Jeg gikk på slang et par ganger som unge, men en kompis av meg som alltid var på slang skyldte alltid på meg da han ble tatt, så jeg fikk litt mer pes enn jeg fortjente.
Jeg syns ikke man skal oppfordre ungene til å gjøre gale ting, og om Poden spør meg om han kan stikke å ta seg en plomme fra naboens tre, så er selvsagt svaret nei.
Men inni meg har jeg en litt avslappet holdning til det å gå på slang. Jeg klarer ikke å se på det som stjeling og slemt og guffent. Jeg ser på det som en del av det å utforske, det er spennende og ulovlig uten å være farlig. Og jeg tror barn i oppvekst trenger den følelsen.
er dette en avsporing fra artikkelen i dagbladet? HVis ja så synes jeg at bonden reagerte rett (selvsagt kan man si det på en mildere måte og ikke så aggresivt), men for meg blir det anderledes om det er snakk om noen hage og en bonde. En bonde lever av dette og kansje de bare tar to men om det er 20 stykker som tar to så blir det jo mere og mere, og bonden lever tross av dette.
Jeg har vært på slang mange ganger. Jeg husker godt første gang jeg gikk på slang. Søskenbarnet mitt instruerte meg i å hente gulrot til hele vennegjengen hennes, og jeg gjorde som hun sa og trodde det var det eneste riktige. Jeg var sikkert ikke mer enn 3-4 år, så det var utrolig fortvilende å få kjeft uten at jeg forstå hva de egentlig kjeftet for.
Men så giftet pappa seg på nytt etter hvert, og vips, så eksisterte det helt andre regler. Da var jeg for snill, så jeg ble oppfordret til å gå på slang. Så da var det høy slangfaktor.
Jeg kommer ikke til å oppfordre barna mine til å gå på slang, men det er ikke slik at det kommer til å frata meg nattesøvnen om jeg skulle ferske dem i å forsyne seg me den plomme eller to.
Nei jeg personlig har aldri vert på bevisst slang men om det har hengt noen frukter utefor gjerdet selv om selve treet var innenfor ja da har jeg en del ganger tatt meg ett og ett eple, spesiellt siden jeg vet at feks naboen vår ikke spiser de eplene men bare lar de råtne.
Jeg husker jeg og en venninne snek oss brt til gulrotåkeren til bonden, og mens vi snek oss fram fra skogholtet mistet min venninne sykkelnøkkelen sin. Vi var redde i flere uker etterpå. :knegg: Vi var sikker på at de selvsagt merket at to gulrøtter var borte, og da de fant sykkelnøkkelen (for det var vi også sikre på at de gjorde) fant de helt sikkert ut hvem sin det var.
Den redselen vi følte var svært reell, og virkelig straff nok, altså. :knegg:
Ja, på prestegården var vi jevnlig på slang. Og presten var like sinna hver gang.
Eplene og plommene var utrolig gode og verdt den kjeften vi fikk :) men nei, jeg oppfordrer ikke barna mine til å gjøre det samme
Vi gikk først og fremst på slang for å bli oppdaga. Det var så spennende å løpe med et rasende menneske etter seg. Det mest populære stedet var i banksjefens hage.
Ja, var på slang flere ganger da jeg var lita. Helst epler og plommer, men også kunepe, gulrot og potet. Jeg syntes det var litt skummelt, og var ikke av de mest vågale. :)
Jeg er vokst opp midt ut på bondelandet. Ene bonden hadde pærer, en annen hadde epler og plommer, opptil fler hadde jordbær og sukkererter - og "selvsagt" gikk vi på slang hos dem. Jeg har også et utall antall blomkålhoder, kålhoder og gulrøtter på samvittigheten, alt ettersom hva som ble dyrket hvor og når.
Når det er sagt - det var aldri organisert slang - vi var i høyden et par-tre unger som tok det vi kunne spise der og da. Det var heller aldri snakk om hærverk hvor trær og eiendom ble ødelagt. Ble vi tatt, fikk vi kjeft, og sånn var det med den saken. Hele poenget med å gå på slang var jo nettopp spenningen, om vi unngikk å bli tatt. Et par av barndomskompisene mine ble tatt på fersk gjerning - og så fikk bonden oppvaskhjelp den kvelden. :humre:
Men aller mest var vi hos den snille bonden borti veien - han som skjønte seg på unger. Der var det fritt fram til å forsyne seg av både plommer og epler - såframt vi bare tok fra bakken og ikke selve trærne. Fine mannen - det var aldri noen som rørte trærne hans engang. :hjerter:
Men akk - nå er jeg for gammel og forstandig til å gå på slang, gitt. Jeg kommer selvsagt ikke til å oppfordre Guttungen til å gå på slang, men jeg kjenner at jeg ikke blir veldig sint om han skulle komme hjem med et eple knabbet fra en eller annen storbondegård.
Det tror jeg er jevnt over motivasjonen for å gå på slang. Det var ikke som om vi var overdrevent glad i gulrøtter og sure hageepler. :knegg: Den spenningen, og den redselen for å bli oppdaget var helt fantastisk/forferdelig.
Nei, men andre unger gikk på slang i vår hage og forsynte seg grovt. Foreldrene mine var ikke blide for det, de brukte all frukt og bær selv til sylting og safting.
Jada. Bestefar tok meg med på slang rett borti her. Det var en offentlig eiendom da, og de hadde kun to trær i hagen bak. Ingen som høstet der noen gang (utenom oss :knegg:).
Ja, vi gikk på slang, flere sammen. Hos en slektning på morelljakt, hos naboer litt lengre borte. Det mest spennende var hos den damen (som vi kjente) som løp etter oss i BH med et eller annet i hånda samtidig som hun skreik frenetisk. Og hos den gamle damen som vi hadde hørt rykter om at ble forferdelig sint og hadde slått et barn en gang. Men der turde vi nesten ikke.
Og en gang, på morellslang, så spiste jeg så mye at jeg bæsjet på meg og måtte gå veldig rart hjem med fetteren min halvdau av latter ved siden av meg. :o Jeg blir minnet på den episoden ganske ofte i familieselskaper.
Jeg tror foreldrene våre visste godt at vi gikk på slang, men ikke akkurat når. Og de fikk tilbakemeldinger hvis vi hadde ødelagt en grein eller noe og de visste at det var oss, vi var nok litt for mange noen ganger. Jeg fikk alltid klar beskjed om at det ikke var greit, at man ikke skulle stjele, at man kunne ta frukt som hang utenfor, at man måtte være forsiktig med greiner og busker og blomsterbed. Men det var jo fryktelig spennende i en viss alder, vi var ikke så gamle. De gikk unger fra andre nabolag på slang hos oss, og noen ganger lå jeg på vakt for å ta dem på fersken. De tok de kjempegode blå plommene våre, skal vite.
Jeg gikk på slang en del ganger, ja. Jeg husker spesielt godt da jeg gikk på epleslang med ei venninne som hadde mer radikale foreldre enn meg (for å si det mildt). De ble veldig glade og lagde eplekake og greier, og oppfordret oss til å gjøre det mer. Jeg hadde en jakke med hull i foret, og vi fyllte den helt opp med epler. Akkurat som om ingen skulle se hva det var, der jeg gikk rundt som en boblete variant av michelin-mannen. :knegg:
En annen gang fikk vi skrupler og ringte på og spurte om vi kunne få ta. Og det fikk vi.
Ja vi hade en periode der det var fryktelig spennende. Vi var også sånne drittunger som ringte på dører og stakk av. Sneik oss på tomter, husker det gjaldt å løpe gjonnom flest hager uten å bli oppdaget. :knegg:
Disse turene ble dog slutt på tvert da en gal gubbe skøt etter oss med salthagl. Etter det turte vi ikke mer.
Et par ganger gjorde vi det vel, men all den tid vi hadde besteforeldre i nabohuset som fritt lot oss plukke rips, solbær, stikkelsbær og rabarbra, og en annen nabo som lot oss plukke plommer og epler og pærer og alt av bær der også (de pleide tom henvise andre som kom på slang til de plommetrærene som var modne, ikke novemberplommer i august...) så var ikke behovet så stort akkurat... mer sånn i så fall fordi vi var et sted der det var noe fristende bær langs veien, samt epletærene på ei utmark vi pleide leke på.
Jepp. Gjekk på slang då eg var yngre. Måtte jo ivareta familietradisjonane :knegg:
Var ein galning der mammaen min og hennar venner/søsken gjekk på slang som ungar. Der gjekk me og. Og akkurat som far i huset sprang etter dei med hagle, så gjorde sønnen hans det med oss. Dæven kor fort me kunne springa :knegg: ( han traff aldri nokon )
Jeg gikk på slang hver eneste høst da jeg var barn, og til jeg ble 13-14 år gammel. Det var skikkelig gøy og spennende!
Jeg har selvsagt oppfordret mine barn til å gå på slang når de har kjedet seg, men de, spesielt hun yngste kunne nok aldri i verden funnet på noe sånt. Noe mer snusfornuftig menneske har jeg aldri vært borti før. "SÅNT driver ikke JEG med!" slår hun bestemt fast når jeg foreslår slang.
Jada, mange ganger. Men aldri alene, det var jeg for feig til. Var forøvrig alltid nervøs for å bli tatt, og hadde litt dårlig samvittighet. :sparke: Sluttet vel en gang i løpet av tidlige tenår, og oppfordrer ikke akkurat ungene til å gå på slang i dag.
Jeg var med noen ganger, men var så redd for å bli tatt at jeg hadde ikke nærver til å være med mange ganger. Foreseten så var det jo forbudt :snusfornuftigsombarn:
Ja, en gang. Jeg stjal poteter fra naboens hage. Men så fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg ringte på og ba om unnskyldning og ville levere tilbake potetene. Jeg fikk dem og det ble stekte poteter til middag.
Der jeg vokste opp hadde alle så store hager med masse frukttrær så de fleste var bare glad til for at de ble kvitt litt epler og pærer. Selv om det var litt gru-skummelt om vi ble tatt på fersken fordet. :p Kjeften vi fikk gikk mest på at vi ikke måtte brekke noen grener.
Jeg var rett som det var på besøk i nabohager da jeg var liten. Ikke fordi jeg var fruktsugen akkurat, for vi hadde masse frukt og bær i egen hage. Det var vel strengt tatt oftere slik at nabounger var på slang i hagen vår, enn at jeg var på slang.
Pappa brukte å stå oppe på terrassen og kikke ned på de som var nede i hagen vår og forskyne seg. Så hendte det han kom med noen velvalgte fraser om at de måtte være forsiktige med grenene på trærne, og huske å ta med seg noe hjem også. :knegg:
Jada, både hos oss selv og naboene.
Jeg er vokst opp i en slik Bakkebygrend, der vi var fem gårder på rekke og rad, oss i midten.
Noen hadde pærer, noen epler og plommer. Ikke for å glemme moreller og mainepe.
Var vel ganske så harmløse og de voksne var nok fullstendig klar over dette for vi ble aldri fersket.Vi var veeldig forsiktige slik at vi ikke ødela noen, og stort sett var en av ungene fra de respektive gårdene med på slangen da. :o
Et par ganger, kanskje. Vi flyttet til nytt sted da jeg var 13, og jeg husker jeg var med på slang i en åker (tror det var gulrot). Bonden kom, de andre stakk, men jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, så jeg ble tatt. Jeg fikk en skyllebøtte og trusler om at han skulle ringe politiet, men han lot meg gå med det. Jeg var skikkelig flau over hele greia, så det ble ikke noe mer slanging på meg etter det.
Jada. Jeg skrev det tidligere men det som skjedde var altså at jeg ble identifisert, sladret på, og foreldrene mine kjørte meg til butikken hvor jeg måtte kjøpe en stor pose plommer, ringe på hos offeret, gi de plommene og be om unnskyldning.
Jeg kan ikke huske å ha slanget etter dette. Jeg tror jeg var mellom 10 og 12 år.
Vi var alltid på slang da jeg var liten. Epler, plommer, moreller, kirsebær, bringebær, ertepeser, you name it.
Min eldste datter på straks 15 ble nylig spurt om hun hadde vært på slang.
Hun visste ikke hva slang var, så jeg tviler på at jeg har oppfordret henne til å gå i morens fotspor. :knegg:
Du skal ikke tro alt du hører heller -
det er ikke sant det folk forteller -
at det er jeg som har spist opp Fru Hansens moreller.
For det første - så har jeg ikke gjort det.
For det andre - så var alle morellene borte.
For det tredje var det ingen som så det -
så du skal ikke høre på det!
Dessuten tror jeg jeg hadde fått lov
hvis ikke Fru Hansen lå og sov.
Jeg gikk ofte på slang som barn/ungdom, men har selvfølgelig sluttet med det nå. :knegg:
Ungene mine er for små til å gå på slang ennå. Jeg synes det er helt ok å gå på slang, så lenge man ikke snauer trærne for frukt eller knekker greiner og slikt.
Jeg var aldri på slang, men det kan ha å gjøre med at det ikke fantes frukttrær der jeg vokste opp. :knegg: Jeg vet at noen av ungene i nabolaget stjal gulrøtter, rabarbra og til og med poteter i hagene til dem som hadde denslags, men jeg kan ikke huske at jeg noen gang gjorde det.
Vi hadde hagen full av epletrær, men likevel bare måtte vi smake på naboens epler, liksom. :himle: Da var vi vel rundt 9-10 år, tenker jeg. Kjeft fikk vi også.
Senere syklet jeg med avisen noen år, og når man sykler rundt i all slags vær og f.eks. blir litt tørst smaker det riktig deilig med sånne skikkelig mørkerøde, runde, ganske små epler med helt hvitt fruktkjøtt. :nam:
Hadde en i nabolaget som hadde stor eplehage, og der gikk vi ofte. Halve moroa var vissheten om at mannen ble lynende forbannet om han så oss, og den spenningen det var å løpe fra han og gjemme seg i kornåkeren som lå rett ved eplehagen.
Ja vi gikk på slang mange ganger, men til slutt fant vi ut at eierne ble mye mer fornøyde dersom vi ringte på og spurte pent. Da fikk vi så mye vi bare orket.
Så du mener at du gikk på slang i hovedsak for vinnings skyld?
:gruble:
Vi ba jo også om å få en plomme eller en gulrot hvis vi ville ha det. Men de gangene vi var på slang så var det ikke fordi vi var sultne, liksom.
Jeg ble med på det noen få ganger. Ingen hadde flere varianter av frukttrær og bærbusker og sånt noe enn oss, så jeg var mildt sagt forsynt hjemme. Egentlig var jeg møkklei av både epler og plommer og pærer. De gangene jeg ble med var det bare fordi det var gøy å rampe.
I nabolaget vårt var det nemlig vi som hadde den største eplehagen, så alle gikk på slang hos oss isteden. De hoiet og skrek og ramponerte alle trærne våre. Når brodern og jeg forsøkte å få dem til å roe seg fordi mamma skulle sove etter nattevakt, så ble vi dyttet og spytta på.
Så jeg kommer aldri til å tillate at ungene mine går på slang. Det er ikke superaktuelt heller siden vi bor midt i byen uten et frukttre i sikte. Men vi bor kanskje ikke her for alltid heller.
Jeg var på slang noen få ganger, men etterhvert fant vi ut at det var mye lurerer å ringe på å spørre om å få et eple i steden. :)
Husker så godt vi fikk gå inn i garasjen til et eldre ektepar og ta oss et eple hver der fra en kasse som var høstet inn. Vi takket og gikk ut på veien igjen, der ble vi stoppet av en rasende mann som skjellte oss ut etter noter for å ha gått på slang :himle:
Jeg gikk på epleslang og pæreslang og plommeslang hver høst fra jeg var ca. åtte til ca. fjorten. Men, vi var forsiktige og brakk aldri greiner, og vi tok bare det vi spiste, så det begrenset seg veldig - vi fikk jo tross alt mat hjemme... :humre: Og det gjaldt alle mine jevnaldrende, tror jeg. De fra gata bortenfor, derimot! Der bodde det bare rampeunger som tok masse epler og la i gata så bilene laget eplemos. :kjevle:
Mor sendte oss på slang til naboen. :knegg: Hun hadde et diiigert epletre, men plukket aldri epler selv (eller kvittet seg med dem på annet vis). Så eplene modnet, ramlet ned og ble ødelagt (og tiltrakk seg rotter...). Mor sendte oss over der en gang i uka med en pose, og vi syntes i grunnen det var ganske morsomt med en mor som ba oss gå på nøst. Men vi hadde forbud mot å stjele frukt hos andre (og heller ikke behov - vi hadde frukttrær i egen hage).
Jeg er ellers ingen tilhenger av å gå på nøst, iom at det ofte skjer fort og gale, og fører til at ungene brekker grener av trærene og ødelegger. Og strengt tatt er det ikke bedre å stjele frukt fra trær enn det er å stjele frukt i butikken. Jeg hadde tatt ungene mine en kraftig stripe om jeg tok dem i å stjele, uansett hva de stjal. Man skal ha respekt for andres eiendom. :nemlig:
Ja, gikk en del på slang som barn. Gulrøtter og jordbær. Tok bare ett par hver. Det var for spenningens skyld, og gikk til de som var kjent som sinnatagger. Husker en gang jeg ble beskyldt av ei sur nabokjerring for å ha vært på slang hos henne dagen før, og det hadde jeg faktisk ikke. Jeg ble så irritert da, at jeg kjeftet henne skikkelig opp. :knegg:
Å dra på slang, gjøre skåke (ringe på dørene og stikke av o.l.) og" dra pengbok" er ting fra barndommen som jeg tenker tilbake på med stor glede.
Det var så utrolig gøy og spennende, og synes faktisk litt synd på ungene mine som ikke får oppleve de tingene. :nikker:
Husker nok best når jeg var på bringebærslang på Skaugum.
Onkelen min drev garteri ved siden av Skaugum og han skremte oss med at garneren på Skaugum var kjempestreng og illsint om han tok noen.
Jeg og fetterene og kusinene min måtte jo bare gå på slang der da.
Men, jeg er faktisk fortsatt litt sur fordi jeg ikke fikk være med broren min, søskenbarnet mitt og kompisen deres på slang, angivelig fordi det ikke var plass(de kjørte traktor på slang :knegg: ), men det var jo selvsagt fordi jeg var for liten... Teite folka :knegg:
Det hendte vel at vi var på slang ja. Men det var utvilsomt for spenningens skyld. Farmor og farfar hadde eplehage med over 3.000 epletrær, masse plomme-,morell- og kirsebærtrær, så det var ikke for å få tak i frukt. :knegg:
Alt var liksom litt spennende i tussmørket på høsten. Hæpping på vinduer var også en schlæger.
En gang var jeg på epleslang, og jeg var så redd etterpå at jeg fremdeles kjenner den følelsen i magen.
Men, når jeg fortalte det til pappa(jeg måtte bekjenne min synd) fortalte han at det var et villepletre, og ingen eide det(sto sikkert på en kommunal tomt ved et busstopp).
:grøss:
Min mormor fortalte nett en historie om da hun og mannen var på tur i Italia, og hun hadde sett noen nydelige frukter i et tre, de var gode og modne, og det så ikke ut som om noen hadde tenkt å plukke dem.
Senere den kvelden tok de seg tilbake til stedet med den gode frukten hvor mormor, i flott antrekk og pynteveske bærer seg over gjerdet for å plukke.
Vel trygg på den andre siden av gjerdet hører hun en sint hund, får rasket med seg to tre biter og må hoppe over gjerdet for å ikke bli bitt av arg hund som skulle beskytte territoriet sitt.
Tror det ligger i familien å dra på slang selv i voksen alder :D
Var på appelsin-slang i spania for å fikse en Sangria jeg hadde fått på et utested, som ikke var helt opp til standard.
Nei, jeg gikk aldri på slang. Prektige Vesle-Kaija og vennene ringte på og spurte om vi kunne få lov til å få frukt. Det fikk vi stadig vekk, og klapp på hodet og skryt om hvor snille og høflige vi var. Det funket greit helt til rampen i klassen snek seg etter oss, og når vi fikk ja, stormet 8-10 gale gutter inn i frukthagen, for de hadde jo fått lov... Det ble ikke mer frukttigging fra min side etter det.
Farmora mi pleide å stå i kjøkkenvinduet med vannslangen for å spyle ned ungene som gikk på slang i treet hennes. :knegg:
.jpg)
