Har du klare definerte mål for deg selv? Jeg tenker da på mål som kan settes ord på og som det er mulig å vite når man eventuelt har nådd. Type "jeg skal løpe halvmaraton sommeren 2011" eller "jeg skal trene fem ganger i uken". "Jeg skal bli i bedre form" tenker jeg ikke på som et mål i denne sammenhengen fordi det er for uspesifikt, men hvis det formuleres på en måte som gjør det målbart, f.eks. "jeg skal klare å løpe til trikken i fem minutter uten å få pustevansker" kan det være det.
Og hvis du har mål, hva er de?
Mine mål: Løpe halvmaraton og levere doktorgradsavhandling i løpet av 2011. To veldig forskjellige mål, begge er vanskelige men innen rekkevidde.
Et oppfølgingsspørsmål kanskje: Hvordan tenker du/andre om det å ikke nå målet. Er det krise å trene 1-2 ganger i uka når målet var 3? Eller er det heller sånn at målet om å trene 3 ganger i uka tross alt hjelper deg til å trene 1-2 ganger, og derfor uansett er et nyttig tankeverktøy?
Jeg merker at jeg kan synes det er skummelt å fastsette et mål som er vanskelig å oppnå fordi jeg er redd for å ikke nå det. Men jeg prøver å tenke som så at målet er en gulrot som jeg kan strekke meg etter.
Se å få skrevet den hersens masteroppgaven jeg skulle ha begynt på i mange år :mumle: Målet er vel at den skal være ferdig i løpet av et års tid, men jeg burde vel kanskje endre det til påbegynt :knegg:
:bm mange barn og stressende jobb:
Jeg pleier ikke å ha noe særlig med mål, men i år skulle jeg løpe Birkebeinerløpet. Særlig. :sukk: Jeg har trent fire ganger i uka siden januar, men det ville jeg nok gjort uten å ha dette konkrete målet også. Det har jeg gjort lenge. Antakelig ville jeg da ikke ha løpt like lange turer, men like ofte. Nå har jeg slått opp igjen en skade fra svangerskapet, og innser så smått at det ikke kan bli noe løp for meg. Jeg er glad for at jeg nå kan gå normalt igjen, men jeg kan ikke engang løpe etter bussen, f.eks. Det er overraskende deprimerende, så dette handler nok om mer enn bare løpet som går fløyten. Ja ja, jeg fikk i det minste syklet CykelVasan i sommer (skjønt jeg feiget ut med halve distanse).
Dette er et relevant spørsmål for meg nå:
Ja, det er egentlig litt krise. Det vil si - jeg venner meg nok til tanken på å måtte trappe kraftig ned, men det kommer til å gjøre en del med psyken og ikke minst med forholdet til egen kropp.
Andre mål jeg har hatt, er å skrive så og så mange blogginnlegg og lese 50 bøker. De første går det så som så med - blogpost-bloggen min ligger brakk, men jeg har i alle fall snart lest 45 bøker allerede.
Jeg hadde som mål å få til å fullamme Knøttliten, og det gjør jeg nå. :stolt:
Neste mål får bli å komme meg på håndballtrening igjen, men jeg vil ikke sette noe mer spesifikt før jeg har sett hvordan bekkenet takler hopp&sprett. (Forrige gang tok det 6 mnd. før jeg var i stand til å hoppe igjen.)
Jeg strevde veldig med masteren min, og endte til slutt opp med å skrive i 15 min av gangen. En metode enkelte lo av da jeg begynte med den, men jeg ble i det minste ferdig.
Nå er målet mitt å sy gardiner. Minst like vanskelig for meg som å fullføre masteren, men jeg skal greie det. I et og et kvarter.
Det gjelder å forstå at man ikke skal sy gardiner på et kvarter, men i et kvarter. Da er det utrolig hva man kan klare. Enten det nå gjelder oppgaveskriving eller søm. Eller trening for den del.
Ja, jeg har klart definerte mål, men ikke på tid. Målene er meg bevisste, men jeg sier ikke her hva de er. Dersom jeg sier hva de er høyt blir jeg så målrettet at jeg hopper bukk over andre viktige daglige prioriteringer, noe som forsinker måloppnåelsen. Jeg har en tendens til å bli veldig målrettet, noe som kommer i konflikt med prosessen. Ergo kan ikke målene knyttes opp mot tid.
Ja, jeg glemte å skrive at det gjaldt året 2010. Jeg har satt meg det målet fordi jeg vet med meg sjøl at jeg har det bra når jeg har ei god bok for hånden. Jeg blir gladere av å lese, men det er litt som med trening - faller man først litt ut, er det lett å bli værende ute. Det er samme sak som gjelder for skrivinga: Det gjør meg gladere (noe en ikke skulle tro når en leser bloggen min her inne :knegg: ).
Jupp, jeg skal delta, med min egen hest, i et spesielt hestearrangement sommeren 2011.
For å kunne nå det målet, ligger det mange delmål på veien. Gleder meg til å ta fatt!!
Jeg har ikke noe lite mål. Mitt mål er å rett og slett få en ny livsstil.
Det betyr at jeg på et eller annet nivå skal komme meg i god form (relativt sett) Jeg skal nok løpe et løp eller to, men da mot meg selv, kommer nok til å havne nederst på lista og det er greit, for meg er det en seier å gjennomføre.
Og jeg skal skjerpe kostholdet. No more bollefrokost, ikke noe sjokolade bare-fordi-jeg-er-i-butikken-allikevel. Osv osv.
Målet er at jeg skal være slank(ere) og sprek(ere) enn mitt utrente og bleikfeite utgangspunkt til min 40-årsdag som er et drøyt år unna. Og gjerne før det.
Nei, det er jo ikke det. All fornuft sier at jeg burde kunne være glad for det jeg klarer. Men etter at jeg ble småbarnsmor har jeg slitt med følelsen over å ikke få gjort NOE bra nok (igjen, det er jo bra nok, men etter 30 år som flink pike har man blitt perfeksjonist), 3 ganger i uka var liksom noe jeg burde kunne klare.
Jeg har gjerne masse hårete mål. Har jeg innsett. I 2009 hadde jeg som mål å gå birken på ski, og det klarte jeg. Gjennomførte, ikke fort, ikke med stil, men klarte det. :stolt: Deretter var målet å levere doktorgradsavhandling, og nå er målet å overleve disputas denne høsten.
Etter at jeg er ferdig med hardkjøret med doktorgrad er det naturlige målet å skaffe meg en god jobb. Og gjerne få pusset opp huset. Etterisolering av loftet er noe jeg har høyt opp på ønskelista. Jeg har også tenkt på å ha et løp å trene mot, kanskje både et skirenn og et løp. Ski er i grunnen morsomst!
Jeg liker det Dragen sier. Det finnes ett eller annet ordtak om hvordan man skal partere eller spise en elefant: I små porsjoner. Og det er helt sant at ofte klarer man utrolig mye hvis man sier til seg selv at man bare skal klare litt til. Jeg har en historikk med ammeproblemer. Da jeg fikk nr to og det viste seg at akkurat samme problemene oppsto på nytt trodde jeg at jeg måtte gi opp målet mitt om å delamme like lenge som storebror (5,5 mnd). Men tanken på at jeg i alle fall kunne klare det en uke til, og en uke til, fikk meg over kneika sånn at jeg tilslutt endte opp med å amme i over to år (med den konsekvens at Heilojenta mi fortsatt tror at puppene mine er fritt vilt, i en alder av 3,5 år... :himle:).
Nå skal jeg skrive avhandling. I 15 minutter. Og kanskje 15 minutter til.
Bra tips, det skal jeg jammen gjøre! For dette er jo et mål som er, kremt, veldig målbart når det gjelder måloppnåelse. Målebånd skal fram!
Et generelt mål som nylig har dukket opp hos meg er å være gladere. Jeg skal ofte gjøre ting som gjør at jeg kjenner meg glad og fornøyd. Det kan virke globalt og uspesifikt, men jeg kjenner jo godt forskjellen, så jeg mener at det så absolutt er målbart.
Jøss, er du meg? Jeg har det også slik med lesing, det gir meg konsentrasjon og ro. Hvis jeg ikke klarer å lese er det tegn på for mye stress. Kjenner også igjen det du skriver om skriving, det er en fin måte å få ut ting som ellers forblir usagt. Har jeg tilgang til bloggen din, forresten? Ble litt nysgjerrig på hvordan du skriver der siden du sier at det gjør deg glad.
Jeg har et mål på antallet gjennomførte treningsøkter i 2010. Jeg har et mål om hva jeg skal veie om drøyt to år. (Det kan godt hende jeg går ned de kiloene før, men det er irrelevant, for så skal vekta holdes.) Jeg har ingen klart definerte mål ang jobb eller verv for tiden, men det skal jeg formulere i løpet av neste vår. :)
En annen ting som er fint med å ha små mål underveis til de store, er at man kan trøste seg med at man har gjort noe. Hvis man for eksempel våkner klokka fire om morgenen, da er det veldig fint å ha gjort noe som man kan minne seg selv om. Så får man sove litt til.
Vel, det vil du knapt tro om du leser den. :hehehe: Det er litt terapi i bloggen her inne, mens blogspot-bloggen min bare er tull. Og enda morsommere å skrive. Det er veldig sant, det du sier - ingen lesing betyr gjerne at det er for mye stress.
Ja, der gjør jeg også - det er et viktig moment i målene. Alt føres sirlig inn i Excel. :knegg: Jeg tror det henger sammen med at jeg elsker system, og at jeg innerst inne er en samler.
Jeg har noen en del mål for meg selv, både langsiktige og kortsiktige. Etter en del erfaringer og forsåvidt "smeller" har jeg lært at mine mål skal være ganske enkle og nå, og at det jeg klarer utover mine fastsatte mål er bonus. Når fallhøyden ikke er så lang, så er ikke nederlaget like tungt.
Nå er målet mitt å fullføre mine 4 studieår med tilfredstillende resultater. Tar jeg videreutdanningen jeg ønsker etterpå, ja da setter jeg det på bonuskontoen.
Kortsiktige mål: Bruke mer tid sammen med barna på deres premisser. Om det er å sitte litt sammen med storebror når han spiller pc, bygge et stort legotårn, spille kort eller noe som de har lyst til er egentlig ikke så nøye, bare at jeg er der for dem, jeg skal ikke sitte i min egen verden med en pc eller en bok på fanget.
Etter en lang periode hvor alle mål har blitt satt til side til fordel for målet om en natt med OK søvn, har hverdagen stabilisert seg litt mer. Så nå kan jeg ha mål igjen. Et hovedmål er å bruke mer tid på meg og mannen som par. Jeg skal si noe hyggelig til ham hver dag, og vi skal reise sammen i et bryllup i høst og en kjærestetur etter jul.
Jeg har også helt konkrete mål for hva jeg skal klare på jobb. Jeg har akkurat byttet avdeling på jobb (begynte i dag), og har som mål å komme meg opp på nivå med de erfarne i løpet av fem uker.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
-Trevor-R.jpg)
