa for 14år siden:

HVA? :hake:

:leppe:

verden er urettferdig.. Uansett om de har gjort noe eller ikke, så har de hvertfall ikke tatt godt nok vare på barna sine.. jeg ble skikkelig sjokkert her nå.. får for guds skyld håpe ikke de får tilbake ungene.. :(

Lykken sa for 14år siden:

Jeg kjenner jeg blir kvalm. Dette er to foreldre som har ansvaret og omsorgen for sine egne to barn, og blir frikjent fordi det liksom er sannsynlig at de ikke har utøvd volden selv eller kjent til at barna har blitt utsatt for vold. Jeg skulle vært rimelig blind for å ikke oppdage at barna mine ble så mishandlet at den ene får varige hjerneskader av det. For noe sprøyt! Hvor høyt skal man sette lista for bevisførselen i slike saker? Ærlig talt!

Bomull sa for 14år siden:

Trist, trist sak ...

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om at de er frikjent heller jeg ...eller jo, jeg synes det er helt forjævelig!! Det hadde jo vært fint hvis det faktisk er så at de ikke har bidratt til vold eller hatt mistanke om at det har blitt utøvd, men jeg forstår virkelig ikke hvordan de IKKE kan ha fått med seg dette, så utøvende som volden tydelig har vært!! :dåne: Dette er pisspreik!!

Slettet bruker sa for 14år siden:

Man får ta det til etterretning og bruke stemmeseddelen på de som er villige til å gjøre noe med det.

Dagens lovverk gjør det virkelig ikke lett å stille noen til rette for å mishandle barn.

Erasmus sa for 14år siden:

Dette løses ikke politisk, men ved å avskaffe juryordningen. Det er en klar trend at lekmenn dømmer mildere enn dommere.

Polyanna sa for 14år siden:

Hvilke partier har dette på agendaen, egentlig?

:Oppriktig spørsmål:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Dersom mange nok av oss krever det - opptil flere.
Akkurat nå? Ingen. Tror jeg. (Har ikke finsjekket. Men jeg har ikke sett noen snakke noe varmt for barns rettssikkerhet utover det vanlige.)

Det har dog skjedd en del under Storberget, så noe håp er det. For eksempel anmeldes det i det minste saker nå.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Hvordan skal du avskaffe en juryordning uten politisk løsning? Ved revolusjon? :snill:

tink sa for 14år siden:

Foreldrepartiet
Modne mødre stifter politisk parti og jobber for barnas rettigheter.
:kjepphest:

Propella sa for 14år siden:

Jeg melder meg inn sporenstraks. :jupp:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Det er forøvrig et veldig vanskelig dilemma rettslig sett. Rettssikkerheten til den som anklages står veldig sterkt og skal og må stå veldig sterkt. Men baksiden av den rettssikkerheten blir jo da at store grupper svake - barn feks - ikke har noen rettssikkerhet til tross for å være uskyldige ofre.

Det er ikke så lett å avveie hvilket hensyn som skal veie sterkest.

tink sa for 14år siden:

Artikkelen det lenkes til er av typen jeg vanligvis unngår. Nå husker jeg hvorfor. :vondt i magen:

Jeg tror dessverre smilefjes har rett i at vi har enda vanskeligere for å bry oss når det gjelder familier fra andre kulturer. Om det skyldes misforstått kulturrelativisme eller at disse barna er mindre verdt tør jeg ikke si noe om.

Erasmus sa for 14år siden:

Så pent du smiler!

Jeg uttrykte meg klønete. Jeg mente at det løses ikke politisk ved strengere straffer, revidering av lovverk osv.

Aps programkommité foreslo fjerning av juryordningen for flere år siden. Tror ikke dette ble vedtatt.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Hvor i alle dager er det du mener jeg skriver at det skal revideres lovverk ihht strengere straffer? Jeg sier at man stemmer på et parti som ønsker å prioritere å gjøre noe for barns rettssikkerhet - hverken mer eller mindre.
:snill:

Erasmus sa for 14år siden:

Er du gretten eller misforstår du med vilje?

Du har verken sagt at lovverk skal revideres eller strengere straffer innføres, men det var det jeg mente med at det ikke løses politisk. Det var som sagt en klønete formulering ettersom fjerning av juryordningen også er politikk.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Det er en åpenbar mulighet at jeg er gretten. Du har en evne til å få meg gretten som igrunnen er ganske utviklet.

Men når jeg skriver noe og du sier at det går jo ikke - så går jeg ut fra at det du kommenterer er eh ... det du kommenterer. Det er ikke spesielt lett å vite at du tenker på noe annet.

Polyanna sa for 14år siden:

Jeg tror KrF har dette relativt langt oppe på agendaen, også styrking av barnevern.

Er de lure så kjører de det hardt frem, men det spørst. De har for mange bedehusgærninger de må degge med.

Erasmus sa for 14år siden:

Jeg lever godt med at du er gretten. Og at jeg gjør deg gretten. Og at du sliter med å få med deg presiseringen om hva jeg mente.

Heiko sa for 14år siden:

Dette er det som er så vanskelig. Rettssikkerheten til alle skal ivaretas, men dette igjen fører til at barna stiller svakere.
Jeg er veldig frustrert over denne dommen, for jeg hadde trua på at barns rettssikkerhet skulle styrkes gjennom den dommen som kom i tingretten. Den var en unik dom i Norge. Når lagmannsretten frifant er barnas rettssikkerhet på skrætsj igjen. :sukk:

sindrome sa for 14år siden:

:nemlig: