Jeg ble litt i stuss over ordet påpakk nettopp ...
Jeg skrev en mail til mine kolleger tidligere i dag for å minne dem om diverse kontroller etter at vi har fått såkalt påpakk fra IKT. Det føltes helt naturlig å skrive det, men da jeg leste mailen igjen etterpå, så det plutselig så rart ut.
Av ren nysgjerrighet gikk jeg inn på Ordnett og tok et søk, men der er det ingen treff. Jeg har ingen håndfast ordbok jeg kan sjekke for hånden heller, men etter å ha Googlet litt, så ser jeg jo at ordet brukes ganske utstrakt i ulike artikler osv., men jeg finner altså ingen definisjon eller forklaring som tyder på at dette er et godkjent norsk ord.
Nei, men det at du ikkje finn eit ord i ordbøkene, vil ikkje seie at du ikkje kan bruke det. Det finst ikkje ei definitiv liste over «godkjende ord». Påpakk er vel ei slags forkorting av påpakking, og er som du skriv, nokså mykje brukt. Påpakking ser elles ut til å ha kome inn i norsk frå svensk.
Jeg mener at dersom du ikke finner ordet i Bokmålsordboken (eller Nynorskordboken, alt etter som), så er det overveiende sannsynlig at ordet ikke skal brukes. Den vanligste og mest åpenbare grunnen til at du ikke finner ordet, er at det skrives på en annen måte enn du tror.
I noen tilfeller kommer man over ord som ikke er inkludert i ordboken, men som fortsatt er gangbare. Dette skjer ikke så sjelden med fagterminologi, for eksempel, eller andre ord som har en spesiell eller "sær" betydning. På generell basis skal man likevel vite ganske sikkert hva man gjør hvis man vil bruke et ord som ikke finnes i ordboken. Hvis man bryr seg om å uttrykke seg korrekt, så klart.
Det hender selvsagt også at ordet ikke står i ordboken fordi de som lager ordboken ikke har fått det med seg - kanskje fordi ordet er helt nytt, eller fordi det bare brukes i veldig "smale", fagspesifikke sammenhenger. Og det hender at ordet ikke står der fordi det er bevisst utelatt (fordi det oppfattes som veldig muntlig slang, for eksempel.) Men at den vanligste grunnen til at et søk ikke gir treff i de offisielle ordbøkene er at det er feilstavet, det tror jeg også.
Nja, her snakkar vi vel om to ulike ting. Ordbøker, og særleg slike mindre handordbøker som BOB og NOB, inneheld berre eit utval av dei orda som er attesterte i bruk. Desse ordbøkene er normative når det gjeld korleis ord skal skrivast om ein følgjer den offisielle norma, men dei er ikkje normative på den måten at dei inneheld ei definitiv liste over ord som ein har «lov» til å bruke.
Men hvis man ikke har noen offisiell skrivemåte på et ord, kan man da si at ordet er offisielt godkjent? For å spørre på en litt klønete måte?
(Og så er det vel fremdeles sant som Teo sier, at vanligvis er det feilstaving som er grunnen til at man ikke får treff på et ord, vil jeg tro. Og at man helst bør vite ganske sikkert hva man gjør hvis man velger et ord som ikke finnes i ordboken. (På den annen side bør man jo generelt vite hva man gjør, så sånn sett er det kanskje en unødvendig presisering. :knegg: ))
Jeg er til dels enig i det, men likefullt så hevder jeg at de gangene man ikke finner et ord i ordboken, så er det vanligvis fordi man ikke vet hvordan det skrives.
Hvis man er helt sikker på at ordet er gangbart og riktig skrevet, så er det selvsagt bare å bruke det, men i dette tilfelles så var forfatteren i tvil, sjekket ordboken og fant ikke ordet. Det er så godt som alltid en indikasjon på at man godt kan droppe å bruke det.
Det kjem nok litt an på kva for ord det er. T.d. finst det ikkje nokon godkjend skrivemåte av verbet spise på nynorsk, fordi dette ordet tradisjonelt ikkje blir sett på som ein del av det nynorske ordtilfanget – ein skal skrive ete i staden. Men ein finn sjølvsagt spise brukt i nynorske tekster likevel. Når det ikkje finst nokon godkjend skrivemåte av påpakk, er det snarare fordi ordet ikkje er fanga opp i ordbøkene (det er kanskje for nytt). Om ordet er stabilt i bruk over fleire år, vil det vonleg bli fanga opp etter kvart. Men det vil ikkje seie at vi må vente med å bruke det til leksikografane omsider får somla seg til å oppdatere ordbøkene.
Det bør ein, og det kjem sjølvsagt mykje an på situasjonen og konteksten og sånn, men ordboka er ofte inga trygg rettesnor når det gjeld kva ein skal bruke eller ikkje.
Nei, leksikografene lager jo ikke språket. Og det er det veldig greit å minne om. :jupp: Men i jobbsammenheng ville jeg kviet meg for å bruke/godta et ord som ikke finnes i (i mitt tilfelle) Bokmålsordboka, selv om jeg gjerne kan finne på å bruke ikke-godkjente ord rent privat (og sikkert ville godtatt det mye lettere i skjønnlitteratur enn i sakprosa).
Ikke helt vanntett, 100 % trygg, nei - men det er vel tross alt det tryggeste man har? (Sånn utover egen språkfølelse og kunnskaper, selvsagt. Og de aller fleste av oss trenger innimellom noe litt tryggere enn det.)
Men mener du at du kan bruke påpakk og påpakning om hverandre? I samme betydning? Jeg har aldri hørt/sett noen bruke ordet påpakk i det hele tatt, men når jeg googler får jeg til min overraskelse 1300 treff på dette - tilsynelatende i samme betydning. 13000 om jeg søker på påpakning som jeg ville sagt var det eneste riktige.
Påpakning er selvsagt ordet jeg lette etter. Aner egentlig ikke hvor jeg fikk påpakk fra der og da (kanskje damen som ringte fra IKT er synderen!? :knegg: ), for påpakning er det som for meg nå så selvfølgelig er det jeg vil si er rett. Som jeg skrev så stusset jeg jo fordi jeg ikke fikk det helt til å stemme og det så rart ut. :humre:
MEN, påpakk som uttrykk er ikke ukjent for meg det heller altså.
Eg konstaterer berre at mange gjer det. Det er nok ein stilistisk skilnad mellom dei to – påpakking er nok den eldste varianten og er meir utbredt, men eg ser ingen god grunn til at ein skulle kunne bruke påpakk i alle fall i nokre kontekstar. Det er kort og eintydig. Eg ville i alle fall med ein gong skjøne kva som er meint.
Det at du finner et ord når du googler, er på ingen måte et bevis på at ordet er gangbart. Det er like gjerne et bevis på at veldig mange ikke kan skrive. Og 1300 treff er ikke spesielt mange når det gjelder enkeltforekomster av et ord.
Det er klart at "1300 treff" i seg selv ikke beviser at ordet er, tja, greit å bruke. Men det kan tyde på det - det kommer jo an på om det f.eks. er et nytt ord (som ikke har stått i ordbøkene før fordi det ikke har vært i bruk inntil ganske nylig) eller om det er en mer eller mindre åpenbar feilstaving av et eksisterende ord.
Jeg brukte ganske nylig Google for å sjekke/kalibrere min egen magefølelse på om det skulle være fuge-s i sammensatte ord med "realfag" som første ledd eller ikke. Sånne ting, som det ikke er helt fastsatte regler på, synes jeg googling kan gi en god pekepinn på. (Jeg endte naturligvis opp, som jeg pleier, med å ignorere resultatene, sjekke med Tinetoff og slå meg til ro med at hun mente det samme som jeg. :knegg: )
Det var igrunnen det som var mitt poeng - 1300 er ikke mange ifht 13.000. Men 1300 forekomster sier jo noe om at det i alle fall blir brukt, noe jeg nesten nektet å tro før jeg googlet... :knegg:
Jeg trodde egentlig at vi var på samme side i diskusjonen, ja. :humre:
Det beste beviset på at man ikke skal ta google til vitne på hva som er lov å skrive, er et klassisk Skilpadda-innlegg fra et par år tilbake. Her til glede for nye lesere. :værsågod:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
