Lykken sa for 14år siden:

Leste denne artikkelen nå, hva mener dere andre? Jeg kan være tilbøyelig til å si meg enig, jeg skjønner ihvertfall poenget hennes.

e24.no/kommentar/e24-kommentar/orjasaeter/article3763458.ece#VG

Ine sa for 14år siden:

Det med at faget kommunikasjon og samhandling ikke skal være viktig på helsefag skjønte jeg virkelig ikke noe av..

Ine sa for 14år siden:

Men hun har sikkert rett i at det finnes mange ullne feks bachelor-utdanninger, husker den Fruktflua tok opp, slike som gjør deg hverken til lærer eller noe annet, men "kan brukes i skoleverket".

Myrull sa for 14år siden:

:liker virkelig elin: :hjerter:

Harriet Vane sa for 14år siden:

Er det dumt at helsepersonell lærer seg kommunikasjon?

Da jeg fikk nummer en og lå på Ullevål mens jeg ble utsatt for den ene ydmykelsen etter den andre, hadde jeg virkelig satt pris på om de som liksom skulle hjelpe meg hadde hatt et sånt fag.

Master i friluftsliv er jeg kanskje tilbøyelig til å kalle tullestudie ved første øyekast, men når man ser nærmere på hva studiet består i, så er det jo en vitenskapelig tilnærming.

Nera sa for 14år siden:

Det der blir å starte i feil ende, synes jeg. Men det er jo typisk i Norge at man tror at absolutt alt kan læres vha. erfaring, og at det bare er tull å studere annet enn typiske yrkesrettede fag. Jeg tror det er viktig å gi studentene litt annet også, i form av ballast og knagger å henge ting på, og dannelse. I motsetning til Ørjasæter tror jeg ikke at kommunikasjonsstudier er så dumt for helsepersonell; de trenger mer enn bare å kunne utføre praktiske gjøremål. Hvis det var det eneste målet er å lære seg en ferdighet, trenger man knapt høyere utdanning i det hele tatt, og ex. phil og ex. fac kunne i hvertfall avskaffes.

Myrull sa for 14år siden:

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her?

Jeg har erfaring fra profesjonsstudier, både fra et student-ståsted og et vitenskaplig ansatt-ståsted og min erfaring er at studiene vannes ut ved at det stadig tilføres det Ørjaseter refererer til som "synse og mene"-fag, samtidig som studiet skal gjennomføres på samme tid. Det vil si at det blir mindre tid igjen til å lære kjernefag. Og jeg vil påstå at det er langt mer nyttig at f.eks ingeniører som skal designe broer lærer konstruksjonsanalyse enn at de lærer kommunikasjon.

Harriet Vane sa for 14år siden:

Ingeniører bør definitivt også kunne kommunisere, all den tid de skal samarbeide med alt fra arkitekter til forskalingsmurere, at de innimellom er prosjektledere og ledere og hva_har_du.

Jeg har vansker for å komme på et eneste yrke, der man ikke har nytte av god kommunikasjon.

Er det analytisk kunnskap du omtaler som "synse og mene"? Psykologi, sosiologi, og andre samfunnsfag? Ikke nyttig, eller?

Myrull sa for 14år siden:

Nå tar du så heftig i når du tillegger meg meninger jeg ikke har gitt utrykk for at jeg neste ikke gidder svare deg.

Jeg har ikke sagt overhodet at psykologi og sosiologi er unyttig.

Det er derimot en klar fordel om ingeniører har en solid ingeniørutdannelse i ryggen.

Inagh sa for 14år siden:

Ja takk, begge deler.

Jeg har noen år bak meg som pleiemedhjelper på et sykehjem. Mange av de ansatte der, som var gamle i gamet, var sure, uvillige til å kommunisere med oss unge uerfarne, og vi fikk stort sett bare kjeft og mas fordi vi ikke gjorde en bra nok jobb - les på den måten de ønsket det skulle være.

Jammen, jammen - hva med å forsøke å hjelpe oss da - fortelle oss hvordan ting skulle være, gå foran som et godt eksempel?

Man kan lære mye fint om man har en god mentor å følge. Som barnevernspedagog og barnehagepedagog har jeg lært mye av erfarne kollegaer. Men - jeg vil likevel si jeg har lært vel så mye når jeg hadde undervisning om kommunikasjon med barn og unge. Når man leser teorien - har det i undervisning - gjør man seg mange refleksjoner og har mange diskusjoner, som man i ytterst skjeldne tilfeller har med den erfarne som skal lære deg faget, der ute i den hektiske virksomhet. Man får prøve seg, man feiler - man analyserer hva man gjorde galt - man blir filmet og får sett på mange ukjente uvaner en har...

På samme linje syns jeg det er vel så viktig at folk som skal bli lærere ikke bare har en rein teoretisk utdannelse, men også et solid pedagogisk grunnlag, som også innebefatter kommunikasjonsteori. Jeg har hatt mang en lærer som virkelig kunne faget sitt, men som var en stokk til å formidle det, for å si det slik.

Leger... Gud hjelpe meg jeg har truffet noen leger de siste årene. Takk og lov unge, forholdsvis nyutdannede leger, som virkelig har vært noen racere på kommunikasjon - hvordan kommunisere med fortivlte, dønn slitne, redde foreldre, som ikke akkurat er like rasjonelle bestandig... Kom ikke å si at kommunikasjon og etikk er tullefag innen medisinstudiet.

Så - jeg er mildt sagt uenig med Elin Ørjasæter, slik jeg oppfattet artikkelen hennes.

Adrienne sa for 14år siden:

Jeg synes Elin Ørjaseter er en pompøs dame som har erklært seg selv til å være rikssynser uten å egentlig ha verken kunnskap eller erfaring nok til å uttale seg om alt hun uttaler seg om. Og det innlegget der kunne vært bra, men hun soset det bort som vanlig.

Jeg har utdannelse fra et profesjonsstudie, og synes godt mange av studentene der kunne hatt god nytte av mer enn rene profesjonsstudier. Som Mim påpeker så trenger ingeniører å kunne kommunikasjon, hvis ikke ligger det an til mange gode konflikter når de kommre ut i arbeidslivet. Det er ganske festlig så mye feil og mangler som kunne vært unngått om bare mennesker i typiske ingeniøryrker hadde vært flinkere til å snakke med hverandre og ikke bare til hverandre.

apan sa for 14år siden:

Men kjære deg, vi hadde jo SOB, har du glemt det? :fnise: Der lærte vi nyttige ting om mobiltelefonnettet slik det var i 1995 og at x % av alle arbeidsulykker skyldes fall til lavere nivå :nemlig: .

Det er vel generelt ikke tvil om at profesjonsstudier også trenger annen kunnskap, spørsmålet er hvordan man skal få integrert det på en god måte uten at det blir platt og intetsigende. Aller mest tenker jeg at man lærer i praksis, eller av en mentor/kollega.

Adrienne sa for 14år siden:

Måtte du minne meg på det? :skremt: Og for ikke å glemme så lærte vi om endringene i NIFs etiske regler fra 1970-ettellerannet til 1990. Veldig, veldig viktig. :nemlig:

Men seriøst, gjort på en skikkelig måte så er sånne "tullefag" en viktig del av studiet. Man trenger mer enn matematikk, statikk og matematisk modellering for å kunne lykkes ute i arbeidslivet.

Ru sa for 14år siden:

Jeg prøver å se for meg Informatikk-klassen min, ah okkei - de største nerdene, i kommunikasjon ... Det hadde uten tvil vært nyttig. Og akk så underholdende. :humre:

Det hadde vært langt bedre og mer nyttig med Kommunikasjon101 enn å lære å programmere Visual basic, som jo ingen bruker likevel.

apan sa for 14år siden:

Helt enig, men i stor grad føler jeg at det utfordrende å lage slike fag gode nok, det virker i alle fall sånn. Man ender liksom med at alt det andre man trenger må tilegnes ved øldrikking og frivillig arbeid, samt henge med personligheten.

Hasselnøtt sa for 14år siden:

Jeg synes forsåvidt hun har et poeng, og jeg er ikke enig i at hun ikke kvalifserer til rikssynser (i hvert fall gjør hun rikssynserjobben vel så godt som hvem-som-helst-annen). Jeg mener på ingen måte at alle de litt ullene fagene er bortkastet, jeg er selv i ferd med å kaste meg over ett bare fordi jeg har lyst, men jeg tror ikke alltid nytteverdien står i stil til antall studiepoeng.

Tror du at de som utsatte deg for den ene ydmykelsen etter den andre hadde gjort de noe bedre med noen studiepoeng i kommunikasjon? Det tror neppe jeg.

apan sa for 14år siden:

Enig. De jeg har jobbet med som har vært elendige på kommunikasjon eller totalt manglet sosiale eller jobbmessige antenner, er jeg redd ville vært like ille uansett.

Irma sa for 14år siden:

Jeg hadde foretrukket en pleier som skulle dusjet meg hadde lest en bok om kommunikasjon, framfor en bok om hvordan dusje folk iallefall.

Katta sa for 14år siden:

Det hun skriver her er det nok mange som mener. Og jeg tror hun har delvis rett, men det at slike fag som kommunikasjon og etikk er for dårlig lagt opp er vel ikke noe argument for å fjerne dem? Det er kjempeviktige fag. Kanskje ikke like viktige hvis man snakker om studier der det er en reell mulighet å ha lite kontakt med folk, men for leger, lærere, sykepleiere og andre som skal og må ha mye med mennesker å gjøre er det veldig viktig. Og ja, selvfølgelig skal man få erfaring av å prøve seg i situasjonene, men man skal ikke ta for lett på viktigheten av å ta et skritt tilbake, lese noen teorier og tenke litt rundt ulike problemstillinger heller.

Jeg har bare erfaring fra en studieretning, medisinstudiet. Og ja, der hadde vi slike fag. Og ja, de bar preg av å være tvangsmessige tullefag som alle måtte igjennom og ingen helt så nytten av. Ikke fordi temaene ikke var viktige, men fordi bøkene og undervisningen var tullete lagt opp slik at man ikke satt igjen med stort etter å ha vært igjennom det. Og når oppmøteprosenten på forelesninger falt gjorde de som de alltid gjør, tok frem avkrysningslister og trusler om å ikke få godkjent studiet om man ikke møtte opp. Jeg vil tro det gjelder andre studieretninger også, og det er synd at så viktige emner gjennomgås så dårlig.

Irma sa for 14år siden:

Jeg vil tippe at om man skal få noe særlig ut av kommunikasjonsstudier, så bør det ofte også følge øvelser i praksis? Det er iallefall den type ting jeg har lært mest av.

Katta sa for 14år siden:

Ja, kommunikasjonskurset vi hadde i forbindelse med allmennpraksisopplæring var knallbra. Der var det litt teori, mye rollespill og mye læring. Men den gjengen som liksom skulle lose oss igjennom kommunikasjonsteori og etikk var ikke akkurat så gode på å formidle budskapet selv.

mrc sa for 14år siden:

Husker da jeg gikk på NTNU at det var et eller annet fakultet som hadde fag for bl.a. "Afrikansk Dans". Var vel en del av Dansevienskap-studiet. ;-) Jeg er nok av dem som ikke helt klarer å se at slike studier gjør så mye fra eller til for samfunnet.... De ter sikkert noen dansere som er uenig, men det handler om prioriteringer. Hva gjør forresten folk som har en Master i dans? Jeg tipper de ikke danser så mye....

Joda, det er en del studier der ute der sannsynligheten for at man blir jobbende med noe relevant egentlig er ganske små. Samtidig synes jeg det virker som hun som skriver kommentaren ikke har satt seg så veldig godt inn i ting. Lærerutdanningen er vel tre år og handler om mye mer enn bare pedagogikk - bl.a. er det en del matte... Samtidig er det en del fag man velger under utdanningen der man kanskje må spørre om man trenger så mange lærere med den spisskompetansen.

Jeg mener også man må slutte å tenke så mye distriktspolitikk når det gjelder en del av høgskolene, som i all basis ender opp med folk som ikke kommer inn noen andre steder eller som ikke vil flytte fra stedet de bor. Effektiviteten i høgskolesystemet virker dårlig på mange områder. Et eksempel er f.eks. Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Bodø som begge har sykepleierutdanning i Mo i Rana. Høgskolen i Nesna har også en del andre fag der - for studenter vil ikke til Nesna.

Man snakker om kvalitetsreformer i høgskolesystemet og lite penger, men tror absolutt det er en del skoler som bør legges ned/slås sammen med andre. så kan man videre også gå inn å se på om studier samfunnet er helt avhengig av skal lide økonomisk pga. en del merkelige studier ellers.

Jeg vet ikke hva "Kommunikasjon og samhandling" går ut på i praksis, men jeg ser for meg at det i forhold til helsefag absolutt kan være et relevant fag hvis det går ut på det jeg forestiller at det gjør.

Og at NHH har kurs i "entreprenørskap og innovasjon" ser jeg også full logikk i....

Teofelia sa for 14år siden:

Her er litt fra omtalen av studiet:

Alle fag trenger ikke å være direkte matnyttige; vi må ha noen tullinger som rett og slett bare kan ting også, og kan bevare og/eller videreføre kunnskap, samt skaffe ny kunnskap om ting eller videreutvikle dem. Selvsagt ville det være idiotisk å utdanne 100 studenter i året i dansevitenskap, men at en liten gruppe mennesker kan mye om folkedans, kan vi da virkelig ta oss råd til.

Teofelia sa for 14år siden:

For øvrig er det et stadig tilbakevendende tema (og grunnlag for dyp uenighet) hvor stor del av et studium som skal vies til rene "spesialistfag" og hvor stor del som skal gå til støttefag.

Og jeg synes ellers Ørjaseter veldig ofte sier veldig mye vås. :er veldig konstruktiv i kritikken:

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Jeg må si at det var endel fjasestudering på lærerskolen når jeg gikk der, altså. Ikke nødvendigvis hele fag, men enkelttemaer, og utbrodering av temaer som kostet enormt mye tid, men som egentlig var veldig mye synse og mene. Det var mange bøker som egentlig ikke var nødvendige å lese om du bare hadde vett på å synse og mene skriftlig på eksamen, og jeg tror en fortetting av enkelte fag kan gi plass til mer kunnskap om andre ting. Jeg tipper det gjelder mange andre studier også.
Forøvrig syns jeg argumentet om antall studietimer vs antall arbeidsproduktive timer er interessant, i all den tid studier forlenges over en lav sko, og det kan virke som saligheta er fler timer på skolebenken koste hva det koste vil.

Blondie sa for 14år siden:

Amen!

mrc sa for 14år siden:

Jeg sitter vel med det jevne inntrykk av at studenter i Norge normalt sett jobber mindre med studiene enn i de fleste andre land. Ser jeg tilbake på egen studietid tror jeg det egentlig ikke burde vært noe problem med 40-50 % mer belastning.

For min egen del hadde jeg litt over middels karakterer fra mine studier ved NTNU. Jeg jobbet imidlertid temmelig mye ved siden av studiene og interesser ellers ble det også brukt mye tid på. Men jeg jobbet en del med studiene også, men som de fleste andre hadde man nok klart hatt mulighet til langt høyere belastning egentlig...

Med det sagt - jeg fortsatte på et it-studie ved HIST etter noen år på NTNU. Mens man på NTNU jobbet en del for å holde rundt 2.5 i snitt kunne man på HIST leke seg til 1.5-2. Her var det latterlig hvor lite belastning det for de aller fleste var i fagene (og de som syntes det var tungt, var vel egentlig de som ikke hadde en interesse for studiet eller vel rett og slett bare ikke hadde forståelsen som ga dem en framtid til å jobbe med emnet...).

Harriet Vane sa for 14år siden:

Men altså. Jeg har hovedfag i synse og mene, eller moderne økonomisk historie, som vi gjerne kalte det selv.

Historie er både en ganske eksakt vitenskap, fullt av temmelig reelle hendelser, konger og kriger, penger og sex. Vi fikk mange godt voksne studenter inn på faget, særlig på lavere grad, lærere som skulle ta etterutdanning eller veldig godt voksne gjøre noe moro når de var blitt pensjonister. De fikk sjokk av studiet, for det var jo ikke noe pugging! Vi fikk årstallsliste på eksamen! Og mer enn en gang opplevde jeg at noen av disse ble sinte på kollokviegruppen, fordi vi satt og diskuterte ting som ikke sto i boken, kontrafaktisk tilnærming og sånn (ja, men dersom Hitler hadde kommet inn på kunstskolen osv).

Poenget mitt er at dersom vi bare skulle ha pugget hvilken konge som kriget med hvilken annen konge når, eller hvor grensene mellom to land flyttet seg eller hva myntenheten til etruskerne het, så hadde vi jo lært så mye. Faget handler ikke om å reprodusere kunnskap, men å se om det kan finnes andre løsninger på problemene, finne andre motiver for hendelser og handlinger, se ting fra andre perspektiver. Kolonisering er temmelig annerledes om man ser det fra de kolonisertes synspunkt, feks. kriger er annerledes når man ser dem fra kvinners perspektiv. Hva gjorde et selskaps suksessrikt, mens et annet gikk ad undas, når de tilsynelatende var helt like?

Synse og mene, ja. Som om det er en mindreverdig ting?

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Slett ikke, synse og mene i kombinasjone med solid faktakunnskap er gull. Men når faktakunnskapene ofres på synse og mene-alteret blir det ikke bra.

gajamor sa for 14år siden:

Jeg ble til tider rasende da jeg tok PPU på UIO. Vi brukte to dobbeltforelesninger på en 5-dagers samling på foredrag om reform 94. Dette var etter at man hadde gått over til kunnskapsløftet. Men det var ikke plass til noe som helst om dysleksi eller ADHD.

Ja, fint og flott å ha perspektiv på skolehistorien, men jeg ville likt å se den utenfor pedagogmiljøet på UIO som mener at lærere har mer behov for å kunne det, enn å vite litt om hvordan man kan tilrettelegge undervisningen for en person med dysleksi.

Harriet Vane sa for 14år siden:

Teofelia sa for 14år siden:

Det er ingen mangel på folk som mener det, også på norske universiteter. Kanskje særlig der. :knegg:

(Ikke hele studium da, men at "synse- og menefag" får for stor plass og følgelig fortrenger viktige basisfag, det er det mange som synes.)

Pelle sa for 14år siden:

Mitt profesjonsstudium hadde 2 dager satt av til etikk. Nå kremt skulket riktignok jeg de to dagene, men alle mine medstudenter sa det var crap. Etikk er superviktig, hadde gjerne hatt mer av det, og mer om reelle sotuasjoner man kunne kommet oppi i arbeidslivet. Mye mer nyttig enn den teoretiske tilnærmingen "faget" hadde.

torsk sa for 14år siden:

På siden: Jeg liker Ørjasæter, jeg, hun er litt løs hothead som ikke akkurat er redd for å snakke før hun har tenkt ferdig. Hun tilstreber helt klart å spisse meningene sine og risikerer derfor (og gjør det ofte) å bikke over i tabloid og våsete, men det betyr også at det er rimelig enkelt å gå inn i debatt med henne, hun gjør seg ikke akkurat uangripelig. Jeg oppfatter henne som oppriktig interessert i debatt og mye mindre «låst» i meningene sine enn mange andre kommentatorer, det er i hvert fall det inntrykket jeg har fra å følge henne på Twitter.

Kommentatorspalten hennes på e24 er vel heller ikke ment som noe dypdykk på noen måte, men hovedsakelig å anspore til debatt tror jeg. Gg det syns jeg hun er ganske god til.

Left sa for 14år siden:

I Helse og omsorgsyrker, hvor man skal omgåes andre mennesker hele tiden, så er det en stor fordel å ha litt kunnskap om kommunikasjon og samhandling. Hva hvis denne mannen som skal dusjes (ref. innlegget) er begynnende dement? Tror du det nytter å si at han skal dusje uten noe mer da? Altså hvis han i utgangspunktet ikke vil?
Hjelper ikke om du er god på å svinge vaskekluten om du ikke kan motivere han til å v i l l e dusje.
Så akkurat det synes jeg ikke er så dumt, men det er sikkert mye annet man kunne klart seg uten. Pedagogikk er viktig som lærer, men det kan jo ikke erstatte at man har reelle fagkunnskaper i basisfag som norsk og matte.

Toffskij sa for 14år siden:

Pedagogikk. :skremt:

Obelix sa for 14år siden:

KOmmunikasjon og samhandling er i hvertfall veldig viktig der jeg jobber.
Og vi trener på samhandling oss kollegaer i mellom.
Hvis ikke kan det bli direkte farlig.

Polyanna sa for 14år siden:

Jeg tror de fleste fag som skal hjelpe en i de "mykere" delene av yrkesutøvelsen er mye lettere å hamre inn etter at man har begynt å jobbe. Enten som videreutdanning eller den av et kompetanseløp i arbeidslivet. Det er mye lettere å ta inn over seg kommunikasjonsfaget etter at man (i jordmoreksemplet) har møtt den sure hypokonderkjerringa, den helt taust lidende (men gørrsjuke) flinke piken, brøleren og hun som ikke snakker norsk, enn før.

Så jeg syns en større del av disse tingene burde inngått i kompetanseheving i arbeidslivet. Både for ingeniører og sykepleiere.

Pelle sa for 14år siden:

Å, det er det smarterste jeg har lest på lenge! Tiltredes!

Simone sa for 14år siden:

Kommunikasjon er nok eit viktig fag, men det forutsetter jo at det blir undervist i på ein slik måte at du virkelig får bruk for det du lærer seinare i yrkeslivet.

Det er sikkert ein del svada-fag i diverse utdanningar, men eg irriterar meg eigentlig meir over alle desse 1-årige utdannelsane og 1-semesters utdannelsane som diverse privatskular tilbyr. Der er det jammen mykje svada! Og dyrt er det og!
Kva slags jobb får ein eigentlig etter å ha studert faget "Motekonsulent" i eit halvt år? Eller interiør? Eller grafisk design?

Dersom ein virkelig er interessert i mote, interiør eller grafisk design må ein nok gå den tunge vegen og ta Kunsthøgskulen eller noko sånt. Snarvegar lønnar seg sjelden!

Esme sa for 14år siden:

Katta sier noe om hvordan det var på medisinstudiet for hennes del. Jeg tror (?) vi studerte på forskjellige steder? Uansett, selv om vi kunnet ha mer om kommunikasjon og etikk, så synes jeg at det var ganske mye av det under studiet, vi hadde praksis hos almennpraktiker de to første årene, en dag i uken hvor det var fokus på å snakke med pasientene. Det tror jeg var lurt å ta såpass tidlig for vi kunne diddlysquat medisin så vi var ikke opphengt i diagnosesetting. Det var eksamen etter to år med videoopptak av "almennmedisinkonsultasjon" og det var den prøven hvor flest strøk faktisk, og ble tatt på alvor av studentene.

Vi hadde også en del seminarer som "kommunikasjon med de alvorlig syke" hvor man hadde rollespill og forelesning med kreftleger og kreftsykepleiere og slikt og jeg hadde inntrykk av at alle prøvde å få med seg disse seminarene, man gruer jo seg til denne delen av jobben og ønsker jo å gjøre det så godt som mulig.

Det som jeg savner i legejobben er at dette ikke blir fulgt opp senere, de som allerede er flinke på kommunikasjon synes det er viktig og blir flnkere, de som ikke er så flinke, tenderer til å mene at det ikke er viktig og blir dårligere og dårligere til det.

Inagh sa for 14år siden:

Jeg har gud vet hvor mange timer pedagogikk i bakhodet. Jeg har lest gud hjelpe meg så mange bøker om pedagogikk.

Jeg skjønner pokker ikke ennå hva dette faget egentlig går ut på. :sparke:

Her er det snakk om synsing og mening og svada her.

(Men av en eller annen pussig grunn anser jeg meg sjøl som en knakende dyktig småbarnspedagog etterhvert, så noe må ha seget inn i grisen. :knegg: )

Jessica sa for 14år siden:

:knegg: Du sa det ;)

Kommunikasjon kan læres, men det krever mer enn å lese ei bok. På lærerstudiet hadde vi 30 timer med drama. Jeg lærte mer om kommunikasjon der enn 20 studiepoeng på universitetet noen år senere.

Som kreftsyk så har jeg markert meg litt i forhold til kommunikasjon mellom lege og pasient. Dermed ble jeg spurt om å snakke om kommunikasjon med rundt 10 legestudenter på Ullevål. Professoren som var med dem sa etterpå at seansen med meg kom de aldri til å glemme :knegg: Han skulle gjerne hatt flere studenter hos meg. Jeg var lagt inn på kreftsenteret da. Det var ifjor.

Ang. det HI refererer til så er det jo spissformuleringer hun kommer med, men jeg syns det er bra at noen sier det høyt. Må si jeg har tenkt tanken da jeg studerte. Det var moduler jeg gjerne skulle hatt mer av. F.eks. da jeg tok spesialpedagogikk. Jeg har en årsenhet med det. De minste modulene om dysleksi og minoritetsspråklige lærevansker var noe jeg gjerne skulle hatt langt mer om, mens "kommunikasjon og språk" og "avvik og funksjonshemning" var noe jeg mener ble tillagt altfor stor vekt. Viktige temaer det også, ingen tvil om det, men det å oppdage dysleksi og vite hva man gjør osv. er så utrolig viktig kompetanse i en lærers hverdag.

Polyanna sa for 14år siden:

Esme: Jeg tror du er i kategorien "yngre leger". Jeg syns i hvert fall det er STOR forskjell på de som er på min alder og yngre, og de eldre. Det er tydelig at det du beskriver faktisk hjelper.

Og så har du selvsagt rett i det med oppfølgning etter at man har kommet i jobb.

teamor sa for 14år siden:

Et samfunn trenger jo alle typer folk, både folk med ingeniør-, medisin-, kommunikasjon-, og historieutdanning. Det er ikke fagene som evt. er problemet, det er fordelingen av studentene. Og at det er vanskelig å fraråde folk å ta utdanning, når man vet at det er få ting som kan bidra til sosial mobilitet så sterkt som det.

Inagh sa for 14år siden:

Ja, jeg også tror jeg glatt putter Esme i kategorien "yngre leger." :humre:

Men for all del - første legen vi traff da Lillemann havnet på sykehuset for alvor, var en mann som gikk av med pensjon bare et år eller to senere. Åh hvor han er dypt savnet - av alle som var i kontakt med ham. Det var mann som kunne kommunisere det! Og tvers igjennom hjertevarm og omsorgsfull. :hjerter:

Nå vet jeg ikke noe om legestanden generelt, altså - men jeg har jo stort sett forholdt meg til barneleger oppgjennom "karrieren" som sykehusbeboer. Mulig de er ekstra interessert i det å evne å kommunisere i forhold til mange andre typer spesialister?

Ellers syns jeg Polyanna sier mye klokt når du snakker om kommunikasjon som kompetanseheving. Jeg skal love deg jeg er mye bedre på å kommunisere med foreldre jeg møter i min jobb nå, etter mange års erfaring, diverse etterutdannig og problemstillinger rikere, enn da jeg var fersk i gamet. Fy for noen salater jeg har tråkket i... og takk og lov dratt lærdom av.

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Jeg vet ikke så mye om hva som gjøres rundt omkring, men når det gjøres, er det ikke bra. Erfaringene mine fra høyskole tilsier iallefall at det ikke er helt uvanlig.

Dronningen sa for 14år siden:

Min mor underviser i pedaogikk i sykepleierutdanningen. Det handler jo om kommunikasjon. Bl.a. skal sykepleiere lære å formidle hvordan prosedyrer skal utføres av pasienter, som skal håndtere egen helse hjemme. F.eks. måle blodsukker, skifte på ulike type utstyr, forholde seg til medikamenter, et.c.

Forøvrig - om ikke kontaktsykepleiere har god nok formidlingsevne så får de ikke være kontaktsykepleier. De må kunne faget ja, men også kunne veilede og være imøtekommen for ny lærdom fra studentene.

Katta sa for 14år siden:

Esme: jeg tror vi studerte på forskjellig sted kanskje, men det er ikke så viktig sånn sett. Vi hadde også det du beskriver, etikk og kommunikasjon gjennomsyret mange fag. Samtaler med alvorlig syke, møte med døende mennesker, viktige diskutsjoner i ettertid. Kommunikasjonskurs og rollespill. Alt det der var kjempeviktig. Det jeg imidlertid ikke skjønte helt poenget med var de dagene som var satt av til etikk i regi av etikkfolket og tilsvarende i kommunikasjon i regi av samfunnsvitere og psykiatere. Det fikk jeg ikke mye praktisk nytte utav. Med andre ord skjedde den viktige læringen i disse emnene innenfor andre fagområder. Og når det gjelder kommunikasjon og etikk tror jeg kanskje det gir en bedre tilnærmingsmåte enn når de skilles ut som egne fag. I hvertfall for medisinere.