Erik fikk ei svart og hvit koseku i julegave - før han ble født -
"til Erik i magen - fra bestemor og bestefar..."
Kosekua har altså fulgt Erik i tykt og tynt, fra han så dagens lys.
Kua er hans beste venn - og store trøst når livet går ham i mot...
noe livet generelt gjør flere ganger om dagen...
(Man er da 3 1/2 år og en ung mann med bestemte meninger, må vite.)
Fredag overnattet Erik hos bestemor og bestefar.
Han sov på rom med fetterne sine -
kua var med i senga, og sov trygt i armkroken hele natta.
Siden har ingen sett snurten av den kua!
Erik og fire fine fettere påstår hardnakket at de ikke aner hvor kua er!
Soverommet er finkjemmet -
alle rommene i huset til svigers er gått gjennom med lykt og lupe...
Vi har lett ute - i garasjen, på åkerne - i løvhaugen...
Vi vurderte å lete i utedoen, men svigermor påstår at guttene ikke bruker å gå dit...
Kua er sporløst forsvunnet!
Hvordan i all videste verden kan det være mulig -
at ei ku bare forsvinner slik i løse lufta!
Svigermor - som ved et par anledninger har sett mannen som bodde på gården før -
altså - "sett" i den forstand at hun har sett gjenferdet hans,
mener bestemt at mannen må ha hatt kyr da han levde,
og at han savnet disse - og demed har lånt kua til Erik...
Vel - vet ikke helt om jeg kjøper den teorien...
Men - ting som ikke er stjålet eller brent - eller spist for den saks skyld -
de må jo befinne seg et sted...
Så hvor i all videste verden kan kua til Erik ha gjort av seg?
Til nå har Erik kjøpt historien vår om at kua er på beite hos bestemor og bestefar...
Men hvor lenge vil han godta den -
kyra kommer jo bestemt hjem fra beite utpå seinhøsten en gang...
Egentlg helt på viddene av et spørsmål, men jeg vet så godt hvordan det er å miste en ku. Min store M er også litt over tre år, og han fikk en sånn ku i gave da han kom til verden. Vi skjønte fort tegningen og har faktisk tre sånne hjemme nå, to liggende til "lagring". To har han mistet, så vi har hatt fem :knegg:
Men M kan ikke sove eller kose seg uten sin "Ferdinan".........
Sønnen min hadde en hjemmestrikket katt med seg over alt da han var på samme alder. På en flytur fra Spania forsvant katten. Vi ringte flyselskapet og fikk de til å sjekke flyet, men ingen katt.
Det endte med at jeg satt opp halve natta og strikket ei ny katt. Denne var lik, men ny og ren. Gutten fant jo fort ut at det ikke var samme katten. etter det ble det ikke mere spørsmål om kosedyret.
Ja sukk - skulle ønske svigers hadde tenkt så langt at de kjøpte to kyr,
slik at vi hadde hatt ei ku i reserve nå...
Vi har endevendt hvert eneste dynetrekk i hele huset...
Vi har til og med endevendt hvert eneste klesskap, matskap, redskap... (:knegg:)
Tror ikke det er en sånn ku som du nevner, Misty.
Denne er svart og hvit - har svarte horn, ja, og så har den ei svart- og hvitrutete lita sløyfe i halsen.
Pelsen er litt krøllete, på et vis - og den er kjempemyk...
Sukk... savner visst kua litt jeg og, kjenner jeg...
Det finnes ikke noe verre enn når kosedyr og suttekluter forsvinner.
Snakker av erfaring :nikker: Jeg mistet "Snutten" på flyet mellom Bodø-Trondheim. Jeg har ennå traumer ...(det er noen år siden altså)
Kan trøste deg med at alt som ikke er brent eller stjelt, kommer for en dag igjen! :klem:
Håper Kua dukker opp, eller at kuavvenninga går av seg selv og uten snørr og tårer.
Truls har koseklut han, og vi kjøpte 4 stykk med en gang vi skjønte hvordan det ble. Truls fikk jo mange koseting og bamser da han ble født, men den kosekluten fra Tante var tydeligvis full klaff.
Nå har vi en i barnehagen, en i senga, en hos bestemor og en lagt unna i skapet.
Han brukte de etter tur da han var mindre, så de er ca like slitt og yækki alle sammen. Tror ikke han hadde godtatt en helt ny en nå. Men han godtar at de blir vasket da, heldigvis.
Om høsten bruker kyrne å streife langt avgårde, de spiser sopp og glemmer seg helt bort :knegg:, glemmer å gå hjem til fjøstid, så bonden og halve slekta må lete over hele distriktet hele kvelden.
Skjønner godt hvordan du har det. Vi glemte igjen kosehunden til eldstemann i barnehagen på en fredag. Og oppdaget det ikke før det var sengetid, og barnehagen hadde stengt for helga. Det var ikke noen morsom kveld, nei.:(
Heldigvis fikk vi kjøpt en ny på lørdagen. Så nå har han to, og han har begge med seg i senga om natta. Men han koser bare med den ene, den andre bare ligger der. Og vi har aldri skjønt hvorfor, de er jo prikk like. Men så spurte jeg ham en gang, og så viser det seg at den ene har svarte øyne og den andre har brune. Det har jo aldri vi sett. Så hvis du har tenkt å kjøpe en ny, for så å late som det er den samme, så er de ikke så lettlurte som man skulle tro, disse små.:D
Min favotittbamse forsvant etter en flyreise. Mine foreldre resonerte seg frem til at vi måtte ha glemt ham på Kastrup. De skrev et brev til hittegodsen og etter noen tårevåte uker kom bamsen, med "jeg reiser alene skilt" rundt halsen, og et brev hvor det sto at han hadde sittet og kost seg ved siden av et akvarium og nok ikke merket at han var blitt forlatt. :p
Jeg mistet apen min under Holmekollstafetten når jeg var liten. Fant den ikke igjen. To år etterpå hadde en tante greid å finne ny ape og det første jeg gjorde var å rive av den neseborene, den jeg hadde før hadde nemlig fått dme suttet av.
Ang. ku, går det an å finne ut hvor den er kjøpt og evt. skaffe en ny? Er det hunder eller katter som kan ha stukket av med den?
Kosedyr har det med å bli borte.
Det kan gå greit i lange tider, men så.....
Plutselig er det ingenting annet som er godt nok.
Lille E har to kaniner, den ene er offwhite, fra Oriflame, den andre er dust multifarget, kjøpt av foreldrene mine i USA. Voff-Voff og Kanin.
Rett etter ferien ble begge borte, plutselig en dag fant Far den ene, Voff-Voff i båten.
Der hadde den ligget våt og alene. Litt jordslag ble konsekvensen.
Kanin er totalt borte fra jordens overflate.
Så vi passer ekstra på og allerhelst skal ikke det dyret utenfor sengen :redd:
Kua er borte ennå, den...
men takk og lov har det gått veldig greit uten kua!
(Men mannen min ble noe panisk i går kveld, da Erik skulle legge seg,
og Andungen, som fungerer som nødtrøster var vekk også...
Heldigvis dukka gakken opp igjen, da...)
Jeg prøver stadig vekk å hinte til Erik om han kan huske noe om kua.
I dag svarte han at fetter T hadde tatt den med hjem...
Men jeg er redd han bare svarte for å få meg til å slutte å mase,
for jeg vil tro tante hadde ringt og sagt i fra om kua var der.
Det er søren meg noe av det rareste jeg har vært borti, dette.
Tror ikke det er en krok av huset min svigermor ikke har finkjemmet nå.
Og eneste dyret på gården nå er en diger hannkatt på snart 20 år...
og han stikker vel neppe av med noen ku...
Jeg tror dessverre ikke jeg har noen bilder av den -
noe som selvsagt irriterer meg både gul og grønn for tiden.
kattefar er den mest enorme og dovne kastrerte hannkatta jeg har sett i mitt liv.
Tror ikke han hadde visst hva han skulle gjort med ei kjette i løpetida,
om vi så hadde tauet pusefrøkna foran ham... :knegg:
Kua er nok ikke hos fetterne, for da hadde vi fått telefon fra tante...
Den er dønn vekk ennå - så den er nok mer eller mindre avskrevet.
