:lol: Ja, det ble litt surrealistisk for meg her også nå.
Når man liker vennene sine, så betyr det at man har lyst til å hoppe til køys med de, og om man har lyst til det, så sier det seg selv at de må være pene. :nemlig:
:nemlig: Ikke verst oppsummert. Faktisk mener jeg noe a la det, bare at man ikke bare liker dem, men liker dem veldig, veldig godt. Forskjell fra bare liker. skal ikke skryte av å være spesielt konsistent i denne tråden
Jeg hang meg litt opp i dette "veldig, veldig godt"
Men man kan jo like folk veldig, veldig godt uten at det blir seksuelt? Eller går det plutselig over i noe seksuelt når man liker noen veldig, veldig godt? Jeg skjønner ikke helt. :knegg:
Bare for å oute meg selv skikkelig....
Jeg har aldri opplevd å kunne være nær, nær venn med en mann uten at han på et eller annet tidspunkt ville ha sex med meg.
:sannsynligvis smellvakker med en utrolig sexappeal:
Nei, det er jo det da. For 3 gang, det er jo hva man legger i ordene. Om min mann sier at man liker sin venninde veldig, veldig godt, så ville jeg kunne finne på å bli sjalu. Fordi jeg ville tolket at han hadde antagelig også lyst på henne.
Min mann har aldri sagt rett ut at han "liker venninnene sine kjeeempegodt", men jeg vet jo at han er glad i dem og trives sammen med dem, og det gjør meg virkelig ingenting at han går på kino eller annet med en eller flere av dem. De er venner, that's it. Og skulle noe skje, javel da skjer det, jeg kan ikke gå rundt og være paranoid og sjalu i tilfelle noe skulle skje, sånn orker jeg virkelig ikke å leve. Usj.
Jeg sier jo ikke at jeg lever sånn heller.
Men hvis det var en spesiell venninde han likte virkelig, virkelig veldig godt, så er det noe annet enn at han har mange gode venninder som han kan omgåes; jeg ser ihvertfall litt forskjell der.
Min mann har heldigvis ikke noen spesiell venninde som han liker utrolig godt, ei heller har jeg en spesiell venn jeg liker veldig, veldig godt.
Jeg tror det kunne blitt vanskelig, men jeg vet ikke, det kan være vi taklet det bra også.
Nei, jeg skjønner heller ikke det at det skal være noen begrepsforvirring her. Jeg har (og har hatt) mannlige venner som er like nære venner som de nærmeste venninnene mine, og jeg har aldri vært i nærheten av å være utro med noen av dem (eller noen av venninnene, for den del).
Hvis noen mener "noen man er forelsket i" når de sier "veldig nær venn", eller "noen man har lyst til å ha sex med" når de sier "noen man liker veldig veldig godt", så skjønner jeg jo at det blir forvirring. For det er jo ikke det de ordene betyr, slik jeg skjønner dem, i alle fall.
En litt morsom greie, forresten: På en mailingliste jeg var medlem av, med ganske jevn kjønnsfordeling, stilte en gang noen spørsmålet "vil det alltid oppstå seksuell spenning i vennskap mellom [heterofile] menn og kvinner?". Så å si alle kvinnene svarte "nei, det trenger slett ikke å skje", mens så å si alle mennene svarte "ja, det skjer stort sett alltid, men det trenger ikke å være et problem". :humre:
Jeg skal ikke falle i generaliseringsfellen og påstå at alle menn alltid har lyst til å ha sex med alle damer, for det tror jeg ikke er sant, og ikke er det poenget heller - poenget mitt er egenlig mer at så lenge folk kan oppføre seg, så gjør det ikke nødvendigvis noe om de er seksuelt tiltrukket av noen de er bare venner med. Man trenger da ikke å ha sex med (eller å insistere på å ha sex med) alle man føler seg tiltrukket av.
Uenig i at det er tvert imot. Jeg sier ikke at begrepet "venn" må innholde et element av seksuelt forhold, men for meg må et seksuelt forhold ha et element av venn i seg. Jeg tror aldri jeg kunne ha blitt forelsket i noen som jeg ikke var venner med for å si det slik. (Må vel legge til at jeg har en ekselent smak, jeg er jenta som faller som snille gutter. :hjerter: De bad ass typene får meg bare til å himle med øynene og tenke "Herregud!")
Når vennskapet går over i varmere følelser og blir til et kjæresteforhold, f.eks, så er man jo ikke venner lenger - man er kjærester. Og begrepet "kjæreste" har selvfølgelig også vennskap i seg i tillegg til alle kjærestegreiene.
Jeg mener ikke at ikke varme følelser kan oppstå mellom venner - menge forhold har startet på den måten. Alt jeg sier, er at det ikke er noen automatikk i det. På noen som helst måte. Det skulle blitt rimelig slitsomt, tenker jeg meg.
Er forøvrig helt på linje med him når det gjelder kjærestepreferanse - give me a good guy any day!:hjerter: Det er jo de det står skikkelig respekt av og som er de "ordentlige mennene" om det er lov å bruke det utrykket.
LilleBulla: det er veldig sansynlig at enkelte av dine mannlige venner har følt seg tiltrukket av deg. Men oppegående folk er ikke dyr, og har både høflighet og selvkontroll nok til ikke å tafse upassende på hvemsomhelst nårsomhelst. :nemlig:
Jeg vil jo si at det er de som virkelig trenger venner. De fleste av oss er vel nokså grå på innsiden, noen hvite flekker og noen sorte. Gode venner er som blendavask for sjelen tenker jeg. :)
je, jeg tror det er der forståelsen min stopper opp, at det på et eller annet tidspunkt er følelsesforvirring betyr jo ikke at man bare skal droppe alle former for vennskap med folk av annet kjønn/legning.
Det har jeg aldri ment, at man skal droppe älle former for vennskap med det annet kjønn bare fordi det kan oppstå følelsesforvirring.
Men jeg tror jeg mener at man bør holde litt avstand, sånn at man ikke er nærmest vennen, men nærmest den man er i forhold med. Hvsi man er nærmere vennen enn parteneren blir det jo galt. Hvis man er så nære venner, liksom. Og da tror jeg at det er lett å bli seksuelt tiltrukket også. Jeg kjenner at dette blir litt utenom tema kanskje.
Men det har heller ikke noe med kjønn å gjøre for meg. Jeg ville blitt lei meg om mannen hadde en venn han heller ville være med enn meg, alltid. Altså en venn som var permanent høyere prioritert enn meg. Om dette var en mannlig eller kvinnelig venn er underordnet, det er prioriteringen som jeg da ville reagere på.
Hvis man konsekvent prioriterer partneren lavere enn andre personer (eller aktiviteter, for den del), så er det fort et problem, såklart. Men det betyr ikke at andre personer, eller fritidsaktiviteter, i seg selv er problematiske. Det er ikke bra å bare være opptatt av hverandre heller, tenker jeg.
Jeg har venner av begge kjønn, mannen også, og det er virkelig ikke noe problem, også selv om noen av dem er folk vi har vært interessert i eller hatt noe på gang med tidligere. Her er det tillit hele veien, og heldigvis for det. Seksuell legning har jeg i grunnen aldri tenkt noe over, det blir ikke relevant for meg i denne sammenhengen og jeg har aldri følt meg "truet" av å tilbringe tid med lesbiske eller bifile venninner. Det skulle tatt seg ut.
Jeg er også glad for at ikke mine kameraters kjærester følte seg truet av at jeg fant på ting sammen med dem da jeg var singel. Det er jo ikke som om single er på evig jakt og kaster seg over alle de kjenner.
Jeg har venner. De er av varierende legning og kjønn, høyde, farge og politisk ståsted. Min beste venn er jeg gift med, og han vil alltid være den viktigste for meg. Han vil alltid prioriteres der han bør prioriteres.
Det er klart det tidvis har oppstått tiltrekning mellom enkelte av mine venner og meg, men, jeg er da ingen apekatt som lar alle hemninger fare og kaster meg over det jeg har tilgjengelig. Det gjelder kun for sjokolade. :nemlig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.