Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Damer, skriking og hyling

Er du en hyler?

  • Helt klart!
    25 stemmer
  • Absolutt ikke!
    84 stemmer
  • Kanskje noen ganger?
    53 stemmer
#1

safran sa for siden:

Inspirert av ulike videoer av damer i karuseller og som deltagere i ulike amerikanske TV-show.

Jeg legger merke til at brorparten hyler og skriker i fistel, men jeg skjønner liksom ikke poenget. Jeg blir helt tyst når jeg er i fritt fall, og konsenterer meg om å få pusten til å gå.

Så, er du en hyler?


#2

Pelle sa for siden:

Nei, det er jeg overhodet ikke. Heldigvis. Skrikedamer er teite.


#3

Nabojenta sa for siden:

Nei, jeg er en brøler ... :urkvinne:


#4

safran sa for siden:

Det er jo ikke til å komme bort fra at jeg også har den oppfatningen.



#6

Frøy sa for siden:

Nei jeg er ingen skriker, ikke en gang når jeg føder.


#7

Anne C sa for siden:

Nei jeg hyler ikke. Men jeg brølte nok litt når jeg fødte. Med ikke veldig høyt.


#8

nolo sa for siden:

Jeg har nok hvint eller skreket i berg-og-dalbaner, ja.


#9

Neket sa for siden:

Må innrømme at når jeg blir tvunget med på en skummel karusell hyler jeg som en stukket gris.

:livredd:

Men det er ytterst sjelden at noen klarer å lure meg med altså. Og jeg hyler ikke med vilje.


#10

Drømmedama sa for siden:

Javel så er jeg teit da! Skriker både her og der, jeg. Jeg liker egentlig å skrike også, synes det er litt ... befriende. Jeg liker å kjøre de råeste berg-og-dalbanene og jeg liker å stå utfor på ski, liker egentlig alt som gir meg sug i magen og lyst til å skrike. Jeg tenker nok at damer som ikke vil/tør skrike ikke har det så gøy som meg, at de er litt forknytte, stakkars. ;) Men jeg hoier ikke, altså. Hoiing er urteit.


#11

Blondie sa for siden:

Jeg er ingen skriker eller hyler, nei. Jeg kan derimot le ganske hemningsløst og hysterisk. Da føler jeg meg überteit.


#12

Kaija sa for siden:

Jeg kan finne på å slippe fra meg et hyl i type alt for fæle berg og dalbaner. -Men nå kjører jeg ikke slike, så da er det slutt på hylingen. Jeg hylte ikke da jeg var med på akrokjøring i seilfly (tror ikke jeg hylte i hvert fall), og jeg tror heller ikke jeg hylte da jeg var med på noe fritt fall-greier i tau. Men ekkelt var det. Jeg lager godt med lyd når jeg føder, men vil ikke kalle det hyling. Der er jeg heller en sopranvræler, synes jeg. Det var i hvert fall såpass mye at jordmora hysjet på meg. Kanskje hun trodde jeg hylte?:snurt:

Sånn amerikansk showfølehyling bedriver jeg heller ikke, altså.


#13

Skremmern sa for siden:

Absolutt ikke! Oppfatter skriking og hyling som en fjortisgreie.


#14

Smoothie sa for siden:

Ja, jeg hyler når jeg klarer å lure meg selv opp i karuseller som jeg egentlig er livredd for, men som jeg tror jeg skal takle bedre enn jeg gjør. :o

Er faktisk livredd, så hylinga er en måte å ventilere litt redsel på. :sparke:

Var den tøffeste av alle på karuseller før, men må bare innse at jeg er blitt en pyse. I sommer kjørte jeg i en berg-og dalbane med 70 graders helling, og som kjørte i 80 km i timen, og det gjør jeg ALDRI mere! :nemlig:

Men ellers så hyler jeg lite. Eller, om noen skremmer meg med at jeg har en lauvmakk på skulderen eller faktisk har det, så kan jeg hyle litt, og sånne ting. :blush:

Fødsler er ingenting i forhold, der hverken hylte eller brølte jeg i hele tatt. :)


#15

Bomull sa for siden:

Nei, absolutt ikke. Det har mulig hendt vet et par, men svært få anledninger (fødsel ikke blant disse hylestundene), men 99 % av potensielle skrikesituasjoner holder jeg meg ganske så tyst.


#16

Tjorven sa for siden:

Jeg hyler ikke. Dog hender det at snuppa spør om vi kan hyle litt når vi tar karuseller, og da gjør jeg det; fordi hun vil.


#17

Fluke sa for siden:

Jeg svarte at det hender, men det er aldri snakk om i fistel altså, mer som et magebrøl eller noe.


#18

Lenam sa for siden:

I en semiskummel karusell kan jeg finne på å hyle, eller kanskje mer hvine litt av fryd. I en sykt skummel karusell puster jeg ikke, så hvining utgår i hvertfall.


#19

safran sa for siden:

Ja, det er nok den type hyling som jeg oppfatter som teit.


#20

Fløyel sa for siden:

Joda, det gjør jeg. Fordi jeg er livredd, men på en god måte :knegg: Men jeg hyler ikke "the american way" altså.


#21

Inagh sa for siden:

Nå er det ytterst sjeldent jeg beveger meg i karuseller og berg- og dalbaner, men jeg kan huske jeg hylte første gangen jeg lot meg slippe ned i en sånn "fritt fall greie" på Tivoli i København. :sparke:

Men sånn ellers har jeg lite til overs for hyl og skrik, ja - syns det virker en smule hysterisk.


#22

jane sa for siden:

Jeg var en tur ute i nabolaget seint i gårkveld. Det var nærmere midnatt, og det var da et yrende liv både i og utenfor folks hjem. Folk satt ute på terrassen og slappet av, og koset seg i den flotte sommernatten (det var 19 varmegrader). Enkelte koste seg innendørs...det var lett å høre siden soveromsvinduene sto oppe. Kvinnfolka hyla og stønna (ja jeg hørte dette er par steder på min lille tur i nabolaget). Mennene hørte jeg ikke i det hele tatt, men de må vel ha vært der de også, tenker jeg. :D

Ja, nå så jeg at denne tråden handler om hyling og karuseller altså. Men jeg synes mine observasjone passer litt inn i tråden lell. Det er nok muligens sånn at det faktisk er kvinnfolka som hyler og skriker mest, uansett hva det gjelder.


#23

Canisa sa for siden:

Nei, det er jeg ikke. Jeg er skravlete og fnisete, men noen hyler er jeg ikke. :niks:


#24

Mjau sa for siden:

Jeg er nok en hyler. Men jeg hyler da ikke sånn i hytt og gevær akkurat.

Jeg hyler når berg og dalbabeb har loop, jeg hyler også når jeg skvetter, mer roper kanskje. Og så hylte jeg eller det var vel et urhyl, da de dro lillesnupp ut med vakuum. Det var skikkelig vondt, og jeg føler meg ikke akkurat teit av den grunn. Når man har så vondt at de rundt ikke får kontakt med deg, og øynene ruller ukontrollert i øyehulen, ja da syns jeg man har lov til å hyle. Og banne litt til legen. :flau:

Sånn møtes på fest-hyling er litt teit da, og hyling som aldri stopper.


#25

Philippa sa for siden:

Jupp, jeg er nok teit. For jeg hyler om noen kiler meg, om jeg blir skikkelig vettaskremt eller om noen heller kaldt vann på meg. (det siste er nylig testet, til stor glede for resten av familien.)
Hyler ikke med vilje for å få oppmerksomhet, og hyler heller ikke "the american way".


#26

Pasta sa for siden:

Jeg irriterer meg over amerikansk hyling på film, men er nok litt redd for at jeg også hadde hylt dersom jeg hadde blitt overfalt med øks, eller sett en gal mann med forvridd ansikt utenfor dusjen.
Jeg kan nok ha en tendens til å hyle av og til. :wannabefjortis:


#27

Toffskij sa for siden:

Jeg hyler av berg-og-dal-baner (dødsangst) og pressrier. Jeg skjems ikke.


#28

Tinka sa for siden:

Nei, ingen hyler, hviner eller skriker.


#29

Morella sa for siden:

I grusomt skummel karusell situasjoner kan jeg skrike ja. Også når det var millimeter unna en fronkollisjon tidligere i sommer hylte jeg. Men jeg vil ikke si at jeg er en typisk hyledame.


#30

Minty sa for siden:

Sist jeg hylte var da mannen greide å lure meg med på en berg-og dalbane med loop. Han angrer den dag i dag. :knegg:

Utover det er jeg ingen hyler nei.



#32

Floksa sa for siden:

I grusomme berg og dal baner jeg aldri skulle vært i, kan jeg nok hyle litt ja. I ren skrekk!
Men under fødsel grynter jeg :knegg:


#33

Tallulah sa for siden:

Hva slags damer er det du henger med? :knegg: jeg har aldri opplevd noe slikt i virkeligheten, så jeg tviler på at man kan kalle det et kulturelt fenomen. De norske jentene jeg tok bussen med i stad, derimot ... :gal:

Jeg selv blir musestille og stiv av skrekk og kvalme i karuseller og berg og dalbaner, mens sønnen min hyler sv fryd.


#34

Milfrid sa for siden:

Hvis jeg føler behov for å skrike og hyle, noe jeg vanligvis ikke gjør, så skriker og hyler jeg, uten å tenke på om noen skulle synes jeg er teit som gjør det. :nemlig:

Mht berg- og dalbaner så er jeg av typen som sitter og gjentar mantraet "hvorforgjørjegdettehvorforgjørjegdette" før Helvetet begynner, og så er jeg lakenhvit og taus av skrekk mens det står på. Jeg kommer egentlig ikke på særlig mange situasjoner hvor det ville være naturlig for meg å skrike. Men hvis jeg kommer i en slik situasjon, så gjør jeg det uten å skamme meg, gitt. :knegg:

Og så har jeg lært å sette pris på høylytte amerikanere som gir uttrykk for følelser. Det er bråkete, men koselig. Det er andre sider av USA jeg har mye mindre sansen for.


#35

safran sa for siden:

Jeg er redd jeg ikke hadde klart å hyle, for i en sånn situasjon er det jo virkelig et poeng at man faktisk gir lyd fra seg for å påkalle hjelp.


#36

Lilith sa for siden:

Jeg hyler i berg- og dalbaner, og jeg klarer søren ikke holde det inne uansett hvor jeg prøver. Når den intense kilefølelsen i magen blir for sterk så åpnes gapet og IiiiiiiiiIIiiiiiIiiiiii...

Jeg laget også en del lyd når jeg fødte, følte at det gav meg krefter. Mamma sa at hun ikke hadde skreket når hun fødte meg, så da måtte jeg også la være. Men det gav jeg beng i, hvis ikke man skal få lov å gi litt lyd fra seg når man skviser en nesten 4 kilos baby ut av en av de mer følsomme stedene på kroppen sin, når skal det da være akseptert å brøle, liksom?:o


#37

Veritas sa for siden:

Absolutt ikke en hyler. Jeg klarer det ikke om jeg prøver engang.
I berg og dalbaner og sånt blir det vel mer OWÆÆÆÆ! :knegg:


#38

lillamamma sa for siden:

Ja, jeg er definitivt en hyler. Det bare skjer av seg selv...


#39

Filifjonka sa for siden:

Nei, jeg hyler ikke. Om jeg ved en feiltagelse skulle havne i en berg-og-dalbaneaktig ting, så blir jeg bare innesluttet og helt stille og lukker øynene og prøver å ikke dø.


#40

Dixie Diner sa for siden:

Nja, sånne damer/jenter som hele tiden skal skrike bare for å skrike er teite. På kino og sånt, når man ser grøsser, feks. Jeg får helt fnatt. Først skriker de, så ler de seg ihjel og forstyrrer oss andre.
Men av og til, feks på sinnsyke berg- og dalbaner og sånt, er det jo ikke alltid så lett å la være. Noen ganger er jo skriking rent instinkt. Jeg har hylt en del i sånne karuseller, men ikke sånn at jeg tror det er irriterende for andre, og jeg har ikke hylt som en stukket gris, egentlig. Som regel klarer jeg ikke å skrike når jeg er i fritt fall, da er det mer sånn NNNGGGGG-lyder og latterkrampe.


#41

Kirsebær sa for siden:

Jeg tror ikke jeg hyler og skriker, men akkurat i slike berg-og dalbane-situasjoner er jeg ikke sikekr. :gruble: Jeg tror jeg ler.


#42

Left sa for siden:

:nemlig:
Jeg har brølt skikkelig til noen jeg ikke kjenner en gang i mitt liv, og det var til barnepleieren som deltok under fødsel med storebror. Hun var ...slem. :sparke:
Nei hun var vel ikke det - ville bare lage bedre passasje for storebror. Men fy f... det var vondt. Da klarte jeg ikke annet enn at jeg snudde meg, og brølte "ikke borti beina mine"!! :flau:
Ellers hyler jeg ikke. Det er teit.


#43

Appelsin sa for siden:

Jeg klarer ikke å hyle. Uansett.


#44

kokosbolle sa for siden:

Noen ganger her. Jeg hylte da jeg fødte, begge gangene. Ikke urkvinnebrøl, men modernekvinnehyl. :nemlig:


#45

Hermine sa for siden:

Jeg kan hyle hvis jeg blir overrasket av et skummelt insekt. I berg- og dalbaner blir jeg som regel stum av skrekk.


#46

Dali sa for siden:

Jeg trodde ikke jeg var en hyler, helt til jeg så et videoopptak av meg selv i strikkhopp. :knegg:


#47

Tangerine sa for siden:

Jeg hyler i panikk hvis noen kniper til rundt anklene mine, og syns alle som ikke gjør det samme er sjikkli teite, og fjortiser. :nemlig:

Og i skumle karuseller og baner. :ogsålivredd:


#48

Fadese sa for siden:

Jeg holder meg langt unna karuseller, så akkurat der hyler jeg ikke. Det skal jeg ha. Men jeg kan finne på å hyle høyt om jeg blir skremt. Som da øynene mine/hjernen min spilte meg et puss og jeg trodde flyet jeg satt i var i ferd med å bli påkjørt av et annet fly. Det er ikke direkte kult å hyle ut at vi holder på å bli påkjørt, lizzm. :flau:
Jeg husker at jeg også gjorde det da jeg fikk en telefon om at mannen min var alvorlig skadd i en ulykke. Jeg ropte "nei" (i fistel) inn i telefonrøret mange ganger, så høyt jeg bare kunne. Jeg har for så vidt gjort det samme under fødsel også. Ikke som de der pressebrølene, men for å ... kanalisere ut smerten, kanskje? :vetikke: Så jeg er en hyler.


#49

Cazandra sa for siden:

:dulte: Samme her.


#50

Malama sa for siden:

Jeg hyler til tider, senest for få minutter siden. Av et "flyvende stankelben" mellom meg og pcskjermen min.
Ikke fordi jeg er redd den, men jeg ehh, hvilket ord passer skriftlig? Jeg kjapp meg, som jeg sier, den overrasket/skremte meg med sin plutselige tilstedeværelse. Jeg kvapp, kanskje?

Da hyler jeg.

Men ikke i karuseller nei. (der besvimer jeg evt av ekstrem kvalme/svimmelhet/konsentrasjon om å ikke spy) Kanskje litt sånn "kiler i magen hvin" i berg og dalbaner, dog også da mest om det kommer overraskende på...


#51

Malama sa for siden:

Kan ikke huske jeg skreik da nei. Det gikk mer i pusting, eller å prøve å ikke holde pusten, siden bøkene sier at man bør puste...


#52

Magica sa for siden:

Tror ikke jeg er en hyler, men jeg har hylt i berg og dalbaner. Ungene har blitt store nok, men de må jo grøss og gru ha med en voksen enn så lenge. :/


#53

Divine sa for siden:

Jeg også. Jeg hyler når jeg blir veldig redd. Men ikke på kino og slike banale ting. Det skjer vel heller når jeg er genuint redd, som hvis jeg tar ekstremt skumle berg-og-dalbaner, ved fødsel eller dersom jeg tror ungene mine er i fare (type: at de løper over veien), og lignende. Jeg ser ikke på det som barnslig, og blir litt sur over at folk sier det. Jeg tror ikke jeg hadde klart oom jeg hadde prøvd. Jeg tror det er et instinkt.


#54

Filifjonka sa for siden:

I dag hylte/lo/skreik jeg da jeg badet i veldig kaldt vann på veldig ustø bunn. Det bare kom. :humre:


#55

Bluen sa for siden:

Jeg kan nok komme til å hyle hvis jeg blir overrasket av ei mus, f.eks. :sparke: Men under siste fødsel, f.eks., utstøtte jeg knapt et knyst. Jeg tror ikke jeg er noen utpreget hyle- og fnisedame, i alle fall.


#56

Avatar sa for siden:

Jeg er der jeg også. Men ikke av dødsangst.


#57

ItsOnlyMe sa for siden:

Nei...... jeg skriker lite, tror jeg. Blir heller stum og får hjertebank...


#58

Bomull sa for siden:

...men jeg må tilstå at jeg skrek som bare F*** et øyeblikk da jeg nokså impulsivt ble "tvunget" opp i The Rocket Extreme Ride da vi var i Atlantic City i sommer!! :sparke:


#59

Elisabet sa for siden:

Jeg er en hyler når det gjelder actionting i alle fall og når jeg føder. :humre: Men jeg hyler ikke akkurat hysterisk på noen måte og ikke så langvarig heller.


#60

Mamarazzi sa for siden:

Jeg er definitiv ikke en hyler (med mindre man ser bort bra "Uppskjutet" på Liseberg)...

:humre:


#61

Ole Brumm sa for siden:

Jeg kan finne på å gi fra meg litt lyd. Men det er ikke høyfrekvent skriking.


#62

Arona sa for siden:

Jeg er av dem som ikke hyler i karuseller. Om jeg lager noe lyd, er det at jeg ler meg halvt i hjel i så fall. :D

Får jeg vondt noe sted, banner jeg og biter ellers tenna sammen og blir stille mens noen tårer triller.

Dog hyler jeg som en gærning når jeg føder.... :o


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.