Brutus_ sa for siden:
Man formes jo som oftest ideologisk i sin ungdom. Og det går gjerne prestisje og stolthet i å stå mest mulig fast på sitt ståsted på det politiske kartet. Selv om samfunnet endrer seg drastisk og muligens raskere nå enn aldri før, tviholder man på gamle politiske plattformer grenser. Og gamle aktører med feil fortid blir gjerne mistenkeliggjort ved sine revurderte meninger i nye konfliktlinjer. Og standpunktene blir ofte satt inn i en foreldet politisk kontekst og latterligjort som populisme.
Har du evnen til å fornye deg i forhold til nye politiske konfliktlinjer, eller tilstreber du å få alt til å passe inn i det trygge landskapet du lærte å kjenne som ung.
Snurr debatt!