Den siste til Lars Saabye Christensen, altså. Jeg så i "hva leser du nå"-tråden at det er flere som er i gang med denne. Hva synes dere egentlig? Jeg har lest ca. 70 sider, og er mest fristet til å legge den vekk. Er det noen som har kommet lengre enn meg som kan forsikre om at den blir bedre etter hvert?
Det er sant - jeg falt ut av Halvbroren etter noen sider også, og lot den ligge et halvt år eller noe sånt. Da jeg fant tilbake til den, syntes jeg at det var en av de bedre bøkene jeg hadde lest. Det meste han har skrevet etterpå, derimot, har jeg likt ganske dårlig. Og Bernhard Hval er veldig sær og litt krampaktig, synes jeg. Litt morsomt er det kanskje, men muligens ikke nok til å gidde å presse seg gjennom 500 sider med bann- og galskap. :hmm:
Jeg har mista trua på LSCs etter Maskeblomstfamilien. Synes det ble, som bluen beskriver, sært og krampeaktig. Har ikke vurdert Bernhard Hvals forsnakkelser engang, på grunn av det.
Jeg henter opp en ett år gammel tråd for å høre hva ståa er nå. Noen som likte den? Jeg har lest ca 20 sider, og er veldig usikker på om jeg skal fortsette. Jeg elsket Halvbroren, og den var jo også drøy i starten.
Jeg tok med denne som eneste bok på ferie. De første 300 sidene var kjedelige, så skjedde det mer og slutten ble så drøy at jeg sov dårlig et par netter. Boka la jeg igjen på hotellet. Jeg har lest Halvbroren og Maskeblomstfamilen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.