Denne helgen har vært/er et mareritt. Vil bare våkne jeg nå....
I går tok jeg mellompus (S) med til dyrlegen - hun hadde hanglet litt på fredag kveld, så natt til lørdag sov hun i sengen min. Da hun ikke spiste, og urinen var veldig gul lørdag, samt at hun var slapp og sløv, ble det hastetur til dyrlegen. Blodprøven viste at noe er galt med leveren muligens, hun er litt gul på hviten i øynene - hun skal inn igjen i morgen tidlig for full utredning. I går og i dag har jeg tatt urinprøver som skal analyseres, og i morgen blir det flere prøver, ultralyd osv. Jeg er så redd at jeg er kvalm.
Å surfe etter ting på nett er ingen god ide - jeg har lest om alt fra akutt leversvikt, medfødt leverfeil til mer ufarlige versjoner av forgiftning....:( I dag har hun virket noe mer våken, men hun spiser fremdeles ikke, og det gjør henne veldig slapp...Hun drikker og tisser, og da jeg snakket med legen i dag, syntes det å være noe positivt...Hun synes heller ikke å ha det vondt, men er sannsynligvis veldig kvalm siden hun ikke vil spise...Ikke for det, dette er den ultimate lille kresne prinsesse, så det kan hende at hun heller ikke vil prøve det nye levervennlige foret...
Jeg aner ikke hvor andre steder jeg kan legge dette innlegget, så om en modde vet et bedre sted, må det gjerne flyttes. Men jeg skulle så gjerne vite om noen hadde vært borti noe lignende - som har gått greit? :(
Jeg er veldig klar over at dette kan gå den helt, helt feile veien, men jeg må håpe så lenge det er håp...:( Og i noen tilfeller kan de visst klare seg, men man må bytte helt for og være veldig restriktiv...Jeg gjør hva som helst, bare det ordner seg....:(
Uff så trist for dere.. Når katter først blir veldig syke så er det ofte ingen vei tilbake. Jeg krysser fingrene for dere. :klemme: Håper det går bra og at hun blir frisk igjen.
Vil ikke fortelle min historie jeg heller..Det vil bare svekke håpet ditt. Men krysser alt jeg har. Når får dere svar på prøvene?
Hun er prioritert i morgen, så forhåpentligvis får vi svar i morgen på om, evt hva som kan gjøres. Regner med at de også tar en biopsi, så vi evt får vite hvor mye skade det kan være. Hun er bare litt over året, så aldersrelaterte ting virker usannsynlig...Dessuten kom det så plutselig...Noen av naboene har holdt på med maling - giftig malingsfjerner? Hun har aldri vært syk før, hun har selvsagt vært inne til jevnlig oppfølging med vaksiner og helsesjekk, senest i slutten av juni var de inne til årsjekken, og da uttalte den vetrinæren som hadde de da at de var utrolig flotte pusekatter, i strålende form....Og nå dette???
Fillern og, er det ingen som har kommet seg gjennom slikt? Altså, jeg vet jo at det finnes, men å lese om at det kan gå bra er ikke helt det samme som å høre om noen som har klart det....
Nå har hun nettopp begynt å gi lyd fra seg igjen - mjauelyd. Hun har hele tiden malt om vi har koset med henne, men andre lyder har vært fraværende. Hadde det vært vår eldste hadde stillhet vært helt normalt, men i S's tilfelle har stillheten vært skremmende, så det føles godt å høre lyder igjen...Hun mjauer slik hun gjør når hun leter etter de andre kattene...(De er hjemme, vi har tilbrakt helgen i byen for å være nærmere vetrinæren i tilfelle noe skulle skje...)
Kom til å tenke på noe - dette kom etter at vi fikk minstepus i hus. Minstepus har selvsagt hatt kattungefor tilgjengelig - men når kattene etterhvert begynte å tilbringe tid sammen, var dette foret tilgjengelig også for S og storepus...Dette foret er mer kaloririkt enn "vanlig" kattefor, og både S og storepus har nok forsynt seg grådig.
Da S var liten fikk hun ikke slikt for mer enn noen dager - fordi storepus som da var ren innepus, raskt ble god og rund...Så de måtte over på et for begge kunne spise.
Kan det være det? At det ekstra kaloririke foret har vært for tøft for leveren hennes? Leverskade medfører spesialfor som ikke inneholder mye fett bl.a. I så fall kan vel være håp? Jeg tenker og tenker, men kan ikke komme på noe annet som er endret i husholdet - og med tre katter, hvor de to eldste stort sett holder sammen ute, skulle jo evt giftstoffer bety mulig sykdom også hos storepus? Det kan også forklare hvorfor hun virker mer "klar" i dag - når hun ikke har spist på noen dager, og leveren har fått ro?
Aaarggghhh...Tror jeg blir smårar av å lure snart....:(
Nå har jeg lite (eh, ingen er vel mer rett) erfaring med sykdom hos kattepuser. Har nå vår tredje pus, men har vært skånet for sykdom. bank i bordet
Men altså; hvis S nå har spist mer fettrik mat, og har fått smerter/blitt syk av det, både med mørkere urin og gulhet på øynene, så tenker jeg kanskje galleplager? Nå ANER jeg ikke om det kan trekkes paralleller mellom katter og mennesker på dette planet, men gallestein var i alle fall det første som slo meg etter dette innlegget...
Uansett så er det jo gode nyheter at ho er litt bedre i dag.
Håper alt går bra med pusen. Skal krysse fingrene for dere i morra!
Tusen takk, noterer galleplager (lager meg lapp over alle potensielle muligheter, slik at dyrlegen virkelig kan anse meg som eieren fra H***vete i mogern...:snill: Nei, seriøst, vi har verdens hyggeligste vetrinær, som har kjemepgodt rykte, men alle innspill jeg kan komme med vil kanskje kunne hjelpe...)
Med galleplager hos mennesker blir urinen mørk, og avføringen lys (til og med helt kittfarget). Så det kan være greit å legge merke til avføringen hvis du har sjanse til det. (hvis pus har kattedo inne)
Mellompus viser seg å være et svært sykt mysterium. Lever og nyrer er sjekket ut, og mistanken går nå nettopp mot galleplager. Eni - avføringen som nevnt ovenfor var på en måte det som gjorde mistanken avgjørende - En av pusene har for noen dager siden hatt nettopp lysere avføring enn normalt, men med tre pusekatter var det ikke mulig å si hvem. Imidlertid har jeg vært hjemme i går og i dag for å sjekke de to andre, og rydde kattedoen, og da har avføringen vært normal. Når dyrlegen fikk høre at den lysere avføringen må ha vært S's, var det et viktig clue! Så tusen, tusen takk for tips - det kan godt ha vært avgjørende! :nikker:
Vi vet enda ikke hvordan dette slutter, pus skal være hos dyrlegen inntill videre, hun ligger nå med drypp og de skal gjennomføre enda flere undersøkelser. Hun er svært, svært syk, men vi krysser alt vi har og fortsetter å håpe. De ringer så snart de vet noe mer.
Å herlighet, jeg vil så inderlig gjerne at dette skal gå bra!!!!
Huff, stakkars pus!! Håper det går bra med ho.
Som sagt så aner jeg ikke hvordan det er med galleplager hos katt i forhold til mennesker. Men ved gallestein hos mennesker, er det jo en rimelig enkel operasjon. (har selv fjerna galleblæra, derfor vet jeg...) Men vet jo ikke hvordan det er for katter. (og det fins jo andre plager/sykdommer i lever/galleblære som det kan være også...)
Godt dyrlegen nå vet omtrentlig hvor plagene kommer fra. Det kan ofte være et detektivarbeid siden kattene ikke kan "si ifra" hvor smertene sitter... Håper de finner ut av det, og at det er noe som er lett å fikse. Sånn at pus blir så godt som ny.
Mysteriet S fortsetter - i da har S hatt noe høyt blodsukker - dette er nytt. De har enda ingen klare svar, men venter på prøver sendt til Vetrinærhøyskolen, samt ytterligere tester som skal gjennomføres. På den (forsiktige) plussiden har S vært noe "kvikkere" i dag, som legen kalte det, og jeg jubler litt sånn forsiktig - S er, sammen med lillepus, husets energibunter, og har mer enn en gang gitt storepus grunn til å ta middagshvilen på den høyeste bokhyllen - så kvikkere er absolutt bra....Dyrlegen sa også at jeg absolutt hadde grunn til å beholde håpet, og var mer positiv i dag enn tidligere...De skulle også forsøke sondemating, hittill har hun fått næring i dryppform, hvilket jeg antar skyldes mistanke om kvalme. Gallerelaterte ting er fremdeles en veldig potensiell mulighet, og hvis jeg skjønte det riktig, vil det i så fall være noe som kan fikses, og god helse opprettholdes med streng diett og legeoppfølging etterpå...
De har som nevnt gått over fra å sjekke de "vanlige" tingene, til det dyrlegen kalte listen over de mer uvanlige tilstandene. Flere prøver, blandt annet virusprøver skal gjennomføres nå, så dette blir et lengre opphold for S ser det ut til. Men så lenge det er håp, skal alt prøves!
Dyrlegen lovte å ringe igjen umiddelbart dersom det ble noen endring i noen retning, eller dersom de får prøveresultater som kan gi oss flere svar. Jeg håper så inderlig å få vite mer i morgen - og fortrinnsvis få en forklaring. Samtidig har Høstmannen dratt hjem til storepus og minstepus, og skal være der til i morgen. Godt å være to igjen, har hatt fryktelig dårlig samvittighet for at de har vært så mye alene disse dagene...:(
Hmm...
Jeg tillater meg til å tenke høyt fremdeles... (ikke at jeg sitter på noen fasit, og igjen, min anatomi strekker seg kun til mennesker, og jeg vet ikke hvor aktuelt dette er for katter)
Men altså, ved f.eks en stein i gallegangen, kan denne komme så langt ned, at den også stopper for utløpet til bukspyttkjertelen. (gallegangen og bukspyttkjertel-gangen samles, og har felles utgang til tarmen, så en stein langt ned kan sette en stopp for begge)
Symptomer er smerter, slapphet, mørkere urin, lysere avføring, og det hvite i øyet kan bli gult. (altså gulsott/ikterus) Og det stemmer vel veldig med det S har...
En stein (eller anna sykdom) som stopper for bukspyttkjertelen, kan føre til at man får en betennelse i bukspyttkjertelen. Dette igjen kan påvirke insulin-produksjonen (bukspyttkjertelen produserer altså insulin, som igjen påvirker blodsukkeret. Lite insulin = høyt blodsukker), og kan gi forbigående eller permanent diabetes...
Huff, jeg syns virkelig synd på både dere og S... Man blir jo så inderlig glad i disse pusekattene...
Det er jo et godt tegn at S er litt kvikkere i dag. Krysser fingrene for at det går bra!
Etter litt googling, ser det ut for at en blodprøve som viser høye verdier av amylase, samt en røntgenundersøkelse er det som evt skal til for å bekrefte en bukspyttkjertel-betennelse...
Eni - tusen takk for alle gode råd og høyttenkning. Argumentasjonen din høres veldig riktig ut i forhold til utviklingen hun har hatt... :klemme:
S ble dårligere i går kveld og utover natten, gulsotten responderte overhodet ikke på behandling og var nå blitt atskillig verre, og hun fikk problemer med pusten. I morges ble vi i samråd med vetrinærene enige om å la henne slippe - hun var rett og slett så sliten at kroppen ikke klarte mer, og dersom hun hadde klart noen dager til, ville det antagelig være så store skader at hun likevel ikke kunne blitt frisk...Vi har prøvd alt, og ingen av prøvene så langt har gitt noe svar. Kanskje får vi vite mer om noen dager, men det kan også være at dette var noe medfødt - hun har alltid vært en særlig liten og spinkel puseprinsesse...
Vi var selvsagt der hele tiden, og vi så hvor sliten hun var og hvor vondt hun hadde for å klare å puste...Vi savner henne forferdelig, og det kommer til å gjøre utrolig vondt veldig lenge, men det var riktig å la henne slippe nå....:leimeg::hylgrine:
Jeg trodde virkelig det skulle gå bedre, når S var litt kvikkere i går...
Uff så trist! Kjenner igjen alle følelsene dere går gjennom. Har vært gjennom noe lignende før, selv om bakgrunnen var en helt anna...
Så forferdelig trist...
:dakars: Ord blir fattige...
Men uansett hvor hjerteskjærende vondt det er, så tror jeg at det var det rette valget...
:trøste:
Så trist å høre om pusekatten din. Hun har virkelig fått en kjempesjanse gjennom dere da, og dere har virkelig gjort en ordentlig innsats for å finne ut av dette. Men noen ganger hjelper ingenting, og da er det veldig riktig å la dem få slippe mer smerte.
Nei:( Det var ikke det jeg ville se når jeg leste tråden. Det er så ufattelig trist når man mister dyrevennene sine, men det var godt dere var så uselvisk at dere lot pus få slippe når dere så hvordan hun led. :trøste:
Oj - dette var berg-og-dalbane-lesing; jeg begynte å tro det skulle gå bra med pusen der en stund ... Veldig trist at hun ikke klarte det, men som du sier sikkert det beste at hun fikk slippe mer plager og smerter. :klemme:
Veit akkurat hvordan du har det. Har selv nylig mistet en av mine katter. Husets maskot og yndling, Pernille, ble funnet i veikanten på fredag. Påkjørt og død. Helt fryktelig. :trist:
Savnet vil være der lenge, og fremdeles vil det gjøre vondt en tid fremover nå minner dukker opp - sammenkrøllede papirballer var yndlingsleketøyet, og de finner vi overalt har jeg følelsen av...Litt vondt og litt vemodig og litt godt å huske leken hennes...
Jeg tenkte egentlig å slette denne tråden, fordi det gjorde vondt å se den hver gang jeg kom inn her. Men jeg lar den stå - kanskje noen andre med en syk katt treffer på den når de googler panisk for å forsøke å finne svar? Vi vet enda ikke hvorfor, og har ikke fått noen nye svar fra prøvene som ble tatt like før hun ble dårlig siste dagen...På den ene siden hadde det vært godt å få noen svar, på den annen side vil hun være borte uansett hvor mange svar vi får...
I dag kom også regningen fra vetrinæren. Må innrømme at jeg gruet meg litt til den - ikke grunnet det økonomiske, penger er ikke relevant i slike sammenhenger - men fordi det ville være en påminnelse, som å rive plaster av et sår som akkurat har sluttet blø...Noen stusser nok over hvor mye sorg et kjæledyrs død kan forårsake - det var jo bare en katt, ikke sant? Selv samboeren min er redd for at jeg er litt for knyttet til kattene våre. Men i min verden, og slik jeg er oppdratt, er et liv ett liv. Og sorgen når det går tapt, er vel så stor når det er et elsket kjæledyr, som når det er en annen som står en nær. Men som oppvokst med dyr, er jeg også klar over mitt ansvar som dyreeier - elske dem mens de lever, gi dem ett best mulig liv, og være der for å la dem slippe lidelse den dagen det er over. Når man er glad i et dyr, må man også være villig til å ta den sorgen det er å si at det er nok nå. Smerten man føler er en egoistisk smerte - smerten fordi man så gjerne skulle hatt dem med seg lengre....Samtidig er det en god smerte - den viser at man har vært glad i noen og at denne noen har vært en viktig del i ens liv, og gitt mye glede...Alt som kan gi glede har ein spire te et savn...
