Synes dere det er ok, under gitte omstendigheter, å være bortreist på egen barns bursdag? (Da tenker jeg primært på de som bor fast sammen med barna, og som ikke jobber offshore turnus og som jobber i uker strekk utenfor hjemmet.)
Er det bare alvorlig sykdom og barnefødsler som er gyldig fraværsgrunn på barnas bursdag, eller kunne dere reist bort gjennom jobben?
Ja, hadde jeg måttet reise bort på barnas bursdag, hadde jeg feiret dem skikkelig når jeg kom hjem igjen eller før jeg dro. Vi har sjelden barneselskap på selve dagen uansett, og et koselig familieselskap, en kinotur eller middag ute hadde jeg fint ordnet tidligere eller senere.
Mannen min jobber i Nordsjøen og da hjelper det ikke om det er noen sin bursdag eller 17 mai eller julaften osv. Borte er han og det er veldig trist.
Men ser jo at du ikke spør dem som jobber offshore. Men måtte nå svare! :knegg:
Det kommer an på så mye, alder på barnet og hvor stor medbestemmelse jeg har i "grunnen til å være borte". Barnets alder og forventninger spiller nok litt inn, men av og til så går det ikke - og da ville jeg selvsagt ha forskjøvet dagen og tatt en skikkelig feiring i etterkant.
Når jeg tenker meg om så blir visst storebror 6 år den første uka mannen jobber i Bergen. Han kan ikke akkurat be seg fri fra jobb den første uka. Vi kan heldigvis samles alle sammen dagen etter selve dagen.
Jeg vil nok gjøre alt jeg kan for å unngå det, men må man så må man. Barnet ville sikkert ikke opplevd det som problematisk, men det kjennes feil ut for meg.
Ja, det er verst for mammahjertet tror jeg. Jeg var på sykehuset på 6 årsdagen til nest eldste. Det var helt forferdelig - for meg. Gutten hadde en super dag, og en pappa som fint klarte å organisere feiringen, men jeg syntes det var vondt å ikke få oppleve dagen sammen med gutten min.
Tja, sjansen for det er veldig liten for min del, men må man, så må man. Min mor hadde arbeid da jeg var liten som innebar en del kursvirksomhet/seminarer akkurat på min bursdag hvert eneste år, og jeg kjenner enda at jeg syntes det var litt sårt at hun var borte på selve dagen.
Min mann er borte på sjøen, så han er så der fra og til alt ettersom turnusen passer og guttene klager ikke. Jul og påske er faktisk verre å ha han borte enn bursdager synes jeg.
Min eksmann er på ferie for andre år på rad på veslejenta sin bursdag. Eg syns i starten det var heilt vanvittig men har innsett i ettertid at det er eg som overføre mine følelsar til han. :sparke: Eg hadde heller ingen problem med å ta med min kjæreste på hans barn sin bursdag. Så eg har konkludert med at det er MEG og min mammafølelse som syns det er vanskelig å vere vekke på ungane mine sin bursdag.
Da vi bodde i Norge var mannen borte på eldstemann sin bursdag hvert eneste år - den krasjer med en jobbrelatert årlig begivenhet (som han ikke kan styre timingen av). Men så flyttet vi dit den er, og nå får han bursdagen med seg. Vi flyttet ikke på grunn av dette da. :knegg:
Jeg hadde ikke med viten å vilje planlagt å være bortreist på verken mann eller barns bursdag, men ser ikke problemet med at en er borte - man kan feire det med brask og bram i før- eller etterkant.
Pøh! Jeg har overhode ikke peiling på hvor verken jeg eller mannen min befant seg da våre unger ble unfanget, og ser ikke noe problem med det. Din kontrollfreak! :humre:
Vi liker best å være hjemme på barnas dager, begge to, men noen ganger går det ikke i forhold til jobbreiser. Men ingen av oss planlegger private reiser alene på barnas dager.
Jeg måtte være borte på mellomste sin 1 års dag, og kpm ikke hjem før på kvelden. Det var vondt i mammahjertt, men ungen forsto ikke noen ting.
Pelenmannen har vært på reise når Herremannen hadde bursdag og Herremannen taklet det bra. Nå hadde vi venner på besøk fra Norge som bodde hos oss så det ble stor feiring uansett.
Vi prøver jo selvfølgelig å være hjemme på dagen, og på selskapsdagen, dersom det er ulike dager. I år må jeg på leirskole med klassen min akkurat når eldsten har bursdag. Han synes det er veldig trist, men jeg har ingen mulighet til å være hjemme. Sånn er det bare.
Jeg og mellomstebarnet var bortreist på storesøsters bursdag et år. Overnattingstur i regi av barnehagen - jeg var med som forelder. Mellomstebarnet ville ikke reise på tur uten en av oss foreldre, og vi hadde klartert det med bursdagsbarnet på forhånd, planlagt selskap en annen dag, ut og spise + kino med pappa på selve dagen, og hadde det i grunnen helt klart. Likevel fikk jeg ei gråtkvalt jente på telefonen utpå ettermiddagen - da var det visst ganske trist likevel. Det ordnet seg og ble en fin dag, men det er ikke glemt, for å si det sånn. :knegg:
Vi feirer som regel på dagen også, så det hadde vært dumt om vi ikke var hjemme begge to.
Mannen min var på nære nippen å bestille fotballtur på snuppas bursdag da hun ble ett år. Han har nemlig også bursdag den dagen og tenkte at det hadde vært gøy å feire dagen borte. En liten påminnelse om at han ikke lenger var alene om bursdag på den datoen gjorde at de utsatte turen et par uker.
Snuppa hadde egentlig vært for liten til å skjønne, men ...
Så det er noe vi forsøker å unngå, men går det ikke, så går det ikke.
Om det er jobb eller noe annet viktig, så ja... Men det hadde sittet langt inne! Jeg hadde ikke reist bort om det var på "hygge-tur" for å si det slik!
Det skal være noe veldig viktig for at jeg skal synes at det er greit for meg eller mannen å være borte på barnas bursdager.
Sånn som nå i høst så skal en av mine favorittartister ha konsert i London og jeg har veldig lyst til å dra, men det er på bursdagen til eldstemann og da får jeg meg ikke til å gjøre det.
Vi prøver å unngå det, og har til nå klart det :)
Det skal ganske mye til at vi er borte på barnas bursdager, men hvem vet en dag så kan det oppstå en situasjon som tilsier at vi må det og da ville jeg ha feiret dagen til barnet før jeg dro eller etter..
Jeg var på kurs på Island da mellomste var liten og feiret dag. På Islands nasjonaldag. Så jeg sa at jeg feiret for begge. Det var sårt, men trolig mest for meg. Det er vel den eneste bursdagen jeg ikke har vært til stede for ungene. Varige men får de neppe.
Da jeg gikk på skole i Bodø i 2008-2009 så var jeg på samling den uka turbo ble 6 år. Han sa det var helt greit så lenge jeg hadde med en stooor pakke, helst med noe han hadde sett på tvreklame fra BR leker(har ikke br her) :fnis:
Han hadde feiret dagen ilag med kompiser før jeg dro. Når jeg kom hjem fredag så dro han til Kreta ilag med besteforeldrene lørdagen ,så familieselskap ble ikke feiret før etter 17 mai (han har bursdag 5 mai) Han var veldig fornøyd med det for da fikk han så ange bursdager sa han selv. For fadderne kom med pakke på dagen . så fikk han pakke fra meg da jeg kom hjem, og pakke fra andre da han kom fra kreta :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.