Var med barna på Tusenfryd i går.
Plutselig kommer en 2-3 år gammel gutt springende i bare bleie.Greit nok med antrekket, for været var godt og varmt.
Gutten virrer litt rundt og jeg og mannen prøver å se hvem som er sammen med han.
Finner etterhvert ut at ingen passer på han.
Han virrer rundt helt alene, er helt ved vannkanten ved tømmerstupet med oss følgende etter.Føler vi må passe på han.Kikker oss stadig rundt for å se etter foreldre som leter etter han, men ingen kommer.
Får etterhvert gutten til å fortelle hva han heter.
Gutten er av afrikansk opprinnelse,vi tenker at vi får lete etter noen som kan være moren eller faren hans.Vi får gutten vår til å leie han og går for å lete.
Etter 15-20 minutter finner vi henne.Hun sitter alene og slapper av et godt stykke unna der vi fant ungen.Hun har ikke hatt utsikt til hvor vi befant oss store deler av tiden.
Da jeg kommer til henne med barnet sier hun ingenting til meg, men snakker norsk til gutten.
Hun takker ikke, ser ikke ut som hun bryr seg overhode! Jeg får sagt at hun må passe på barnet sitt, men hun overser meg.
Vi ble helt satt ut av dette, fatter ikke at det går ann å bry seg så lite om ungen sin.
Du vet vel strengt tatt ikke om hun bryr seg mye om ungen sin eller ikke, men jeg skjønner hva du mener. På slike steder som Tusenfryd er det mitt mareritt om Poden skal komme bort i folkemengden.
Det er ganske lurt ja. Da vi var i Tusenfryd for noen år siden, da eldste var 3 år gammel, forsvant hun i folkemengden og jeg og mannen min lette febrilsk i sikkert 10 hele, grusomme minutter. Plutselig fikk mannen min øye på henne, da stod hun ved en dame som skulle til å ringe nummeret som stod på armen.
Nå vet du ikke om det var en annen som hadde oppsyn med ungen egentlig og hvordan mor viser følelser overfor fremmede, men jeg skjønner hva du mener, det er skummelt med småbarn på sånne steder. Jeg har opplevd å miste to-treåring av syne i dyreparken og det var grusomme minutter. De løper jo så fort også disse små.
Vi opplevde at mellomste forsvant på Youngstorget.
Det var oppstilling for en protestmarsj og det var rundt 60 000 mennesker der.
(mener det var det de sa)
Fikk litt panikk da ja, men ble ganske fort ropt opp så vi fikk hentet han.
Jeg grøsser av tanken på at hun kan la barnet svirre rundt sånn uten å ha kontroll. Godt det gikk bra denne gangen i alle fall, men en vet aldri hvordan det går videre.
Å miste en unge av syne må jo være skrekken. Glemmer aldri 10 minutter på Palma flyplass en gang vi skulle hjem fra ferien. Etter det har de minste ungene måttet gå i bånd på flyplassen når de har vært 1-3 år.
Jeg ventet på den etter at jeg så tråden i går kveld. :knegg:
(Jeg forstod det slik at HI lette etter guttens foreldre ved å lete etter noen som også var afrikanske. En etterforskningstaktisk opplysning, rett og slett)
(Og er det helt irrelevant ellers, forresten? Jeg observerer i blant at man har et mer "village"-syn på barnepass i noen kulturer, og regner barn som trygge så lenge det finnes folk rundt dem. Altså at Noen ville passet på at barnet ikke havnet i tømmerrenna, siden det jo var masse folk der.)
Jeg tenkte ikke sånn når hun skrev det. Jeg tenkte at da måtte det jo være lettere å kanskje lete etter foreldrene sånn i første omgang i alle fall. Han kunne jo godt vært adoptert også, men en tenker liksom å se etter mørke foreldre når ungen er mørk.
Den må jeg ha gått glipp av. Eller mener du denne? Jeg syns for øvrig det er et poeng å nevne slike ting, hver gang det er fullstendig irrelevant.
Ja, men har vi bruk for denne opplysningen? Hadde hun skrevet "gutten hadde rødt hår/blondt hår" i en annen setting, selv om hun sikkert også da hadde sett etter foreldre som liknet. I think not.
Det er irrelevant i denne sammenhengen, fordi hun sier ingenting om at det er det hun har lyst til å diskutere. Hun vil tydeligvis bare være sjokkert.
Jeg ventet meg reaksjon på å skrive at de var afrikanske.
Nei jeg tror ikke afrikanere generelt passer dårlig på barna sine!Skrev det for å forklare at vi så etter noen med samme utseende når vi lette etter moren.
Jeg skjønner at du ble rystet. På Tusenfryd pleier de fleste å passe godt på barna sine, og raskt begynne å se etter dem hvis de skulle bevege seg bort fra foreldrene.
Jeg forstod HI sånn at hun opplyste om at han var afrikansk fordi hun da regnet med at foreldrene var det også.
Min nevø er forresten halvt ghanesisk(og veldig mørk), så i hans tilfelle, ville det ikke hjelpe å se etter en afrikansk mamma hvis han var der med min svigerinne. Det hender også at min niese som er svært blond og blåøyd er på tur med sin halvbrors ghanesiske far. Da sperrer mange øynene opp, og klør seg i hodet.;)
Det var nettopp det at moren satt og ikke gjorde tegn til å savne ungen som sjokkerte meg.
Forstår ikke at dette skal oppfattes som sensasjonslystent fra min side.
I denne setningen konkluderer du med at hun ikke bryr seg om ungen sin. Hvem kan egentlig vite det, annet enn henne? Det er det jeg mener er sensasjonslysten, at du la inn en tråd med denne konklusjonen etter en opplevelse i Tusenfryd. Mange reagerer forskjellig i ulike situasjoner, at andre ikke reagerer som forventet betyr ikke at de er blottet for empati eller ansvarsfølelse.
Det kan jo være at du har rett, men det vet hverken du eller vi. Det var poenget.
For alt du vet så kan hun ha vært der med mange andre folk, som hun kanskje trodde hadde med seg minstemann. At hun da sitter og slapper av og ikke savner ham er vel ikke så rart.
Det blir gjerne sånn når man legger ut en tråd om noe man har observert. Folk misforstår, leser med vrangbriller på og henger seg opp i uvesentligheter, og så må man bruke resten av tråden på å forsvare/forklare seg ihjel. Jeg reagerer også på informasjon som egentlig ikke har noe med noe å gjøre, men her var det ikke vanskelig å forstå hva du mente.
Jeg (velger å) tro at damen bryr seg om barnet sitt, hun blir bare ikke så hysterisk som jeg blir i sånne situasjoner, for som regel ordner jo det seg - bare se, hun satt helt i ro på en benk, og barnet kom tilbake til henne - så en mer avslappet og cool holdning trenger ikke å bety at noe er galt eller at damen mangler følelser.
Man kan jo ikke like gjerne gå ut ifra at moren brydde seg som at hun ikke gjorde det. Det finnes da hauger av dårlige foreldre der ute i verden, og for alt vi vet er det en av dem HI møtte på.
Kjempebra å se at du tok deg av gutten. Mister jeg mine barn håper jeg virkelig at noen tar seg av dem og ikke bare går forbi og antar at noen passer på dem.
Forøvrig gjør vi som Iset, skriver nummer på armen og/eller har armbånd med nummer på når vi er på tur.
Vel, om en unge på 2-3 år virrer alene rundt over en periode, hvor det er vann og masse folk uten at det tilsynelatende ser ut som noen er sammen med barnet, ville nok jeg også lurt på om foreldrene hadde full kontroll. Man ser jo om det er noen som er sammen med et barn, selv om det ikke er foreldrene som passer på. Her i dette tilfellet høres det ut som barnet var ute på tur alene, de som evt passet på ville vel blandet seg når dere begynte og blande dere inn vil jeg tro.?
Fint at du tok deg av barnet, ikke alle foreldre passer på barna sine like godt, afrikanere eller norske.
Jeg synes det høres ut som et tilfelle hvor man burde gi en bekymringsmelding til barnevernet... hvertfall om situasjonen var noe i nærheten av hvordan du faktisk opplevde og beskriver den.
Jeg må innrømme at jeg ikke blir overrasket når du skriver at barnet var av afrikansk opprinnelse. Jeg har et veldig klart inntrykk av at vi nordmenn er mer overbeskyttende og påpasselig med barna enn i en hel del andre land.
Selv hører jeg til kategorien som skriver telefonnummeret på barna. I sommer mistet jeg de to eldste i Astrid Lindgrens verden i Vimmerby. Eldstemann var heldigvis veldig flink. Han tok med sin søster til ansatte i parken (som han var instruert) og ba dem ringe pappaen sin.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
