Jeg har en amerikansk venninne som i forbindelse med et veldig vanskelig valg ber vennene sine be for at de skal ta den rette avgjørelsen, i statusfeltet på Facebook. Mine amerikanske venner, som er kristne hele gjengen, skriver at "you guys are in our prayers" i ulike varianter hele gjengen, men jeg er usikker på hva jeg skal skrive.
Jeg ber jo ikke, og hadde derfor tenkt til å skrive at de er i tankene våre, men det virker liksom litt "lite" når alle andre ber. Jeg vil jo ikke at hun skal føle at jeg ikke bryr meg så veldig.
Hva ville dere gjort; skrevet at dere ba selv om dere ikke gjorde det, eller skrevet at dere tenkte på henne selv om det ser litt påfallende ut i denne sammenhengen? Hun ber jo om å bli bedt for.
Jeg syns det bare er vanskelig å vite hvordan det blir oppfattet, av en kultur hvor alle er kristne, og hvor jeg tror det omtrent ikke faller dem inn at noen ikke er det.
Vanskelig, den der. Men å skrive at du tenker på henne/dem, ja, det er jo på en måte noe av det samme som å be, selv om du ikke henstiller dine tanker gjennom Gud i det du ønsker dem lykke til med avgjørelsen. Man har jo empatiske, sympatiske og medmenneskelige tanker når noen man kjenner stilles overfor vanskelige valg, er i en vanskelig situasjon, eller på andre måter ikke har det veldig bra. Og man ønsker dem jo alt godt, og at Det Fæle skal forsvinne for dem - selv om tankene dine ikke går gjennom Gud eller Jesus.
De vet jo sikkert at du ikke er kristen, så de kan jo ikke forvente at du skal be på den måten de ønsker. "Thinking of you" burde vel dekke det meste?
Ser den. Jeg personlig ville nok hatt problemer med å skrive at jeg ber for noen, når dette faktisk ikke er tilfelle. Det blir jo veldig feil på en måte.
Nå vet jeg jo selvsagt ikke hvordan det er med disse, men jeg er kristen og har både troende og ikke-troende venner; jeg veier ikke opp omtanke og omsorg mot hverandre. At mine ikke-kriste venner tenker på oss er ikke mindre verd enn at kristne venner ber.
Niobe, det er veldig forskjell på kristne i USA og her; disse henviser til Gud og troen sin i hverdagen, på en måte jeg ikke har sett her til lands. De kommer også fra et miljø hvor alle går i kirken, og det er rart og utenkelig at noen ikke gjør det.
Om hun husker at jeg ikke er religiøs vet jeg ikke. Det føles hyklersk å skulle si at jeg ber, siden jeg ikke gjør det, men jeg ønsker å få fram at jeg virkelig, vikelig bryr meg og at de har min dypeste medfølelse. Valget er så fortvilt at hadde jeg vært kristen hadde jeg bedt for dem omtrent konstant.
Ja, jeg er klar over at det er forskjeller, men det er det på kristne miljøer her i Norge også. For meg er det du beskriver helt naturlig. Om hun ikke husker at du ikke er troende, så husker hun det vel om du skriver at du tenker på henne. For hadde du vært, så hadde du jo bedt. Kan du ikke bare skrive at det er naturlig for deg å be, men at du tenker på henne? Det har noen av mine ikke-troende venner svart meg.
Jeg synes ikke du skal si at du ber. Det vil jo være ren løgn, og i strid med den kristne tro (og common sense forsåvidt - iallefall her i Norge). Jeg har skjønt at amerikanere kristne eller ikke har en tendens til å ty til kristne fraser. Men det er ikke kultur her - og det tenker jeg at de må forholde seg til. Omtanke kan vises på andre måter også, jeg er sikker på at det uansett vil bli satt pris på. Men jeg skjønner at det er ekstra vanskelig når det er snakk om folk i sårbare situasjoner.
Jeg hadde heller skrevet noen velmente og omtenksomme ord. For dem er det naturlig å snakke om bønn, for det er sånn man viser omtanke, men du viser omtanke på en annen måte. Jeg vil også kanskje tro at de ikke legger merke til at du ikke nevner bønnen, men det er mulig det bare er meg som synes akkurat de frasene er "lettvinte".
Men kan du ikke si noe om det, da. "Jeg er ikke kristen, men dersom jeg hadde vært, skulle jeg bedt for dere. Dere er uansett i mine tanker og jeg ønsker det aller beste for dere."
... Eller noe i den duren?
Jeg er ikke kristen sjøl, men jeg har kristne venner som ber for meg og for Lillemann, noe jeg setter uendelig pris på - på samme vis som jeg er så inderlig glad for at min muslimske venninne ber for Lillemann og meg.
Det er omtanken som varmer - omtanken og det gode hjertet, som vi deler, selv om vi ikke deler tro.
Eller - om du ikke vil utdype at du ikke er kristen, så gjør som flere har foreslått - skriv noe om "my deepst thoughts and hopes goes to you," eller noe slikt - og så får de tolke det akkurat slik de sjøl vil. Hovedsaken må da være at du viser du bryr deg om dem.
Jeg har hatt det samme problemet med flere kjente i USA, men siden de vet jeg ikke er av den sterkt personlig kristne typen, har de alltid tatt vel imot ord av typen "thinking of you, all the best in this situation, may your hopes be fulfilled" osv. litt avhengig av situasjonen.
Hadde jeg sagt at jeg ber for dem når de vet jeg ikke gjør "slikt" ville jo det vært underlig også.
Jeg er kristen, og hadde satt stor pris på å få høre at folk hadde tenkt på meg om jeg hadde vært i en vanskelig situasjon. Kristen eller ei.
Skriv det du har skrevet her, det er mer enn nok.
Da har jeg skrevet en versjon av det Inagh skrev. Takk for hjelpen! Det føltes riktig med deepest thoughts and hopes.
Jeg syns det er vanskelig med ulik kultur når det er sånne veldig følelsesladde situasjoner, hvor man gjerne vil gjøre alt riktig og samtidig trå forsiktig, selv om man vet at hadde man vært mottaker så hadde man blitt glad for all omtanke, klønete eller ei. Eller, det er egentlig vanskelig med sånne situasjoner uansett. :sukk:
Også takker jeg enda litt til inni meg for norsk helsevesen, og forbanner det amerikanske.
Nei jeg vet ikke jeg altså... Syntes ofte at amerikanere har et mye slappere forhold til å bruke store ord, så vanskelig å si hva som er for mye og hva som er for lite.
Selv er jeg truendes til å rett og slett slenge på at noen kan være i mine bønner - også bare la være å kommentere noe mer. Jeg ber jo ikke til noen gud, men jeg tenker at det jeg gjør er ca samme servicegrad sånn at man kan skrive det.
Jeg er nok viking - jeg har en tendens til primsigning.
Bare for å svare på denne; Ja, jeg vet det altså. Jeg har en norsk venninne som er veldig troende, og hun pleier å sende meg små kort med bønner og henvisninger til sitater i bibelen om hun vet at jeg gruer meg til noe, er sliten eller bare ønsker å vise meg litt omtanke. Jeg oppfatter det som veldig omtenksomt, og absolutt ikke påtrengende på noe vis. Jeg bare føler at i USA så er religion generelt noe som er mer tilstede i dagliglivet og ikke minst dagligtalen, enn det som utrykkes her til lands. Innad i kristne miljøer er det sikkert anderledes.
En annen venninne av meg i USA har veldig respekt for at jeg ikke er kristen, og i forbindelse med et juleshow vi skulle på med barna spurte hun om det var OK for meg at det var delvis kristent tema. Det hadde jeg selvfølgelig ikke noe problem med, men jeg satte pris på at hun spurte.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
