Hva er det med noen tenåringsjenter og brunkrem/selvbruning ? Ser på klassebildet til min ferske vg1-klasse, og jammen er det flere som er brunere i fjeset enn jenta med indiske foreldre. Noen har totalt hvitbleket hår, mens en har sortfarget hår.
Jeg sliter med å skjønne hvorfor den kunstige brune fargen oppleves som fin - hvem er rollemodellene her ?
Kanskje de blir inspirert av den "orange trenden" i en del serier og filmer for tiden? Litt vanskelig å forklare, men alt er så orange og blått. F.eks CSI og den horribelt dårlige Transformers 2-filmen. Der er jo alle sykelig orange i ansiktet. (Dog ikke på grunn av brunkrem, men fordi noen har gått bananas på redigeringsrommet...)
Vi var kritthvite med krusete permanent. Og ullgenser. Blå mascara. Tights. Jeg kan fortsette.... Orange er ikke pent altså. Men vi så ikke mye bedre ut da jeg var ung. :p
Det er visst moderne. :sparke:
Har snakket en del med guttene mine om dette - jamfør facebookprofiler jeg har kommet over med langhåra platinablonde jenter som flasher pupper og ser ut som om de har bodd i solstudio siden gud vet når.
Guttenes reaksjon beroliger meg. Det er ikke sånne jenter de ønsker seg.
Hilsen Old Hag som var innlagt på solstudio på 80-tallet.
Da kan jeg kanskje glede dere med at i høst og sesongene som kommer, så blir det fokusert masse på hvit hud, nesten blekest mulig, og kremer som gjør deg blekere.. Motebildet har snudd helt, og kikker mot Asia for inspirasjon.. hvor jentene skal være blekes mulig, og ikke ha noen for som sol, og solskader i ansiktet..
Kanskje vi er heldige å slepper disse orange jentene fremover?
Det er ikke stilig. Men så gjør de det neppe for at gamle tanter som meg skal synes de er fine heller. Det er enda godt de unge ennå har evnen til å skake opp generasjonen(e) over seg. Gudene skal vite at det ikke er mye igjen å sjokkere med. Foreldregenerasjonen har jo selv testet det meste innenfor sminke, røyk, alkohol, dop, fri sex, små klær, rare klær, hullete klær og flashing av bar hud. Så for all del, det er en lykke at de ennå kan sjokkere. :knegg:
Det var endel lekre eksemplarer på 80-tallet også minnes jeg, enten etter 100 timer i solarium, eller med skikkelig brunkrem som de selvsagt ikke smurte lenger enn til hake og kinnben, der var det en lekker skjold, Ballgenser og levis 501 var selvsagt også på plass, med tynt belte i livet, hvite tennisskokker og seilersko. Jeg tror rett og slett ungdommen må få lov å finne ut av dette selv. Og hva er det med den trenden der jentene plukker av seg alt av øyebryn for så å tegne en sort strek der? :gal:
La dem kjøre på sier nå jeg (og det er ganske lett å si, jeg har jo ingen tenåringer). Som Mim sier, så lenge det ikke er permanent så går det nok over. Unntak er solariumsbruk - den kampen hadde jeg tatt. Brunkrem er nok en forbigående greie for de fleste.
Men er det noe nytt, da? Jeg husker at enkelte jeg gikk ungdomsskolen med hadde rimelig høyt forbruk av brunkrem, eller dekkrem med farge om du vil. Gjerne de som hadde litt uren hud, og derfor sørget for å pakke den under flest mulig lag med krem.
Det kommer vel i samme kategori som edderkoppøyne med masse mascara og en herlig tykk svart strek rundt hele øyet. Og på våtranden.
Det er vel fordi de ikke vet bedre. Sjarmerende dår de legger brun/dekkrem over hårfestet og øyebryn også, DET er fint det. Jeg vet hvert fall at når vesla skal begynne å sminke seg så skal mor passe på at det blir gjort riktig :nemlig:
Jeg hadde det artig på jobb i sommer da jeg observerte enkelte sommervikarer. De ble mer og orange for hver dag, og til slutt var de nesten selvlysende. De skrøt mye over hvor lett brune de ble av solen. :knegg:
:dulte: Tenåringer er programmerte til å ikke gjøre det foreldrene synes er fint. Vi brukte hvit leppestift (ei jente i klassen brukte sinksalve på leppene!), masse hårspray, tuperte permanenthår, som gjerne også var bleket, kjøpte altfor store Levi's-bukser som vi snurpet inn i livet..... :rolleyes:
Dette her med oransjefarge.... er det de sprøytene jeg har hørt om (husker ikke navnet)? Eller betakaroten fra gulrøtter kanskje? Finnes jo utallige produkter for "trygg" brunfarge.
Jeg bor innerst i en blindvei, rett ved stien der skolebarna går forbi. I fjor så jeg en ung dame som tok av seg buksene og gikk på skolen i bare tightsen. Eller stillongsen, som moren hennes sikkert ville sagt. Om hun bare hadde visst det.
Sprøyter eller kosttilskudd med betakaroten. Det hevdes at man blir brun, men man får en gulorange farge, som ikke har noe med pigmenter å gjøre men en opphopning av fargestoffet i fettvev og lever pga at kroppen ikke klarer å skille seg med overskuddet.
Det var for en tid siden gjort en studie der man trodde at betakaroten kunne virke forebyggende mot lungekreft. Resultatene var nedslående, da det var et høyere antall i gruppen som fikk betakaroten som fikk lungekreft.
Kunstig fremstilt betakaroten er derfor potensielt helseskadelig og man blir oransje.
Naturlig betakaroten fra f.eks gulrøtter anses som trygt, men så er det jo ganske få som gidder å spise den anseelige mengden med gulrøtter som skal til for å få den populære oransje fargen.
Det var en omtenksom ung dame. Det er snillt det å tenke på foreldrene sine. Nå satt jo mammaen på sin side og var fornøyd med at hun hadde fått datteren til å kle seg anstendig, og følte at hun hadde nådd inn med sine argumenter, sannsynligvis tilfreds med vel utført mammajobb.
Det man ikke vet har man ikke vondt av. Dette var jo en kjærlighetshandling :hjerter:
I dag så jeg en voksen dame, 45+, som hadde den samme gulorange fargen som datteren, det samme sorte (rettede) tuperte håret, og den samme tunge sminken, og den samme bleke leppestiften. Jeg kan love deg at moren så verst ut. :knegg: Centimetertykt lag brunkrem og røykerynker er ingen god kombinasjon ...
Ja, hva er det med å gå i bare strømpiken, liksom? Sånn ganske tynn tights, med temmelig kort overdel, så hele rompa synes og man kan se hva slags truse som er under? Midt i byen? Midt på blanke formiddagen?
Jeg har flere ganger lurt på om de har glemt skjørtet, men kommet til at jeg er 100 år og ikke har peiling.