Jeg har en bok i fanget som jeg nå har kommet halvveis i. "Gift med Carl. Elskerinne, sekretær og hustru." Vi snakker om Eli Engum Hagen. Jeg har kommet halvveis i boka, og lurer på om jeg spikker på feil grunnlag, eller om det er slik at forlaget (Giga forlag) ikke har gjort jobben sin. Lar et forlag virkelig en bok gå i denne typen tralt (se sitat nedenfor) uten å hente fram rødpennen? Og er det korrekt å sette utropstegn bak hver tredje setning, fordi man selv føler at det er et utrop? :gruble:
Heller islamisering enn utropstegnisering altså. :skremt:
Jeg prøver å si til elevene mine at de kun bruker utropstegn når det virkelig gjelder, og at det ikke passer inn i vanlig tekst. Det burde forlaget også tenke på.
Hvilket forelag er det? Noen forelag er ... mildt sagt elendige. Jeg er grusomt skeptisk til feks Kagge forelag (de har mye bra bøker også, men en del av de som er gitt ut er som stil fra 9 klasse. Spesielt biografier og "historer fra virkeligheten" tjener bra på å bli flikket på.)
Ja, jeg mente at utropstegn er djevelens verk, altså. Jeg måtte oppdra regnskapsdamen på det forrige stedet jeg jobbet.
"JEG BLIR BORTE TORSDAG OG FREDAG! NOEN MÅ SENDE INN DOKUMENT X! GOD HELG!"
Hun har jo jobbet i administrasjonen til stortinget. Håkon Lie var jo sekretær i Arbeiderpartiet, uten sammeligning forøvrig, så sekretærene er jo en del av den politiske staben. Håper noen retter på meg hvis det er feil.
Det er fordi boksen man skriver i er så liten, også er linjene mye lenger når man poster det man ha skrevet. Om det ble postet i like bred ting som boksen man skriver i så ville de vært passe.
Det var jo ikke bare utropstegnene som er feil her - det kunne med hell vært slengt inn et komma eller to, samt en tankestrek. For ikke å snakke om at språket ikke var særlig bra.
Tenk lille meg i samme hus som åndseliten i landet! Dumme lille meg. Jeg var jo sikkert mye dummere enn de andre i Stortinget! Trodde jeg da. Den illusjonen ble raskt borte!
Haakon Lie var partisekretær. Det er noe annet enn å jobbe i sekreteriatet (enten på partikontor eller på Stortinget) som sekretær. Det er én partisekretær, og det er et valgt verv. En sekretær i stortingssekretariatet er ansatt, og er vanligvis en av mange. Det ene er et høyt politisk verv, det andre er en jobb (men som stort sett går til folk som også har vært aktive i partiet, og kan fungere som springbrett videre).
Jeg liker korte avsnitt i forumsammenheng. Det hender ofte at jeg ikke leser tette innlegg. Jeg avskriver dem gjerne som masete, for intense eller uryddige.