Jeg må bare spørre her, fordi jeg og mannen er så SIKRE på at det vi mener er en selvfølge, mens en annen barnehagemamma tydeligvis mener at vi er helt på jordet.
Altså: I dag var det fjerde gangen på 1-2 måneder at en av de andre barnehagemammaene tok bokseren sin inn i garderoben i barnehagen, og fjerde gangen at vi har måttet trøste våre egne redde unger, og be henne pent om å ta den ut. Eller, første gangen så ba jeg henne ikke ta med hunden ut, jeg var for sjokkert over at det i det hele tatt skjedde, og for opptatt av å få to gråtende barn med meg inn i den andre garderoben.
Jeg vet at det er synd at barna mine er redde for hunder. Vi jobber med å gjøre dem tryggere, blant annet ved å hilse pent på gamle, dorske, bustete, lille Buster som naboen eier. Men vi er nå ikke helt i mål enda, og de ER redde. I dag foreslo damen at ungene kunne komme og hilse på hunden i stedet for at hun skulle ta den ut, men da var Storebror allerede skremt, og følte seg allerede invadert. Skal han hilse på så skal det skje på hans premisser!
Da mannen min sa fra til personalet så ble det visst litt dårlig stemning av det hele... (presiserer: Da ble hundedamen sur)
Men det ER vi som har rett, er det ikke? Å ta med en HUND i en barnehagegarderobe (selv om garderoben er romslig), det GJØR man da bare ikke?? Særlig når man VET at det er barn der som er redde??
(Siden jeg prøver å kalibrere vårt verdensbilde her, så er det helt greit med svar som ikke bare jatter med, altså! ;))
Jeg lurer på HVORFOR i alle dager hun skal ta med hunden inn i barnehagen? Det ville ikke falt meg inn. Men så har jeg heller ikke hund da..
Jeg ville faktisk ikke tatt bikkja med inn porten engang. Tenk så fesstlig når tre ulike hunder skal skvette piss rundt omkring inne i barnehageområdet for å markere seg overfor de andre hundene til de andre foreldrene som drar hundene inn dit? Hunden kan da enten vente i bilen eller dersom de har gått til barnehagen, så bør hunden sitte utenfor porten å vente.
Vi har hund, og jeg kunne ikke tenkt meg å ta ham med meg innenfor porten i barnehagen engang.
Han ville neppe synes det var noe særlig, mange unger er redde og mange er allergiske. Når jeg henter i barnehagen må han pent sitte i utkanten av parkeringsplassen og vente. Har hatt ham med når jeg har hentet prinsessa på sfo, men kun inn på skolens uteområde (som ikke er inngjerdet), aldri med inn.
Jeg ville tatt det opp med personalet i barnehagen, og hadde ikke funnet meg i at mine barn ble utsatt for noe de var redde for i barnehagen.
En del hundeeiere er jo mye verre enn småbarnsforeldre da det kommer til hva man forventer av andre - du må jo skjønne at akkurat deres hund er så herlig, snill og spesiell at den må få ferdes hvor den vil :nemlig:
Det er ikke ok, det er heller ingen grunn til å ta med en hund inn, den kan bindes utenfor et sted, der folk slipper å gå rett oppå hunden når de går forbi. Som nevnt her, det er allergi og barn og voksne som er redde hunder.
Jeg reagerte kraftig et par dager da noen foreldre hadde bundet hunden i porten til inngangen, slik at du måtte gå helt oppi hunden for å komme forbi. Det var en stor rottweiler som kunne se truende ut for de som ikke er vant til hunder eller er redde. Jeg var heller ikke sikker på hunden, så jeg gikk inn den andre inngangen som er i andre enden. Jeg synes hundeeiere som ikke kan forstå dette er rimelig navlebeskuende og egoistiske.
I utgangspunktet er jeg ikke negativ. I vår barnehage er det uaktuelt pga barn med allergi, men i familiebarnehagen (bare 8 barn) der jentene gikk på småbarn hendte det at den kom noen med hund og det var bare hyggelig. Men hunden var da ute.
Det som gjør det sært ille i deres tilfelle synes jeg er at dere har sagt i fra og det blir ikke respektert.
Nei det er på ingen måte greit. Først og fremst barna kan bli redde. Og andre grunnen, hunden kan bli redd av alle barna og da kan det i verstefall skje noe tragisk!
Jeg hadde blitt rasende. Sambo hadde blitt helt rabiat...
Det er ikke greit, og jeg hadde sagt fra til både mamma og barnehageansatte. Storesøster er livredd hunder, og i barnehagen skal hun få lov til å bevege seg i trygg forvissning om at det ikke er hunder der. Hva ER det med folk?
Jeg har et barn som er allergisk mot hund og et barn som er livredd hunder (men samtidig gjerne vil hilse på så lenge det passer han).
Garderoben i en barnehage er IKKE rette plassen for hundetilvenning av barn, uansett hvor stor plas det er.
Kan ikke helt skjønne hvorfor hun på død og liv måtte dra med seg hunden inn jeg da, det faller seg jo ikke naturlig i det hele tatt å velge den løsningen framfor å la hunden stå igjen ute.
Jeg hadde ikke likt at noen hadde tatt med hund inn
i garderoben:nemlig:
Mine barn er ikke redd for hunder,og jeg liker hunder,
MEN man kan aldri vite hvordan en hund reagerer.
I en bhg er det masse lyd,bråe bevegelser osv.
Tror hunder lett kan bli "nervøse" av slikt,og uhellet kan fort skje.
Hunder biter eller glefser hvis de blir redde,og det kan jo
bli katastrofalt.
Syns du reagerer helt rett jeg.
Selvfølgelig er det ikke greit å ta hund med inn i garderoben!! Har selv hund, og det er noe som jeg ALDRI ville gjort. Hun kan da ikke være helt oppegående.....
Jo, selvfølgelig.
Men en førerhund er et hjelpemiddel, derfor kan man ikke sidestille det med et kjæledyr.
Jeg ville derfor ikke ragert om noen tok med en førerhund inn, nettopp fordi det var et hjelpemiddel og dermed noe jeg måtte la gå foran hensynet til mitt barn. (så fremt barnet ikke blir alvorlig sykt pga allergien da)
Selvfølgelig bør førerhunder tillates, så lenge ingen av barna blir alvorlig syke.
(eller foreldrene om de leverer/henter på samme tid)
Men jeg for min del tror de fleste blinde ville vist støre hensyn en denne mammaen og faktisk latt hunden bli igjen ute.
Da blinde faktisk i mange tilfeller finner bra fram så lenge det er på områder de er kjent, og det blir man jo gjerne i garderoben i barnehagen.
Førerhunder er også trent på en helt annen måte en andre hunder og lar seg sjelden forstyrre eller stresse av barneskrål og x-antall unger.
Denne var kanskje ikke til meg, men jeg vet rett og slett ikke helt hvorfor mine barn er redd hunder. Storebror er en veldig skeptisk fyr, særlig til ting han oppfatter som "ukontrollerbare". Han er reddere hunder enn hester, for eksempel, pga. bevegelsesmønsteret (vil jeg tro). Vi har ingen venner med hund, så vi har begrensede muligheter til å "venne ham til" også. Vi øver med naboens Buster når vi treffer på ham, det er det eneste.
Lillesøster har nok bare plukket opp etter storebror, tror jeg. Ingen av oss voksne er redde. Jeg er egentlig veldig glad i dyr.
Jeg synes det er helt OK å spørre hundeeieren om å gå ut hvisomatte. Men jeg har ikke noe "nei til hund i barnehage" motto, så jeg som forelder hadde nok ikke reagert.
Jeg syns både foreldre og hundeeiere har et ansvar for å la hunder og barn møte hverandre under rolige, "kontrollerbare" forhold. Hunder er hunder og barn er barn. En barnehagegarderobe kan være et bråkete, urolig sted, og ikke egnet for slike "første møter" synes jeg, for hverken hund eller barn.
Hvis noen har en legitim grunn til å ta med hunden inn, og det kan man vel trygt si at blinde med førerhund har, vil man kanskje anstrenge seg litt mer for å komme vedkommende i møte på dette og evnt. ta allergiske barn med inn på en annen avdeling i de få minuttene det var snakk om.
Er det noen som drasser med seg bikkja fordi det er så praktisk å lufte den samtidig med levering trenger man kanskje ikke å ta like mange hensyn til den hundeeieren. Da er det vel heller på sin plass å kreve at hundeeieren tar hensyn. I dette tilfellet må man tydeligivs gjøre det med store bokstaver siden eieren virker å være tett i nøtta.
Jeg synnes ikke en hund har noe å gjøre i nærheten av barnehagen. Verken rett utfor porten, inne på område og værtfall ikke INNE i barnehagen.
Jeg hadde blitt så forbannet at jeg hadde sagt det jeg mente til eieren av hunden alerede første gangen og så gått vidre til styrer.
Turbo [og jeg selv]er alergisk mot hunder og han er livredd de, for at han har blitt ned rent av en hund som eiern bare har sluppet ut i hagen sin på andre siden av byggefeltet. Som kom baksende inn i vår hage..Og etter det så er hunder fine å se på avstand men må ikke komme for nært.
Ille: Barn blir tett i nesen en times tid
Verre: Blind kan ikke komme seg frem i garderoben
Verst: Barn blir alvorlig sykt av hundeallergi
Altså: Om førerhunder er greit eller ikke kommer an på hvor sterkt allergisk barnet er. Noen ganger er allergien verre enn manglende fremkommelighet, andre ganger mindre ille.
Å ta med en "vanlig" hund inn i barnehagen er unødvendig så lenge noen barn får plager av dett, selv om plagene bare er moderate.
Det fordi det ikke er noen grunn til å dra med seg en vanlig hund inn i en garderobe i barnehagen, da det for hunden sn del faktisk er best å bli stående igjen på utsiden.
Om man skal ha la barn vennes til hunder så er ikke dette egnet plass, igjen er det mye bedre å ta det på utsiden.
Derimot er ikke en førerhund et kjæledyr, men et hjelpemiddel. Og kan dermed IKKE sidestilles med et kjæledyr.
Om personen er avhengig av førerhunden inne i garderoben, mener jeg at det er en selvfølge at den bør få være med inn, selv om noen barn kan få moderate plager. Da får man heller prøve å legge opp til at de barna ikke hentes/leveres til samme tid som hunden er der. Event finne løsninger som gjør at det går bra.
Blir derimot barna elelr foreldre alvorlige syke, så mener jeg hunden bør bli ute, selv om det er en førerhund.
Eller man må finne en løsning med f.eks avdelingsbytte slik at det lar seg gjennomføre at hunden er med inn.
Det siste er ikke noe jeg ser som nødvendig fordi noen ikke kan la kjæledyret sitt stå igjen på utsiden.
Hvis jeg hadde brukt førerhund, ville jeg uansett sjekket med barnehagen om det var noen allergiske der, og bedt dem klargjøre det hele med foreldrene, evt at man avtalte hvordan man skulle løse det hele.
En vanlig kjæledyrhund bør man ikke ta med inn.
Jeg synes det er utrolig at det bare ikke synker inni hodet på hundedamen at hun bør sette den hunden fra seg utenfor. :himle:
Hunder har ingenting i barnehagen å gjøre. (Førerhunder unntak selvsagt.)
Flere av barnehagene her i området har til og med skilt på porten om at hunder ikke har adgang, det er for dumt at man skal være nødt å gå så langt. Synes jeg.
Hunder har absolutt ingenting i barnehagen å gjøre. Både på grunn av allergi og redde barn/foreldre.
Jeg liker ikke hunder, er redd for dem og hater å måtte passere nært dem. Jeg hadde protestert høylytt om noen hadde krevd å få bikkja si med inn i barnehagen. (Dog kan jeg forstå at en førerhund burde ha mulighet til å bli med inn - men jeg hadde ikke likt det heller)
I vår barnehage er det enkelte barn og foreldre med handicap. Barnehagen har særskilte ordninger for dem. Det er bla en far som sitter i rullestol og der blir barnet kledd på av personalet og levert til faren som sitter i bilen. Klart man må gjøre særskile ordninger hvis noen har et handicap og det regner jeg med blir gjort også. Er det barn som er særskilt allergiske og andre som har behov for førerhund antar jeg at barnehagen er behjelpelig med å flytte enten den ene eller den andre til en annen avdeling, leverer barna ut etc
Jeg synes det er helt greit at barnehagen har et forbud mot hund av diverse årsaker, men jeg synes ikke det er fælt / uakseptabelt / uansvarlig å ta en hund med inn i garderoben hvis et slikt forbud ikke eksisterer.
Jeg hadde nok ikke tatt med meg PitBullen inn, for så å kjøre på hundekamp, men jeg antar at familiehunder (noe jeg antar hunden er, ettersom en bhgmamma hadde den med seg) er vant til litt bråk og støy, samt at de er disiplinerte nok til å holde seg i ro, ta imot ordre osv.
Hunder har ingenting i en BARNEHAGE å gjøre, det er jo ikke en DYREHAGE man har "plassert" barna i!
Hundene kan være så snill de bare vil, men barna vet ikke alltid hvordan de skal oppføre seg med dyr, og da kan enhver hund bite i en spisset situasjon.
Bruker av førerhund har spesielle avtaler mht henting og levering av barn; kjenner en med førerhund som leverer og henter barnet sitt i bh. Da er evnt allergi osv avklart på forhånd. Førerhunden får også opplæring, ungene i barnehagen får lære å bli kjent med hunden, i omgivelser hvor både hund og barn er trygge.
Hund i garderoben er ikke på noen måte akseptabelt.
Jeg trives heller ikke med hunden som står bundet i porten.
Det som var ille i denne spesifikke saken synes jeg er at det har blitt gitt beskjed om at det er barn som er redde. Hvis alle synes det er fint og flott med hunden inn i barnehagen er det jo ikke noe problem.
Hunder har ikke noe i en barnehage å gjøre i det hele tatt. Om man skal hente barn og har med hund (eller andre dyr) bør disse bindes eller på annet vis settes igjen utenfor porten. Å ta de med inn i en garderobe er direkte uhørt!
Da vi kjøpte Max for noen måneders siden, hadde Oliver med bilde som han viste frem til barna på avdelingen i barnehagen sin
De ville naturligvis gjerne se han, og det var helt ok for meg, etter at jeg først hadde avklart det med personalet om det var ok og at ingen barn reagerte på hunder.
Jeg syntes slik oppførsel som den edamen viser,er svært egoistisk og lite gjennomtenkt
Helt utrolig at et voksent menneske kan gjøre slikt, særlig når barna helt tydelig har blitt livredde tidligere
Jeg har alltid hatt hund hjemme under oppveksten og på egen hånd i voksen alder
Alikevel er jeg DRITredd andre hunder og kan gjøre de merkeligste ting når denne redselen slår til.
Redselen kommer helt uten at man har kontroll på det
Det desidert verste jeg vet om, er når vi er på skogtur og det kommer en eller annen diger hund halsende alene med kurs rett mot meg uten eieren i sikte
Når eieren kommmer sier han, "Åhh den er såå snill sååå!"
Selvfølgelig er den snill mot eieren, men en som står det og oser adrenalin og er dritredd kan faktisk hunden gå til angrep på, fordi hunden tror at jeg er sinna og ikke redd pga lukten jeg utskiller
Må legge til helt til slutt at min redsel kommer av at hunden til bestemor og bestefar gikk til angrep på meg da jeg var tre år og bet meg tvers over hele ansiktet
Selv den snilleste hunden som hadde kjent meg i hele sitt liv gjorde det
Vi bodde i samme hus og så hverandre daglig
Ble langt dette Polynna
Dette syntes jeg var helt uakseptablt av denne mammaen
Angelique: Ja, vi har også hatt MANGE opplevelser ute på tur med løse hunder som kommer helt oppi ungene, bjeffer. løper rundt dem, renner dem over ende, prøver å nappe maten ut av hendene deres... Uten at eierne er noe sted å se. Det gjør et ikke noe lettere å venne ungene til å bli trygge på hund, akkurat...
Vettu, jeg synes nesten ikke det er greit da engang jeg :gruble:
Masse unger, kanskje i en hente-situasjon, få voksne som kanskje ikke helt har oversikten, litt mer stress enn man kanskje hadde tenkt. Selv om alle involverte mener det skal gå helt smertefritt er det fort at en overivrig hund sveiper borti en unge med halen, sleiker borti et fjes som ikke var forberedet det, eller rett og slett tar mer "plass" enn kanskje de voksne hadde forutsett. Og at barna blir skeptiske.
Jeg tror at hvis barna absolutt vil hilse på hunden, og spesielt hvis det er mange barn på en gang, kan man i det minste ta det ute :nemlig: Da unngås de verste trengsels-situasjonene hvertfall. Det beste er jo om det får blitt noen få barn om gangen...
(jeg har selv hatt flere - riktignok store - hunder som har vært med "overalt" både innendørs og utendørs, så er godt kjent med problemstillingen)
Ja, enda en veldig god grunn.
Mine hunder blir lett stresset i nærheten av mange barn på en gang, så jeg ville aldri drømme om å sette dem i en sånn situasjon.
Når vi får barnebesøk her, får hundene være sammen med Far på et annet rom til både barn og hunder har roet seg ned og føler seg klare til å hilse pent.
Ja, da tenker vi forskjellig. Som sagt har det vært hunder i den barnehagen ungene gikk i tidligere og jeg syntes det var kjempeflott! Spesielt fordi eldste jenta mi var litt engstelig for hunder. (Jeg er sikker på at hun ble smittet av meg. Det var stappfullt av amstaffer/pitbuller i det område vi bodde og dette er hunder jeg er engstelig for - ikke på grunn av hundene i seg selv, men på grunn av eierne.)
For meg koker dette med hunder i barnehagen ned til hvor mye man stoler på personlalet. Jeg hadde full tiltro til at de som jobbet i barnehagen hadde kontroll på ungene og at de ville gi beskjed til hundeeieren hvis det var ting de syntes var uakseptabelt.
Ja, jeg forutsetter selvfølgelig at eieren kjenner hunden sin såpass bra at han/hun kan kontrollere hunden og forutse hvilke situasjoner som hunden vil oppleve som stressende og ikke utsette hunden - eller ungen - for de.
... Men selvfølgelig finnes det mange merkelige hundeeiere - hovedinnlegget er vel et bevis for det.
Jeg kan ta min egen hund som eksempel, eller det vil si den er død nå da. Det var en god trent hund, lydighetstrent, agilitytrent, jakt- og sportrent. Det vil si at det var en lydig og lydhør hund som jeg stolte på 100% (i den grad det er mulig å stole 100% på en hund), løs som i bånd. Godt vant til barn var den og, og tålte "alt".
Men: det var en Flat Coated Retriever; stor hund, svart, masse godt humør.
Jeg kunne fint satt meg sammen med den i en garderobe i en barnehage og hatt full kontroll. De barnehageansatte kunne fint ha full kontroll over alle barna. Men allikevel ville det vært en hale (og rompe) som logret som besatt, en hund som var strålende fornøyd med å være sentrum for alles oppmerksomhet, som ville slikket her, strekt seg dit, pest. Det hadde ikke nødvendigvis vært for mye for bikkja, eller for flertallet av barna. Men man kunne risikert at ungene synes det var skumlere enn man hadde trodd på forhånd - nettopp fordi det var en stor og svart og relativt aktiv hund - selv under full kontroll.
Ta med hele situasjonen utenfor bygget, så er det ingen som føler seg presset til å stå nærmere situasjonen enn de egentlig tør, eller som føler at de ikke kommer seg unna hvis de plutselig får det for seg at de syntes det var skummelt. Voksne, barn og hund :nemlig: Da har man hvertfall gjort noe aktivt for å unngå at uforutsette reaksjoner kommer.
Hadde noen spurt meg om å ta med sin hund i mitt barns barnehage hadde jeg faktisk sagt nei til innendørs, men at det ikke hadde plaget meg utendørs. Hadde noen spurt meg om å ta med min hund i barnehagen hadde jeg sagt nei til å ta den med inn, under tvil i gården for en sånn sitt-ned-seanse. Jeg ville heller foreslått at barna i barnehagen fikk være med meg å gå en tur med hunden, så de fikk sett den i sitt rette element - der den var tryggest og hele situasjonen roligst.
Jeg ser jo også at det er forskjell på å ta med seg en flat og f.eks en King Charles da :knegg:
Du er en Flat eier! :lol: Det er morsomt, fordi når du sier det så minner du meg om ei jeg kjenner som også har Flat'er.
Minner meg om noen som hadde en irsk ulvehund, hver gang det kom noen logret bikkja og da ble det ropt: Ta ungen, for halen!" :knegg: Når den bikkja logret var det som å få et slag over låret med et gummitau.
Jeg synes IKKE det er greit å ta med dyr inn i garderoben, men det er fordi jeg tenker på allergi.
Selvsagt burde en hundeeier også tenke på at barn kan bli redde, og da også på allergi.
Jeg opplevde i høst at jeg måtte komme på skolen og hente jenta mi som fikk astmaanfall fordi en klassekamerat hadde med seg hunden sin i klasserommet.
Jeg synes det er helt hårreisende at man ikke tenker lenger.
(og jeg er altså en dyreelsker, men har dessverre både barn som er redde og barn som har allergi mot alle pelsdyr..)
Jeg syntes det er stor forskjell på å la bara hilse på en bitteliten valp og en stor voksen hund
Nå når Max er 7 mnd ville jeg ikke tatt han med
Slik så Max ut da han ble tatt med i barnehagen, dagen etter at alt var klartert,
Ikke i garderoben, men der barna leker
Han satt på fanget mitt hele tiden, da var han 10 uker gammel
Barna var helt i ekstase, selv de som i utgangspunktet var redde hunder
Det er en Shetland Shepdog og han var da ca.halve størrelsen av Pus som er en liten katt
Han har blå øyne fordi han er av fargen Sobel Merle
Jeg skjønner at du vil ha skryt av hunden din, og det skal du få. Nydelig var den.
MEN: Jeg ville altså likevel tatt mer hensyn til hunden og latt det der være til hunden var trygg selv. Joda, jeg leser at du hadde den på fanget. Men jeg er ikke så sikker på om jeg ville ha gjort det heller med en haug med barn rundt. Man vet aldri.
Hunden kan umulig ha opplevd dette som en positiv situasjon, og ikke hadde sistuasjonen noen hensikt i pregingsøyemed heller. Så det eneste motivet jeg ser i en slik situasjon må bli "Show off" fra hundeeier.
Var nok ikke helt slik Line
Oliver hadde med seg bilder av hunden i barnehagen for å vise frem på "ha-med-dagen"
Det kom spørsmål i ettertid om å ha den med,så barne kunne få hilse på den og klappe den
Det er mye mer bekvemt å la være å ha med hunden for min del i morgenstresset, så her var det absolutt ikke noe stort ønske om noe show-off.
Nei, nå er du alt for kategorisk Line*. Selvsagt kan en hund få en positiv opplevelse ved å ha kontakt med barn. Synes Angelique gjorde det flott. Dette var jo noe hun hadde avtalt med barnehagen, flott at barn får møte dyr, spør du meg!
Jeg synes det blir to forskjellige settinger å ha med hunden for å vise den frem og det å bare ta den med i garderoben.
For det første er man forberedt hvis den skal tas med (og da hadde jeg bedt om å la være) og man kan prate med barn som er redde.
Hvor lurt det er for hunden er en annen diskusjon. ;)
Det å komme inn i barnehagen og plutselig møte en hund (noe et barn absolutt ikke forventer) er noe helt annet og også ganske frekt i mine øyne.
Men så er jo også jeg utrolig lei av hunde-eiere som ser på dyret som sitt eget barn og blir fornærmet hvis man ikke skryter.. :rolleyes:
