Poden har vært på fotballcup i helgen. Jeg har noen fine bilder av han som jeg kunne tenke meg å vise fra til mine FB venner. Men det er jo ikke bare han på bildene. Selv om han er i fokus.
Hva gjør man?
Dropper å legge ut bildene? Sladder de andre barna med en sort sladd?
Legger ut bildene?
Avisa har jo lagt ut 100vis av bilder fra cupen, har det noe å si?
Er det ikke noe sånt at hvis det er fra et offentlig arrangement så er det greit? Mener det sto noe sånt i avisen i forbindelse med skolestart, at fra skolestart var det ikke lov siden barna måtte være der, men hvis det var et offentlig arrangement kunne de velge å ikke delta dersom de ikke ville bli tatt bilde av?
:vetikke:
Edit: Jeg legger heller ikke ut bilder av andres barn, hvis ikke jeg vet at det er greit.
Det er lov til å legge ut bilder fra offentlige arrangement, type 17. mai-tog og lignende. Hvis det er snakk om et bilde med dine barn, samt fire–fem andre barn, og man kan se ansiktene tydelig, hadde jeg sladdet ansiktene på de andre barna. Det er det jeg bruker gjøre, og det tror jeg er greit.
Jeg bruker "smudge"-funksjon for å sladde. Da ser man ikke hvem de andre er, uten at det ser så veldig markant ut som det gjør med svart sladd.
Det er lov i forbindelse med arrangementer, ja, men jeg synes ikke det er noe mer greit likevel. Jeg er steinhard på at ingen skal legge inn bilder av barna våre på FB, jeg gjør det ikke selv heller. Jeg tar det som en selvfølge at andre foreldre respekterer dette, altså.
Bare så det er sakt, jeg kommer ikke til å legge ut bildene, fordi jeg vet at det er "å be om bråk".
Tanken var å få til en debatt rundt noe jeg synes det er litt pussig? At jeg skal legge ut bilder mad svarte spøkelseskladder, når bildene ligger åpen på avisas hjemme side? Mailer jeg mine bilder til avisa, kommer de ikke til å bli sladdet før de legges ut.
Hvis det står navn på bildene i avisa, så har enten barna eller foreldrene blitt informert om at det blir lagt ut. På offentlige arrangement er det kosher å legge ut slike samlebilder. For meg (som er avismenneske selv), har jeg ikke så store problemer med dette, mest fordi jeg da har mer kontroll.
På FB derimot har jeg ikke kontroll på noe, jeg vet jo f.eks ikke engang om du har åpen eller lukket profil sant? Eller hvem som måtte befinne seg på kontaktlisten din? Jeg har ikke noe imot at andre legger ut bilder av barna sine, men så lenge jeg ikke gjør det så er det selvsagt at jeg ikke vil at andre skal legge ut bilder av mine barn heller. Hvis det er et stort bilde med mange barn er det mindre problematisk enn om det er dine barn og mitt i bakgrunnen f.eks synes jeg.
Ja, om navnet er med så har man blitt informert, men er navnet ikke med, så kan de legge ut i hytt og pine fra slike arrangementer som en fotballcup er.
Og avisa har altså da hele verden tilgan på, og der mener du at du har kontroll, mens på FB har du ikke kontrol?
Den skjønner jeg ikke?
Jeg mener ikke at man ha kontroll over bildene på FB altså, ikke misforstå meg dit :hehehe: men man har jo ikke noe mer/mindre kontroll over bildene til avisa?
Ved skolestart i dag innledet rektor med å si at de som ikke ville ha barnet sitt i avisa måtte si ifra, så ordnet de det. Jeg legger ikke ut bilde av andres barn på nett hvis de ikke foreldrene selv har samtykket. Dette var en av grunnene til å lære seg et fotoredigeringsprogram der man lett kan "blure" andre i bakgrunnen, uten at det ser forbryter-rart sladdet ut.
sånn er det for oss også. Det er for meg stor forskjell på bilder i en avis og bilder på et sosialt nettsted.
Vi har en prinsipiell avgjørelse om at vi ikke viser fram ungene på FB, og da synes jeg ikke noe om at andre gjør det heller - lov eller ikke lov - det er jo lov å bruke fornuften.
Skulle det dreie som et lagbilde, så synes jeg det er annerledes, men synes ikke det trenger å stå navnet på mitt barn da.
Jeg sier jo at jeg er feil person å argumentere med akkurat om avisprinsippet, siden min jobb faktisk i stor grad består av å legge ut slike bilder. :dulte:
Jeg ser en stor forskjell når det gjelder min overbevisning (og jeg sier ikke at du må dele den), men motivet blir for meg avgjørende. Altså motivet bak å legge ut bildet. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å redigere bort/anonymisere andre barn på bilder av dine fra denne cupen. I avisa er jo også formålet å vise bilder fra et offentlig arrangement, mens på FB brukes det i skryteøyemed. Jeg synes ikke det har samme tyngde. :hehehe:
Når man legger ut bilder på FB så har du også samtykket til at FB fritt kan bruke bildene dine til det de måtte ønske. Jeg føler meg mer trygg på egenkontroll dersom bildene blir trykket i en norsk avis.
Jeg ville aldri lagt ut bilder av andres barn uten å be om tillatelse. Sladd i såfall bildene på en eller annen måte.
I avisa er man og rimelig anonym kontra om man er navngitt på en FB profil, det er ganske lett å finne ut hvor det enkelte barnet hører hjemme med bare litt enkle søk.
jeg synes det er en prinsipiell forskjell, og jeg gidder ikke en gang å forklare den. JEG legger ikke ut bilder av mine barn på nettet, og da synes jeg ikke det er for mye forlangt at andre heller ikke gjør det. Du kan forstå det eller la være, men respektere bør du.
At lokalavisen dekker et lokalt arrangement er noe annet.
Selvfølgelig respekterer jeg det, og jeg prøver å forstå det.
Men jeg ser virkelig ikke helt forskjellen på at avisa legger ut mitt bilde og at jeg legger det ut selv? Vi snakker om det samme bildet, fra det samme arrangementet.
Men om barna dine deltar i feks lagidrett vil det være nesten umulig å unngå?
Evt må du ta barna bort, når lagbildene tas?
Ellers straffes jo hele laget?
Jeg legger generelt ut få bilder på FB fordi jeg vet at FB "overtar " eierskapet til bildet. I min egen blogg vet jeg at jeg har eierskapet selv (pluss at bildene er så forminsket at å bruke dem videre ikke er aktuelt). Men av andre mennesker/andres barn legger jeg ikke ut bilder uten å ha fått lov (dvs. en rygg i horisonten etc som ingen ser hvem er har jeg lagt u).
Jeg hadde klikket i vinkel om noen la ut bilder av barna mine på nett.
I avisen er det greitnokish. Bildene der gis ikke videre eller tagges eller lignende. Men på FB har maningen kontroll på bildenes bruk siden - det er ikke kult.
Jeg har forøvrig klikket i vinkel over en som la ut en bilde av meg også. Jeg vil ha kontroll på mitt eget tryne.
Ok, avisen eier bildet sitt, det er helt rett.
De fleste aviser deler bilder, fordi det er god reklame.
Altså kan jeg linke avisas bilder inn hit.
Jeg kan også lastet det ned på min maskin og legge det ut på FB (da har jeg brutt noen opphavslover vel å merke).
Så kontrollen er vel hipp som happ omtrent?
(vil bare understreke at jeg ikke gjør noen av delene, jeg legger heller ikke ut andres unger på FB, jeg bare fasineres av at det skilles så på avis og FB)
Jeg er også litt forundret over at man er så steil på at man ikke vil ha bilder av barna sine publisert noen steder at man vurderer å be avisen sladde bilder fra et offentlig arr. Er jeg altfor slapp og lite hysterisk av meg som syns det er hyggelig med bilder av håpet på håndballturnering i lokalavisa?
Men- da jeg selv satt og skulle legge ut noen skrytebilder i bloggen min fra 17.mai for at familien nordpå skulle få ta del i den valgte jeg å blure ansiktene på alle ungene rundt min snuppe. Jeg vet at det er endel som kikker innom bloggen min som jeg knapt nok kjenner, og jeg vet mange også vet hvor vi bor og hvilken skole hun går på. Så da tenkte jeg at det var greit å gjøre det for sikkerhets skyld. Men jeg er litt forundret over meg selv egentlig, for barnetoget i Oslo blir jo vist i sin helhet på tv, og hvis man ikke ønsker at barna skal kunne identifiseres bør de kanskje ikke være med i barnetoget heller?
Grunnen til at jeg velger å ikke dele bilder på Facebook har ikke så mye med at de overtar eierskapet. Det gjelder jo overalt, det som er lagt ut kan man ikke angre. Tvilsomt at Facebook kommer til å selge databasen sin slik at du finner deg selv på baksiden av corn flakes-pakken uten din viten - selv om det i teorien kan skje.
Årsaken er mer praktisk: Jeg ønsker at de selv skal få velge når de vil være offentlige, og de er ikke i stand til å vurdere konsekvensene på ganske mange år enda. I tillegg slipper jeg en del problemstillinger i forhold til andres barn. Sist, men kanskje viktigst for min del: slik håper jeg at vi etablerer vi en kultur i familien som sier at vi tenker gjennom hvilke bilder vi deler. Jeg tror terskelen for å snuble og dele bilder som ikke skulle vært på nett som 16-åring er lavere dersom man er vant til å få dokumentert store deler av sitt liv på nett.
Jeg møter mange fjortiser som aldri har måttet tenke gjennom konsekvensene av å være offentlige, og jeg håper at vi kan motvirke en kultur der man må dele så himla mye for å få tilbakemeldinger og dermed et høyere selvbilde (for en kort tid). De har aldri tenkt gjennom motivasjonen for å dele, men det skinner gjennom at det er tilbakemeldingene de er interessert i. Saken er at mange etter min mening styres av lav selvfølelse. Jeg vet at det blir litt sånn høytsvevende å trekke slike lange linjer, men det finnes så mange måter å dele bilder med venner og kjente på uten å gjøre det via Facebook eller en åpen blogg at jeg sliter med å skjønne motivasjonen.
Jeg kjenner flere som tenker helt annerledes og lever fint med det, men jeg synes jeg sparer meg selv for mye hodebry enn så lenge.
Jeg ville ikke ha lagt ut bilder av andres barn. Dette har jeg alltid vært bevisst på.
Ang. førsteskoledagbilder så skal en også tenke på at det er barn som lever i skjul her i Norge som av den grunn ikke må avsløres. Har vært borti det også, og de har veldig god grunn til det.
Veldig enig med deg her. Hos oss er det sånn at vi ikke legger ut bilder. At det er bilder av dem i avisa er jo igrunnen bare hyggelig, og det er sikkert de fleste facebookbilder også, men jeg ønsker ikke å lære dem opp til å legge ut bilder. I alle fall vil jeg at de skal ha et bevisst forhold til det.
Men det virker som om dere tror at om man velger å legge ut bilder på FB er man helt bevisstløs i forhold til både det ene og det andre?
Et bilde i nettavisa er like mye offentlig som et FB bilde (egentlig mer, gitt at man har en lukket profil og ikke tagger bildet med navn eller event) da bildet ofte er knyttet oppimot sted, dato og aldresgruppe.
Det er jo pussig at jeg skal måtte legge ut et bilde som ser slik ut:
Når lokalaavisa kan legge det ut slik:
:ser for deg stort bilde av ansiktet på et barn som spiser blings:
Jeg kan ikke skjønne at det spiller noen rolle hva lokalavisen gjør eller ikke gjør. Det er forbudt å legge ut bilder av andre, uten å ha innhentet tillatelse til det på forhånd. En hver må da ta ansvar for egne handlinger og ikke hjemme seg bak et hjernedødt "alle andre gjør det, så da vil jeg også gjøre det"-argument.
Jeg heller skjønner ikke hvorfor du mener det er en forskjell?
Men digitale bilder fra nettavisene kan jo kopieres rått?
Jeg tror jo at det vil bli stikk motsatt, de barna som vokser opp i dag vil tidliger skjønne konsekvensen av å være offentlige siden de vokser opp på den måten. Men jeg vet ikke.
Så du mener altså at lokalavisa bryter loven?
Bilder tatt på et offentlig arrangement, uten navn. kan hvem som helst legge ut. Så fremt de er tatt i en normal situasjon og ikke er støtende.
Så det er ikke snakk om å gjemme seg bak noe som helst.
Det er snakk om hvorfor det ene oppfattes som ok av mange, mens det andre ikke oppfattes som ok, all den tid at både lokal avisa og jeghar lov å legge ut våre bilder.
Det er mye som tyder på at du har rett. Jeg har lest flere undersøkelser som viser at barn og unge er langt mer tilbakeholdne med å legge ut bilder i dag enn for fem–seks år siden. De som etter sigende er mest slepphendte med bildepublisering i dag, er voksne folk i 30–40-åra.
Ja, jeg mener at mange aviser bryter loven i så måte ganske ofte. Og i stedet for å åpne for mer publisering blant privatpersoner, vil jeg heller ønske strengere retningslinjer for medias mulighet til å publisere ting.
Jeg har kun erfaring å lene meg på, ikke statistikk. Dvs, statistikk har jeg i form av tall som sier noe om hvor mange barn og unge som har fått noe publisert om seg uten å vite om det, hvor mange som mislikte det, hvor mange som har lagt ut noe om andre og angret etterpå, hvor mange som har viderepublisert og angret osv. Tallene peker bare en vei, oppover. Erfaringen min viser at de ikke er konsekvensorienterte, kun regelstyrte. Dvs at de tester ut nettvettregler, finner ut at det stort sett går greit, og gir beng i resten.
Vi snakker alt om en generasjon som er vokst opp med nett og regler. Statistikken viser at 15-16-åringer er ekstremt naive på nett, fordi de tror de vet bedre enn rådene. Derfor tror jeg at vi må angripe ting annerledes i forhold til barna som nå er i ferd med å finne ut av nettlivet, vi må være tydeligere eksempler og drive mer aktiv konsekvensorientering.
Jeg synes det er en nyttig diskusjon Floksa kommer med her jeg.
For jeg kjenner også på dette at "lokalavis er ok" men "mor til en annen unge legger ut på FB" ikke ok. Og da er det jo greit å sortere følelsene sine litt og finne ut hvorfor man kjenner det er forskjell, og hva man faktisk mener om publisering av bilder. Det kommer jo hele tiden andre medier så det er jo helt ok at vi alle tenker høyt sammen for å finne gode argumenter og få rasjonalisert hva man mener. Ikke at alle skal være enige nødvendigvis, men at vi blir Kloke og Gjennomtenkte.
Det siste utsagnet stemmer overens med det generelle inntrykket jeg har. Men jeg skulle gjerne sett undersøkelser som dokumenterer det første? Jeg tror ikke det kommer frem av SAFT- eller Trygg Bruk-undersøkelsene?
Siden Floksa har spurt og ikke fått svar, svarer jeg på egne vegne:
Årsaken til at jeg personlig syns det er greit om det havner et bilde av Stjernekikkeren i lokalavisen, og ikke på Facebook, barnehagens åpne nettsider, åpne blogger osv. er at det i avisen finnes en ansvarlig utgiver, og en ansvarlig redaktør (jamfør gruppa om det hjertesyke barnet - det hadde aldri skjedd om FB hadde redaktør!). Selv om det stadig vises eksempler på dårlig dømmekraft fra aviskanten, stoler jeg mer på redaksjonen i lokalavisa enn jeg gjør på mora til Petter i barnehagen, som også legger ut halvnakne fyllebilder av seg selv på profilen sin. Nå sier jeg ikke at Floksa gjør det, eller at noen jeg omgås gjør det, men det er hårreisende lite dømmekraft hos enkelte, og på Facebook er jeg enig med Teofelia i at mengden dømmekraft synes å synke med alderen.
Når det er sagt, er jeg ikke av de strengeste heller. Jeg har selv delt 2-3 bilder av Stjernekikkeren både i min egen blogg og på FB, og tillatt nærmeste familie å dele et par bilder. Likevel syns ikke det er greit at folk jeg ikke stoler på dømmekraften til legger ut bilder av mitt barn. Jeg ville tenkt meg om to ganger om man kunne gjenkjenne andre barn på noe bilde, og tenkt gjennom nødvendigheten av å dele. Så langt har det ikke vært andre barn på noen bilder jeg har delt, for så viktig har det ikke vært. Eventuelt kan man be foreldrene om tillatelse, eller sladde. Alle som har lagt ut bilde av mitt barn, har spurt først. Det syns jeg er en grei regel.
Jeg liker ikke at gjenkjenbare bilder av barna mine publiseres noe sted. Kanskje aller minst på facebook, for hvem vet når noen finner på at de skal tagge det bildet og vips er det ikke så anonymt lenger. Jeg liker ikke at avisa gjør det heller. At de "dekker et arrangement" gjør jo det hele noe mer seriøst, og jeg tror kanskje endel godtar mer fra aviser fra nett fordi vi er vant til at de opererer på den måten på papir. Men jeg synes ikke at bilder som ligger på nett og som dermed kan gjenkjennes, snappes og gjenbrukes av andre er greit når det er gjenkjenbare personer. Selv om det er et arrangement som dekkes. Hvis det er snakk om ett ansikt blant 200 i 17. mai-toget blir det noe annet, da ser man bare mengden. Men barn i profil med spillerdraktnummer synlig som en av 3 ikke navngitte barn i et bilde synes jeg er ugreit selv om det er lovlig. I papirutgaven synes jeg tilsvarende er helt greit.
Hvis bildet står i avisa eller i bloggen min, så er rettighetsspørsmålet veldig klart og greit, og hvis det blir noe misbruk, så er det veldig enkelt å få sendt av gårde et brev om at de må slutte opp med det der tullet eller betale veldig mange penger til fotograf og modell. Alle seriøse (og halvseriøse) web-greier (de der folka man betaler leie for nettsidene til) godtar et slikt brev, så lenge det kommer fra den som eier copyrighten.
Hvis du legger et bilde på facebook, så er rettighetene et villt kaos, og du kan ikke regne med å få noe hjelp fra FB med å få fjernet bilder fra steder du ikke ønsker de skal være.
Rettightene til bilder er jo ganske klart definerte både på FB ( ingen rettigheter als) og på nett generelt.
Men jeg snakker om bilder som JEG har tatt, av mine barn, med andres barn synlige. Bilder som jeg har full rett og LOV til å legge ut på nett, uten samtykke fra noen. Rettighetene på bildene er min og min alene (så fremt jeg ikke laster dem opp på FB da, for da eier FB dem :knegg:)
Det er ikke så mange som har svart på det jeg lurer på.
At man ikke gjør det vet jeg, jeg legger heller ikke ut mine fotballcup bilde på FB. Ikke trenger jeg heller. Lokalavisa her 100vis liggende på nett som de fritt deler. ;)
Og det synes de fleste er greit. Men at jeg legger ut samme bilde på FB eller i en blogg er fysj og fy. Det er forskjellen mellom bilder i en nettavis og på FB jeg ikke helt ser.
Merk at vi snakker om bilder som IKKE dekkes av lovverket. Som feks eksempelbildet jeg la ut. Det er helt lov å legge ut det bildet, uten sladd, og uten foreldrenes, eller de som er avbildet, sin godkjenning.
Ja, det var det da. At noen publiserer et bilde ved hjelp av rettighetsbrudd er ikke så greit å forsvare seg mot. Men man trenger ihvertfall ikke si fra seg rettighetene.
Et bilde i en avis som ikke er tagget er ikke særlig søkbart og avisen har temmelig kort levetid. Et tagget bilde på facebook blir du aldri kvitt igjen.
Jeg er opptatt av søkbar informasjon som jeg syns ikke skal spres.
Hvorfor skulle noen bry seg med å prøve å finne ut hvilket barn som hører hjemme hvor, og hvorfor gjør dette noe? Jeg er stolt av mine barn, og det gjør meg ikke noe om andre finner ut at det er mitt barn. Kan skjønne det hvis man f.eks har en voldelig mann som ikke skal vite hvor barnet bor, eller noe lignende, men ellers gjør vell ikke det noe. Syns personlig det blir litt unødvendig hysteri hvis man lager store problemer bare fordi barnet deres syns i bakgrunnen på et bilde.....:(
Jeg syns dette høres ut som en fornuftig grunn til å være litt restriktiv.
Forskjellen på avisa og meg og deg er for det første den ansvarlige redaktøren, som noen andre har sagt her.
Men jeg tenker at avisfotografen "presenterer seg" på en måte når h*n kommer på et arrangement. Kanskje ikke overfor alle deltakerne, men oftest vet arrangøren at avisa kommer, eller får i det minste vite det når avisa dukker opp. Ofte har avisfotografene bekledning og/eller utstyr som gjør det åpenbart at dette er en proff fotograf. Med andre ord blir fotografen som oftest lagt merke til. I motsetning til meg og deg som er der som forelder, en i massen med fotoapparat, bare.
En som ikke vil bli tatt bilde av for publisering, kan unngå avisfotografen (evt. varsle denne at hn ikke vil bli lagt på nett) i større grad enn hn kan unngå meg og deg og kameraet vårt.
Greit med nettvett, men all demoniseringen av FB blir litt komisk i mine øyne.
For min del er det ikke forskjell på FB og lokalavisa.
Og dette med kobling navn og bilde - folk legger ut bursdagshilsener i avisa med navn og bilde uten betenkeligheter, men å legge ut bilde av det samme barnet på FB er helt utenkelig? Nei, man har ingen kontroll på hvem som ser bilder på FB - men har man noen kontroll på hvem som ser bilder av barnet sitt i bursdagsannonsen i avisa?
Men vil også presisere at jeg ikke legger ut bilder av andres barn på FB - selv ikke i bakgrunnen. Det er fordi jeg vet at mange ikke vil det skal gjøres, og det har jeg full respekt for.
Det dreier seg ikke om en demonisering av FB. Det dreier seg om å tenke konsekvens i stedet for regler. Det er en grunn til at en av google-sjefene gikk ut på onsdag og sa at han spår at om ikke lenge kommer det til å bli et standardtilbud til alle som blir myndige at de kan bytte navn, fordi så mange har klart å skaffe seg en fortid de kommer til å ønske å legge bak seg.
Det er ikke det ene bildet eller akkurat hvor det publiseres jeg har problemer med, det er mer langtidseffekten. Der tenker jeg at det er en forskjell på avis og FB eller andre åpne/semiåpne forum.
Jeg er selv svært restriktiv med å legge ut bilder på FB, både av meg og min familie og av andre. Jeg ville aldri lagt ut bilder av andres barn, og jeg hadde blitt rimelig provosert om noen la ut bilde av mitt barn uten å spørre. Om hun var i bakgrunnen, og ikke navngitt eller tagget, hadde jeg ikke laget noe nummer utav det.
Jeg har til og med stilt inn profilen min sånn at det bare er jeg som ser bilder som tagges med mitt navn, det dukker ikke opp på wallen min. :kontrollfreak: :o
Men jeg ser jo stadig at folk skriver: "SE, ungen min er i avisa/på lokal-TV", med tilhørende bilde, videosnutt eller link. Og ofte med mange andre barn i fokus også. Er dette bedre enn å publisere sine egne blinkskudd altså? :gruble:
Altså, jeg er også ansvarlig for hva jeg legger ut på nett, så om jeg tar bilder av småjenter på stranda og legger ut i albumet Smågodt på FB så er jeg i diiiip siiit for å si det sånn. Samme om jeg legger ut krenkende, ikke relevante eller støtende bilder av andre. Man har ansvar for slikt også.
På den fotballcupen vi overvar i helgen så var det opplyst at det ble tatt lagbilder, oppstilte, med navn. Disse ligger nå på nett- Utover det ble det tatt masse, masse bilder som også er lagt ut, uten navn. Disse har man ingen mulighet til å reservere seg mot nei. Å skille mellom en pressefotograf og en ivrig pappa er vanskelig altså. Så steriotyp som rase er ikke pressefotografer på Bøgda :hehehe:
Jeg kjenner mange av dem svært godt, men så ingen der hele helgen. Men de var det, det er helt sikkert :knegg:
Hva mener dere med demonisering av FB? Ser dere ikke at det er betenkelig å overlate rettighetene til bildene sine til noen andre, helt uten videre? Jeg tror heller ikke at FB plutselig starter en barnepornoside, men jeg har lest flere saker der fotografen ikke får stanset bruken av bildet sitt, fordi den eneste som har rett til å stanse ulovlig bruk er den som eier rettighetene, og det er FB. Og de gidder ikke legge to pinner i kors.
Selvfølgelig er det betenkelig det FB gjør i forhold til rettigheter på bilder lagt ut. Men dette vet man når man lester opp bilder og laster man opp noe annet enn lavkvalitets hverdagsbilder, uten spennende motiv så må man være forbredt på at de blir brukt. Det er jo samme greia når man deltar i feks fotokonkuranser. Man overlater rettighetene til bilde, til de som holder konkuransen. Og der legger jo ofte folk inn GODE bilder.
Men hvis du regner med at bildene kan bli brukt av hvem som helst, hvor som helst, og at du ikke har noen mulighet til å få stanset bruken; hvordan kan du da mene at det er greit for andre foreldre at du tar det valget på vegne av dem og deres barn?
Jeg er ikke av dem som er fullstendig i mot alle digitale bilder: Jeg selger bilder av mine unger. Det er et bevisst valg jeg har tatt, og jeg er bevisst på hva slags bilder jeg legger ut. Jeg regner med å finne bildene mine over halve jorda og hele internett, men hvis de dukker opp i en stygg sammenheng, så har jeg alle papirer på plass, og kan få stanset dem (i de fleste tilfeller). Men jeg ville aldri tatt det valget på noen andres vegne.
Nå er jeg usikker på hva du mener med stygg sammenheng, men hva hadde du tenkt til å gjøre om du kom over en useriøs aktør I Thailand feks, som misbrukte dine barnebilder i en annonse?
Sende den Norske namsmannen på han?
En seriøs aktør ville neppe brukt dine bilder uansett.
Men synes dere det er greit at aviser oppfører seg likt på nett som på papir? De har lov til det ja, men kjennes det virkelig greit? Jeg synes ikke det nemlig, jeg synes aviser bør være strengere med seg selv i forhold til hvilke bilder som legges ut på nett.
Jeg synes ikke et er greit, og det er trolig bare et tidsspørsmål før nettavisene må begynne å stramme inn grundig på bildebruken sin i så måte. [noparse]:spår:[/noparse]
Svigerinnen la ut bilder av ungene mine på FB. Det var fler bilder men det jeg likte minst var at hun la ut et bilde som viser de to minste jentene som leker nakne i vannsprederen på hytta hos farmor og farfar.
Jeg synes det var helt respektløst og uansvarlig å poste ungene slik uten en gang å spørre oss foreldre. Jeg hadde aldri lagt ut bilder av hennes eller noen annens barn, ikke en gang om de sto i bakgrunn. Så jeg sa ifra at dette godtok jeg ikke og at jeg synes det var dårlig gjort.
Etter dette kuttet hun meg ut som venn på FB, men hun har fjernet bildene av jentene. Og vi har fått et skikkelig ræva-forhold til hverandre...
Det er jo slike folk som gjør at man blir paranoid i utgangspunktet.
At den type bilder ikke legges ut på FB, eller nettavisa eller noe som helst sted skulle man tro alle med vettet i behold forsto, men sånn er det jo dessverre ikke.
Som sagt; jeg selger bildene mine. Så det er en god del seriøse aktører som bruker dem. :snill: Her for eksempel (kavring).
Nei, jeg sender ikke noen norske etellerannet på noen, jeg sender et brev med denne ordlyden til den som står som kontaktperson, og den som står som webhost: www.google.com/blogger_dmca.html
De aller fleste reagerer når de får et DMCA-krav fra den som eier bildet. Uten at man trenger å trekke inn noen advokater e.l.
Du kan ikke sende et DMCA-krav hvis du har lagt ut bildene på FB, siden du ikke eier alle rettighetene lengre. Flickr og blogger.com, f.eks., vil kun godta et DMCA-krav fra FB i et slikt tilfelle, og du skal få det veldig morsomt hvis du prøver å få FB til å sende noe slikt.
På microstockgroup.com kan du lese mange beskrivelser fra folk som har fått fjernet misbruk av sine bilder på denne måten. Det ligger også rapporter på foto.no, både om folk som bare ville ha bildene sine vekk fra nettsider, og fra folk som har fått betaling pga ulovlig bruk.
Jeg legger ikke ut bilder av andres barn på FB nei, knapt nok av mine egne - jeg har vel lastet opp et par-tre stykker i en slags instant-skryte-modus. :o Jeg legger dog ut bilder på vår private blogg, men den er lukket og har kun 20 godkjente lesere. Det blir jo noe annet, men jeg har likevel spurt om det er greit de gangene jeg har gjort det.
Nå var det kun jeg som brukte det uttrykket og ved å bruke det, mener jeg ikke å latterliggjøre en sunn skepsis og opplysthet mtp FB. Jeg synes det er et stort og viktig poeng at FB har rettigheter til bildene våre, og det er temmelig sært at det er sånn.
Grunnen til at jeg bruker uttrykket, er mer generelt tenkt enn kun denne diskusjonen - jeg synes jeg stadig ser uttrykk for demonisering av FB. Skulle tro det var noe helt annet enn alle de andre kommunikasjonskanalene - noe det i essens ikke er (med unntak av dette medf rettigheter til bildene). man må liksom "passe seg" for FB - passe seg for hva man legger ut av bilder og skriver er et stort poeng - for det vil ligge der for alltid. Men poenget mitt er helst - vil det ikke det alle andre steder også?
Jeg tenker at folk med skumle hensikter gir fullstendig beng i dette med rettigheter av bilder. Skal man da være trygg, kan ingen publisere noenting om noen. Vil vi det? Vil vi erstatte bilder av barnetog i avvisene med nøytrale bilder av flagg og bjørketrær? Vil vi ertstatte bilder av tannløse førsteklassinger i avisa med nøytrale bilder av en pult og en tavle?
Det at avisa har kortere levetid, er ikke noe særlig til argument i mine øyne. Skumlingen på hjørnet som med uhederlige baktanker skaffer seg opplysninger om barn trenger bare å se det ene bildet med det ene navnet én gang, han.
Jeg synes med andre ord det kun er nyanseforskjeller med tanke på hvilket medie barna blir eksponert i.
Åja, jeg tenker overhodet ikke på at pedofile skal bli "interessert" og så oppsøke sønnen min om det finnes bilder av ham. Grunnen til at jeg er mer skeptisk til at det finnes som søkbar dokumentasjon er det at jeg tror det er mer ålreit å være en 18-åring hvor det ikke er så mye som er dokumentert og søkbart om deg, enn en hvor absolutt alt er lett å finne. Mest fordi jeg er en såpass privat person og hadde absolutt mislikt det om min mor la ut alskens greier om meg.
Men jeg er sær på det også, jeg vet det. Jeg synes jo folk her på FP publiserer ubehagelig (hadde jeg syntes om det var meg som var barnet) mye om barna sine.
Ei venninne av meg har en gutt som nå begynner å bli stor, han begynte på videregående i fjor. Da han gikk på ungdomsskolen googlet de han for å se hva som kom opp. Og det var ganske mye som denne moren hadde lagt ut om han. I voksnes øyne helt ok info om et barn, i en tenårings øyne utrolig flaut og pinlig. Jeg tror det er viktig at vi tenker over hva som ligger ute også om små barn,de blir store en gang, og da er det ikke greit at det ligger mye ute. Jeg har vært litt for slepphendt tidligere, men har blitt vesentlig strengere med tiden. Jeg tenker at barna skal leve med poteniselle spor på nettet resten av livet, og de bør vel strengt tatt få velge selv hva som ligger der.
Nemlig, det er sånn jeg tenker. Bare i diskusjoner om problemer hos barn så tenker jeg ganske nøye over det. Når det gjelder å få råd så er jeg litt mer slepphendt, da får barnet et "gode" av informasjonsutvekslingen. Men jeg kjenner jo på at det kan være artig å dele informasjon "sånn var det hos oss også, sønnen min hadde ditten-datten" og da er det jo ikke barnet sitt hensyn jeg tar, men mitt ønske om å ha noe å skrive om.
Jeg er nok relativt slepphendt anonymisert på forum slik, nettopp fordi jeg drar nytte av å diskutere med andre. På den måten får barna også nytte av det på sett og vis. Men jeg fikk en vekker da vi var på fp-treff her i Trondheim, jeg deler åpenbart mer enn jeg tror om mangt og folk husker (ikke at det er noe galt, men jo mer opplysninger man strør rundt seg med i skriftlig form, jo mindre anonym blir ungen også), så jeg har grublet litt på det i ettertid.
Et annet eksempel fra tidligere tider da de to store var små, jeg hadde lagt ut endel bilder av dem på nett. Jeg drev med scrapbooking og hadde lagt ut det jeg hadde laget på et forum. Ei som jobbet i barnehagen der mine gikk fortalte meg at hennes mor hadde printet ut alt jeg hadde laget (som inspirasjon altså, ikke galt i så måte) og at hun skvatt litt da hun så store bilder av barn hun kjente hjemme hos sin mor. Etter det har jeg vært mer restriktiv med å legge ut den slags og spesielt på steder hvor jeg ikke har kontrollen selv.
Nå måtte jeg google ungene og det finnes ingenting som settes i sammenheng med min blogg. Men så har jeg aldri brukt deres navn i bloggen. Selv tenåringen kommer bare opp med avisartikler hvor hun har vært med, selv om hun har egen blogg.
Jeg googler barnas navn jevnlig jeg. 1 treff på eldste, ingen på de to små.
Trodde det var vanlig? Jeg googler meg selv og mannen også jevnlig, for å ha et visst øye med hva som ligger ute.
Jeg har faktisk aldri tenkt på å google barnas navn - gjorde det nå, og det var bare noen judo-resultater for eldste, ingenting på yngste - ingen bilder eller noe.
Googler jo meg selv og sambo innimellom, men vi har så vanlige navn at der kommer det opp lite, bortsett fra facebook-kontoen min.
Veldig viktig poeng og absolutt verdt å reflektere grundig over.
Sånn sett synes jeg at å publisere et bilde av barnet mitt på FB (f.eks nøyaktig det samme som jeg sender inn til avisas bursdagsannonser) er greit, mens jeg er langt mer tilbakeholden når det gjelder det jeg skriver om barna her.
Jeg legger ut få bilder av barna mine på FB og jeg er komfortabel med tanken på at disse bildene kan søkes opp av andre når mine er i voksen alder. Det er helt nøytrale bilder i nøytrale settinger og ikke annerledes enn om kamerater ser 1.klassebildet på peishylla eller om andre i et nostalgisk øyeblikk legger ut gamle klassebilder i voksen alder som sønnene mine også er med på.
Men et vell av bilder i alle ulike bilder lagt ut mange steder, føler jeg blir for eksponerende.
Det er på en måte litt nybrottsarbeid dette med all publiseringen vi har mulighet til på alle kanter, og det at vi tar valg på vegne av barna våre er noe vi skal ha stor respekt for.
Det hjelper dette barnet veldig lite at jeg sladder et bilde mine 200 FB venner har tilgang til, når samme bilde ligger ute på lokalavisas side, med navn, dato og sted.....
Det er viktig å tenke over hvor og hva slags bilder du legger ut; av deg selv, av familien, av venner og kjente.
Vil alt være like hyggelig og greit om 5 år, 10 år, 25 år?
Leste en artikkel nylig i forhold til første skoledag.
Og ifølge den er det ulovligå legge ut bilder av andres barn, med mindre man har godkjenning av foreldrenene.
På første skoledag kunne de ikke selv velge å være med på bildene, så i situasjoner der det er mulig at de velger det selv, så er det vel mer akseptert.
Men om du vil være helt sikker kan du jo redigere bildene. Selv om det er mye jobb så holder man se hvertfall i tråd med loven.
Må jo være kjedelig å bli anmeldt av andre barns foreldre bare fordi de var i bakgrunnen på bildene :/
Om det ligger ute i lokalavisa, så kan det jo ikke være så farlig? Man kan vel også henvise til i teksten at bildene re i lokal avisa også i tilfelle foreldrene til de barna ville ha reagert?
Det er vanskelig med slike dilemmaer, man kan jo ikke være helt besatt heller, men samtidig oppretholde andres barns personvern
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.