Når man står i sin egen lille verden og tar oppvasken, og man kjenner blodet fryse til is i årene fordi det er noe i den ene oppvaskhansken, da kan det være greit å huske på at dette noe er festivalpasset man har rundt håndleddet, før man får hjertebank, tårene spruter, man vrenger av seg hansken, slenger den igjennom leiligheten, løper etter, roper og hopper på den med alle sine kilo.
Jeg kan love dere at man føler seg sånn tålelig dum etterpå. :knegg:
:flau:
Og jeg kjenner fremdeles panikken jeg følte da det gikk opp for meg at det var noe der, altså. Jeg var sikker på at det var en stor edderkopp, og var klar til å dø. Virkelig klar for å dø. Sånn at jeg tenktè "HELVETE, SÅ GLAD JEG ER FOR AT JEG IKKE HAR SLUTTET Å RØYKE! DET VILLE VÆRT BORTKASTET; SIDEN JEG DØR NÅ! :død:"