Kom til å tenke på noe etter jeg var på kurs i kveld. Var ute å spiste litt kinamat med en venninne av meg. Satt å pratet om å ta en Oslotur om ikke så lenge. En etterlengtet jentekveld.
Vi er begge slik at rødvin er godt, noen ganger litt for godt. :rolleyes: Tåler heller ikke så mye, så jeg blir fort brisen. Hun sa når vi skal til Oslo er vi nødt å ta oss selv i nakken, ikke tillate oss å bli så fulle. Er snart ti år siden jeg var ute i Oslo sist og da var jeg i tillegg barnløs.
Tenker så, føler dere dere trygge når dere er ute? Stoppet i sta på butikken på vei hjem. Mørkt og ekkelt var det, stod også en bil full av mannfolk som glante langmarsj etter meg. Fikk en sånn creepy følelse, ønsket de var vekk når jeg gikk ut igjen, noe de heldigvis var.
Merker jeg er blitt mye reddere etter jeg fikk barn. Før turte jeg å ta pirat hjem fra byen, nå er det ikke i min villeste fantasi å finne på noe så dumt. Ikke når jeg ble tillbud å betale med sex en gang av en drosjesjåfør(lovlig sådann) Går aldri i en sidegate etter det er blitt mørkt. Ja, generelt sett, mye mer redd for at det skal skje meg noe.
Pingle har jeg blitt i trafikken også, kjører som en gammal kjerring. :knegg:
Jeg føler meg trygg - ute iallefall. Jeg kjører ikke forskjellig fra før prinsen kom til verden, jeg er fortsatt helt ukritisk med å gå ute, men jeg er fortsatt like husredd - FOr jeg er helt nevrotisk til tider. Ikke så ille at jeg ikke kan være hjemme alene, men meg sover ikke noe veldig godt uten at mannen er hjemme nei.
I tillegg er jeg veldig redd for at han eller prinsen skal dø.
Det farligste en dame kan gjøre er å gifte seg eller være samboer. Nesten alle voldsepisoder og voldtektstilfeller i fht jenter/damer skjer innen hjemets fire vegger. Så det er hjemme du skal være redd, ikke ute på byen. Statistisk sett. De aller fleste blir voldtatt av noen de kjenner godt eller kjenner litt. Veldig sjelden blir noen overfalt av skumle ukjente.
Å gå ute og være dame er ikke det minste farlig, statistisk sett. Det som derimot er farlig, er å være ung mann, beruset etnisk norsk eller av en etnisk minoritet. 90 % av alle voldsepisoder i Oslo dreier seg om denne gruppen.
Står det noe i den statistikken om blondiner i miniskjørt som sitter på berusede kosovoalbanere som snakker om mafia og har pistol liggende fremme? :erfart:
Godt jeg i det minste føler meg relativt trygg hjemme da. :knegg:
Liker ikke å være alene hjemme, men det går det også. Byen jeg bor i, er ikke så veldig stor, men om sommeren så dobbles anntal mennesker som er ute på byen. Skjer mye mer da. Nå har de også satt opp forbud om å ha matsteder oppe etter klokken tre, det har hjulpet veldig på utelivet. Folk går hjem istedenfor å bli stående igjen. Politiet merker veldig nedgang på vold i byen i helgene. Det er jo veldig bra da.
Jeg bor på Tøyen i Oslo, har bodd her i elleve år og har aldri følt meg truet eller redd når jeg har gått hjem fra t-bane eller puber i nærområdet, eller for den del fra byen. :også_datapunkt: Men jeg trives ikke i sentrum sent på kvelden i helgene, det gjør jeg ikke.
Merkelig nok så er jeg aldri redd når jeg er ute, men når jeg er hjemme alene så er det ikke måte på hvor mange rare lyder jeg hører. Ser da for meg alt fra spøkelser til slemme tyver.
Det er steder jeg føler meg trygg, og steder jeg føler meg mindre trygg. Enkelte strøk gir meg litt grøss, og jeg titter kanskje over skuldra noen ganger. Generelt sett, på lyse dagen - i både skog og by - føler jeg meg safe. Safe nok til at jeg tenker på andre ting enn voldtekt, ran og kidnapping.
Jeg har aldri fölt meg redd i Oslo om kvelden eller natta. Nå har jeg ikke frekventert folketomme bakgater på denne tida av dögnet, da - så lenge jeg har holdt meg i sentrum, har jeg i hvert fall kjent meg 100 % trygg. En örliten smule skumlere er det å gå hjem fra toget, da det er et öde område, men generelt er jeg nok litt godtroende på dette feltet.
Jepp det gjør jeg.
Nå er det ekstremt sjelden da, bare etter styremøter, jeg er ute etter 18-19 liksom.
Men da drar jeg hjem alene, sent på kvelden/natta, ofte med siste bane. (vi skravler for mye på styremøter ja)
Og jeg har aldri tenkt over det.
Jeg er nok litt hardbarka der da, kommer fra en annen by som var mye "farligere" igrunn, hele døgnet. Tøffe miljøer/gjenger osv.
Men tanken streifa meg jammen etter forrige styremøte faktisk, for da hadde ei venninne fortalt meg dagen før at hun nesten ble voldtatt av en ukjent etter en by tur like før.
Jeg er ekstremt mørkeredd og husredd om jeg er alene. Det har jeg vært siden jeg var liten og det handler antakelig om helt andre ting enn at jeg ikke føler meg trygg. Jeg går sjelden alene i mørket selv om jeg bare skal en bitteliten bit. Jeg er ikke redd for å bli voldtatt eller slått ned, bare generelt redd når det er mørkt.
Det flotteste med å virkelig bo på landet, som vi gjør, er at man slipper å være redd for å gå ut om kvelden / alene (med mindre man er mørkredd selvfølgelig). Her kjenner alle alle, og det er ingen farlige personer her. Hadde det vært det, hadde de heller ikke kommet langt, da man er avhengig av å reise herfra med båt. For første gang i livet går jeg ute om kvelden helt uten å være redd. Folk flest her ute låser ikke dørene sine om natta engang.
Jeg er likevel til tider veldig redd for at noe ille skal skje oss, men da dreier det seg helst om sykdom eller ulykker.
Ja. Går alene gjennom Grønland, Tøyen og opp til Vålerenga på natten uten at jeg er engstelig for det. Statistisk sett er det jo så liten sjanse for at noe skjer.
Men jeg må si at folk i Oslo virker veldig engstelige altså, jeg har flere ganger opplevd at tullinger på offentlige busser sitter og trakasserer andre uten at noen sier ifra.
Jeg dro opp en gamme tråd. Det skal man jo egentlig ikke gjøre, men jeg lurer på om dere føler dere mer eller mindre trygg i Oslo nå enn for 5 år siden?
Jeg tok meg en joggetur i går kl 21 på en mye brukt joggesti i grensen boligområde/ marka i en volsdstatistisk sett veldig fredelig bydel i Oslo. Jeg møtte kun et par tre personer på veien, men kjente at jeg angret på turen mens jeg løp fordi jeg ikke følte meg trygg.
Det gjør meg så sint. Jeg begrenser altså hva jeg gjør og når fordi trygghetsfølelsen er borte. For 5-10 år siden hadde jeg knapt tenkt på at det kan være farlig å gå i en fredelig bydel på en lys sommerkveld.
Jeg vet ikke om jeg vil påstå at jeg føler meg mindre trygg akkurat i Oslo, men jeg har blitt gamlere. Jeg er er mer utrygg på generelt grunnlag.
Hos meg er det en sunn skepsis som har kommet,da. Jeg har vært fryktløs og noen ganger veldig naiv i hele mitt liv fram til jeg passerte 30. Fremdeles naiv og godtroende, men skjønner at man må ta noen forholdsregler nå og da.
Kjenner meg litt igjen når du sier du blir "sint". Jeg blir også "sint" når jeg får denne følelsen. Og ja, det hender den kommer noen ganger, det må jeg innrømme men det er sjelden, heldigvis.
Jeg bor ikke i Oslo lenger, så jeg vet vel ikke helt hva jeg ville følt om jeg bodde der,men jeg antar jeg ville følt meg like trygg som jeg alltid gjør.
Jeg er ikke mer risikoorientert enn jeg var før, omtrent samme, tenker jeg. Aldri pirattaxi, lite ute på byen, henger ikke spesielt mye med folk jeg ikke kjenner godt, drikker meg aldri sanseløs...Jeg løper og går tur alene på fjellet og skogen, også i mørket. Jeg er litt mørkredd, men det er ikke overfallsmenn jeg er redd for. Det er bare eh...mørket. :flau: Men jeg løper allikevel.
Jeg holder meg blant de naive og trygge. Det finnes nok situasjoner der jeg kanskje burde ha vært mer engstelig eller på vakt, men det har jeg ikke anlegg for.
De siste årene har jeg vært veldig sjelden ute på byen, og definitivt ikke hatt noen anledning til å vase mer eller mindre beruset rundt i sentrum alene.
Jeg føler meg i bunn og grunn trygg. Men jeg er jo ikke dum heller, jeg tar aldri pirattaxi, raver ikke møkkfull alene inn i bakgatene, og frekventerer ikke rosenkrantzgate på nattestid i helgene.
Jeg føler meg trygg i mørket så lenge det er andre mennesker i nærheten. Dvs jeghar ikke noen problemer med å gå alene fra byen over Grønland og Tøyen, men er mer betenkt for det siste stykket som er mindre befolket. På dagtid og egentlig så lenge det er lyst ute, føler jeg meg trygg.
Men jeg går ikke gjennom byens parker alene nattestid, altså.
Alene i huset på landet der jeg har vokst opp, føler jeg meg ikke helt trygg. Knirk i alle kroker.. Nei, takke seg til blokkleilighet i byen med naboer på alle kanter :cool:
Ja, i det store og hele så føler jeg meg trygg. Det gamle deilige huset mitt, som knirker i alle dørstokker osv. gjør meg ikke redd nei. Jeg hadde vært mer redd midt inne i en by, for der er det mye rart...
Og når man ferdes i tettbygde strøk etter mørkets frembrudd, så får man ta sine forholdsregler etc.
Det skulle tatt seg ut om jeg var redd, jeg som alltid er alene med gutta. Det hadde jo blitt helt uholdbart.
Jeg er jo utrolig sjelden ute seint på kvelden, men jeg føler meg slett ikke trygg alle steder. Før gikk jeg f.eks. glatt gjennom Slottsparken til buss/tog hvis jeg var på den kanten av byen, det gjør jeg ikke lenger. Hvis jeg går i åpne, belyste gater føler jeg meg derimot helt trygg. Jeg har nok også blitt eldre, for i yngre dager har jeg gått i betydelig mer suspekte strøk i utlandet uten å være spesielt redd, og det var egentlig bare teit.
Men ja, tryggheten min har blitt utfordret av at det har vært såpass mange overfallsvoldtekter i Oslo, eller at vi har fått vite om flere av dem enn før.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.