La oss si at klimaendringene virkelig tas på alvor. Myndighetene i hele verden bestemmer seg for å pålegge alle innbyggere å kutte ned forbruk og økologisk fotavtrykk, slik at hvert menneske faktisk bare lager ett fotavtrykk, og ikke 3,5 slik vi gjør i Norge i dag.
La oss si at ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers. (1970-tallsstandard, jfr SSB), ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil. Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka. Klær blir 4 ganger så dyrt. Flyprisene blir 5 ganger så høye. Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra. Feks vil det på varer fra Australia og Kina lagt på en høy miljøavgift.
Hvordan ville disse fiktive kravene endret livet ditt?
Skalvise, den helt store innvirkningen ville det nok ikke fått:
*Leiligheten vår kunne blitt større (i dag noen og 80 kvm på 3 stk.)
*Vi måtte spist mindre kjøtt og mer fisk - Hurra for meg og surt for gubben
*Bilen måtte parkeres for godt; det hadde ikke trengt å bli et problem, så fremt det hadde vært kollektivtilbud som fungerte.
*Klær kjøper jeg ikke så himla mye av, bortsett fra til poden som vokser i rakettfart ... Dessuten har jeg symaskin!
*Jeg flyr en del, men hadde klart meg uten. Det er uansett stort sett arb.giver som betaler.
At alt som ikke er laget i Norge blir dyrere ser jeg egentlig på som positivt. Ja til norske varer!
For oss ville det vært katastrofalt. :fattig:
Vi hadde fint greid oss med liten bolig (det gjør vi jo i dag), det er ikke noe problem å spise kjøtt kun en dag i uka, vi kan fint ta tog i stedet for fly, men klær må vi ha og vi hadde slitt skikkelig om de ble 4 ganger dyrere.
Priser på fly og varer fra andre land ville ikke plaget meg, men jeg ville blitt aldeles sprø av å bo på 30 kvadrat (holdt på å bli sprø den gang jeg fikk først mann og så barn inn i min 42 kvadratmeters leilighet for noen år siden). Og det at jeg bare fikk spise kjøtt en gang i uken ville ført til dårligere helse og livskvalitet, og kansje til og med en alt for tidlig død.
Det går fint å klare seg uten bil, men da må vi bo veldig sentralt, og slik helsen min er nå, så måtte vi fått en rullestol. Helst eletrisk, slik at det hadde gått an å gå ut med barnevogn og meg samtidig liksom. Og klær må vi jo ha, helst varme og gode, men svigermor strikker og vi kjenner noen med sauer så vi kunne fått ull til en grei penge, så det hadde vel løst seg tenker jeg.
Jeg tror det meste hadde gått bra med litt godvilje, men BILEN trenger vi absolutt, da mannen jobber på tidspunkter der ingen busser går. I så fall måtte kollektivtilbudet blitt EKSTREMT utbedret og selvsagt billigere (nå koster det jo nærmere 200 kr for to voksne og 1 barn tur -retur til sentrum).
Vi hadde kunnet ha enda 30 m2 større leilighet, vi. Bilen hadde røket, men det hadde ikke gjort noen forskjell, for vi bruker den lite. Handling hadde kanskje bydd på noen utfordringer.
Å slutte å kjøpe noe særlig klær hadde vært veldig trist, men samtidig kunne jeg da heller bruke penger på lokal design enn uetiske billige varer som kommer langveisfra og har skapt forurensing og erosjon.
Fly gjør jeg lite, men Kjære ville fått dånedimpen av lange togturer. Jeg elsker lange togturer, så for meg ville det vært knall. Han ville også vært trist over lite kjøtt. I det hele tatt slår det meg at mange av klimaproblemene henger sammen emd en maskulin livsstil/maskuline preferanser. Store biler og mye kjøtt er noe annet enn togturer og sushi.
Hmm ang boareal, så måtte vi nok leid ut kjelleren . Eller føde en del flere unger :knegg: Tror vi har boareal på 220 i dag. Evt. altså selge og kjøpe mindre. Men jeg har bodd på 43 kvm i Oslo jeg, med mann, så vi skulle alltid klart oss med mindre boa.
Kjøtt hadde vi jo også klart, regner med vi hadde spist mye fisk. Det er vi jo glad i, og har tilgang på ved kysten. Men hadde sikkert savnet litt mer kjøtt i det lange løp.
Klær: da måtte jeg vel lært meg å sy på symaskinen min og strikke. :påtide:
Fly skulle også klart å være uten.
Jeg tror det vanskeligste er det siste punktet , altså mangel på tilgang på varer fra utlandet pga høy pris. Ja og det med bil selvsagt! Er jo totalt avhengig av bil ! :eek:
Vi bor fire personer på 63 m2, bilen kunne vi klart oss uten, høyere klespriser ville vi tålt, og jeg kan lage mye god vegetar- og fiskemat. Ikke noe problem. Men fem ganger høyere flypriser ville svidd, siden reising er min og mannens hovedhobby. Vi liker for så vidt godt tog- og båtferier og sånt også, men da måtte vi hatt lengre ferier for å få til det vi ville. Men det hadde nok gått. De første feriene våre var helt flyløse, men vi kom oss da til Kina lell. (Lite penger, men et hav av tid.)
Da måtte vi kuttet ut det planlagte tilbygget på huset, rettere sagt det kunne bare vært på 10 m2 ekstra.
Hverdagen ville blitt helt umulig å få i hop uten bil. Jeg ville ha måttet slutte å jobbe og tatt guttene ut av barnehagen og mannen min ville totalt ha fått mye lengre dager fordi han måtte ta buss.
Vi måtte lagt om kostholdet en del. Vi spiser mer kjøtt enn det som er tillatt i dette eksemplet. Jaktrettigheter ville nok ha blitt mye mer interessant antar jeg.
Vi ville nok hatt bare de klærne vi trenger og ikke alle dem som er kjekt å ha.
Vi ville ha fått besøkt svigerfamilien alt for lite med slike flypriser og bare én inntekt. Fryktelig leit for mannen min og ungene spesielt.
Vi ville nok ha spist mindre frukt og grønt for det meste kommer jo langveisfra i vinterhalvåret. Det kan nok tenkes at matauk i form av bærplukking ville bli tatt opp igjen.
Alt i alt ser jeg ingen forbedring av tilværelsen i et slik scenario, men mange forverringer og forringelse av livskvaliteten.
Vi hadde greid oss helt fint. Vi har ikke noe spesielt som gjør at vi ikke kunne ha greid oss - bare sosiale hindringer. Vi kan nesten ikke bo på 30 kvadratmeter i dag, ingen andre i vår situasjon gjør det, men hadde alle gjort det så ... :)
Men Iset og DM: Hvis det faktisk ikke er mulig å forene et bærekraftig samfunn med konstant kjøttspising... Hva velger man da? Ingen kan vel kreve å spise rødt kjøtt hver dag?
Him: Pr pers.
Nå er snittet faktsik så mye som over 60 m2 pr. pers. Gamle damer i store hus og sånn trekker opp. Og at folk på bygda bygger palasser.
Vi har mindre enn 30m2 pr. person allerede. Ingen problem.
Vi hadde nok klart oss greit uten bil også, dersom kollektivtilbudet var noe bedre.
Når det gjelder klær, har jeg blitt ganske flink til å kjøpe brukt, spesielt til ungene som vokser så inn i hampen fort. Jeg bruker ikke særlig mye på klær til meg selv, det gjør heller ikke Mannen. Det ville nok gå greit.
Jeg ville nok savnet det store utvalget i butikkene, spesielt når det gjelder mat. (og absolutt når det gjelder frukt og grønt). Jeg kan ikke helt se for meg en situasjon igjen der frukt er så dyrt om vinteren (her i Nord-Norge), at man ikke kan ta seg råd til å spise frukt.
Jeg har ingen problemer med å ikke spise kjøtt, men tror resten av familien ville slitt litt.
Femdoblede flypriser ville føre til at Troms og Finnmark måtte legges ned, i og med at det ikke finnes alternative transportmåter så som jernbane. Dårlig forslag.
Konklusjon:
For oss som bor i nord-norge ville dette være en umulig situasjon, spesielt når man ser på det transportmessige. Hva defineres som by? En by som Tromsø, som har et enormt omland innenfor kommunegrensene, og like store og spredt befolkede nabokommuner, ville blitt lammet. Det er ikke befolkningsgrunnlag nok til å kunne opprettholde et noenlunde greit kollektivtilbud, og byens omland samt nabokommunene ville sannsynligvis blitt avfolket.
Dette ville altså kanskje ha gått i de tettest befolkede områdene i Norge,altså det sentrale østlandsområde, men umulig for resten av landet.
Vi bor på knapt 90 m^2 allerede, og har ikke bil, og akkurat det går greit. Vi måtte lagt om kostholdet noe, og kjøpt klær noe sjeldnere, men det hadde gått uten problemer.
Vi måtte brukt tog og/eller båt for å besøke besteforeldre (og de for å besøke oss), så vi ville antagelig ikke sett dem mer enn én eller to ganger i året. (Ingen fly-ned-og-være-barnevakt-i-helgen-turer, altså; men svigerforeldrene mine kunne brukt buss og tog, slik de allerede gjør innimellom.) Og tilsvarende måtte vi tatt tog eller lignende for å dra på ferie - det ville begrenset reisemålutvalget, men hadde vært til å leve med. Svigerinnen min i California ville vi neppe sett stort til, da, med mindre hun flyttet hjem til Norge for godt.
Men alt av datautstyr og elektroniske duppeditter ville vel blitt vesentlig dyrere slik du skisserer det, og det ville hatt en viss effekt på livsstilen vår. Det ville vært til å leve med, men det måtte ført til endringer, ja.
Dessuten ville nok de fleste opplevd innstramningene som vesentlig mindre av et problem dersom det var alminnelig standard for alle rundt oss.
Desembermamma og him: det var snakk om 30 m^2 hver, så for dere som er fire betyr det 120 m^2. :)
For helsens skyld ville jeg helst spist det hver dag (ja, vi har nok et litt annerledes syn på dette med mettet fett og kjøtt enn deg), men jeg ser problemet når det kommer til miljøet, jeg gjør det. Vanskelig ...
Dyrere klær skulle gått greit. Mindre kjøtt hadde vi overlevd. Flyreisen til Spania hvert år ville forsvunnet, og det hadde vært trist.
Men det tristeste hadde vært at guttungen måtte slutte i speideren. Ikke snakk om at han kan gå dit selv, og siden møtene aldri er på samme sted, er det vanskelig å finne kollektiv-løsninger også. Vi prøver allerede idag å dele kjøringen med andre.
Dette ville faktisk ikke være noe stort problem for oss. Det vanskeligste ville være kravet til boareal. Hvordan skal dette egentlig løses praktisk? Det finnes mange eneboliger som blir for store. Hva gjør man med dem? River for å bygge mindre? Bygge om til tomannsboliger? Tvinge flere familier til å bo sammen? Det enkleste er kanskje å få flere barn slik at man oppfyller kravet på den måten. :knegg: Jeg tror man måtte sette krav til nye boliger som bygges, ikke til de som allerede finns. Samtidig måtte man sette krav til energiforbruk pr person, hvilket bl.a. ville innebære at de med store eneboliger ble nødt til å innstallere varmepumper, droppe oppvarming av oppkjørselen, kanskje stenge av deler av huset om vinteren, etc etc.
Dyrene klær ville jeg merke, men det ville jeg antakelig ha godt av. Jeg innser at jeg handler altfor mye klær til meg og ungene. Det er min største synd, tror jeg.
Bilen bruker vi lite, nesten bare en gang i uka når vi skal på OBS og handle. Og når vi skal besøke foreldrene mine en gang iblandt. Jeg ser for meg at løsningen på dette måtte bli carpooler, for vi er avhengige av bil bl.a.a når vi skal på besøk til dem.
Fly har jeg ikke gjort på snart 8 år!
Mindre kjøtt hadde ikke vært noe problem. Vi spiser ikke så mye kjøtt nå heller.
Bare et lite eksempel: Jeg husker fra da jeg var lita at foreldrene brukte å kjøre sammen med andre til jobb. Slik samkjøring eksisterer ikke lengre, foreldrene mine er i alle fall ikke villige til det. Det gir for lite fleksibilitet, er altfor upraktisk. Vi er så bortskjemte på frihet og lettvinte løsninger. Det er jo egentlig ikke noe stort problem å f.eks. samkjøre dersom man går inn for det.
Jeg vet forresten ikke om det er riktig at den eneste måten å innskrenke forbruket på er å gjøre alt veldig dyrt. Da kan de rike kjøpe seg fri, og det blir større forskjeller i samfunnet. Jeg tror personlige kvoter i mange henseende ville vært bedre.
Huset vårt hadde blitt for stort. Kunne vel kanskje leid ut litt da, vi har jo gjort det før.
Bor ikke i by eller bykommune så bilen får vi beholde heldigvis.
(er avhengig av bil på "landet", men vi klarte oss fint uten bil når vi bodde på Haugerud)
Men en forbedret kollektivtilbud ville selvsagt gjort at vi hadde klart oss mindre med bil.
Skulle nok klart å spise kjøtt bare en dag i uka, og mere fisk, men det hadde nok blit litt stusselig mat er jeg redd for.
Fly gjør jeg lite, det er mest mannen min som gjør i forbindelse med fagforeninga, så de vil nok finne alternativer.
Om klær skulle blitt mye dyrere skulle vi nok klart det også. Mengden ville bli betraktelig redusert, men tror nok det skulle gå bra.
Symaskinen min hadde sikkert blitt mere brukt o da kanskje til å sy noe annet en gardiner, stellebager og karnevalsdrakter.
Jeg tror det meste går så lenge man er innstilt på at det skal gå.
Klart det ses på som litt vanskelig nå, men om vi var i den situasjonen ville vi nok opplevd det litt anderledes.
Det må være en forutsetning at jernbanen og annen kollektivtrafikk bygges kraftig ut, både i omfang og hyppighet og at feks den økte satsingen (denne regjeringen har 50/50 til vei og jernbane, mot forrige regjering 80/20).
Dersom myndigheter skal kunne pålegge folk kutt i individuell levestandard, må fellesskapet by på gode alternativer i form av fellesskapsbasert samferdsel, økte tilbud i regi av lokalsamfunnet osv.
Ikke en veldig god løsning, men ikke så verst heller. Det er jo fordi fly er blitt så utrolig billig at alle har råsd tildet, som gjør at fly er blitt et så stort problem. Jo færre som har råd til det, jo færre vil fly. det er jo hva folk flest gjør, som er viktig, ikke hva de rike gjør. Men jeg er enig med deg også, at de rike bare kan kjøpe seg fri, det er et kjempeproblem. (Både historisk og universelt)
Billigere og bedre el-biler kunne vel også vært noe, men jeg er så "naiv" at jeg tror det er som i filmen "Chain Reaction", at bla. oljefirmaene er korrupte og motarbeider slike miljøløsninger.
Neida, det fins mange andre måter å få i seg proteiner på, og når jeg leste kjøtt, så hørte jeg protein. Og jeg snakket om min egen personlige helse, jeg generaliserte ikke. Jeg med min mage, kropp og helse ville ikke vart mange årene på det jeg så for meg, men det ble jo litt feil fordi jeg tenkte feil.
Og jammen meg ser jeg at jeg trodde hele familien skulle trykkes inn på 30 kvadrat også.
PÅ tide jeg får meg litt søvn ser jeg. :knegg:
Ja, Hardangerbanen! :hyper: Høyhastighet mellom Oslo og Bergen, det ville rett og slett vært kjappere enn å reise til Gardermoen, sjekke inn, vente, ta fly, vente, hente bagsje, reise inn til byen. 4 timer til Bergen skal visst være mulig!
vi måtte fått et barn til, evt. ha ventet med å flytte til vi fikk nr. 2
litt mindre kjøtt hadde nok gått greit
det hadde ikke vært noe problem å ikke ha bil i uka, da bruker vi den sjelden og har mye kollektivt tilgjengelig. I helgene hadde det nok blitt mer problematisk, og vi ville sett mindre til familien utenfor byen.
Klær er ikke noe problem. Jeg handler ikke så mye av det og foretrekker kvalitet fremfor kvantitet.
Flyreiser hadde vært kjipt. Jeg elsker å reise langt, og da er jo ikke tog det beste transportmidlet.
Det ville faktisk hatt positivt innvirkning på livet vårt, utenom kanskje at ting hadde blitt veldig dyrt. Vi har ikke så stort forbruk, så det ville ikke blitt noe problem.
Huset kunne vi bygget ut 102 kvm faktisk. Vi bor ikke i byen, så bilen hadde vi kunnet beholdt. Jeg flyr vel kanskje sånn i gjennomsnitt 1 gang pr. tiende år. Fisk liker vi alle mann, heldigvis har frøkna vokst av seg allergien mot dette. Ellers hadde det jo blitt litt kjedelig for henne.
Fordi det er produksjonen av oksekjøtt som er en av de største forurenserne. Og hvis man spiser biff og burger heel tiden skaper man enormt mye forurenisng. Proteiner har mange andre kilder, men det vet jo du bedre enn de fleste.
Dette hadde hatt enorme konsekvenser for vårt daglige liv. Vi måtte antakelig delt hus med en annen familie. Det ville vært helt forferdelig siden mannen min har hobbyer som tar veldig mye plass. Ca. 50 kvadrat har han bare til hobbyting nå. Alle daglige gjøremål ville tatt utrolig lang tid uten bil. Jeg måtte brukt 1,5 - 2 timer mer hver dag for å hente/bringe i barnehagen og komme til og fra jobb. Mannen min måtte ha basert seg på kollektivt og ville antakelig brukt minst 2 timer lengre på transport til og fra jobb.
Når det gjelder kjøtt så ville det vært et problem for den i familien som ikke kan spise noen form for fisk. Kanskje mye egg ville kunne erstatte proteinene som forsvinner om man tar bort kjøttet. Jeg vet ikke, men ser for meg at det hadde blitt enda mer vanskelig å finne mat til allergikeren som dekker behovet for næringsstoffer. Erter, bønner og linser er også utelukket.
Vi måtte brukt de samme klærne til de var utslitt, og det hadde gått helt fint for mannen min, men jeg ville nok syns det var ganske trasig. Vi handler ikke så mye unyttig utenom klær jeg og Vesla ikke trenger så jeg tror ikke jeg ville merket det sånn i det daglige at jeg ikke kunne kjøpe importerte, billige varer lenger.
Vi ville måttet bo på 25 kvm mindre enn nå, og det ville gått greit om vi hadde praktiske løsninger.
Bil hadde vi klart oss uten ettersom det er veldig bra kollektivnett her.
På den andre siden ville ikke kroppen min tålt å leve hovedsaklig på karbohydrater, og jeg ville antagelig dødd relativt ung (Det vil si, hadde jeg fått fisk, egg, nøtter eller andre proteinkilder de andre dagene, ville jeg klart meg finfint).
Fly hadde jeg klart meg uten, men det ville jo selvsagt vært trist å ikke kunne reise på deilige utenlandsturer.
Jaså, liker du ikke løsningen min? :mumle: Jeg mener ikke bare kvoter, jeg mener man må ha både kvoter og høyere priser. Selvfølgelig er lave priser et problem fordi forbruket øker. Men dersom man bare skur opp prisene vil nødvendig forbruk rammes også, samtidig som de rike kan fortsette å forurense som før. Unødvendig luksus kan prises høyt, samtidig som man kan ha kvoter der også for å begrense de rikes utfoldelse. Nødvendig forbruk kan prises opp, men ikke så mye at vanlige mennekser får store problemer. Da kan kvoter kanskje være bedre, mener jeg. Ikke alt egner seg til å bli regulert med kviter heller, antakelig. Kvoter høres pyton ut, men man må antakelig sette inn drastiske tiltak for å få folk til å endre oppførsel.
Bolig str her måtte reduserers med litt over 30 kvm. Hadde ikke gjort noe. Jeg hadde ikke vært noen moteløve lenger akkurat da. Mat, kjøtt og flypriser ol hadde jeg overlevd. Bil har jeg ikke og jeg bor i byen. :jupp:
Tror vi kan ha ganske grei samvittighet angående fotavtrykkene våre foreløpig. Vi bor 3, snart 4 på 85 kvadrat. Har en bil som står i garasjen minst 4 dager i uka, oftest mer. Klær handler vi egentlig bare det vi må av, dvs det ville bli dyrere for oss med to barn, men vi arver allerede mye.
Vi spiser kjøtt oftere enn en gang i uka, men ikke så mye storfe, egentlig. Mest kylling eller svin. Er det bedre for miljøet?
Vi flyr egentlig aldri, faktisk av miljøhensyn.
At billig plast pluselig ville bli veldig dyrt, ville nok begrenset antall traktorer og dyr å snuble i i stua vår..
OK. I såfall ville det ikke vært så stort problem for oss. Vi spiser omtrent aldri fårekjøtt, og okse/ku toppen to ganger i uka. Jeg kan redusere det ytterligere uten å savne det fryktelig mye.
Ellers tror jeg det er vanskelig å forestille seg hvordan det faktisk vil oppleves for den enkelte av oss at alle forbruksvarer blir MYE dyrere. Vi kan si det går greit og at vi ikke handler så mye og alt det der. Men hvis det skulle vært en permanent løsning at vi måtte gjøre knallharde prioriteringer i forhold til forbruksvarer, så tror jeg ikke det hadde vært så greit for de fleste av oss. Det ville nok vært veldig frustrerende for de fleste.
Jeg tror egentlig ikke det jeg, for eget vedkommende i hvert fall. Det skyldes nok at jeg har studenttida friskt i minne. Det var aldri noe problem at vi ikke kunne unne oss masse dyre ting. Nå unner vi oss langt mer, men det er fortsatt ikke så veldig viktig for oss. Tv-en vår røyk nå nettopp, og da kjøpte vi en ny som var atskillig større, dyrere og mer fancy enn den gamle. Hadde vi vært studenter, ville vi forhørt oss med slekt og venner om de hadde en gammel tv stående, eller kjøpt en brukt. Og vi ville vært kjempefornøyde med det også. Vi prioriterte mye skarpere i studenttida enn vi gjør nå, men alt vi virkelig ville, fikk vi som regel ordnet. Jeg tror ikke det ville vært mye annerledes om det kom tunge miljøavgifter eller til og med kvoter på en del ting.
Jeg ligger langt under gjennomsnittet, ser jeg.
Men nå har vi vært oppdradd til å spare miljøet siden slutten av 80-tallet.
Huset er stort, men vi er mange som bor her. Det er bygd etter Enøk-prinsippet og har varmegjennvinningsanlegg. Kullovnen ble skiftet ut for noen år siden til en miljøvennlig, men vi fyrer lite. Bilen blir nesten ikke brukt. Jeg reiser stort sett bare en gang i fly i året, til syden.
Klær; jeg sliter ut klær før jeg kjøper nye. Mitt skal er ikke fullt av ting jeg ikke trenger.
Når det gjelder kjøttvarer, holder jeg med til en lokal produsent. Litt dyrt, men kvalitet foretrekkes.
Vist det ikke gjelder hvitt kjøtt, så ville det i hvertfall ikke innbydd på problemer for oss. Bruker meget sjeldent oksekjøtt eller fårekjøtt. Det er kun til fårikål en gang på høsten og lammelår i påsken.
Gris bruker vi litt av, men aller mest kylling og fisk.
Nei, det ville jo gått rundt. Men jeg hadde blitt frustrert om jeg måtte begynt å gå til skomaker når det var hull i en allerede velbrukt joggesko, om jeg måtte begynt å lappe klær og sy, stoppe strømper. Spinket og spart for å skaffe skikkelig vintertøy til Vesla som vokser ut av alt hvert år. Lært meg å strikke. Kanskje klart meg uten oppvaskmaskin, tørketrommel, hårtørker og andre bekvemmelige innretninger som jeg har greid meg uten en gang i tiden. Om jeg måtte gjøre en langt større innsats for å utnytte hver minste del av maten og tenke rasjonelt og økonomisk i alle deler av matlagingen. Ingen flere kjappe løsninger, kjøtt må tilberedes til å vare lengst mulig.
Jo, det ville ha vært frustrerende for meg. :luksusdame:
Og i likhet med studenttilværelsen, så ville dessuten en slik generell innstramning gjøre at dette var normen - alle vennene våre ville hatt tilsvarende livsstil og forbruk, og da er det faktisk mye lettere. Å kutte helt på egen hånd (kanskje særlig når det gjelder forbruk for ungene) er vanskeligere.
Pr i dag ville vi fått litt mindre plass å boltre oss på. Det skulle forsåvidt gått greit. Med et soverom mindre blir det mindre aktuelt å få langtvekkboende familie på besøk.
Med flypriser x5 hadde min familie blitt sjeldnere å se. Vi flyr ikke stort for tida, utenom for å besøke min familie i Trondheim. Det hadde vært et tap. :(
Når det gjelder bil, så er jeg usikker på om vi bor i en by eller ikke. Jeg har vurdert å bli flinkere til å ta bussen/haike hjem fra jobb, men det stjeler masse tid som vi i dag er glade for å ha sammen. Samfunnet i dag er i stor grad lagt opp for at alle har bil. Store butikker/kjøpesenter plasseres heller lenger unna sentrum for å få stor parkeringsplass til alle bilene. For noen tiår siden var det jo butikk på hvert gatehjørne.
Kjøtt spiser vi nesten hver dag. Det blir en utfordring å endre kostholdet radikalt, og samtidig måtte betale dyrt for all importert frukt og grønt. Helsa vår i dag tror jeg er basert på et rikt og variert kosthold som skyldes stor import. En del grønnsaker ville jo blitt veldig dyre, samtidig som en ikke lenger har like god tilgang på kjøtt.
Begrenset tilgang på klær og annet som farger livet. Tja, etter en stund hadde vi vel fått andre og bedre verdier å bruke ressursene, tida og tankene våre på.
Alt i alt tror jeg det ville vært hardt for enkeltpersoner i gjennomføre denne reduksjonen i dag. Men dersom det blir et statlig/offentlig pålegg som gjelder alle så tror jeg vi vil komme godt fra det. Dersom alle dropper bilen vil kollektivtilbudet blir styrket både fordi bussen slipper å stå så lenge i kø, og fordi med økt kundegrunnlag blir det lettere å lage et godt tilbud. Det samme gjelder nok klær og utstyr, vi vil ofte ha det samme som andre. Så lenge naboens barn går med klær fra storesøsken blir det mindre press på en selv. Dette gjelder forøvrig oss voksne også.
Når det gjelder mat og kosthold tror jeg det vil være et større tap, det samme gjelder tapet av besøk fra og til min egen familie.
Det tror jeg har mye å si! Dessuten, jeg syns for å være helt ærlig at dette blir litt syting, "å stakkars meg som ikke får spise så mye kjøtt som jeg vil", eller "å, stakkars meg jeg må finne meg en ny hobby siden jeg må slutte å shoppe". (Eksemplene er bare eksempler, satt på spissen, ikke noe vondt ment til noen, jeg er ikke det spor bedre selv.) Vi velter oss egentlig i luksus, og allikvel er vil villige til å gi fra oss så lite. Tenk på de som har mye mindre enn oss, de er antakelig like lykkelige som oss, om ikke mer. De lever, vi forburker. Det handler bare om å endre innstilling. Man må begynne å tenke på helt nye måter.
For å ta et enkelt eksempel: Noen klager over at de vil se familien sjeldnere fordi det blir så dyrt å fly. I framtida må vi kanskje tenke mer på om vi skal velge å bosette oss nærmere familien fordi det ellers blir så vanskelig å dra på besøk. Vi kan ikke regne med å ha samme friheten til å gjøre akkurat hva vi vil.
Jeg kan bare svare for meg selv, men for oss er det umulig å bo nær begge familiene. Vi bor nå nær min familie, men svigerfamilien bor i Sveits og det er det ikke stort å gjøre med. Men kanskje de som har nær familie langt unna skulle fått større reisekvoter enn dem som bare skulle til Syden?
La oss si at ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers. (1970-tallsstandard, jfr SSB)
Nå bor vi 5 stk i et 70 talls hus på ca 150m2, da da passer det sikkert akkurat.
Ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil.
Da sliter vi nok mer ja. Kunne kuttet den ene bilen, men da hadde jeg nok blitt stuck på hjemmekontoret mitt evt brukt mye tid om jeg skulle rundt på møter osv. Mannen hadde nok brukt 1- 1 1/2 time hver vei på å kommet seg til og fra jobb om det i det hele tatt hadde korrespondert med buss og tog(og ja på våre kanter er det mye...). Selv om vi bor 12min kjøring fra Stavanger sentrum så er kollektivtilbudet ikke noe å skryte av.
Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka. Det skulle vi vel ha klart
Flyprisene blir 5 ganger så høye. - da hadde nok jeg vært uten jobb
Klær blir 4 ganger så dyrt. - det passer jo veldig dårlig når jeg ikke har jobb lenger.
Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra. Feks vil det på varer fra Australia og Kina lagt på en høy miljøavgift. - om norske varer da hadde hatt en overkommenlig pris så skulle vi vel overlevt dette.
SÅ lenge jeg kan spise kylling uten å ha "dårlig" samvitighet hadde jeg ikke hatt noen problemer med å spise okse/fårekjøtt en gang i uka.
Er ikke så glad i fårekjøtt, så det blir til at jeg lager får i kål til gubben til bursdagen hans og kanskje en gang til i løpet av et år.
Vi har den siste tiden gått bort fra vanlig kjøttdeig og bruker mye kyllingkjøttdeig i steden. Det smaker jo mye bedre.
(når jeg kom over at det så ut som kjøttt ble fordervet i panna)
Taco med kyllingkjøttdeig anbefales forresten på det varmeste.
Nei, det er vanskelig å endre på dette for oss som lever i dag. Men dersom vi blir langt mindre mobile i framtiden, vil de som lever da også antakelig velge annerledes når det gjelder hvor man velger å bosette seg i utgangspunktet. Det vil bli mye vanligere å bosette seg i nærområdet, og større sannsynlighet for at man gifter seg med en i nærområdet, og dermed er slekta mye nærmere. Kanskje. Alt er rent hypotetisk på dette stadiet, selvfølgelig.
Vi hadde kunne ha enda 30 m2 større leilighet . Bilen hadde vi mistet. Jeg bruker den til jobb, men ellers bruker vi den lite. Det ville ikke bydd på store problemer om kolektivtilbudet hadde blitt noe bedre.
Å slutte å kjøpe mye klær hadde vært sørgelig, da jeg elsker å shoppe klær.
Fly gjør jeg ikke så ofte. Jeg liker for så vidt å reise med tog, så for meg ville det vært helt greit.
Vi spiser lite rødt kjøtt, så det ville ikke by på noe problem. Fisk får vi i store mengder fra familien min i nord-Norge.
Jeg er klar over at dette er et gjennomsnitt, men familier med mange barn bruker mye mer enn 10% av lønna på mat, så det blir litt enkelt å si at "vi" bruker så lite på mat.
For å ta et eksempel:
Et par med ett barn har utbetalt 40.000 i mnd og bruker 4000 på mat. Da bruker de 10% av nettolønna på mat.
Et par med mange barn/tenåringer har utbetalt 40.000 i mnd og bruker f.eks. 12.000 på mat. Da tar plutselig matutgiftene nesten en tredjedel av lønna. Jeg er sikker på det fins folk med lave inntekter og mange barn, som bruker 50% av inntekten på mat.
Ellers så er vi fem personer på ca. 150 kvadratmeter, så sånn sett er vi innafor. :)
Jeg kjøper ikke så mange ting, liker ikke bruk-og-kast-mentaliteten og vi spiser lite kjøtt allerede, så det hadde gått greit å gå ned på det materielle.
Det som hadde vært det store problemet for meg er at jeg jobber mye og har generelt lite tid. Jeg hadde rådårlig råd i mange år, og det gikk greit det, men tid tar det, tid til å vedlikeholde klær og sko, tid som går med fordi man går mye mer, tid til å følge med på salg, etc.
Så for oss hadde en nedkutting i levestandarden først og fremst gjort at vi hadde fått mindre tid, tror jeg.
La oss si at ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers. (1970-tallsstandard, jfr SSB)
Nå bor vi 5 stk på 150 kvm + uinnredet kjeller. Måtte leid ut kjelleren da. Ville vel gått det også. Ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil.
Det hadde blitt en stor endring i friheten vår når det gjelder besøk av familie som bor i 15-50 mils avstand. Vi måtte tatt buss eller tog (mye styr med 5 stk med all bagasje det omfatter). men vi ville spart masse penger på dette da, bil er svært dyrt!
Det ville blitt tungvindt å handle, nærbutikken har dårlig utvalg, lite økologisk og det er forholdsvis dyrt. Ville kanskje endret seg hvis de fleste ble tvunget til å handle nære hjemme.
Jeg ville måtte gå og sykle til jobb, ville gått helt greit, men jeg hadde nok redusert arbeidstiden noe for å ha mer tid til barna mine. (sparer tid på å kjøre til jobb) Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka. Det skulle vi vel ha klart greit, hvis vi fikk spise fjærkre og svin et par dager i uka. Eneste problemet her er lillegutt som er allergisk mot fisk, melk og egg. Han spiser jo kjøtt en del flere ganger i uka enn vi andre. Men det hadde vel latt seg løse det også.
Flyprisene blir 5 ganger så høye. -vi flyr svært sjelden, så dette er ikke noe problem
Klær blir 4 ganger så dyrt. - pengene vi sparer på bil kan være med å bidra litt til klesbudsjettet da. Ellers hadde vi kanskje klart oss uten 15 par sko, ørti bukser og gensere, alle mulige ytterplagg osv. Om alle måtte prioritere ned ville presset på moteklær m.m bli mindre. De færreste ville hatt råd til å flotte seg med nye fine klær til stadighet, men det ville vel vært likt for de fleste.
Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra. Feks vil det på varer fra Australia og Kina lagt på en høy miljøavgift. - er glad i norske varer, så dette tror jeg skulle gått bra. Men spørsmålet er om vi ville hatt nok arbeidskraft i norge til å produsere alle produktene nordmenn ville kjøpe??
Jeg synes kanskje du glemte bruk av kraft/energi? Skal vi ikke spare der??
La oss si at ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers. (1970-tallsstandard, jfr SSB)
Vi bor 3 stk på 119,8kvm så vi måtte fått litt mindre plass og med da to rullestolbrukere i huset så måtte den plassen vært maksimalt utnyttet.
Ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil.
Da hadde vi ikke kommet langt for ingen busser her har heis. Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka.
Da måtte vi spist mye mere kylling, and, rype, etc. Flyprisene blir 5 ganger så høye. -
flyr ikke nå så det ville ikke vært noe savn.
Klær blir 4 ganger så dyrt. - Strikker endel nå og lapper klær så da måtte jeg begynt å sy våre klær noe jeg har gjort for ikke så mange årene siden allikevel. Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra. Feks vil det på varer fra Australia og Kina lagt på en høy miljøavgift. - om norske varer da hadde hatt en overkommenlig pris så skulle vi vel overlevt dette.
Så helhetlig for oss så ville det ikke blitt så veldigt mye verre bortsett fra hus og ingen bil.
Leiligheten min ville vært for stor - litt over 100 m2 nå, og jeg og Ihne tilsammen ville vel bare hatt krav på 60?
Alt annet går helt fint. Hadde nok slitt litt med klærne, men er ikke den mest shoppeivrige uansett....Har flyskrekk, og lar gjerne bilen stå, kjøtt spiser jeg ikke så mye (og har vært vegetarianer og vet at jeg fint trives med det...:) )
Men at varer fra fjerne land blir dyrere, vil vel kanskje ha betydning for den "sunne" handelen fra andre land - ikke "dingsebomshandelen", men feks "fair trade" - handel ol? Det ville jo i såfall vært trist....
Vi måtte hatt en litt mindre leilighet (eller evt. fått et barn til :knegg: ). Som hos så mange andre er det samboeren min som ville få størst problemer med å klare seg med kjøtt en gang i uka. Bilen hadde vi fint greid oss uten. Den står bare der likevel.
Jeg hadde blitt lei meg om flyprisene hadde gått så mye opp. Jeg liker lange togturer jeg også, så for å besøke familien min på østlandet f.eks hadde det ikke vært noe problem, men jeg liker godt de feriene vi har hatt i utlandet. Jeg liker forsåvidt også godt å feriere i Norge, men her begrenser det seg fort når man ikke har bil (og det har jeg ikke i dette scenariet). Men hensynet til klimaet er selvfølgelig viktigere, så jeg kunne godt ha greid meg med å heller spare, slik at vi kunne unne oss en utenlandsferie med fly med noen års mellomrom. På den måten blir det kanskje mer stas også, når man har gledet seg i flere år ...
Det med klærne skulle jeg fikset. Det med utenlandske varer også. Jeg hadde greid meg med lokale varer og færre, men dyrere klær (hvis klærne hadde vært av god kvalitet).
Jeg synes dette hadde vært et spennende eksperiment :jupp:
Ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers.
Vi har ca 20m2 for mye.... måtte vel skaffe oss en leieboer da.
Ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil.
Vi bruker bilen stort sett til handling og andre bekvemmeligheter, så det hadde ikke vært noe problem. Spesielt ikke når man ikke kan handle så mye. Ellers så måtte vi kanskje skaffet oss en tralle... (Vi bor forresten ikke i by eller nabokommune heller, tror jeg).
Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka.
Det skulle vi greid fint, spesielt når dette kun gjelder ku og sau. Det spiser vi max 1-2 ganger i uka allerede.
Klær blir 4 ganger så dyrt.
Hadde nok blitt et litt annet budsjett enn i dag.
Vi kjøper allerede det meste av barneklær brukt og det måtte vi bare har fortsatt med. Vi voksene kjøper lite klær og bruker dem tida ut, så vi hadde nok merket denne økingen.
Jeg er litt usikker på hvordan vi skulle unngå denne. Sy selv selvfølgelig, men da kunne ikke prisen på stoff øke tilsvarende prisen på klær - for pt lønner ikke det seg.
Flyprisene blir 5 ganger så høye.
Har ikke flydd på over 5 år, så det hadde vært det minste problemet.
Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra.
Dette ville vært der værste tenker jeg. En ting er alle "duppeditt-tingene" , men det kunne vi jo greid oss uten. Men maten da! Jeg er jo sikker på at 75% av det vi spiser kommer fra utlandet... Tenk på frukt og grønnsaker, og all "middehavsmaten" vi har vant oss til de seinere åra. Er ikke glad for å gå tilbake til poteter, gulrøtter og brun saus...
Ellers kan det da ikke stemme at man bruker 10% av inntekten til mat?! Vi er to voksene og ett barn - og vi bruker da 20-25%. Kanskje inntekten er for liten....
Har ikke lest hele tråden.
For oss ville forandringene betydd et sunnere liv med mindre fokus på luksus og comfort, vi hadde spist bedre og hatt det bedre rent generelt.
Mer fisk, grønt, bønner og linser osv.
Mer mosjon. Vi bruker bilen daglig, så å parkere den betyr at vi må gå til/fra bussen, butikken osv.
Alternative ferier ville blitt hytte/båtturer.
Å holde seg unna kleskjøp ville vært litt kjedelig, samtidig hadde jeg blitt nødt til å lære meg å sy, noe jeg egentlig har veldig lyst til.
La oss si at ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers. (1970-tallsstandard, jfr SSB), ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil. Slik har vi det pr i dag, faktisk mindre. Vi har 60 kvadratmeter på 3-4 pers. Jeg bor et sted med bystatus, men det er så absolutt behov for bil her. Jeg har det ikke.
Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka. Med dagens priser på god fisk og grønt, hadde denne blitt vanskelig å etterleve på min inntekt.
Klær blir 4 ganger så dyrt. Helt umulig. Hadde ikke hatt nubbesjans til å hatt en normal garderobe med de prisene. Vi har LITE klær i forhold til de fleste andre fra før.
Flyprisene blir 5 ganger så høye. Ville ikke hatt så mye å si. Det går generelt år mellom hver gang jeg flyr. Måtte vel bare prioritert annerledes.
Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra. Feks vil det på varer fra Australia og Kina lagt på en høy miljøavgift. Så lenge man kan få kjøpt norskproduserte varer til en normal pris, vil ikke dette ha så mye å si. Om bedrifter flagger inn igjen er jo det positivt for Norge.
Boligareal: Der har vi omtrent akkurat det nå, med fem personer. Etterhvert som tenåringene blir voksne og flytter hjemmefra får vi jo endel mer.
Kjøtt en gang i uka.: Det skulle vi klart fint, særlig hvis det bare er storfekjøtt og sau som teller. Det spiser vi ikke så veldig ofte uansett.
Bil: Det hadde vært vanskelig å klare seg uten. Mye av hverdagen ville blitt spist opp av å gå til og fra barnehagen og til jobb. Handling til en stor familie ville blitt et slit. Vi levde uten bil i et par måneder for to år siden da vi hadde en grufull verkstedrunde og vurderte om vi skulle bruke 30.000 på å skifte motor eller selge bilen, og jeg husker at det var tungvint.
Klær: Det hadde vi merket. Det hadde blitt mye mindre "unødvendig" shopping, men samtidig så MÅ man jo ha endel klær, spesielt barn som vokser. Jeg hadde definitivt ikke trivdes i Fremtiden i våre hender-stilen med å kjøpe alt brukt osv.
Flyprisene blir 5 ganger så høye: Vi flyr lite, og skulle gjerne vært mer på ferie. Det ville betydd at det gikk fra vanskelg til umulig for oss å dra på ferie med fly.
Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra: Det ville selvfølgelig også vært merkbart.
Jeg tror skilpadda har rett i at dette ikke ville blitt opplevd så fælt om alle måtte det. Når det gjelder det praktiske, så tror jeg feks størrelseskravet til hus/leiligheter måtte gjelde nybygg, det ville vært vanskelig å flytte fru Widsteen Smith ut av 6-romsen på Frogner og inn i en toroms på Galgeberg, selv om det ikke er fornuftig at den nevnte (fiktive) fruen sitter med den digre leiligheten.
Matforbruket er et snitt, og jeg tror alle vi som er småbarnsforeldre/tenåringsforeldre bruker mer eller mye mer på mat. Og jo sunnere og mer økologisk man spiser, jo mer bruker man. Urettferdig, men sånn er det.
Kollektivtrafikktilbudet hadde måttet øke i omfang og hyppighet, og man hadde måttet subsidiere billetter i begynnelsen, før det ville lønne seg. Jo flere som bruker kollektivtilbudet, jo mer vil det lønne seg og jo lavere billettpriser kan man ha. Dobbeltsporede jernbaner, ekspressbusser, hurtigtog, avganger hele tiden osv ville gjort det mye lettere.
Dersom det blir umulig for de fleste å reise langt avgårde for å storhandle, ville man fått mange flere nærbutikker.
Å la frakt, etikk og miljøhensyn avspeiles i prisen ville gitt snedige utslag i fht dagens standard. Å handle mindre ville sikkert bare vært bra for de fleste av oss. Unger trenger ikke 600 leker hver, eller hva nå det absurde snittet er.
Jeg tror helt sikkert det ville latt seg gjøre å finne et system som gjorde det mulig å besøke familie i utlandet på den ene siden, men kutte mye unødvendig jobbreising på den andre siden. Hvorfor har man video/telefonkonferanser? Det burde jo være mulig å finne gode alternativer til å fysisk flytte seg rundt omkring hele tiden.
Ja, jeg føler det er lite å hente på å være flink på sånt, når stoff og mønster koster 10 ganger mer enn en ferdig kjole. Håper virkelig at flere gamle kunster kan komme til heder og verdighet igjen, slik at det at jeg kan karde, spinne og veve vil bli nyttig. :knegg:
Jeg har duker som mormor har vevet. Fy flate, de damene der altså! Tenk å veve damaskduker på mange kvadratmeter!
Når det gjelder kollektivtilbudet så er det enorm forskjell på stor by og liten by. Jeg må gå et kvarter til nærmeste busstopp, og der stopper bussen to ganger om dagen. Den bussen tar melkeruten før den drar til byen, så jeg ville nok brukt mye kortere tid på å gå til byen. Dessuten så går ikke den samme bussen i nærheten av barnehagen engang.
Jeg tenker som esme, at det ville vært mange tidstyver. Fritid til disponibelt bruk ville minket betraktelig.
Jeg ville absolutt klart å leve sånn om jeg måtte, men det ville vært løgn å si at jeg ikke hadde merket forskjellen og latt meg frustrere masse.
Jeg mener jeg leste eller hørte nettopp at om alle skulle spise økologisk, så ville man ikke klare å forsyne alle med mat. Vet ikke om det stemmer, men jeg kom til å tenke på det nå. Jeg velger økologisk fordi jeg har muligheten til det.
For oss ville det nok ikke hatt så mye å si.
Det verste hadde blitt klesprisene, jeg er litt for glad i å shoppe, og snuppa har altfor mye klær. (jeg derimot, har ikke så mye selv) Samt at jeg ikke kan verken sy, strikke, lappe el. Så det hadde jeg nok måtte lære meg.
Men vi holder oss innenfor standaren mtp. bolig, jeg har ikke bil og vil ikke ha det heller, flyr veldig sjeldent uansett og jeg liker godt å reise med tog ol.
Vi spiser så og si aldri rødt kjøtt, vi spiser generelt lite kjøtt, og når vi gjør det går det endel i kylling og kalkun. Og det lille rødet kjøttet vi spiser er svin i grunn.
Jeg vil ikke veve damaskduker. :skremt: Bra jeg ikke trenger damaskduker.
Sånne begrensninger på rettighetene til bilhold måtte jo helt nødvendigvis ledsages av en radikal utbygging av kollektivtransporten. Ellers ville jo samfunnet sluttet å fungere. Man kan nok ikke ta utgangspunkt i dagens tilbud.
Som nevnt MÅ kollektivtilbudet forbedres betraktelig. Hvis bussen stoppet 100 meter fra døra di og gikk to eller fire ganger i timen, da ville det vært enklere, ikke sant?
Jeg skal finne ut av det med økojordbruk og forsyning, men det aner meg at dette har en del med fordeling å gjøre.
Som nevnt ville konsekvensene vært mindre frustrerende dersom det gjelder alle sammen, ikke bare meg og min familie. Følelsen av at alle andre har like lite å rutte med er viktig, et bedre utviklet kollektivtilbud likeså. Kanskje blir det utbygd toglinjer mellom Vestlandet og Trøndelag, da slipper vi jo å fly. Bilturen er i lengste laget!
På en måte virker det som om disse tiltakene vil sette oss litt tilbake i tid. Vi blir preget at globaliseringen, og vi må bruke mye mer tid på husarbeid, jobbreise og generell familielogistikk. Mindre klesvask og mer strikking og sying. Heldigvis har jeg symaskin, med litt trening tror jeg at jeg kan sy. Noe viktig som flere er inne på er at vi da må priorietere tiden annerledes, en hel del ting vil ta lenger tid. Som transport og reparasjoner. Spørsmålet er hvor tiden kommer til å tas fra? Tv-sløving, annet husarbeid, kvalitetstid med barna, overtidsarbeid, organisasjonsarbeid? Kanskje syforening igjen kan bli nettopp det?
Leiligheten hadde blitt 15 m2 mindre, jeg har ikke bil, det finnes annet å spise enn kjøtt, hadde pent vært nødt til å greie meg med mindre klær og jeg flyr 1 gang i året.
Det hadde gått helt fint i grunn :ja: Det er bare snakk om å tilpasse seg de endringene som kommer. Det er da vitterlig bare en liten del av jordens befolkning som lever slik vi gjør.
Om klær ble veldig mye dyrere så ville langt flere tenkt igjennom det de kjøper og vær mer bevisst når de skulle handle. Jeg har selv sett naboer som har kastet søppelsekker med brukbare klær fordi det er enklere enn å gi de bort til Fretex eller ett loppemarket. Mange kunne lært mye av tankegangen om at ting som er hele og brukbare kan brukes av andre. Bruk og kast mentaliteten er enorm og helt forkastelig.
Jeg kvittet meg med bilen fordi kollektivtilbudet er veldig godt der jeg bor og jeg valgte automatisk bussen når jeg skulle ett sted. Jeg har to barn og har hele tiden gjort valg når det gjelder arbeid og barnehage ut fra at jeg skal greie meg uten bil. Ikke alle bor slik at de kan gjøre det samme, men jeg tør påstå at veldig mange fler som bor i og rundt Oslo kan kutte ut bilen enn de som har gjort det per i dag.
Pr. i dag spiser vi som regel bare kjøtt en gang i uken allerede og kjøper sjelden klær (selv om jeg håper at den tid snart er forbi :p ).Vi har en bil og skulle nok klart oss uten den hvis vi måtte, selv om vi ikke bor i by. Det ville gått hardt utover besøksfrekvensen til svigers. :knegg: Klarer også fint å ta toget til Vestlandet.
Men: Hvor skal jeg gjøre av 2. etasje på nyhuset? :leppe:
La oss si at ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers. (1970-tallsstandard, jfr SSB), ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil. Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka. Klær blir 4 ganger så dyrt. Flyprisene blir 5 ganger så høye. Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra. Feks vil det på varer fra Australia og Kina lagt på en høy miljøavgift.
60m2 mer å leve på hadde vært kjekt. (Er det bruttoareal eller boareal forresten). Vi har 90m2 i bruttoareal nå. En del mindre i boareal.
*Hva menes med by, egentlig? Storby som Oslo, Bergenmm? Mellomstore, som Prosgrunn, Tønsberg? Små putlesteder som har kranglet seg til bystatus? Til og med mitt bittelille hjemsted er vel by nå, tror jeg. Nabo med Porsgrunn, som ikke er av de store byene. Her vi bor er kollektivtilbudet relativt bra. På dagtid går det stort sett buss hver halvtime. På kveldstid hver time og etter ca 22 går det ikke buss. MEN vi kan ikke ta buss fra oss og til barnehagen uten å komme for seint på jobb. Og i fire-femtida, når henting er aktuelt, er det et hull i busstilbudet, slik at man ikke kommer seg hjem hit før etter et par timer. Med bedre kollektivvtilbud, for eksempel en "rundbuss", skulle vi fint ha klart oss uten så mye bilkjøring. Busser allerede mye nå.
*Jeg kjøper ikke mye klær til meg selv, men er glad det ikke er så vanvittig dyrt når jeg først handler. Ungene har stort sett så det holder. Vi bruker klærne lenge, arver, reparerer og sender videre til andre. Synes vi har en fornuftig holdning til klær allerede, men ville nok vært enda mer gjennomtenkte om alt ble mye dyrere.
Vi spiser mer kylling og elg enn ku og sau, så det går vel bra.
*Vi kjører ikke mye fly, men måtte kanskje ha droppet det helt om det skulle blitt SÅ mye dyrere. -Eller kanskje vi hadde klart det siden vi ikke hadde bilutgifter. Tror nok det hadde blitt sjeldnere vi kunne treffe besteforeldrene til ungene da i hvert fall.
*Miljøavgifter på varer som kommer langveisfra? -Vet ikke helt hvor mye det ville ha å si for oss.
Vi skulle nok klart oss. Vi kunne til og med fått en mye større leilighet. :knegg:
Det som slår meg er at dette scenarioet var slik jeg hadde det da jeg var barn. I perioder var vi fem personer i en leilighet på 50 kvm, vi hadde ikke bil, jeg var ikke oppe i fly en eneste gang fra jeg var sju til jeg var sytten, vi hadde veldig lite klær og fram til jeg var fem sydde mamma alle klærne våre. Jeg tror dog vi spiste kjøtt mer enn en dag i uka.
Det som slår meg når jeg leser denne tråden er at vi på mange måter går bakover i tid. Mye av det som er nevnt gjør at man bruker mer tid og er mindre mobil.
Mange nevner at de får problemer med å komme til og fra jobb + henting og levering i barnehagen uten bil. Det vil vi også. Løsningen ville mest sannsynlig vært at en av oss sluttet å jobbe, eller jobbet redusert tid. Dette tiltross for hyppigere avganger i kollektivtrafikken. Dette tenker jeg fordi jeg vet at bussen aldri ville gått innom vår barnehage (mitt personlige problem), og andre har det sikkert på samme måte. Mor (eller far) tilbake i hjemmet.
Vi har også familie på andre siden av landet. Disse ville vi truffet mye sjeldnere enn nå. Jeg er enig med ElinM at en utvikling til at vi blir mindre mobile ville ført til at vi velger partnere som bor nærmere oss i utgangspunktet, eller at man rett og slett godtar at familie som bor langt unna er noen mer ser sjelden. Ikke ulikt hvordan det var i Norge tidligere.
Når det kommer til mengden rødt kjøtt vi spiser så har vi ingen problemer med å spise det én gang i uken eller mindre. Det gjør vi allerede. Det jeg reagerer på er at vilt gjøres til et alternativ. Jakt som hobby for å få kjøtt på bordet. Viltbestanden må beskattes på en fornuftig måte. Det er rett og slett ikke nok vilt til at alle skal kunne erstatte sitt forbruk av rødt kjøtt med vilt. Ergo vil rødt kjøtt bli et gode for de velstående. Igjen noen år tilbake i tid.
Angående priser på klær så skal vi ikke langt tilbake i tid før vi når de prisene det her snakkes om. Våre foreldre kunne ikke velge og vrake blant barneklær da vi var små. Selvfølgelig ville jeg NÅ syntes det var utrolig kostbart, men jeg hadde fint overlevd prisøkningen som er skissert.
Huset vi bor er i ca 50 kvm for stort. Det ble kjøpt også med tanke på at vi ofte har familie som bor hos oss en stund. Siden de i denne verden ikke kommer til å komme så ofte så trenger vi ikke de kvm ekstra.
Alt dette kunne jeg levd med, for på mange områder tror jeg det ville blitt et "roligere" liv, rett og slett fordi vi ikke lenger har mulighet til å gjøre alt vi gjør nå. Men du vil aldri, aldri, aldri få meg til å veve damaskduker.
Det samme har jeg tenkt på. Men det går kanskje an å gå tilbake i tidsbruk og levestandard uten å gå tilbake i kjønnsroller og sosiale klasseskiller? Eller? Jeg frykter at i mange hjem (nei, ikke alle) så er det mor som blir sittende med tapt inntekt og mer husarbeid. Noe som medfører et mer kjønnsdelt arbeidsliv, færre kvinner i de styrene som teller og så videre.
Ellers er jeg gjerne med på å slå et slag for 6-timersdagen. :riktig:
Hmmm... spennende tanke. Vi bor på 130 kvadrat nå (4 personer) og leier ut resten (70 kvm). Ville vel fortsatt med det tenker jeg. En bilfri tilværelse ville virkelig friket meg ut, mens mannen min ville greid seg ganske bra. Han ville syklet til toget (som han også tar i dag, siden han ikke har p-plass på jobben). Jeg har symaskin og er ikke redd brukte klær, så vi ville nok greid oss ganske bra sånn sett. Kjøtt kunne jeg fint greid meg uten (verre med mannen og treåringen, men da måtte de nok pent venne seg til det. Er redd pastafaktoren hadde blitt skyhøy). Fly ville jeg overlevd, men siden vi har familien spredt jevnt utover Europa, ville vi sett mye mindre til hverandre. :nemlig: Eller - kanskje de hadde flyttet hjem til gamlelandet igjen? Hvem vet.
Vi måtte gjort noe med arbeidstid og barnehager altså... har nå plass i to ulike hager og det frister ikke å sykle ungene dit før jobb. Finnes knapt en bussrute her vi bor. Må først gå ned til togstasjonen og den ene barnehagen ligger der. Uff, nei - jeg tror jeg frivillig ville jobbet hjemmefra på en eller annen måte og så kunne vi levere en unge hver og jeg kunne hentet begge. Vi hadde sikkert hatt råd til å leve på en inntekt med alle de restriksjonene her. :knegg:
Jeg signerer Kanne og føler også det vil blitt som å gå litt tilbake i tid.
Vi har bil,men greier oss fint uten. 5 min å gå til begges jobber .Mannen truer med å kjøpe el-bil.:knegg:
Flyreiser, tja hvis prisen blir fem-doblet så er det jo bare å reise mindre eller finne alternativer.
Det blir som å være student og nyforelsket igjen...
Da hadde vi fått 30 m^2 mer og rutte med. Bilen kan vi alltids la stå, den har vi mest av bekvemelighetshensyn (Slippe å trille alene med tre barn på butikken når mannen jobber). 4 ganger så dyre klær hadde gjort at jeg ble flinkere å sy mer, og kjøtt spiser vi lite av.
Vi måtte hatt mindre bolig, hadde nok gått greit. Bil hadde vi fått hatt (bor på landet), den er vi ganske avhengig av. Å fly gjør vi veldig sjelden, ungene har enda ikke flydd.
Hadde nok måtte kjøpe mindre klær men kjøper ikke så mye i utgansgpunktet så hadde nok gått greit.
Det vanskeligste hadde nok vært kjøttet, måtte blitt flinkere til å spise fisk.
Mannen går på jakt så det hadde hjulpet litt da. Samt at mannen kommer fra en gård der de driver økologisk.
Vi ville ha kunnet hatt over dobbelt så stor bolig enn den vi har i dag.
Vi hadde blitt isolert siden 7 personer + hund med kollektivtrafikk blir for dyrt. Med mindre man regner en storfamilie i en minibuss som kollektivtrafikk. I tillegg ville det ha blitt dyrt med drosje til og fra jobb når kollektivtrafikken ikke går. I tillegg er den viktig pga. sykdom/funksjonshemming.
Kostholdet ville ha endret seg til det bedre.
Klær kjøper vi ikke så mye av, men vi ville ha slitt når alle trenger vintersko etc.
Flyprisene ville vi ikke ha merket noe av. Vi bruker minibussen og drar til hytta når det er ferie.
Det ville ha blitt vanskeligere å sørge for nok frukt og grønt gjennom vinteren, tipper jeg.
Alt i alt er det nok kun bilen som ville ha vært et problem. Forhåpentligvis ville en fullstappet minibuss blitt regnet som rimelig kollektivt.
Jeg tror dette er noe man bare hadde måttet venne seg til, og jeg tror ærlig talt ikke det skulle blitt så veldig vanskelig å forholde seg til for vår del.
Vi ville fått totalt ca 70 kvm mindre boareal, og det kunne vi sikkert klart, men ikke ønsket mht organisasjonsbehovet mitt. Uten bil hadde levering og henting tatt lengre tid, og ungene hadde muligens fått mer stressa og surere foreldre. Mindre vareutvalg på matfronten er en vanesak. Vi reiser, utenom jobben, med fly ca 1-3 ganger i året, og det ville blitt et savn, men Norge har jo mye å by på uansett, men da burde toget gå til Nord-Norge også. Tja, samfunnet er utviklet til at vi har blitt "avhengig" av mye, men selvfølgelig kan man klare seg uten, det kommer litt an på hvordan man kan velte om på ting uten at det blir for vanskelig.
La oss si at ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers. Det er det vi har i dag, altså helt greit.
Ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil. No problem, vi har ikke bil.
Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka. Rødt kjøtt spiser vi sjelden mer enn en gang i uka.
Klær blir 4 ganger så dyrt. Det hadde nok gått bra. Måtte ha kjøpt litt mere brukt, og satset på å arve mer. Ja, og så måtte jeg bare ha blitt flinkere til å bruke symaskinen.
Flyprisene blir 5 ganger så høye. Helt greit, vi flyr sjelden.
Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra. Feks vil det på varer fra Australia og Kina lagt på en høy miljøavgift. Også greit. Ja til norske varer!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
