Etter at knallaharde forhandlinger om det tredje barnet ikke har ført mannen i mål, så har han nå forhandlet om hund i noen måneder. Og jeg er veldig på gli, han har veldig gode argumenter.. Så kanskje om et par år når Junior er litt større.
Men hvordan velger man hunderase? Kriteriene er familiehund med rolig lynne, ikke for stor, ikke altfor krevende i forhold til aktivisering utover en god gåtur hver dag og gjerne lett å dressere. Den må tåle å være alene hjemme på dagtid. Mannen er i tillegg allergisk mot katt, så vi må være litt bevisst på det. Har vært mye sammen med en Shetland Sheepdog og en Rhodesian Ridgeback uten å reagere på de, men har det i bakhodet likevel.
Så, et klassisk tilfelle av å ville ha i pose og sekk med andre ord. :knegg: Finnes egentlig en sånn hund?
Portugisisk vannhund.
Passe i str, de fremstår ikke som små hunder selv om de er en god del mindre enn fa golden. De røyter ikke, og er såkalt allergivennlige.
Vi har to stk, ei tispe på 10 år og en hannhund på 9, og de er svært rolige og behagelige hunder. Tispa elsker barn og finner seg i det meste om hun bare får lov å være sammen med dem, mens hannhunden er litt mer reservert og var for lugging og klyping naturlig nok. De røyter ikke, men må klippes innimellom hvis man ikke ønsker en rufsete utgave da. Og så sikler de ikke, en vesentlig fordel syns jeg.
Tispa her kan man lære hva det måtte være, hannhunden må vurdere om han er sulten nok til å gidde å lære noen triks.
Våre hunder har vært "testhunder" for endel familier og stortrives med det.
Hmm, den finner ingen raser til oss. Vet ikke helt hva jeg skal si i forhold til bruk av hunden, vi tenker egentlig bare at vi vil ha en familiehund, ikke at den skal brukes til et bestemt formål.
ÅÅå en hund som ikke røyter er bare helt herlig!!! :blid:
Vi har Havanais. Han er veldig lett å trene opp, skikkelig kosehund, elsker oppmerksomhet. Han kan være inne i 1-2 dager uten trim og kan løpe et par timer i skogen, han er med på de meste bare han er med deg/dere!
Knytter seg veldig til familien!
Han er alene opptil 7 timer om dagen, ikke ønskelig selvsagt. Trenger skikkelig børsting 1-2 ganger i uka, litt trimming av pels her og der. Bader ham 1-2 ganger i mnd, lukter ikke hund!
Har dere ikke forelsket dere i Sheltiene ennå, altså. Trodde det var omtrent umulig å ikke ønske seg en slik en når man først var kjent med rasen. Anbefales!
Å, jo, Kaija, jeg elsker Sheltier. Vi hadde den nydeligste av dem alle og ingen kan bli som han... Men de bjeffer en del og de er ganske så vare. Junior er en høylydt, røff turbo... Litt usikker på komboen.
Om du bruker rasevelgeren til Canis kan du krysse av på LP/AG, aktivisering og moro, da kommer det opp endel rasealternativer.
Canis er forkjemper for et aktit hundehold og har derfor alternativer til hunder som skal 'brukes', ikke tilhenger av såkalte sofahunder ...
Kan kanskje krysse av på Utstilling også ...
Toller'n (Nova Scotia'n) er en relativt aktiv hund. Kan kanskje sammenliknes med en aktiv golden, bare bittelitt mindre.
Veldig pen da ..., men den hadde noe helseproblemer (tror det var noe øyegreier, men det er leeenge siden ...)
jeg hadde vert obs på cavalieren med tanke på VELDIG mye sykdom innen rasen. Jeg har til og med hørt på den bbc dokumentaren at om de kun hadde avlet på friske cavalierer som ikke bærer på sykdom så hadde rasen dødd ut fordi det er så få uten.
Hva med en mellom puddel? Sunn kompakt størelse røyter ikke leken og lettlært. Pelsen må klippes ikke værre enn å kjøpe en klippe maskin og gjøre det selv. Siden det ikke hadde blitt en utstillings hund er ikke pelsen viktig.
Hvor bor dere? Hadde kansje vert lurt for dere å dra på en hundeutstilling med mannen og bare sett på forskjellige raser? Der kan man snakke med opdrettere om rasen og man for som regel sett de i en del eksemplarer.
Ellers hadde jeg godt for en labrador fra utstillings linjer. Fine rolige familiehunder som tåler å bli lekt med mild i lynnet og veldig rolige.
En annen ting dere må passe på og siden dere har god tid er å først velge hunderase, kontakt rase klubben, så bli kjent med linjer i rasen , velge opdretter etter de linjene skjekke ut hunden til oppdretteren og vente på den perfekte kombiasjonen. Å gjøre det på den måten sikrer du deg at du for den hunden du har lyst på samt på best mulig måte prøver å unngå sykdommer på. Det er en mye sikrere måte å kjøpe hund på en kjøpe n hund fra finn.no.
En Whippet oppfyller de fleste kriteriene dine. Jeg er selv VELDIG allergisk mot katt, og ganske allergisk mot hund. Med Whippeter kan jeg legge ansiktet ned i pelsen uten å reagere noe som helst. Eneste gangene jeg reagerer er om Whippeten har vært sammen med andre hunder.
Whippeten er rolig inne, passe stor (og trenger veldig liten plass!!) og trenger lite mosjon bare den får løpe litt innimellom.
Vi er jo en stor familie (4 barn) med mye action, og trenger en rolig hund som ikke girer seg opp med barna. Perfekt familiehund og jeg anbefaler den virkelig!
Men, husk, en Whippet-valp er IKKE rolig. Det er vel sjelden valper er det egentlig. :hehehe:
Hva med en blandingshund? I tillegg til prisen så er de som regel friske og sterke hunder uten alle disse fremavlede helseproblemene som en del raser har. En vet jo ikke sikkert at akkurat den hunden man kjøper har det rette lynnet uansett.
Omplasseringssentralen eller finn.no ville jeg tatt en titt på.
Nova Scotia'n er den mest "hypre" av alle retrieverne, og med tanke på hvor populære de er blitt de siste årene ville jeg fraråde rasen sterkt til førstegangshundeeiere.
Jeg har lang erfaring med hundetrening, og har sett altfor mange hundeeiere velge feil rase og få hundeeierdrømmen ødelagt på ganske kort tid.
Hvis kriteriene dine er en mellomstor hund, som er fin med barn, som lett blir lydig og håndterlig uten at du må jobbe så altfor mye med den ville jeg sett nærmere på Cavalier, Lagotto (hvis du ønsker en hund som ikke røyter), mellompuddel eller labrador (hvis du synes størrelsen er ok). Etter min erfaring er det svært få som ikke lykkes med disse rasene.
Sheltiene har det med å bjeffe, dessverre, og siden bjeffingen opprinnelig er en egenskap som er ønsket og verdsatt i rasen kan det være vanskelig å få bort, det samme gjelder gneldring mot fremmede.
Det finnes selvsagt mange hunder fra andre raser som man kan være veldig heldig med, men rasene jeg nevner over her finnes det svært få uheldige unntak hos.
Det kommer veldig an på hvordan man har lagt opp til selv tror jeg. Vi startet med agility med tispa, men hun ble for gira av det og da droppet vi det. Så det er jo litt lurt å lese hunden og finne en balanse den fungerer best med. Vi var ganske aktive de første årene, men etterhvert som vi fikk barn begrenset det seg jo endel. Og det har de tilpasset seg helt fint.
Vi har to av sorten som helst ligger krøllet i sofaen om de får lov, eller ved føttene våre. De må som regel vekkes om morgenen for å få luftet seg, så de er lite stressa. Og ja, de er enkle å ta med på tur, for de er klare for en fjelltur eller to timers joggetur når som helst, men regner det foretrekker de å få unnagjort den mest nødvendige skvettingen rundt hjørnet, for så å skynde seg inn og ligge inne på teppet og slappe av. Hvis de får være med bort til andre folk tar de seg en liten runde for å sjekke ut huset, og så legger de seg ned og slapper av til vi skal hjem igjen.
Men det er klart, de elsker å bli kosa med, så har man en ledig hånd hender det de insiterer på at man skal bruke den til noe foruftig, som feks å klappe på dem.
Vi har et vennepar med flatcoated retriever, til og med av den avslappede typen, men det er da man ser at våre hunder er svært bedagelige i sammenligning.
Røyter? Jeg klipper ned våre ca 3 ganger i året, og har ikke merket noe til røyting. Det er klart, hvis man har de langhåret og ikke børster de daglig hender det de legger igjen floker her og der, men det er for mye pelsstell for meg. Og selv om de går under betegnelsen allergivennlige så kommer det jo helt an på hva man er allergiske mot. Jeg er i alle fall allergisk mot endel pelsete vvesener dessverre, som feks katt og kanin og sånt, men reagerer ikke på våre hunder selv om det er jeg som står for pelsstellet.
Nå må jeg kanskje innrømme at de fleste hunderaser blir for aktive for meg. :knegg: Man blir ganske bortskjemt av å ha en elegant og rolig mynde i hus ....
Våre hunder har vært veldig rolige hele veien de altså. Dvs, det var en tanke hektisk det første halvåret etter at vi fikk nr to, siden det er ganske nøyaktig ett år mellom dem.
Men vi var aktive på hundekurs og "brukte opp" energien ved å få de til å bruke hjernen, i stedenfor å fly i timesvis i skogen med dem. Og ja, det er ikke noe problem å få skrudd dem opp så de blir supergira altså, men det er ikke sånn vi ønsker å ha hundehold så hos oss er det ikke tillatt med herjing.
Min erfaring er i alle fall at man legger lista selv for hva slags hun man vil ha, men det er klart at det kreves at man investerer tid i dem og oppdrar dem sånn at de passer inn i familien.
Selvfølgelig. Får de beskjed går de ved foten. De løper kun når de får lov, og de kommer som ei kule på innkalling.
Vi har også hundene løse ute med oss her hjemme. Da går de der jeg går. Vi har ikke inngjerdet tomt.
Det er riktig at cavalierern er en hunderase med mye sykdom, men i Norge er det ikke noe stort problem. Særlig ikke om man velger en oppdretter som tar det på alvor.
Med en blandingshund vet man lite om hva man får og som første gangs hundeeiere syns jeg dere har fått anbefalt mye rare raser og aktive?
Noen skrev mellompuddel og det er et godt forslag.
Cavalieren like så.
Det er greit å holde seg innenfor familiehund segmentet og både toller og portogisier er vel jakthunder av oprinnelse. Vippet og myde også så vidt jeg vet?
Kromflanderen er en familiehund av liten størrelse som ikke er så godt kjent i Norge.
Portugisiske vannhunder er apporterende hunder som ble brukt av fiskere i Portugal til å svømme med beskjeder mellom båter, dykke for å hente opp garn som har slitt seg og holde vakt over båten. Så jakthunder tror jeg ikke jeg ville kalle dem egentlig.
Det er først de siste årene rasen har vokst endel, og desverre er ikke beksrivelsen av den så veldig god mange steder. Jeg kjenner i alle fall ikke igjen rasen fra flere hundebøker, og det er jo veldig synd da endel førstegangs hundekjøpere rett og slett ikke får riktig informasjon.
Når dere trenger en hund som tåler barn med det som hører til, og en som kan være alene hjemme- ville jeg vurdert å ta en voksen omplasseringshund. Hvis dere kontakter en seriøs omplasseringstjeneste vil dere få hjelp til å finne en som passer til deres familie:). Det finnes mange fine blandingshunder også.
Jeg vil i allefall anbefale dere å undersøke nøye. Ta kontakt og besøk de forskjellige oppdretterne, så ser du fort om hundene deres er noen dere vil trives med. Dessuten så bør dere sjekke nøye om dere reagerer på rasen.
Skriver ellers under på at røytefri hund er deilig :)
-Og ang. omplasseringshund, så er jeg litt delt når det gjelder 1.gangs hundeeiere. Hvis man får en hund med endel "bagasje", så er det ikke alltid så lett å vite hvilke grep man bør ta, og med små barn i huset så kan det lett gå galt. Finner man en hund som er vant med barn, og ikke har noen spesielle problemer, så kan det selvsagt gå fint, men jeg har sett litt for mange tilfeller av hannhunder i 6-8 mnd. alder som er blitt omplassert med trist resultat....
Her var det mange kjempegode tips. Vi kommer til å bruke lang tid, og sjekke nøye ut i forhold til både rase, allergi og oppdrettere.
Kanskje Lagotto kunne være et alterntaiv? :gruble: Puddel og labrador vil jeg ikke ha, Cavalier og whippet kan vi se litt mer på. Streetmix er uaktuelt, det er for usikkert hva man får da. Mannen har forelsket seg i Kooikeren, men den er nok uaktuell, den høres for krevende ut. Synd Nova Scotiaen utgår. Godt eksempel på at hunderasens klubbsider ikke er stedet å lese på, den hørtes igrunnen ganske perfekt ut syntes jeg da jeg leste om den i går..
Åh, vi vurderer hund til neste år og var helt bankers på at Nova Skotiaen var valget vi skal ta!
Jeg er helt førstereis på hund, har alltid hatt katt hjemme, mens mannen min er godt vant med hunder. Jeg er redd store hunder som ser skumle ut og må jobbe en del med det. Men jeg har kjent en Nova en gang og syntes den var veldig fin i måten å være på, vi liker dem litt viltre, men har samtidig ikke tid til å gå timesvis med tur hver dag, selv om vi har tid til å gå turer. Men jeg leste det litt sånn at så lenge de får aktivisert hjernet med oppgaver og lek hjemme, så ville det være greit?
Jeg har aldri hatt Lagotto selv, ettersom jeg foretrekker større raser, men det er en helt fantastisk rase utifra hva jeg har sett. Det som er så spesielt med den er at den nesten trener seg selv. Du slipper mye av lydighetstreningen, den er nesten født lydig. I tillegg stikker den ikke av, og hverken maser eller lager ugreie lyder (les: bjeffer sjelden) og den er røytefri. Utifra det du skriver høres det ut som hunden for dere.
Jeg hadde aldri kjøpt toller om jeg hadde vert deg med de kriteriene! Enn toller skall brukes og ganske så hardt og for å trives. Det er på grunn av økt popularitet avlet på individer som er nervøse og bitete og det er desverre blitt slik at mange tollere er meget nervøse skuddredde og ikke til å stole på med barn. Mye sykdom er det også ute og går og veldig vanskelig til å få valp av seriøse opdrettere med premierte hunder og gjennomtenkt avl. Anbefaler den ikke som første gangs hund og i hvertfall ikke hvis du ikke er innstillt på å jobbe med den med mye mosjon og eventuelt andre ting lydighet jakt eller agility!
Ok, det er fint å få informasjon. På canis og oppdrettssider ble jeg ikke avskrekket til vårt bruk. Det er mulig vi gjerne bruker tid på mosjon og lydighet, det bør vi jo gjøre når vi får hund, men først og fremst vil vi ha en familiehund, ikke som en interesse til konkurranser etc. og med vanlig liv med jobber og sånt, så blir et jo vanlig mosjon. Jeg visste ikke at mange er nervøse og ikke til å stole på med barn.
Dette er den største feilen folk gjør når de velger hund, de velger en rase som er såkalt ´lydig´av natur ...
Det er helt feil at hunder ´trener seg selv´og at man slipper lydighetstrening.
Dette gjelder for alle raser.
Man må jobbe med alle typer hunder, i mer eller mindre grad. Man må prege og trene for å få den hunden man vil ha.
Det innebærer mye jobb for noen og mindre jobb for andre, både når det gjelder to og firbeinte.
Å kjøpe en hund fordi den er ´født lydig´er helt feil utgangspunkt og stemmer sjelder.
Men Lagotto´n er en fin hund da ...
Har du sjekket ut Labradoodle? Blanding av puddel og Labrador, og virkelig en fantastisk fin familiehund. Broren min har en, og de har 3 barn. Trenger en fresk gåtur om dagen, og ellers er hun rolig og snill. Ungene kan klatre på henne. Blir det for mye går hun bare unna. Hun røyter heller ikke og er passe stor.
Jussi ser slik ut:
Dette er ikke henne, men et bilde jeg har funnet. Må klippes med jevne mellomrom, men med klippemaskin er ikke det noen stor kunst tror jeg.
Samboeren til broren min er leder i kennelklubben i området der de bor, så kan sikkert formidle kontakt om du er interessert i å få vite om seriøse oppdrettere osv.
Jeg må bare presisere at vi ikke tror det er sånn at enkelte raser ikke krever jobb altså. Vi er innstilt på at det vil kreve trening og nødvendig oppfølging og ser ikke mørkt på det. Men det er viktig at det er en hund som ikke krever for mye for å "få den dit den skal være".
Nei, men takk for tips, det skal jeg gjøre. Har hørt mye fint om den fra andre også.
En annen ting dere kan gjøre er å ta kontakt med en hundeskole og be om hjelp. Jeg vet at Oslo Hundeskole avd Vestfold nå begynner å se på det med kurs for dem som tenker på å kjøpe hund - bl a fordi det er så mange som vil ha gode råd om hvilken hund de skal velge.
Instruktører ser mange hunder, de vet litt om hva som kan passe hos dere og hva dere bør holde dere unna. Dere kan booke dere på lydighetskurs hos vedkommende også og få oppfølging videre.
Labradoodle er ingen rase! det er en blanding av puddel og labrador. Lynnet er det ingenting å si om da begge disse hunderasene har godt lynne.Grunnen til at de begynnte med denne blandingen var at de ville få frem en ikke røytende allergi vennlig førehund for blinde. Dog er det en del som slo feil det ville si at det er ingenting som sier hvordan pelsen blir. Den kan feks. bli tykk krøllete og ekstremt røytende eller glatt uten noe form for underpels kjempe kald på vinteren osv. En annen ting er at dette er som sagt blandingshunder de er ikke registrerte og man kan ikke delta på noen aktiviteter for rase hunder om man senere ønsker det. Og mange av mine valpekjøpere har sagt at de ikke ønsker hunden til noe annet en familie hund men mange har ombestemt seg og da er det så fint å ha muligheten. Ett annet problem er på disse hundene er det ingen garanti fra opdretteren eller livsforsikrings utbetaling om hunden dør fra forsikringen.
Jeg ville deffinitivt gått for mellompuddelen og jeg hadde syntes at labradoodle var av interesse en kortklippt puddel ser ikke ut som en utstillingspuddel i det hele tatt det er en kvikk morsom og kjempe lettlært rase med få sykdommer. De er handy i størelsen men alikevel robuste nok for barn å leke med. Så selv om dere er negative nå så hadde jeg deffinitivt skjekket det ut videre. Bare for å se på noen eksemplarer vet ikke om du har sett kortklippet mellom puddel noen gang i virkeligheten. De er ganske så skjeldeneog det er ikke mange som løper rundt på gaten. Puddel røyter ikke og er allergi vennlig i tillegg.
Ellers er jo labrador ett ganske så sikkert valg og godt gemytt om de er av riktige linjer hadde som skrevet før deffinitivt valgt hund fra utstillingslinjer og ikke jaktlinjer. Det negative blir jo størelsen røyter veldig mye samt en god del sykdommer på rasen.
En annen hunderase jeg hadde valgt kunne kansje være shipperke. Dog er de ganske så aktive men veldig lite sykdom på de ikke veldig dyr hunderase men lettlært og veldig førerorintert fin familiehund om dog kansje litt aktiv.
Ellers anbefaler jeg egentlig ingen i terrier gruppen om dere tenker på de ikke veldig veleignete hunder som første hunderase med barn.
Hvis man kjøper valp hos en seriøs oppdretter, så ser jeg ikke helt faren med å kjøpe en "blandingshund"? Det er vel ikke rasen å velge hvis man vil ha en utstillingshund, men etter hva jeg har forstått er det ikke det Noba er ute etter heller.
De er ikke egeen rase i Norsk Kennelklubb, det er riktig, men jeg tør påstå at svigerinnen min, som har jobbet med og hatt hunder siden hun kunne gå har litt peiling. De hadde nok valgt noe annet hvis det ikke var en fin familiehund, og de brukte lang tid på å velge akkurat denne rasen da den forrige hunden deres ble syk og døde pga. alderdom.
I og med at dette er en ny blanding tror jeg faktisk man er relativt sikker på å få en sunn og frisk hund, fordi genene ikke har blitt ødelagt pga. innavl - som jo er et problem i forhold til mange andre raser, og hvor man avler på spesifikkt utseende som kort snute, store øyne osv. Som igjen fører til at dyret får problemer.
Men - jeg er ingen hundespesialist, så dette er min subjektive mening.
Vel, som sagt har jeg erfaring med hundetrening i mange år, og sammenlignet med de fleste andre rasene er Lagottoen født lydig. I England kalles atferden for "eager to please", det passer i grunn litt bedre. Enkelte raser blir nærmest "lydige av seg selv" (i gåseøyne, fordi noe jobb er det alltid med hunder, det er vel ingen som tror noe annet) fordi de digger den positive tilbakemeldingen og man trenger ikke terpe kommandoer osv. på lik måte med andre hunder.
En av de største mytene- etter min mening- når det gjelder hunderaser er at hunder er født omtrent like, og det er menneskens jobb som har mest å si på hvordan hunden blir senere også. Det er litt sannhet med det, men hva rasen er avlet for å bli har faktisk mest betydning. Det er en grunn hvorfor noen raser gjør det bedre innen lydighet enn andre, og det er ikke fordi de har så utrolig dyktige eiere alle sammen.
Selvsagt trenger en Lagotto- som er avlet opp til å jobbe med mennesker og til å gjøre en type jobb som krever en lydig hund som ikke stikker av- mye mindre lydighetstrening enn raser som er avlet opp til å ta jobbe mer selvstendig og/eller uavhengig av eierne sine (f.eks. mange av de store mynderasene).
Nå er det jo ikke sånn at man får nye gener av å blande to raser. Man blander da altså bare to raser. Man kan feks blande en rase med MYE HD med en rase som har lite HD, men effekten blir jo den samme om man parrer to individer med kjent HD status innen for samme rase. Det er INGEN forskning som undebygger myten om friskere blandingshunder. De aller fleste raser har sine sykdommer å stri med, og de tar de med seg også inn i sine blandingsavkom. Er man heldig får man alt det negative fra begge raser :knegg:
Men en seriøs oppdretter av feks labradoodel har kontroll på sykdomshistorien i begge ledd, så sånn sett er det ikke noe iveien for å velge en kontrolert blanding.
Men at de er friskere enn rasehunder er en myte.
Når det gjelder rene utseende messige feil ( som kort snute, lang rygg, hellend kryss osv) som gir redusert livskvalitet så er ikke det ting det er vansklig å avlebort. Det som er vanskelig er å få endre avlsplanen og ønskene "man" har for rasen. Mange rasestandarer elsker fram en hund som er "syk" og ikke istand til å ha et godt liv. Men det handler ikke om innavl eller dårlige gener, det handler om sprø mennesker :(
for meg ordet seriøs opdretter med blanding det finnes ikke!! En opdretter som driver med blandingshunder er i mine øyne aldri seriøs! Det at blandingshunder er friskere fordi man blander inn nye gener er kun en myte ellers sludder. Og at din svigerinne har hatt hund siden hun var liten har ingenting med det faktume og gjøre at dette er en blandingshund. Jeg har gått flere kurser både hos nkk og andre steder om hundeavl og genetikk, så litt peiling har jeg jo.. samt at jeg selv er opdretter av en her ikke nevnt rase jobbet sammen med mange kjente internasjonale opdrettere og selv opdrett en god del kull med sålangt relativt gode resultater i ringen. Så litt peiling har jeg jo...Anbefaler dere som har lyst å eventuelt spørre på hundesonen.no mange flinke opdrettere som er på det forumet selvfølgelig ikke alle noen er unge og ikke har hatt hund lenge men det finnes mange med god erfaring innen hund.
Pølsevev :knegg:
Man kan være dønn seriøs og lever kvalitetsdyr selv om man avler på en rase NKK ikke har godkjent. Det oppstår stadig nye raser og de må jo faktisk avles fram på et vis ;)
Dessuten finnes det mange dyktige hundemennesker som avler på andre ting enn rase. Feks trekkhund folket. Useriøse er det vel få som vil kalle dem.
ho hååå kjenner piggene komme her labradoodle er ikke NY. Den ble først fremmavlet i 1989. de har prøvd å få den godkjent i den australske kennel klubben og i usa det er den tross gjentatte forsøk ikke blitt og grunnen til det er at hunden ikke er rasetypisk det er ikke noe fellestrekk med rasen og grunnen til at den er blitt fremmavlet. Forutsigbarheten var veldig liten og da kan man rett og slett ikke godkjenne den som rase. Norsk kennel klubb går under Fci de fleste land bortsett fra usa og england er medlem i fci. MEN ingen godkjenner denne blandingen. Som tross alt er en helt useless blandig da man liksesågodt kan bruke storpuddel noe dem også gjør som blindehunder.
Trekkhunder er en heelt annne sak da det er avlet frem for en jobb. Ikke forutseende men for egenskapene man skall ha når man trekker det blir noe helt annet og kan ikke sammenlignes en gang. Så for meg er det ikke seriøst om man ikke har noe mål med opdrettet man gjør en seriøs opdretter har alltid mål og delmål med hva de selv vil oppnå med sitt opdrett. Og for å være helt ærlig er det 400 godkjente hunderaser av fci trenger vi virkelig fler?? Kan man virkelig ikke finne sin rase blant de 400 som faktisk er godkjent?? For meg finnes det kun negative ting med å kjøpe en uregistrert eller balndingshund og sepsielt når man er første gangs hundeier så er det veldig greit å ha den lille sikkerheten når det gjelder å ha god kontakt med opdretteren din som har lang erfaring innen rasen og kan hjelpe deg med alt man trenger hjelp til.
Men altså for min del ønsker man en uregistrert blandingshund som første gangs hund ja bare sett igang for min del jeg har ingenting med det å gjøre men jeg kjenner at jeg ikke ønsker å lese om ett eller to år på internett om syk hund på grunn av avl ingen rettigheter med tanke på garanti osv osv og alt man leser på internett om dårlige opdrettere... heller ikke se på tv 2 hjelper deg om odrettere som har solgt syke hunder eller som lovte at de ble registrerert men som ikke ble det osv slike små ting man gjerne leser om på nettet.
Fatter ikke hvorfor folk kjøper labradoodle når de kan kjøpe storpuddel. Det finnes ikke en -en- ting labradoodler har som ikke storpuddelen har. Utseendet er litt forskjellig, men å legge så mye vekt på utseendet synes jeg blir merkelig uansett.
Labradoodle, Cockapoo og alle andre moderne blandinger som har puddelen som utgangspunkt er etter min mening kun kommet fordi folk verdsetter pudler men tør ikke å "bekjenne seg til den" fordi pudler har desverre en status som jålebikkje.
Jeg mener at puddelen er den beste allrounderen av alle raser som finnes nå til dags. Pudler driver som blinde- og servicehunder, apporterende jakthunder, familiehunder, innen lydighet, agility, spor osv. Det finnes til og med pudler blant schutzhundene og pudler har gått Iditarod hundeløpet i Alaska. Bortsett fra å gjete kan den absolutt alt.
Vi har hatt og har tilsammen 4 omplasseringehunder og får snart en til. Den første vi hadde var blandingshund og var aldri syk. Neste var blandingshund og fikk sukkersyke i vinter. Vi måtte la henne gå i sommer. Hun ble 13 pr. Den 3. er renraset bordercollie med tannproblemer og begynner å få skavanker. Han er nå 12 år. Han sto ute i all slags vær og fikk ikke noe stell. Det har han vært preget av. Vi kasterte han fordi ha var aggressiv overfor andre hunde, men det var tennene som plaget han. I ettertid er det mange som har ønsket han i avl fordi han er så stor og robust. Nr. 4 er bladingshund, men har hatt en del småsykdommer. Den neste blir en renraset toyterrier. Han er en god gutt. 5 år gammel og er en fanghund ;) Noen påstår at rasen er laget for å få hunden til å sitte på fanget.
Alle hundene har hatt sin bagasje, men hos oss har de roet seg. Vi kan fint ha dem løse ute og de kommer på innkalling. Enhver rase kan ha sine fordeler og ulemper. Men desverre er det mange hunderaser som blir avlet på til tross for mange feil. Mange hunder lider pga dette.
Derfor foretrekker jeg blandingshunder.
Her i byen er brukshundklubben meget aktiv. Hvis det finnes noe slikt tilbud hos dere ville jeg tatt kontakt med dem og få treffe hunder og eiere. Da vil du får et bedre overblikk, enn om enkelte oppdrettere prøver å selge sine hunder.
Bare så det er sagt- jeg synes blandingshunder kan være kjempefine, og den beste hunden jeg har hatt hittil har vært blandingshund. Men jeg er veldig negativ til blandinger som selges som overpriset som ny rase. Det er lureri, rett og slett.
Jeg tenker mere gamle damer når jeg hører ordet puddel :humre: jålehund for meg er en chihuahua.
Har veldig sansen for kongepuddel(er ikke det de store flotte?)
Foreldrene mine har en blanding av coton de tulear(?) og Bichon havanais som er helt fantastisk,
en utrolig glad hund som elsker alle mennesker og hunder!
Selv har jeg alltid hatt lyst på Whippet, men det er nok ikke rasen for oss.
Mye jobb med hund så det setter vi nok på vent til ungene er tenåringer;)
Jeg skal definitivt ha blandingshund når vi skal ha hund om noen år. :hjerter:
Og toller er slett ingen førstegangshund, det er en brukshund og skal ha MYE aktivisering for å trives. Får den det, er den dog en super familiehund også, men den er ingen sofagris, nei.
Selvfølgelig trenger vi nye raser. Et langt mer legitimt spørsmål vil være om vi trenger alle de rasene vi har!
En labradoodel lar da vel hverken mer eller mindre hensikt enn en vandlig puddel? Den er avlet fordi folk ønsker seg en hun som ser ut som en labradodel og gjerne betaler ( en mer pris) for det. At hvermansen parrer sin tispe med naboens BC hann fordi den var tilgengelig er noe helt annet. Bare fordi tispa er så snill og de gjerne vil ha hvalper etter henne. Det er virkelig ikke noe man skal oppmuntre til. Men om man avler på kjente individer med kjent helsestatus, for et marked som finnes og har en plan med det man gjør, blir ikke avlsarbeidet noe mindre seriøst fordi man ikke kan stille hunden på en NKK utstilling altså.
Hvorfor er det betenkelig?
Det er markede som styrer prisen på hunder som er moderne, sånn er det bare.
Prisen på hvalper av småraser har også tatt av de siste årene. Er det også betenkelig?
Veldig mange sier veldig mye bra om puddelen, men jeg har ikke likt puddel etter å ha vært mye sammen med en som ikke var noen kjekk hund i det hele tatt. Men klart, ser at det blir litt teit av meg, det var tross alt bare én hund og trenger ikke si noe som helst om rasen. Det var dessuten ikke en mellompuddel, men en av de små. Labrador er for stor og mannen vil heller ikke ha det etter å ha blitt bitt av en som barn.
Streetmix kan være veldig bra, det er jeg enig i, men som jeg sier så tror jeg ikke det er så lurt for oss som skal ha vår første hund. Jeg har jo vokst opp med hund, så jeg er ikke helt uerfaren, men for min familie så blir det den første hunden.
Jeg har vært en hel del sammen med en dvergschnauzer i det siste og det var virkelig en positiv opplevelse. Jeg er ganske allergisk, men når jeg tok allergipiller så reagerte jeg ikke noe på denne hunden (bodde i samme hus i over en uke). AV labradoren som de hadde før fikk jeg både lett astma og snufsenese tross medisinering.
Nå finnes det mye dårlig oppdrett av rasehunder også da - selv når det er folk som etter hva jeg veit er godt ansett i sitt miljø. Jeg har hatt hund med høyt premierte foreldre og i det hele tatt flott stamtavle - fy, så mye rart det var med den bikkja. Man bør gjøre grundig research.
Jeg vil gjerne være med på å lovprise puddelen, det er en undervurdert rase det. Mannen min nektet da vi skulle ha hund for noen år siden, så det ble sheltie i stedet. Skal vi noen gang ha hund igjen vil jeg ha puddel. Jeg hadde puddel som barn og kjenner til flere som har hatt pudler i årevis, og det har aldri vært noe tull med noen av dem. Men man må selvsagt finne en rase man trives med selv!
Det jeg er mest opptatt av ved anskaffelse av hund, er at man ikke overvurderer egen evne til å aktivisere hunden. Understimulerte hunder er det verste jeg ser, de er en plage både for seg selv og omgivelsene. Selv om man tenker at det ikke er noe problem å gå lange turer hver dag, er det langt bedre å velge en mindre krevende rase og bruke mer tid på den enn man strengt tatt må enn å velge en mer krevende rase som må slites ut hver dag for å fungere. Border collier for eksempel, de er ikke familiehunder. De må brukes.
Oppdretterpriser fra smårasene er ikke så veldig forskjellig fra priser på andre raser. Det er ikke NKK- registrerte oppdrettere som selger chihuahuaer til 25000.-, det er nesten utelukkende privateiere av enkelthunder som er kjøpt i Sverige eller østeuropa som selger hundene sine til blodpris. Gjerne med setninger som "Ikke registrert i NKK, men fra polske Championlinjer" osv.
Det er noen få raser som tradisjonelt ligger langt over prisen, på grunn av at oppdrettet er meget vanskelig (Bulldog, f.eks.), men småhunderasene går vanligvis til vanlige priser, og det er lykkejegerne som driter i bikkjene og utnytter at alle småjentene vil ha småhund NÅ som selger dem dobbelt så dyr som ellers.
Det høres ikke ut som om vi er så veldig uenige ..., det er bare det at ordene ´født lydig´skjærer i mine ører!!
Det er akkurat hva mange tror om border collien -og mer feil enn det kan man vel ikke ta ...
Jeg syns man bør bruke utrykk som lærevillighet istedet for den fødte lydigheten ...
Har instruktørutdannelse på hund jeg også, så har da fått med meg noe opp igjennom.
Jeg tror forresten labradoodle etterhvert er en rase som er kommet for å bli. Dvs, jeg tror det kommer til å bli en rase av det snart ...
Og det er det markedet som syrer.
Når folk leter etter denne blandingen kan man ikke klandre oppdrettere for å lage den.
(sett inn gåsetegn der det måtte passe ...)
Hund skal være gøy og det er uansett viktig å først kartlegge behovet før man velger rase.
:)
Som jeg sa- dra og hils på oppdretterene dere er interessert i å handle av. Du får fort en magefølelse for om dette er en du ønsker å kjøpe hund av.
Ang. hann eller hunn- så er jo dette veldig individuellt, og også litt raseavhengig. Vi valgte hannhund som ble tidlig kastrert da han ikke kan avles på iom at han er blanding, og vi er veldig fornøyd med den løsningen.
Tispe. Jeg har hanhund nå, og synes det er et evig pes. Bare grin når det er tisper som har løpetid, og man kan generelt ikke gå en liten luftetur uten at alt skal tisses på. Det er strengt tatt ikke lov å kastrere hunder uten en medisinsk grunn (selv om det gjøres), så det er enklest med tispe synes nå jeg i alle fall.
Det kommer jo veldig ann på dere selv. Jeg er hannhund menneske og har to kastrerte hannhunder. Fordelen er at dere kan kastrere tidlig også er dere kvitt hele problematikken.
Med en tispe er det langt mer "styr" og mye vanskeligere/større inngrep å sterilisere.
Det er riktig at det er "forbudt" å kastrere hund uten medisinsk indikasjon men heldigvis har de fleste dyrleger innsett at det er en relativt middelaldersk regel og kastrerer over en lav sko :)
Jeg er veldig uenig. Man må ikke få en hannhund som tisser på hvert et hjørne. De gjør det jo fordi de får lov...
Min erfaring er at det er pesete med tisper (syns de maser mye mer!) og veldig rolig og harmonisk med hannhunder.
Synes ofte tisper blir litt sure når de kommer litt opp i alder. Hannhundene er ofte litt mer krevende i ungdommen, men blir litt roligere og mer kosete, men som sagt dette er jo veldig forskjellig fra individ til individ.
Hunden vår som er kastrert markerer ikke i det hele tatt- han skjønner ikke en gang at han "skal" løfte på bakbenet når han tisser :humre:
Vi har to tisper i nabohuset, og han bryr seg katten i om de har løpetid eller ikke.
Jeg hadde dratt på en utstilling,og sett litt på de rasene som du kanskje kan tenke det å ha.
Snakk med diverse oppdrettere,se på hundene, føl deg frem, før du tar valget!
Han får ikke lov hele tida når han går med meg, og han hører etter når han får beskjed om ikke å tisse på noe. Men han vil. Og når han får beskjed om å gå på do må det sprayes noe så grundig. Jeg synes det er slitsomt jeg.
Slenger meg på her.. uten så mye tips å gi egentlig.
Vi har snakket masse om hund og storebror snakker om det hver bidige dag..
Vi har snakket om litt forskjellige hunderaser og kommet frem til at vi først og fremst vil ha en familievennlig hund, og også en som er i størrelse som gutta kan gå i bånd med.
Derfor har vi landet på Cavalier King Charles Spaniel. (Min familie hadde Cocker da jeg var liten/ungdom og vi hadde mye morro med den.
Cavalieren er litt mindre.)
Jeg har kjøpt en bok om rasen som også mannen skal lese før det er noe mer tema.
Jeg har ringt til to forskjellige oppdrettere for å høre litt og skulle egentlig ha sett på to valpekull nå i september, men vi har funnet ut at vi nå venter til neste sommer når begge gutta går på skolen.
Vi har også funnet ut at det er mye sykdom blant denne rasen og skal derfor kjøpe en valp av registrert oppdretter hvor vi får med helseattest fra foreldrene og en sånn 5års sykeforsikring. Man er vel litt tryggere stilt da..
Du har sikkert fått mange bra svar, men tror du først må ta finne ut hvor stor hund du vil ha og ta det derifra...
Gutta her er veldig dyrekjære så når vi er ute så stopper de alle med hund og da blir det til at vi spør litt om rasen så da får man vite litt mer for hver gang...
Lykke til med valg av hund.
Min hannhund tisset når jeg sa tiss. Flinkingen. Men jeg ser at mange andre hannhunder er slitsomme og at man ikke bare kan ta en rask luftetur for å tømme blæren.
Det gjør min også altså, i likhet med den forrige tispa mi. Jeg synes fortsatt han er langt mer slitsom enn henne, enda han er generelt lydigere. Når han får beskjed om å gå på do må det helst sniffes og sjekkes og man skal treffe akkurat der. Han kommer når jeg sier det er nok, men han vil jo helst få med Siste Nytt fra Nabolaget.
Men nå er jeg egentlig litt likeglad med hele hundekonseptet, så man bør kanskje ikke høre på meg. :knegg: Han er ungen min og skal få bli her ut tida si, men jeg tror det er det siste hårete barnet jeg har.
Han bæsjet når jeg sa bæsj også, stakkarn. :knegg: Men bare om han trengte da. Han var usedvanlig lettlært forresten, han kunne høyre og venstre og diverse annet, mangt og mye ting som jeg ikke hadde prøvd å lære ham en gang. Men sitte på plass når jeg gikk fra ham, det var usedvanlig vanskelig. Han klarte det på ca 100 meters avstand eller så lenge han så meg, men ikke mer. Skulle mamaen hans gå fra ham? :leppe:
Han bæsjet når jeg sa bæsj også, stakkarn. :knegg: Men bare om han trengte da. Han var usedvanlig lettlært forresten, han kunne høyre og venstre og diverse annet, mangt og mye ting som jeg ikke hadde prøvd å lære ham en gang. Men sitte på plass når jeg gikk fra ham, det var usedvanlig vanskelig. Han klarte det på ca 100 meters avstand eller så lenge han så meg, men ikke mer. Skulle mamaen hans gå fra ham? :leppe:
Ok. Da har vi forskjellig erfaring. Vår hannhund gjør ikke det.
Da jeg gikk tur med naboens puddel dro den ut i grøfta hele tiden, men etter halve turen forstod han at det ikke var noen vits, og gikk pent resten av turen.
Tror han er vant til tisseturer, ikke gåturer... Mine må gjøre fra seg de første meterne vi går tur. Resten av turen får de ikke lov å lukte en gang.
Vi har både hannhund og tispe, og etter noen år med veldig beskyttertemperament kastrerte vi hannhunden. Han har ikke endrert seg så veldig, men han har sluttet å nurre til enhver annen hannhund som kunne finne på å kaste et blikk mot tispa her.
Jeg vil si det er fordeler og ulemper med begge deler, tisper har løpetid 1-2 ganger i året med alt det innebærer av klin og stress (nå har vår tispe lært å holde seg ren mens hun har løpetid, men det tok litt tid det altså), og hannhunder er jo helt håpløse når det er løpetid i nabolaget, og det kan man banne på foregår store deler av året.
Men når det er sagt er min erfaring at tispa er svært lærevillig og kosete, mens hannhunden er litt mer reservert og "mammahund", han trekker seg unna barn og syns andre hunder stort sett er konkurrenter. Men han er til gjengjeld den største koseklumpen av våre to, så lenge han forholder seg til voksne og ikke barn. Og etter at han ble kastrert har vi sluppet all denne markeringen og styret med løpetid rundt omkring, så sånn sett er han egentlig mer praktisk enn tispa.
Og vår tispe er 10 år nå, og det eneste vi merker til dette med at tisper sies å bli grinete når de blir eldre er at hun setter andre hunder på plass hvis de våger å sniffe på hennes edlere deler når det ikke passer for henne.
Hvis det skulle være interessant med en mindre hund vil jeg gjerne anbefale fransk bulldog. Den krever lite mosjon, elsker mennesker, koseklump deluxe, korthåret men røyter lite, behagelig vesen med klovnefakter (utrolig artig personlighet), kan gå løs utendørs (stikker ikke av). Dog kan de være ganske sta og rasen sliter en del med helseproblemer.
Her er min valp da hun var 10 uker. Nå er hun 6 mnd. :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
