Hvordan ville dere taklet følgende situasjon: (spør pga utdanningen jeg tar. det er en situasjon hentet fra praksisen min i 1. året)
En gutt på 2,5 år er en vilter type. Dårlig språk for alderen, og kanskje litt vant til å få lov til det han vil hjemmefra(?). Han er stadig i "trøbbel" i situasjoner som å f.eks bite andre barn, ta leker fra andre, "ødelegge" leken til andre barn, har ingen faste lekevenner, en litt sånn type som bare svimer litt rundt og ingen ser han før han gjør noe galt. Han har fått litt sånn bråkmakerstempel.
Det er alltid negativt rundt måltidet med han fordi han spiser lite, er kresen og spiser aldri skorper. Det begynner bra, han velger det han vil ha på skiven (en halv) og spiser innmaten og så vil han ha en til, men får ikke lov før han spiser skorpen sin. Det ender alltid med at alle har gått fra bordet og han får ikke lov før han spiser skorpen sin. Dette tar tid og han gråter, er sint, kaster skorpen på gulvet et par ganger, før han til slutt presser den i seg. Jeg syns det ser ut som han har problemer med å tygge de harde bitene, men hvem vet. Det samme skjer hver dag, både til frokost og lunsj. (Han er også tynn for alderen.)
Måltidene er blitt utrolig negative for han, men de som jobber der mener han må lære seg å spise hele skiven før han kan få mere mat, fordi til og med de barna som er yngre enn han spiser skorper. selv en gutt uten tenner.
Hvordan hadde du taklet denne situasjonen hvis du jobbet der?
Enkelt-penkelt. Jeg hadde skåret vekk skorpen før han fikk brødskiva. Jeg syns det er tåpelig å lage en kamp om det å spise. Skorpene spiser de etterhvert uansett.
Se ham før han gjør noe galt (jfr "svimer litt rundt og ingen ser han før han gjør noe galt").
Gi seg med skorpetyrraniet. Ungen spiser, det er flott. Punktum. Hva så om han ikke spiser skorpe? En dag gjør han det. Og jeg er tilbøyelig til å gi barn bare pålegg - da spiser det i alle fall noe. For en som har lite å gå på er det bedre at det spises enn hva som spises (innenfor rimelighetens grenser og unntatt is og snop og sjokopålegg og sånn).
Jeg ble jo så opptatt med den maten at jeg glemte å si noe om dette. Jeg er enig med deg, jeg tror det hadde vært lurt å fotfølge han ei stund og være i forkant av situasjonene.
For det første - gi fullstendig f(piip) i de skorpene. Mange barnehagefolk har en fiks ide om at barn sulter i hjel, blir underernærte - og ufyselige ekle mennesker som ikke spiser opp maten sin som voksne dersom de ikke spiser skorpa si før de får ny skive.
Satt på spissen, oh yes, men du verden som jeg føler det slik i ny og ne. I mine pedagogører er det hundre ganger berdre at et barn spiser to skiver uten skorpe, opplever et hyggelig måltid med ro og kos, og mestringsfølelsen av å ha spist maten sin, og gått fra bordet sammen med de andre, enn en halv skive med skorpe, forbundet med skyld og skam og kjeft og mas...
Så, det første jeg ville tatt tak i var måtidet. Bare enkelt og greit fjernet skorpene, uten å nevne det med et ord. Latt det gradvis være mer og mer skorpe igjen på skiva, når barnet til slutt hadde funnet ut at måltider er hyggelige greier, og mat kan være godt.
Når det gjelder lek... Mye av problemer med lek kan henge sammen med dårlig språk. Har man vondt for å uttrykke seg muntlig, finner man andre måter å få fram hva man vil på. Toåringer eier ikke impulskontroll, i hvertfall ikke mye, ennå - og all oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet.
Jeg ville derfor satset på små lekegrupper rundt dette barnet en stund, med en så fast voksen som mulig som "gjeter" - dvs. vær sammen med barnet, hold øye med det - ta det ut av situasjoner før de oppstår, avled, hjelp, trøst og bær. Masse, masse positiv oppmerksomhet - fjerning ut av situasjoner som ikke er gode, uten å lage mye pes med det. En voksen bør hjelpe barnet i å holde på med en ting over litt lenger tid - men husk, toåringer har ikke særlig lang konsentrasjonsevne og rast i rumpa.
Jeg ville også sørget for å legge forholdene til rette for mye fysisk tumlelek - store baller, puter, klatreting etc, slik at barnet fikk brukt kroppen sin til å utfolde seg. Sliter han med språket, kan han like fullt være er racer fysisk, og slik klare hevde seg overfor de andre barna i lek - ergo styrke selvfølelsen og selvbildet.
Jeg ville også hatt klare grenser rundt dette barnet, så vel som rundt alle de andre barna. Klare grenser, og faste konsekvenser, slik at barna vet hva de har å forholde seg til. Selvsagt også så stabilt et personale som mulig, slik at barnet får en trygghet og tillit til de voksne på avdelingen.
Knerten er skikkelig kresen. Vi har pratet mye med barnehagen om dette. Regelen i barnehagen for knerten er at han skal spise de delene av maten som de (og vi) vet at han liker. Resten får han tilbud om, men kan få mer selv om dette ikke er spist opp. Sånn håper jeg det hadde vært med skorper også.
Barn med denne typen problemstillinger har man stadig i barnehagen, opplever jeg.
Først konfliktbiten: Dårlig språk gir ofte barn som er mye i konflikt. Jeg tenker at dette kommer av at mangelen på mulighet til å artikulere ønsker og behov gjør barnet frustrert. Barnet prøver kanskje å få delta i lek på lik linje med andre barn, men opplever å ikke bli forstått eller hørt. Som voksen ville jeg prøvd å være i nærheten av dette barnet slik at man får grepet inn før situasjonen går over i en konflikt, men samtidig vært så mye på avstand at barnet sammen med lekekameratene får mulighet til å leke fritt uten å føle det er en voksen tilstede i leken for det kan være ødeleggende for gode lekeopplevelser.
Hva maten angår så mener jeg at det er langt viktigere at barnet får i seg mat, enn at barnet spiser skorper. Jeg ville nok latt skorpene sitte på skiva, og bedt barnet enten spise skorpene eller legge de pent til side i stedet for å hive de rundt. Så ville jeg servert mat så lenge barnet ønsket å spise.
Har virkelig barnehagene regler om skorpespising på så små barn altså?
Jeg hadde tatt en laaaang prat med barnehagen om hva som er viktig og ikke viktig under et måltid om dette gjaldt mitt barn. Og skåret skorpene av brødskivene i matboksen!
kan det være fysiske årsaker til oppførselen? Dårlig hørsel, kort tungebånd, store mandler etc.?
Vi fikk høre av ønh-lege at det var et under at guttungen vår hadde greid å spise skorper i det hele tatt, siden han hadde såpass liten åpning i halsen som han hadde. Om jeg da hadde fått høre at barnehagen hadde nektet ungen mer mat før han spiste opp skorpene sine hadde jeg blitt passe ilter.
Jeg tar ikke skorpekampen hjemme heller jeg skal jeg innrømme. Av og til spiser han dem, men oftest ikke. Kjenner jeg ikke klarer å synes at det er så viktig. Han spiser variert og koser seg ved matbordet og vi er opptatt av at måltider ikke skal bli en "kjeftesone". Må innrømme jeg ikke skjønner opplegget til bhg.
En liten gutt som kanskje sliter litt fra før og som ikke får bedre opplegg enn det? Synes jeg er alt for dårlig av personalet. De må da kunne "se" ham i andre situasjoner enn når han lager bråk? Være litt i forkant og skape andre rammer.
Ikke overraskende så finnes det barnehager som har regler på slike ting også. Man kan jo spørre seg om hvordan disse regelstyrte barnehagen praktiserer individuell tilpasning til hvert enkelt barn (eller om de gjør det overhodet).
Det er et aldeles fascinerende begrep som heter dominerende diskurser - Focault (tror jeg) har teorier om dette, og du finner sikkert mye om det i lærebøkene dine et sted. Husker ikke helt i farta hvilke skribenter som skriver om diskurser, da jeg har låntbort mesteparten av ped.bøkene mine.
Men altså - dominerende diskurser er det en drøss av i barnehager, om man tar seg bryet med å kikke etter dem. "Du skal spise opp skorpa di før du får mer mat" er en typisk dominerende diskurs.
Veldig spennende, når man setter seg inn i det... :kjepphest:
Nå ser jeg at jeg skrev litt fort her.
Ved mistanke om dårlig hørsel, manglende språkforståelse eller dårlig munnmotorikk hadde jeg kontaktet PPT. Hvis ikke jeg hadde mistanker om slikt ville jeg grepet fatt i dette med utagering og densosiale biten. Skorpespising hadde jeg glatt oversett.
I vår barnehage har vi ikke lov til å tvinge barn til å spise skorper. Vil de ikke spise så slipper de. Skorpetvang er en uting.
Jeg ville nok brukt de utrolig årene som er vår grunnmur i barnehagen. Laget adferdsplaner for å være proaktiv i forhold til gutten. Funnet ut hva som gjør at han havner i de negative situasjonene.
Klarer vi ikke få helt tak på det da ville jeg snakket med rettleierteamet i kommunen som bruker marte meo metoden, eller PPT. Kommer litt ann på hva som ser ut til å være problemet.
lage smågrupper for å øve på "spilleregler" og "sosiale regler" i forhold til å delta i lek. Hjelpe han å delta, rose han når han gjør det riktig etc
gi han strategier som fungerer i stedet for de uheldige strategiene han har lagt seg til. Være gode rollemodeller
Jeg også tenker umiddelbart på språkproblematikk - det du beskriver (ikke det måltidsrelaterte) er jo klassiske symptomer som følger av forsinket språk.
Når det er sagt - en måltidssituasjon er en klassisk situasjon hvor et barn med språkproblematikk, og spesielt hørselsproblematikk faller utenfor. For da får de ikke gjort noe for å tilrettelegge. Det kan fremkalle mye rare greier for å klare å fungere i situasjonen. Det kunne vært nyttig å se om han har samme problematikken om han spiser alene eller med færre barn.
En måltidssituasjon er også en ypperlig situasjon til å teste ut de voksne og rammene litt, uten at språket er nødvendig, fordi det framgår av situasjonen hva som er viktig for de voksne - og det er lett å "trigge" dem.
Det siste jeg tenker er om det er noe med maten som gjør at han ikke liker måltidet - uten at han kanskje er ops på det selv. Hvis man tenker hørsel/språk er det fort å hekte på en astma/allergi/øresmerter type problematikk også, store mandler, sår hals, noe greier i spiserør og svelg. Da kan enkelte matvarer gi han smerter, og det er kanskje det han mer eller mindre uten å vite det selv gir uttrykk for.
Fokuser på hva som er viktig i måltidet, og det er IKKE skorpene men en positiv opplevelse av måltidet.
Sikkert nyttig å få sjekket om han er veldig var for uro, for støy, for visuelle inntrykk, om han virkelig får med seg hva som blir sagt til han (passe på å snakke TIL han så han ser ansiktet, gjenta, bekrefte, lede). Er han f.eks ofte urolig i situasjoner hvor det gis felles beskjeder har dere et hint om språk/hørselsproblematikk der.
Jeg tenker hvertfall at når en unge på 2.5 år ikke "får det til" er det ikke han som skal tilrettelegge. Da er det omgivelsene som får prøve seg på noe annet :nemlig:
Skjer det hjemme og? Har han i det hele tatt måltider hvor han klarer å spise skorper uten tenners gnissel? Hvis ikke er det vel temmelig åpenbart at det ikke "bare er trass" vil jeg tro. Ingen 2.5-åring er vel så konsekvente at de til ALLE måltider med absolutt ALLE voksne nekter å spise skorper. Hvordan er han med knekkebrød og annen hard mat?
Personalet må være flinke til å observere dette barnet. Finn ut hva som er hans interesse områder, finn/bestill leker som han kan finne interessant. Ellers så høres det ut som Inagh sier, smågrupper er tingen for ham. Og ang. dårlig språk, be foreldrene om å få ham undersøkt ift væske i mellomørene. Min sønn har så og si aldri hatt ørebetennelser, men han var sen i språkutviklingen. Ved en tilfeldighet ble han kikket i øret av legen, og der var det væske. Dette vedvarte så lenge at han til slutt måtte sette inn dren i begge ørene, og vips; gutten hører! Finner man ikke noe galt fysiologisk, så tar man å henviser til ppt. Ingen vits å vente, så får de avgjør om man trenger å sette inn en ekstra person eller om man skal vente.
Drit i de skorpene, ingen vits å gjøre måltid utrivelig for et barn ved å tvinge i dem de seige skorpene (regner med at det er som i andre barnehager; ikke de dyreste brødene som blir kjøpt inn). La gutten få spise, slik at han igjen kan få et positivt forhold til måltidene.
Hadde ikke tvunget i han skorper nei, som nevnt i flere svar her så synes jeg det blir helt feil.
Jeg kan oppfordre barnet til å spise hele skiva(ikke poengtere skorpene),
men å tvinge barnet og ikke la det få mere mat eller få gå fra bordet er ikke riktig i mine øyne.
Jeg kunne nok ha vært litt strengere dersom det var et barn som kun plukket av pålegget og ville ha ny,
som regel vil det barnet få en nye skive med pålegg som ikke kan plukkes av:knegg:
Ang skorpedelen er også alt å dele skivene i 4, for da blir det ikke så mye skorpe per del, men jeg hadde ikke kranglet ang skorpene åsså :niks:
La de være på skiven, og la han legge de pent til side på fatet sitt selv før han får ny :nemlig:
Hm. Er virkelig disse skorpene så viktige at hvert måltid skal bli en kamp for et barn som har dårlig språk og ikke kan snakke for seg? Svaret burde være helt klart nei, jeg fatter ikke at de ikke ser verdien av å lage positive måltider istedenfor den krigen om de skorpene med mindre det er foreldrene som krever skorpetilvenning.
Resten er som å lese en beskrivelse av min eldste i den alderen. Han var vanskelig, hadde raserianfall, beit og slo og hadde dårlig språk. Og lite venner selvfølgelig, selv om han lekte med unger. Og sleit med å komme med i lek. Hos oss var fellesnevneren språket og årsaken til språkproblemene var hørselsproblemer. Hvis dette ikke har en soleklar årsak som det jobbes med allerede tenker jeg at det må være greit å koble inn PPT, de bruker jo 15 år før de får satt igang noen tiltak, så det er viktig å ikke se an for lenge. Ellers gjorde vår barnehage mye riktig. De forberedte gutten når noe skulle skje slik at det ikke skjedde "plutselig" (for en som ikke hører, kommer det heller ingen beskjeder). De trente med rollespill på hvordan man spurte om å få bli med i lek og hvordan man løste konflikter. Veldig nyttig for gutten vår og sikkert flere også. Når man ikke hører og har dårlig språk kan man miste endel læring av sosialt samspill og blir oppfattet som vanskelig, og dette kan ende i en negativ spiral. Jeg tror det er viktig å få snudd dette. Og for all del få hørselen og ørene sjekket hvis det ikke er gjort.
Sitat førskolelærer på bauches første foreldresamtale vedr lillebror:
"Han er så sint, han kaster maten når vi spiser mat"
Bauche: Er han sint? Kaster han maten på andre folk? lettere sjokkert
Førskolelærer: Nei, han kaster skorpene på gulvet sjokkert stemme
Jeg synes ikke at skoper er noe å lage prinsipp av. Om gutten slår, er tydelig utlpass på mange vis, så er det en ting - men skorper? please...
Hva som er veldig gøy når man er student, er å utfordre personalet på diskursene sine. "Jeg ser at det er viktig for dere at lille Per spiser skorper før han får ny skive. Hvorfor er dette så viktig? Kan det være at Per spiser så dårlig fordi det blir tvang og mas ut av spisestunden? Kanskje kan vi prøve å la ham slippe skorper en stund og se om det blir hyggeligere for ham, og at han spiser bedre? Hva tenker dere, og hvordan begrunner dere dette pedagogisk? Hva tenker dere om barnets rett til medvirking og medbestemmelse i sin egen hverdag når det gjelder spisingen?"
Hadde det ikke vært for at jeg hater så inderlig dypt å studere, er det nesten så jeg er litt misunnelig. :humre:
Veldig gøy å utfordre personalet som student. Siste praksisperiode hadde jeg en 30min diskusjon med øvingslærer om "å du som metter liten fugl" som ble brukt både til frokost og lunsj hver dag.
Er det så viktig med denne skorpen da??? Dersom han spiser ellers så, så er det vel ingenting å skal lage bråk om. Etterhvert kommer han til å spise den. Han er jo ikke sååå gammel da!
( eh...voksne på rundt +/- 80år spiser ikke alltid skorpene sine dem heller.... Enten så er skorpene for seige, eller tørre eller harde eller eller.... ;) )
Jepp, det er bare å utfordre.
Jeg hadde jo en gutt i barnehagen i denne situasjonen, og det ble ikke gjort noe som helst før jeg satte det hele i gang der. Han var bare den vanskelige og uoppdragne gutten som ikke ville høre. Han hadde nemlig væske i ørene som gjorde at han faktisk hørte fint lite.
Nå må jeg legge til at når de først kom igang i barnehagen med hjelp av PPT så har jeg vert superfornøyd.
Og den kunnskapet jeg har medmeg inni barnehagen nå pga problemer med eget barnergull verdt. Jeg starer på førskolelærerutdanninga nå. :jippi:
Det synes jeg også er tull å bruke krefter på. Jeg vet vi styret veldig med det naziopplegget der da jeg jobbet i barnehage for hundre år siden, og skjønner ikke at jeg kunne være så lite reflektert at jeg gikk med på det, men får forsvare meg med at jeg var ung da jeg begynte...:dåne:
Ellers ville jeg ha laget en liten lekegruppe med kanskje 1-2 barn til, og styrt den veldig til å begynne med. Da fikk jeg sjanse til å observere, og jeg fikk også sjanse til å stoppe/avlede "uheldig atferd", og på den måten gjøre denne gutten til en litt mer populær lekekamerat. I og med at han har dårlig språk blir det kanskje vanskelig for han å uttrykke seg verbalt, slik at han tar det ut fysisk. Det får jeg jo også en sjanse til å jobbe med om vi har en liten gruppe. Aktiviteter som innebar bruk av kroppen, med klatring, hopping osv. Ta ut energi.
Om min sønn, på nederste normallinje på vektkurven, ble nektet en ny skrive fordi han ikke spiste skopene.... da hadde jeg blitt bra sint ja.
Ettersom jeg vet han ikke spiser skroper (spiser litt, men ikke alt, hverken hjemme eller i barnehagen, jeg ser jo at skroperester kommer hjem i matboksen. Hvorfor det forresten? Kan de ikke bare kaste dem? Er det for at jeg skal se at han ikke spiser dem?) gir jeg jo heller ei ny skive da. For mat må gutten ha.
Jeg er litt stuss på at han somregel bare spiser ei skive i barnehagen, men han har spist i alle fall to den første gangen han spiste der, så da må han ha fått mer selv om han ikke spiste skropene...
Jeg hadde blitt sint om de sulteforet ham pga skorper.
Ang det andre i saken har jeg ikke kompetanse til å uttale meg, men synes de andre her sier mye godt. Det personalet hadde trengt en utfordring fra en student som kunne få dem til å tenke gjennom hvorfor de gjør som de gjør... Ikke alltid slike utfordringer trenger medføre endring, men det er somregel alltid sunnt å tenke gjennom hvorfor man gjør som man gjør.
Vi sender skorpene med hjem så foreldrene skal ha kontroll på hvor mye barna spiser. Noen varrierer fra dag til dag, vi vet at foreldre liker å ha kontroll på sånt. Vi prøver også å følge med hvor mye de spiser til lunsj sånn at vi kan svare på det om de spør.
Jeg bryr meg ikke så mye om hvor mye mine unger spiser, så jeg ba barnehagen om å bare kaste resten av maten i matboksen. Det var ikke alltid de husket det, men stort sett gikk det greit. Men når vi sender med mat hjem så er det jo fordi de fleste er opptatte av hvor mye barnet deres spiser, så dersom vi ikke får annen beskjed så sendes det med dem hjem.
Vel, det er bare frokost han har med mat til, ellers får de, så jeg har uansett ikke styring på hvor mye han spiser. Frokost har han allerede spist hjemme (for en som starter dagen rundt 6 er frokost 8.30 for sent, han får lavt blodsukker og blir vanskelig å ha med å gjøre om den kommer etter 7.30) så han har bare ei skive og noe frukt/grønnsaker. Det er til lunsj det hadde vært greit å vite hvor mye han spiser, men det forteller de knapt, og i alle fall ikke uten direkte spørsmål. Men jeg kan sikkert spørre om de kan kaste restene... dette minner meg på at jeg glemte ta med matboksen i dag, så den ligger der og koser seg med matrestene sine...
Signerer. Jeg blir møkk forbanna på ansatte (og foreldre) som heller lar barn gå sultne enn å la dem slippe skorpen. I den barnehagen jeg jobber i trenger ikke ungene å spise skorpen om de ikke vil det. Noen spiser den, andre ikke, helt greit! Jeg godtar ikke skorpetyranni under noen omstendighet.
Jeg har også vært borti barn som biter og slår og er trøblete, og det som har funket best er å se barnet før det gjør noe galt, som sagt over her. Slike barn er ofte ute etter ekstra oppmerksomhet (noen har situasjoner hjemme som gjør at de trenger oppmerksomhet, feks. nyfødt søsken eller annet) og synes all oppmerksomhet er bra, også negativ. Det er særdeles viktig å gi slike barn mye ros når de gjør noe bra og SE dem, ikke bare i negative situasjoner.
Vist han er et barn som sliter med å få i seg mat sånn at du er urolig så ville jeg bare spurt om de kan følge litt med.
Det er helt vanlig at barna spiser frokost før frokosten i barnehagen. Nesten ingen som ikke gjør det. Mange barn spiser i barnehagen bare for å være sosial med de som har vert der siden kl 7. Noen barn er ikke så sulten før de går i barnehagen og spiser bedre litt ut på morgenen.
Åh, jeg hater skorpetrang, det er det verste jeg vet, faktisk.
Sånn ellers ville jeg laget lekegrupper med maks tre barn i hver gruppe, og sett om det kunne stimulere til bedre samlek med andre barn. Men, han er bare 2,5 år, så det er tidlig enda.
Isolde: Han sliter ikke med å spise. Bare skorpene. Har nevnt at jeg synes den ene lunsjskiva de informerte om var lite i forhold til vanlig, men de sa det var kanskje så mye spennende å se på, vi skal se det litt an. Skal ta det opp igjen snart.
Men dette dreier seg ikke om min sønn. Men et barn som faktisk utsettes for skorpetvang. Som antakelig ikke blir mett av den grunn. Det er ille.
Det er veldig vanlig at barn spiser litt mindre når de begynner i barnehagen. Kan ta måneder før de spiser like mye som før. Det er en annen setting, masse barn rundt, en ny sosial setting som man må finne ut av rett og slett.
Men gutten dette gjelder er vel en som har vært der en stund, som ikke observeres/veiledes godt nok i "lekesituasjoner", som tvinges til skorpespising og som generelt ikke har det helt bra.
Uten den erfaringen de som jobber der har må jeg si at den situasjonen som beskrives ikke høres helt god ut...
Og hadde jeg vært det barnets mor hadde jeg ikke akseptert det om jeg visste det.
Nå har jeg ikke lest hele tråden her, men svarer likevel. Jeg synes ikke noe om at de som jobber i bhg skal tvinge ungene til å spise skorper før de får mer mat.Dette er det vel foreldrene som skal bestemme. Jeg hadde ALDRI godtatt at mitt barn skulle måtte sitte ved bordet lenge etter at de andre var ferdige pga noen skorper, hvertfall så lenge jeg ikke hadde sett problemet. Jeg synes det er foreldrene som skal bestemme hva ungene skal spise..
Nå har jeg nettopp overvært mitt første måltid i barnehagen og her er det visst både skorpetvang og spise opp maten sin tvang..... :dåne:
Har sagt ifra at han ikke skal tvinges til å spise opp maten sin, er han mett, så er han mett. Skorpene spiser han, så den biten får ligge til det evt blir et problem.
Men jeg må si jeg likte ikke det jeg så...... :litt skuffa over barnehagen min, men samtidig var det ikke noe massivt press om disse skorpene, ingen gråt eller kasting av mat:
Storesøster var en ikke-skorpe-spiser, jeg hadde blitt rasende om noen tvang henne til å spise dem. Hun er snart 5 år nå og foretrekker fremdeles ikke skorpene. Hun spiser dem ja, men om hun absolutt ikke vil så er det helt i orden. Dessuten er det mye mer næring i resten av brødet enn i skorpene, der er næringsstoffene svidd bort. Så når en liten gutt heller foretrekker innmaten så hadde jeg vært fornøyd med det.
Det var skorpetvang i min forrige praksisbarnehage. Jeg spurte hvorfor. De svarte at de måtte det, ellers ville ingen spise skorper. Pedleder mente selv at de var rund i kantene, og så an barna, særlig de som ikke hadde tenner. Denne rundhetene var totalt fraværende da jeg var der, noe jeg påpekte.
Det var mye slossing og biteproblemer på min avdeling også. Det var masse krangling om leker. Alle lekene var plassert høyt oppe i hyller, og utilgjengelig for barna. Så jeg skjønner godt at barna ville ha hverandres leker. Jeg spurte hvorfor lekene var så utilgjengelige. Nei det visste de ikke. De trodde det kanskje var for at det ikke skulle bli så rotete....
Vi opererer i alle fall ikke med "spise opp maten"-tvang, og sidne det stadig er rester i matboksen gjør nok ikke barnehagen det heller. Det synes jeg er en absurd greie for barnehager å stresse på da, da barnehageunger generelt vel ikke selv lager matpakkene sine? Hvorfor spise opp en mengde andre har bestemt?
Jeg slutter jo når jeg ikke orker mer, og det får gutten også. Så øver vi heller på å etterhvert, når man forsyner seg selv, ikke ta mer enn man orker, og heller ta flere ganger.
(dog, mor er dårlig på det for tiden, forsyner meg etter sult og gammel vane, glemmer at jeg i gravid utgave bare orker halve porsjonen før jeg er "fortsatt ikke mett, men for kvalm til å spise mer"...)
Jeg hadde min første praksisperiode i en personalbarnehage på ett av landets store sykehus for "en del" år siden. Jeg ble nokså sjokkert over måten barna ble behandlet på under måltidene. Dette var en småbarnsavdeling (0-3). Til lunsj var det enten varm mat eller smøremat. De dagene det var smøremat, smurte de største barna selv og de minste fikk hjelp. De største måtte da spise opp alt de hadde smurt på. Barn som ikke ville spise opp, måtte sitte ved matbordet til tallerken var tom. Det var skikkelige maktkamper og jeg synes det var helt forferdelig å se.
Jeg husker en konkret episode. En treåring ble sittende igjen ved matbordet alene med ped.leder i minst en time. Det lå igjen en kvart brødskive på tallerkenen hans. Gutten hadde spist godt og var mett og trøtt. Han skulle egentlig sove rett etter mat. Det fikk han ikke lov til før han hadde spist opp alt! Det endte med at gutten spiste gråtende, ped.leder la ham og når jeg skulle ta ham opp etter hvilen, hadde han kastet opp.
Moren til denne gutten ble da ringt etter. Hun jobbet som psykolog på sykehuset rett ved. Akkurat når hun kom, var det bare jeg som var inne. De andre var ute med resten av ungene. Moren lurte på hvorfor vi ringte, ungen virka jo frisk og fin. Jeg valgte da å fortelle hva som hadde skjedd. Gutten ble rett og slett tvinga til å spise mer enn han egentlig orka og spydde antakeligvis fordi han ble for mett. Det ble et skikkelig spetakkel og det endte med at barnehagen fikk en ordentlig skrape fra bl.a. lederen for barnepsykiatrisk poliklinikk ved det samme sykehuset.
Og jeg... jeg hadde en helvetes praksisperiode med en øvingslærer som la meg for hat og som forsøkte å få skolen til å erklære meg uegnet som førskolelærer. Jeg var på møte med øvingslærer, styrer i barnehagen, min faglærer og skolens ansvarlige for førskolelærerutdanningen. Der argumenterte barnehagen sterkt for hvorfor ungene måtte spise opp maten sin og hvorfor det ble brukt tvang på denne måten (dette var jo bare en av mange episoder). De argumenterte bl.a. med generell disiplin (ungene skulle adlyde de voksne) og med at de skulle lære seg bordskikk og normal høflighet. At en 2-3 åring ikke klarer å beregne hvor sulten hun/han er på slutten av et måltid, var de enige i, men de mente at det måtte de lære gjennom erfaring. Og erfaringen fikk de da altså gjennom timeslange maktkamper ved matbordet.
Dette var forøvrig bare en av flere ting jeg reagerte negativt på i den barnehagen. Jeg laget også spetakkel fordi alle de ansatte på småbarnsavdelingen gikk til pause samtidig i et annet hus enn der de små lå og sov. Hvis en av de våknet midt i pausen, ble han liggende å skrike (kom ikke ut av de høye sengene) til pausen var slutt. Og de pausene var gjerne nokså ovale i begge ender.
Så derfor - protester når du ser ting i øvingsbarnehagen som du reagerer på! Be om en forklaring og ikke gi deg om du mener dette er veldig feil. Husk at du antakeligvis ville satt stor pris på om noen sa fra dersom dine barn ble dårlig behandlet i sin barnehage.
Her var det mye trist lesing gitt. Har ingen erfaringer å dele. Bare håper at skorpetvang er på vei ut av motebildet. Jeg oppfordrer riktignok barna mine til å spise skorper - så lenge de ikke er harde eller svidde, men tvinger dem aldri.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
