I 1998 tok Ulvefar og jeg dykkerlappen, på Zanzibar. Vi dykket litt sør for Durban også. Sommeren 1999 dykket vi på Sørlandet. Våren 2000 ble jeg gravid med Storesøster. Sommeren 2000 sa bekkenet mitt takk for seg. Og det var det. Jeg prøvde såvidt en gang, men jeg hadde overhodet ikke rygg og bekken til å dykke. Og ti år med smerter gjør noe med tilliten til egen kropp, i tillegg til masse rare belastningsvondter og spenninger.
De siste par årene har jeg jobbet ganske målrettet med opptrening, og særlig det siste året. Mye kjernemuskelatur, og generelt litt bedre kondisjon. Nå er jeg på rehab på Gran Canaria, hvor jeg var i fjor på denne tiden også, og på en morgentur gikk det opp for meg at ti minutters rusling fra helsesenteret ligger et dykkesenter. Så i forrige uke var jeg hos legen og fikk "dive medical" og klarsignal for å dykke, og gjennomførte et oppfriskningskurs med et lite dykk på bare 3-9 meter, og fikk hjelp til å få på alt utstyr i vannet, ble testet i nødvendige ferdigheter osv. Veldig gøy, veldig spennende. Veldig bra tilrettelegging.
Og i går, så ble det båtdykk. Helt ordentlig, sammen med flere andre helt normale dykkere. Som den semi-krøplingen jeg er hadde jeg snakket ordentlig med sentersjefen på forhånd, og dykkeleder og hjelpemannskap var orientert. Jeg fikk sele med vektlommer i stedet for dykkebelte som sitter over korsrygg&bekken, jeg fikk hjelp av en svært sjarmerende australier med å få på meg vekt, bcd og tank mens jeg satt på kanten av dykkebåten uten å måtte reise meg med alt dette på. Og jeg klarte back roll ned i vannet - og så dykket vi fem stykker ned på et steinrev på 16 meters dyp. Det var tropiske fisk, det var havedderkopp som klatret på hånda mi, det var krabber som var helt annerledes enn krabber jeg har sett før - og fram fra en stein kom en blekksprut på ca en halv meter. Den sprutet forskrekket blekk på meg før den svømte lynraskt avgårde. Og jeg klarte det. Jeg klarte alt sammen. Å dykke i seg selv er jo en form for adrenalingreie - å puste under vann er jo litt naturstridig. :knegg: Men den fysiske mestringsopplevelsen dette var, å kunne gjøre en fysisk ting helt som andre (når jeg først hadde kommet ned i vannet), det var helt magisk. Å kjenne på at jeg er så sterk at jeg på en god dag faktisk kan stole på kroppen min, at den virker! Vel oppe igjen fikk jeg hjelp til å få av utstyret mens jeg lå i vannet, og jeg skal ikke påstå jeg var spesielt grasiøs da jeg kravlet opp i båten igjen, men det gikk!
Nytt dykk på torsdag. Og til jul ønsker jeg meg Advanced Open Water-kurs i California...
Herlig, du forteller så levende, jeg kan godt forestille meg at dette var en flott opplevelse! Og godt å kjenne at kroppen samarbeider litt også, krysser fingre for at du har mange flotte dykk foran deg fremover!
Nå fikk jeg helt gåsehud, så flott Acsa! Og så tøff du er! Jeg har en indre drøm om å dykke, og ingen fysiske hindringer, men litt psykiske. Som barn leste jeg bok opp og ned og i mente om dykking, men som voksen har jeg ikke turt å ta det videre. Jeg får klaus av tanken på å være under vann.
Ja, det kunne like gjerne vært postet på andre fritidsunderfora og på helse, men pokker heller, det er ikke ofte jeg har anledning til å poste her inne så jeg grep sjansen! :knegg:
Tøffa! Jeg har jo litt vannskrekk og synes dykking er litt skummelt, men jeg vet så godt at du elsker deg og har savnet det, og det at du nå er i stand til å gjøre er intet mindre enn rørende. :rørt: Jeg er så stolt av deg!!!
Jeg overtalte svigers til å kjøpe et hardført vanntett kamera med dykkehus til Ulvefar i disputasgave. :plystre: Men det vi hadde bestilt var ikke tilgjengelig, skal lete videre. :blunke:
For et glad-innlegg! Det lyser glede av hvert eneste ord. :hjerter:
Og, vet du? Det synes det skal gjøre! Etter et tiår med dine vondter så fortjener du denne personlige seieren det dykket representerte. Nå ble jeg ble riktig så glad på dine vegne. :klemme:
Dykking er moro, men det blir fort mye slit (spesielt nå planleggingen svikter, hrm hrm). Da er det gull med slike folk du hadde med deg nå. Bruk det for alt det er verd!
Jeg ble overtalt av en venninne til aa bli med paa et Open Water kurs (i Honduras). Jeg var meget skeptisk, men ble helfrelst og endte opp med aa ta alle kurs som var mulige paa dykkeskolen helt til divemaster :knegg:
Det er en fantastisk verden der nede. Bare saa synd det ikke er blitt de siste aarene. Naar ungene er blitt litt stoerre, droemmer jeg om at vi alle kan dra paa dykkeferie :D
Så herlig å lese:rørt: og jeg blir litt rørt kjenner jeg. Når man har gått så lenge med en kropp som svikter så er det gøy at en begynner å mestre ting en har gjort før. Er virkelig glad på dine vegne:)
Åhh så herlig - ble helt glad av å lese om dykket ditt Acsa.
Og kjenner på den herlig følelsen av å dykke. Altfor lenge siden jeg har dykket også - 5 år.
Fikk virkelig lyst på en dykkeferie:-)
stå på videre!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
