Vi har jo en 0 grense (bortimot) for å nyte alkohol og kjøre bil.
Dette er jo fordi sansene sløves og reaksjonsevene blir dårligere selv etter inntak av minimalt med alkohol.
Alikevel er det mange som mener de overhode ikke endrer seg eller at alkoholinntak ikke kan merkes dersom de bare drikker litt?
Hvorfor tror man det?
Som edru i de aller fleste sammenhenger vet jeg at det ikke stemmer :knegg:
Jeg drikker lite - jeg tror ikke personligheten min endres, men jeg kjenner jo raskt om jeg mister kontrollen - da begynner jeg å velte vinglass. Når det skjer mister jeg lysten på å drikke mer, så jeg ender aldri opp som rølpende "æ ææææælse dåkker"-dame om ikke annet.
Jeg vet ihvertfall at jeg ikke klarer å løse like kompliserte oppgaver som krever mye konsentrasjon etter mer enn ett glass vin ihvertfall (type vanskelige statistikk/logikk/matematikkoppgaver). Så jeg antar at grensa for min del går omtrent der.
Jeg drikker tilnærmet lik aldri, og ser at mange blir mer høyrøstet etter noen vinglass. Jeg vil ikke si de endrer personlighet, bare at personligheten høres bedre. :knegg:
Selv får jeg en slags placeboeffekt også når gode venninner drikker litt vin, og ikke jeg. Jeg blir også mer fjasete og kanskje mer vågal selv.
Jeg drikker veldig sjelden, men vil tro at jeg nok kan endre meg etter en enhet eller mindre. Ikke store endringer, men nok for meg.
Jeg er også veldig ofte edru når andre drikker og ser hvor fort folk endrer seg. Fortere enn de aner selv ser jeg.
Sånn er det for meg også. :nemlig:
Men grensa for når jeg blir høyrøstet og fjasete (mer enn jeg er til vanlig) går nok ved flere glass vin altså. Jeg kjører selvfølgelig aldri bil, eller betjener farlige maskiner/redskaper når jeg har drukket et glass vin, uten at jeg synes det kan sammenlignes med å være sammen med barn etter å ha drukket et glass vin ...
Jeg synes slike spørsmål er tricky. Ja, jeg vet når jeg endrer atferd. Nei, jeg kan ikke argumentere godt for det når andre da sier at det bare er noe jeg innbiller meg at jeg vet. Jeg endrer jo raskt atferd ved å bli mer langsom i bevegelsene og litt trøttere. Men det er ikke slik at et glass vin dermed gjør meg så rar at barnet reagerer på det.
Jeg merker effekt etter to halvlitere med øl. Denne grensa bør jeg ikke overskride med våkne barn til stede. Det hender vel at den krysses med sovende barn i etasjen under. Dette skjer kanskje et par ganger i året. :ærlig:
Snydens blir jeg så og si aldri uansett omgivelser. Jeg vil heller ikke si at jeg endrer personlighet, men den jeg har blir nok enda litt mer synlig og hørbar.
Men dere som sier at dere ikke drikker, men at venninnene deres drikker og dere merker at de endrer seg: Det kan ikke være den sosiale settingen som gjør at man endrer seg og blir mer høylytt og fjasete? Jeg er nemlig mye mer høylytt og fjasete etter tre øl på byen med venninner enn etter tre øl med mannen og en god film hjemme.
Jeg og venninnegjengen kan være like høylytt og fjasete over en latte på kaffe' som over en øl/et glass vin på samme kaffe'...
Eg meiner sjøl at eg er totalt upåvirka etter et glass rødvin heime i sofaen. Er det derimot snakk om et glass champagne i lystig lag merke eg det annaleis.
Jeg kan også være rusa på livet. I festlig lag hender det at jeg lar meg rive med av stemningen. Det er klart at alkoholen virker sammen med omgivelsene. Noen ganger kan jeg bli sjarmerende fjasete av et glass champagne, mens jeg også tror jeg kan oppføre meg noenlunde normalt og følge en trøtt 5-åring på do med ei halv flaske vin innabords. Huff, den siste setningen ser stygg ut. Men setting og omgivelser er nok "halve rusen".
Tanken var ikke å starten en ny barn/alkohol tråd altså, men å droddle litt rundt dette med når vi endrer adferd.
Og om den som drikker egentlig er istand til selv å bedømme når/hvor mye adferden endrer seg.
Da jeg ble drukket ut for 7 år siden, var min datter 8 måneder. Jeg hadde ikke drukket allverdens, kanskje to pærecider eller så, men da min mann kom innom og ba meg holde lillegullet litt, begynte hun å HYLE! Det var tydelig at hun ikke likte fjasemammaen sin, hvertfall....
Tror derfor at barna merker fortere enn voksne om man endrer adferd.
Jeg drikker uhyre sjelden, særlig nå, ettersom jeg ammer. Så da jeg tok meg en cider på lørdag, ble jeg fryktelig svimmel etter halve cideren....en merkelig følelse!
Ellers må jeg si at det er vanskelig å svare på dette spørsmålet. Det avhenger bl.a. av dagsform. Sies det ikke at alkohol ofte forsterker den sinnsstemningen man er i før man begynner å drikke? Noen dager kjenner jeg det i låret(!) etter én slurk vin, mens andre dager er jeg knapt påvirket etter ei flaske. (I 1995 husker jeg at Nenne en gang ga meg skjenn fordi jeg kom edru hjem fra fest, men jeg hadde i realiteten inntatt ei hel flaske hvitvin. :humre: Noen dager biter det bare ikke.)
Jeg vet ærlig talt ikke helt når jeg endrer meg. Men det jeg vet, er at jeg modererer meg med barn til stede - og at mine barn (enn så lenge) oppfører seg helt normalt i forhold til meg/oss når vi drikker alkohol. Så da antar jeg at vi ikke er alt for rare?
Jeg merker iallefall at jeg har drukket for mye når jeg er på do, drar ut papiret i en laaang bevegelse, sier weeeeee og ler av meg selv etterpå. :knegg:
Jeg tåler ikke en dritt, så jeg føler meg litt svimmel etter ett glass. Etter tre sliter jeg litt med å uttale de fleste ord. Synes for øvrig jeg blir inmari sjarmerende, altså. Søtfull, ikke sånn ekkeltfull. :nemlig:
Vokste opp med en venninne som var psykisk utviklingshemmet og veldig var på forandringer hos mennesker rundt seg. Hun reagerte negativt med en gang mine alkoholliberale, men veldig måteholdne, foreldre hadde tatt f.eks vin til maten. Hun la altså merke til deres endrede adferd etter ett eneste glass vin, selv om jeg ikke gjorde det.
Fra barndommen husker jeg at de voksne drakk og koste seg, og de endret adferd i form av å le mer, være gladere og snakke litt høyere. Jeg var aldri vitne til noe fyllakalas, og kan heller ikke påstå at jeg ble redd/usikker av det jeg var vitne til. Jeg tror absolutt at jeg blir litt annerledes når jeg tar meg en pils, fordi jeg nyter den veldig og det er noe med smaken som gjør at jeg slapper mer av. Jeg drikker som regel denne pilsen etter at barna er i seng, men hadde ikke hatt noen motforestillinger mot å nyte den mens barna var våkne. Jeg tror ikke barn fra familier uten rusproblematikk tar skade eller blir usikre av forandringer i humør hos den voksne.
Jeg er fullt klar over at adferden min endrer seg når jeg drikker alkohol, også i moderate mengder. Jeg vet også godt at vurderingsevnen svekkes, slik at min egen vurdering av egen adferd neppe er å stole på, så jeg antar at adferden sikkert endrer seg før jeg er bevisst på endringen selv. For øvrig er jeg på linje med LilleRosin. :knegg:
Noen ganger endrer jeg adferd bare ved tanken på et glass vin, andre ganger ikke engang etter å ha drukket det. Når jeg er sammen med barna er jeg enda mer oppmerksom på at oppførselen min ikke skal endre seg, så jeg vet godt hvor grensen går. Jeg drikker sjelden mer enn ett glass med barna til stede. Jeg mener bestemt at alkoholinntak ikke nødvendigvis trenger å merkes, selv om du mener det.
Et glass vin eller en øl foran pc-en hjemme har ingenting å si, en øl som skylles ned i rekordfart etter 14 timer på jobb uten å spise noe særlig gjør at jeg smiler bredere.
Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan dra den slutningen basert på mitt innlegg? :gruble: Nei, jeg mener absolutt ikke at promillegrensen burde heves. Jeg påstår bare at det faktisk er mulig å drikke litt alkohol uten at andre nødvendigvis merker det på oppførselen.
Det var ikke en slutning, det var et spørsmål.
Men da skjønner jeg bedre hva du mener, for du er enig i at du endrer adferd, slik at du feks ikke bør kjøre bil, men du tror ikke andre vil merke det?
Jeg merker når jeg begynner å bli brisen ja. Da mister jeg liksom litt følelsen i leppene når jeg biter forsiktig i dem. Før det punktet merker jeg ikke noe særlig endring i oppførsel, annet enn at jeg nok prater litt fortere og mer enn vanlig.
Det er en forskjell på "endret reaksjonsevne og kognitiv funksjon" og "endret atferd", altså. I trafikken kan det være avgjørende at reaksjonstiden forsinkes, at man ikke klarer å oppfatte flere ting som foregår samtidig (og fort), og ikke klarer å gjøre vurderinger raskt. Dette er funksjoner som man ikke nødvendigvis kan se på en person (eller oppfatte selv) at er litt svekket (men altså nok til at man er farlig i trafikken). Jeg tror ikke atferden (som i humør, utadvendthet, sjangling, lett snøvling) trenger å være så endret etter alkohol tilsvarende promillegrensa, til at det trenger å oppdages av andre.
Kommer helt an på dagsform, setting og alt det der. :nemlig:
Noen ganger kan jeg drikke 5-6 øl og i grunn ikke merke det spøtt, andre ganger kan jeg bli småvarm i trøya av 1-2. :jupp:
Jeg vet forøvrig ikke akkuart hvor grensa mi går. Men ett glass vin (eller halvannet) pleier å gå helt bra. Noe mer enn det, risikerer jeg i alle fall at jeg føler meg litt svømmete i topplokket, og da blir jeg veldig bevisst på alt jeg sier og gjør sammen med barna av frykt for å oppføre meg rart. :o
Til dere som sier dere ikke merker noe til endret atferd "annet enn at jeg snakker litt fortere og blir mer fnisete". Det er jo nettopp eksempler på endret atferd. :p
Jeg drikker sjelden, men endrer ofter adferd av situasjonen enn av alkoholen .. Altså så jeg flere ganger blitt stoppet EDRU både av venner og i døren på utesteder med bilnøkler i hånden med spm om jeg virkelig skal kjøre bil hjem :knegg: Så det trenger naturligvis ikke være alkohol inn i bildet her i gården :sparke:
Tidligere i sommer satt vi ute på platten å koste oss med øl (mannen) og cider (meg), og vi har diskutert flere ganger ang forbrenning. Mannen forbrenner alkohol utrolig seint, mens jeg forbrenner det omtrent mens jeg drikker.. Så etter to 0,5 bokser med cider på kvelden, ble vi enige om at jeg skulle blåse i alkometeret før jeg la meg om kvelden, og da hadde jeg 0,01 i promille, og jeg trur ikke at adferden min er så mye anderledes da enn til vanlig..
Ikke at jeg drikke og kjører bil her altså, men mannen hadde sin mening om min forbrenning ;)
Jeg er enig med Safran, og jeg ser ingen motsetninger mellom det og det du spør om her. Man MÅ ha en grense, det å basere det på egen vurdering er tull og tøys. Det betyr ikke at enhver som har promille over grensa i prinsippet er så påvirket at man hadde merket det bak rattet. Men det kan man aldri teste ut, kan man vel, her er det kun føre var prinsippet som er holdbart.
Jeg skal til Kreta på lørdag med mine to 7-åringer og en venninne. Når ungene sover om kvelden skal vi kose oss med et glass rødvin eller to på terrassen. Kanskje skal jeg til og med ha en smirnoff ice på bassengkanten:D
Jeg er istand til å bedømme når min adferd endrer seg. Den endrer seg hele tiden. For eksempel så ler jeg veldig mye når jeg er sammen med Mim. Jeg har veldig intense samtaler når jeg er sammen med allium. Jeg endrer ikke en pøkk om jeg sitter i sofaen min og drikker ett glass vin. Jeg endrer meg ikke om jeg drikker to heller. Jeg endrer meg i retning av beruselse om jeg går ut på byen - også om jeg er edru.
Eg drikker aldri meir enn 1 glas vin så lenge ungane er våkne. På 2. glaset kan eg sjølv merka at eg forandrer meg, snakker litt høgare og ler mykje meir. Tenker at sjølv om forandringen er liten, kan ungane bli usikker på den.
tja vi har det vel slik hjemme hoss oss at en av oss drikker. Mannen min kan godt drikke mye uten at jeg merker noen ting på han i det hele tatt mens om han feks er trøtt noe han tåler veldig dårlig så kan han oppføre seg mye mere beruset en om han sitter og koser seg i sofaen med ett par glass. Så alkohol har faktisk ikke så mye å si. Hva med land der det er vanlig å drikke man trenger jo ikke å dra lenger unna enn danmark hvor de har sprit til frokosten på hotellet. Tar barna like hardt på det der som i norge eller som mange foreldre tror de tar på?? Nå snakker jeg selvfølgelig ikke om barn som er blitt utsatt for alkohol missbruk men helt vanlige barn. I jobben min møter jeg veldig mange forkjellige mennesker i forskjellige situasjoner og deffinitivt det aller verste jeg vet er en dame gjeng som er rundt 40-50 år som drikker la det være cider eller litt vin de oppfører seg som regel verst! Og når jeg faktisk observerer hvor mye de drikker så er det oftest ikke mere enn en cider eller ett glass med vin men de oppfører seg nesten overstadig beruset! hviner og hyler legger helt åpenlyst an på manlige kolleger gjør narr av kvinnelige kolleger klår til og med på mannlige kolleger. Hadde dette vert mannfolk hadde de blitt anmeldt for lengst. Og her er det da altså snakk om tanken at de har drukket og ikke mengden hadde ett barn sett en av foreldrene sine oppføre seg sånn hadde de nok blitt mye mere redd en om jeg hadde tatt meg noen glass vin ja faktisk ganske mange for den saks skyld før barnet mitt hadde merket noe etter at den har lagt seg og kansje bare skall på toalettet stuptrøtt for så å legge seg igjen.Så koklusjonen min er vel egentlig å unngå alkohol når barna er våkne for min del men har de lagt seg har jeg ingen skrupler med å kose meg med litt alkohol med mannen min dog hadde jeg personlig vert mye mer nøye på hva slags sammenkomster jeg hadde tatt med barna mine til selv om alkohol serveringen kun hadde vert minimal. Så det er min mening ikke mengden som teller men hvordan man oppfører seg i gjeldende situasjoner.
Jeg mener forresten at promillegrensen selvsagt ikke er tull. Kjører jeg bil så er min evne til å reagere uten det sekundet eller ti med forsinket reaksjon avgjørende for sikkerheten. Skal jeg vurdere et febersykt barn så er det uinteressant om det tar ett sekund ekstra.
Det skal veldig lite til for at de som virkelig kjenner meg, slik som mannen min, merker det. Og jeg merker det vanligvis selv også, etter f.eks et glass rødvin. Så sånn sett må jeg jo gå ut fra at selv et minimalt alkoholinntak faktisk endrer adferden min.
Jeg drikker ikke alkohol når jeg er sammen med barna.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.