Jeg har vært ute i lunsjen og handla meg kjole til et bryllup vi skal i i morgen (jupp, jeg shopper best under tidspress). I ene butikken jeg løp innom insistrerte butikkdama på at alle de hvite kjolene hun kom bærende med selvfølgelig kunne brukes i et bryllup. Det var bare et spørsmål om å ha riktig tilbehør, mente hun. (Dvs unngå slep og hjerteformet blomsterbukett, vil jeg tro...)
Jeg trodde at hvit kjole i bryllup var super fy-fy?! Har dere gått i hvit kjole i bryllup? Hadde du blitt bridezilla om noen kom i hvit kjole i bryllupet ditt?
Og om noen lurer, så endte jeg opp med en stålgrå liten sak i silke fra NoaNoa, med heklinger i front.
:knegg: Jeg er bare innom og ler av denne. Så utrolig kult det hadde vært å møte opp med sånt tilbehør! (Vel, det hadde vært mest morsomt hvis bruden var med på spøken selvfølgelig...)
Selv hadde det ikke brydd meg mindre om hvilke farger folk i mitt bryllup hadde på klærne sine, jeg er ikke den typen som hisser meg opp over slike teite bagateller.
Men hvit kjole er visst fy-fy sånn rent tradisjonelt ja, så jeg hadde nok unngått å kle meg i det i tilfelle noen ble støtt.
Jeg hadde ikke gått med helt hvit kjole i bryllup, nei. Men hvis det ville blitt overvekt av annen/andre farger i tilbehør og sko, så kanskje hvis den ikke er veldig brude look alike. Tror jeg hadde spurt bruden først.
Det kommer veldig an på kjolen, da. Jeg har hatt en offwhite kjole med gullblomster, veldig lite brudete og kun til knærne, det gikk fint altså. Jeg hadde ikke reagert på hvite kjoler i mitt eget bryllup med mindre de så veldig brudeaktige ut. Det var vel en eller to som hadde det i vårt bryllup nå, og de var så fine så. :)
Hvit kjole i bryllup er såpass kontroversielltat jeg ville aldri i verden utsatt meg selv for det. :hehehe: (Liker IKKE konfrontasjoner og ubehagelige situasjoner, ei heller å skille meg ut på en negativ måte.)
En ting er om bruden bryr seg fint lite, men det ville nok hevet et øyebryn eller fler blant de øvrige bryllupsgjestene og.
Jeg ville faktisk ikke turt å gått i en blomstrete kjole med hvit bunnfarge engang.
Nå ville jeg aldri ha gått med noe som kunne minne om hvit kjole uansett (med unntak av i mitt eget bryllup :knegg: ), så nei - det ville jeg ikke ha gjort, og i særdeleshet ikke i andres bryllup. Jeg hadde neppe blitt sur om noen gjorde det i bryllupet vårt, men stusset litt da jeg så en gjest i hvit brudekjoleaktig kjole i et bryllup en gang. Synes det er ubetenksomt, nesten på grensa til ufint. (Hun hadde heldigvis vett på å endre fargen underveis, da hun sølte mengder av rødvin utover kjolen og gjorde saken enklere for brudgommens nærsynte onkler som lett kunne ta feil av bruden.)
Nå fikk jeg nesten lyst til å gifte meg på nytt med digert bryllup der dresskode skulle være brude(par)antrekk. Alle kunne ta fram sin indre brud/brudgom med marengskjoler, blåaktig thaisilke med perler, diamanter og blonder, brudekroner, uendelig lange slør, sjaketter, buketter, flosshatter og alt mulig fint! Tenk så flott fellesbildet av alle gjestene ville bli! :rørt:/:hyper:
Jeg ville ikke blitt bridezilla av hvit (ikke brudekjoleaktig) kjole i mitt bryllup. Selv ville jeg uansett ikke gått i en hvit kjole i bryllup.
Søskenbarnet mitt hadde forøvrig en selverklært forlover nr 2 i sitt bryllup, som stilte i hvit kjole fra Agape. Det ville jeg kanskje ha reagert litt på selv også. :snill:
Nå hadde jeg vinrød kjole i mitt bryllup, så slik sett ville det ikke betydd noe, men jeg synes det vitner om så stor mangel på kunnskap om skikk og bruk at jeg trolig hadde stusset likevel.
Og nei, selvsagt kan man ikke gå i hvit kjole i bryllup. Mønstret kjole på hvit bakgrunn kan gå an, men ikke hvit kjole med farget skjerf, håndveske og sko, nei. :tsktsk:
Jeg er ikke skrekkelig opptatt av gammeldags skikk og bruk. Jeg kan gå i svart kjole i bryllup hvis tilbehøret er fargerikt. Hvit kjole kan man dog ikke gå i. Et sted går grensen.
Jeg har gått i nesten hvit kjole en gang. Jeg spurte på forhånd fordi det var den eneste muligheten jeg hadde - jeg fikk låne den og hadde ingen andre som passet jeg kunne få lånt, og ingen penger å handle noe for. Bruden sa at det var helt ok, også ble hun kjempesur etterpå.
Alternativet ville vært å bli hjemme, så neste gang akkurat de der skal feire bryllup så feirer jeg heller hjemme.
Så kjipt og smålig. Jeg vil heller at folk skal komme i bryllupet mitt i noe de har, uansett farge og annet, enn at de skal bruke penger de ikke har på noe nytt eller holde seg hjemme fordi de ikke har råd til noe som passer til folks etablerte standarder for hva som er rett og galt. Det er så mye fjas knyttet til bryllup at jeg er sjeleglad for å ha hatt et bryllup (og skal ha en feiring til, hihi) der folk føler seg velkomne, vel og avslappede uten masse konvensjoner og stress. :utblåsning:
Til HI: Nei, nei, nei, man går selvsagt ikke i hvit kjole i bryllup dersom man ikke er brud selv. Ikke noe tilbehør i verden kan gjøre noe med skikk og bruk, altså.
SF: Man kan ikke si at det er greit først og SÅ blir sur. Makan! :sur:
Hun trodde nok kjolen ikke skulle irritere henne på forhånd. Det er en dame med sterk - innmari sterk - estetisk mening så den ødela nok noe for henne som var viktig vil jeg tro.
Jeg dro hjem før midnatt så det var ikke mange timene den irriterte noen. Ihvertfall ikke med meg tilstede. :knegg:
Men egentlig burde jeg nok ikke spurt. Jeg ser jo i tråden her nå at det ikke er særlig tvil om at jeg brøt all folkeskikk voldsomt sterkt. Og det er vel ikke så lett å si på forhånd heller at nei, har du ikke en annen kjole så får du heller bli hjemme.
Tror ikke jeg hadde reagert på om noen hadde dukket opp i hvit kjole i mitt bryllup nei. Har ikke tenkt så mye på sånne ting før jeg så en del tråder om det her inne. Jeg var bare rørt og glad over hvor fine folk var i mitt bryllup, og at de hadde tatt seg bryderiet på vår dag liksom.
For å svare på spørsmålet: jeg bruker alldri sort eller hvit i folks bryllup, men hadde ikke brydd meg om andre hadde gjort det i mitt. Så sant antrekket ikke var for brudete eller trist.
En av gjestene i mitt bryllup hadde hvit kjole med blonder og det hele, samt perler i det oppsatte håret. Hadde det ikke vært for sløret mitt så hadde hun sant å si vært mer brud enn meg... (penere enn meg er hun også, trollkjerringa! :mumle: ).
Jeg ga blaffen - jeg blir generelt veldig sjelden fornærmet - men stusset, det gjorde jeg jo. Og alle de andre gjestene. Det var egentlig mer pinlig for henne enn noe annet.
Men SF: Hvis du hadde spurt meg og jeg sa det var greit, så hadde det vært greit. (Og det hadde vært greit for meg, jeg hadde bare ikke gjort det selv, og jeg hadde ikke rådet noen til å kjøpe en hvit kjole, men hvis det var eneste mulighet til å i det hele tatt komme i bryllupet, eneste som passet, ingen penger, selvsagt) Og hvis jeg kjente underveis eller etterpå at det ikke var ok, så hadde jeg bitt det i meg og stått for det jeg sa.
Det er ikke så lett, det der. For det er ikke lett å si nei når noen spør direkte, selv om man egentlig har lyst. Min svigermor fant i et lyst øyeblikk ut at hun hadde lyst til å ha på seg sin gamle brudekjole i vårt bryllup. Det var en enkel, knekort kjole, som hadde fungert helt utmerket hadde den bare ikke vært hvit. Jeg ble rett og slett helt satt ut da hun lanserte ideen og følte veldig at det ble feil for meg, men jeg klarte ikke å si noe likevel. Heldigvis skjønte hun helt av seg selv at det var bedre å velge en annen kjole, så det ble ikke noe av problemstillingen når det kom til stykket.
Jeg tenker at det i stor grad er min feil hvis jeg sier at noe er ok, men så er det ikke det likevel. Samtidig er det veldig vanskelig å si nei til noe som man vet at egentlig er latterlig teit (Det spiller da egentlig ingen rolle hvilken farge folk velger på kjolen sin), selv om det kanskje ikke føles så ok likevel.
Men selvsagt er det ikke lov til å først si ja og deretter vise at man ble sur likevel. Virkelig ikke.
Jeg lurer på om det var en som hadde hvit kjole i mitt bryllup. Jeg er ikke sikker, men mistenker det. Uansett var det tydeligvis ikke særlig viktig for meg. Men jeg hadde ikke noe tradisjonelt bryllup heller, bare en vennefest i etterkant av utenlandsvielse.
Det er sånn du sier Teo. Nå (noen år etter) ser jeg helt klart at denne damen nok aldri i livet hadde klart å si at jeg skulle droppet å komme om det så sto om livet. Dermed burde jeg heller hatt vett på å avslå innbydelsen deres.
Men jeg holdt en nydelig tale for dem da. :nemlig:
Jeg ville ikke gått i hvit kjole i bryllup, og syns det er litt rart når folk gjør det. Jeg tror ikke jeg hadde blitt direkte sur om none gjorde det i mitt bryllup, men litt rart hadde jeg nok syns det var. Jeg hadde en som stilte i mitt bryllup i helt lik kjole som min, bare i en annen farge. Hun hadde vært med på prosessen med utvelgelsen av min kjole, og fått sin egen kjole sydd, så jeg husker jeg reagerte litt over at hun hadde valgt samme snitt og helt like detaljer på sin kjole, bare i en farge. Men jeg ble ikke sur, bare syns hun var litt rar og veldig uoppfinnsom.
SF: dama var sær, ja. I mitt bryllup ragerte jeg egentlig mer på de som kom veldig hverdagslig kledd (skjønt, jeg skjønner jo at noen ikke er pynte-typer), enn hun som kom i champagne-farget tyll-sak. Alternativet ditt hadde kanskje vært å komme i bukse, men sånn jeg ser det var nok hvit kjole en bedre løsning. Man signaliserer noe om at man synes dagen er viktig, ved å pynte seg, sånn jeg oppfatter det.
Jeg ville heller ønsket at folk skulle kommet i bryllupet mitt enn at de skal holde seg hjemme i den hvite kjolen. Jeg synes hun var sær, og veldig, veldig uhøflig som lot seg merke med at det i ettertid.
Jeg hadde dog en kjole med hvit bunnfarge i bryllup i sommer; men jeg tror det hvite druknet i det sorte og rosa blomstermønsteret + at det overhodet ikke var noen brudekjolefasong på den. Har i hvert fall ikke hørt noen negative kommentarer på den, tvert imot.
Et annet bryllup jeg var i dukket folk opp i de utroligste kreasjoner; singlett og tights, trauste Eccosandaler med hvite strømper i mm...
Jeg har vært i to bryllup i sommer, der det var en par-tre stykker som hadde hvite kjoler faktisk. Det var ingen som reagerte nevneverdig på det, men det at jeg hadde på rød kjole derimot. :snurt:
Det tror jeg også. Ifølge enkelte (høyst usikre) kilder symboliserer den røde kjolen sågar at man har ligget med brudgommen. :humre: (Altså, jeg tror det er det som sies - må ikke forstås dithen at jeg synes det er fy-fy med rød kjole i bryllup. Jeg har brukt det selv (dog ikke i det bryllupet hvor jeg hadde ligget med brudgommen. :knegg: ))
Jeg har, til nå, unngått hvitt i alle brylluper jeg har vært i - inkludert mitt eget. :D
Om noen hadde kommet i mitt bryllup i hvit kjole hadde jeg virkelig ikke brydd meg. Jeg hadde nemlig en nydelig, skreddersydd, grå kjole i thaisilke. Enkel prinsessefassong med et lite slep. :hjerter:
:knegg: Jeg har vært kvalifisert for rød kjole én gang, men det ville nok ikke ha sjokkert noen, ettersom jeg hadde vært kjæreste/samboer med brudgommen i fem år.
Det hadde vært artig med et sett av fargekoder:
Klina med brudgommen - oransje kjole
Ligget med brudgommen - rød kjole
Hatt ønske om sex med brudgommen - blå kjole
Blitt forsøkt sjekka opp av brudgommen - gul kjole
Nei, ikke hvit kjole i brylløp. Var i et brylløp engang der en av gjestene hadde lang hvit kjole.......... For å si det sånn, det var ikke så veldig populært blant dem andre. Aller aller fleste syntes det var et rart valg, og det virket nesten som hun prøvde å overgå bruden....
