Men det gjør jeg jo. Jeg spør jo selvsagt om det passer når jeg kommer. Og da håper jeg virkelig at folk er så ærlig at de sier det dersom det ikke passer.
Nå skal det sies at jeg som oftest sender en sms først rett og slett fordi jeg må ha med ungene og jeg dermed ikke orker å styre en hel masse bare for å oppdage at det ikke passer/de ikke er hjemme.
Jeg drar heller ikke på uanmeldt besøk til folk jeg ikke kjenner godt eller som jeg vet foretrekker en sms/telefon først, litt høflig er jeg jo ;)
Hos foreldrene mine går jeg rett inn, og er de ikke hjemme(og jeg vet at de er på tur hjem9 så låser jeg meg inn. Jeg tar det tilogmed som en selvfølge at jeg kan overnatte der de gangene xen kommer og må bo her hos meg.
Her skjønner jeg ikke helt logikken. Man går vel uansett ikke på besøk til folk man ikke kjenner? Og så biter jeg meg jo merke i at man blir betegnet som lite gjestfri fordi man ønsker å få beskjed før noen dundrer inn døra. Jajjamennsann.
Når det er sagt så vet jeg jo at de fleste trenger melding først så derfor går jeg ikke på uanmeldt besøk. Når det gjelder en bestemt venninne ringer jeg ofte mens jeg går tur og spør om det passer at jeg stikker innom. Hun er sånn som tar ting veldig avslappet så jeg tror det er greit med bare 10 minutters varsel.
Ringer dere ikke på hos fremmede altså? :cool:
Nei, det jeg illustrerte var mer at man kunne bli bedre kjent med folk hvis man f.eks var ny på et sted, og hadde blitt "litt" kjent i forkant, naturligvis. Enten som kollega, mamma i klassen, etc.
Jeg ser jo at mange ser annerledes på dette enn meg, men å dundre inn døra føler jeg ikke at noen gjør. Det høres veldig slitsomt ut, og krevende.
Men jeg ser liksom ikke helt at det skal spille så mye rolle om man sender en SMS for å spørre om folk er hjemme eller om man bare drar av gårde og banker på døren? (Med mindre man ikke har telefonnummeret, såklart, det kan jo tenkes.)
Jeg ville ikke kommet på å bare møte opp hjemme hos en kollega eller familien til en av Podens klassekamerater dersom vi overhodet ikke hadde snakket om å besøke hverandre, kjenner jeg. Jeg hadde derimot syntes det var veldig hyggelig om folk jeg kjente litt til, på denne måten, foreslo at vi kunne treffes utenom jobb/skole, og hadde mer enn gjerne invitert dem på kaffebesøk hvis vi hadde vært inne på temaet, så det er ikke det at jeg er ugjestfri - det er vel egentlig mer det at jeg er redd for å trenge meg på og/eller for å gå bomtur. (Og både kolleger - eller ekskolleger, da, siden jeg ikke har noen for tiden - og klassekamerater bor dessuten et godt stykke unna, så det ville være noe av et tiltak å komme seg dit, så jeg ville ikke gjort det uten å sjekke på forhånd om det passet.)
:sukk: Er jeg ufin fordi jeg setter på en klesvask og rydder ut av oppvaskmaskinen mens vi har (uanmeldt) besøk også nå? Eller ber de om å sette seg mens jeg drar over stuegulvet med støvsugeren, fordi det er høyst nødvendig...
Hvem har sagt at du er ufin? Jeg har sagt at jeg ikke kan gjøre det. Det har noe med at jeg gjerne ikke gjør husarbeidet sittende på samme sted, forstår du. Det er jo litt upraktisk om besøket blir sittende alene i stuen mens jeg vasker do eller gulv.
Om jeg bare skal gjøre husarbeid sier jeg at det passer dårlig eller at det får klare seg med at ungene holder de med selskap (de som kommer uanmeldt kommer strengt tatt oftest for å se ungene uansett). Men om jeg står i klesvask-sorteringen kan jeg gjerne fullføre den og sette på en klesvask mens besøket sitter i stua, det tar jo gjerne bare noen få minutter. En forventer jo ikke at den en besøker skal slippe alt en har i hendene for å være vertinne, når en bare stikker innom. Og om vi sitter på kjøkkenet kan jeg like gjerne rydde ut/inn av oppvaskmaskinen mens vi skravler.
Hvis jeg tenker "nå har jeg lyst til å gå på besøk til venninne NN" så sender jeg stort sett en sms eller ringer og hører hvordan det passer inn i deres planer. Men hvis vi bare går tur rundt jordet og ungene ber om at vi ringer på hos dem for å se om de vil leke/skravle, så står jeg ikke uti veien og sender sms og venter på svar før jeg ringer på. :niks:
Jeg er oppvokst med veldig mange uanmeldte besøk. Daglig er ingen underdrivelse. Min mor har i grunnen aldri gjort annet enn å slenge på kaffekjeler og dra frem kaker fra spiskammerset så lenge jeg kan huske. Folk elsker å komme til foreldrene mine, fordi de alltid er velkomne til å slenge baken ned på vedkassen og ta en kaffekopp og en prat.
I tillegg tar de i mot uanmeldte overnattingsbesøk, langtidsopphold og andre artige overraskelser som ville fått meg ut av vater og vinkel. Men forskjellen er at de bor på gård, de er aldri bortreist, de har aldri andre planer enn å gå i fjøset og jobbe og gå i fjøset igjen, de har vanvittige mengder overnattingsplasser og trenger ikke begynne å tenke før antallet overnattingsgjester passerer 20 om vinteren og 40 om sommeren.
Problemet er at mine søsken dermed ikke har lært at ikke all setter like stor pris på "Ding-dong. Surprise! Vi blir i helga, vi!", og jeg er ikke glad i overraskelser av denne typen. Jeg liker å få vite om besøk på forhånd, for å panikkrydde, ha noe å by på og ha redd opp en seng dersom noen skal overnatte, være hjemme som sådan og ikke ha andre planer. Men jeg takler veldig godt sånne besøk som Lille Rosin beskriver, der gjestene er selvgående og takler at jeg fortsetter med mine hverdagsligheter og ikke forventer all verdens.
Jeg sender nok helst MINST en sms før jeg dumper ned hos noen og å invitere meg selv på overnatting eller middag er helt utenkelig. :urbanisert: Men det kan hende jeg stikker innom om jeg kjører forbi når jeg er på landet, for der gjør man slik og tar det som det kommer.
Jeg kunne aldri funnet på å dumpe innom noen på overnattingsbesøk, det syns jeg er uhøflig. De gangene jeg ønsker overnatting så spør jeg på forhånd(helst i god tid), og kun til folk jeg kjenner veldig godt.
Ja, vi drar på uanmeldte besøk,har gjort det to ganger nå i helga til venner av oss.
Vi har ikke problemer med å bli avvist i døren,om det ikke passer vedkomne at vi stikker innom da.
Synes selv det er koselig med besøk.
Hvis vi snakker overnatting da spør vi om det passer,og håper andre gjør det samme mot oss.
Ja, klart man kan bli kjent likevel, men det er selve "avstanden" jeg reagerer på, at alt skal være så planlagt og rigid. "Ja, du kan få komme på besøk, om tre uker mellom åtte og ni". Jeg er kanskje enklere, og mer spontan enn mange. Hvis alle blir redd for å trenge seg på, for det sikkert ikke passer, syns jeg det er litt dumt.
Og hvis det passer SÅ dårlig med uanmeldte besøk, ser jeg ikke helt forskjellen om at man sender en SMS rett før, det passer jo like dårlig da og.
For meg er det veldig stor forskjell på å få en sms om at vi er på tur, er der om fem minutter enn om de bare står på døra. Jeg takler begge deler helt greit men liker best å få et lite varsko.
For meg også. Da får jeg summet meg litt i stedet for å bli tatt helt på senga, og jeg får også en sjanse til å si at det ikke passer om det ikke gjør det, eller rydde litt raskt om det ser bomba ut osv. Jeg synes det er ekkelt å si at det ikke passer når folk står rett på døra, det er enklere å si det i en sms eller på telefonen om de ringer først.
Nei, bortsett fra hos min bestemor. Eller, jeg har en venninne jeg ringer når jeg er i nærheten, og det er jo ganske kort varsel. Kanskje det er derfor hun flytter nå? :leppe:
Jeg kommer opprinnelig fra et lite sted der det er helt ok å stikke innom andre uten å melde fra på forhånd. Har tilbrakt noen sommere på min fars hjemsted i nordnorge og der er det helt normalt å bare droppe innom andre, nærmest når som helst på døgnet. I den byen jeg bor i nå aner jeg ikke hva som er normen, men våre nærmeste venner her bor i nabolaget og vi drar på besøk til hverandre når som helst uten å melde fra på forhånd. Vi tar hverandre som vi er ;)
Dersom alt skulle vært planlagt på forhånd hadde vi hatt et begrenset sosialt liv. Mye greiere med venner som spør "skal vi finne på noe i dag?" (og motsatt) enn folk man må planlegge "torsdag neste uke kl 17" med. Sistnevne omgås vi nokså sjeldent :rolleyes:
Det skal også sies at "storfamilien" min er vant til å bare stikke innom hverandre, så jeg blir ikke lenger forbauset når min onkel som bor i nord ringer, sier de er i nabolaget og spør om de kan komme innom, eller familiemedlemmer plutselig ringer og spør om de kan overnatte. Får som oftest en liten time til å forberede oss på. Alt har sin sjarm ;)
Men å si at man foretrekker at folk ringer eller sender en SMS på forhånd er jo ganske langt unna det å bare innvilge folk en times audiens om tre uker, vil jeg si. :humre: "På forhånd" kan jo godt være en halvtime før, det trenger ikke å være mange dager. "Hei, vi tenkte oss ut en tur nå, passer det om vi stikker innom," liksom.
Jeg synes det er kjempefint om venner tar kontakt og spør om vi skal finne på noe i dag - jeg sier bare at jeg foretrekker å få spørsmålet litt før de faktisk dukker opp. Både fordi det er mindre hyggelig å "avvise" folk i døren dersom det faktisk ikke skulle passe, fordi det er greit for deres del å sjekke om vi faktisk er hjemme, og fordi jeg foretrekker å ha litt tid til å områ meg på - gjøre ferdig det jeg holder på med, kanskje, kle på meg hvis jeg tusler rundt i morgenkåpe, eller rydde vei til sofaen og hive skittentøyet inn på soverommet.
Ja jeg synes det. Spørs hvor rotete det er da, det er jo sjelden helt bomba her siden jeg får spader av for mye rot. Men jeg liker å shine litt før det kommer folk uansett. Men rot er sjelden årsaken til at jeg ikke liker spontanbesøk så godt.
Enig i dette. Selv om jeg liker å få beskjed først så er det jo ikke snakk om 3 uker frem i tid? Det kan være snakk om en halvtime før, som Skilpadda sier. Bare det å få summet seg litt og kanskje ta på seg andre klær enn den hullete joggebuksa man dro på seg fordi man kom hjem fra jobb med flekkete klær, sette på kaffen osv.
Det an man ikke vil ha uanmeldt besøk betyr ikke at man kun avtaler besøk som skjer langt fram i tid. Det går fint an å avtale tidligere på dagen at man skal finne på noe senere på kvelden. Da får man litt tid på seg til å f.eks. skifte, brårydde, slappe av litt før besøket etc.
Jeg syns ikke det gjør noe å få beskjed, og det hender at jeg melder vår ankomst også, men de som bor i nabolaget stikker vi som regel innom og spør om vi skal finne på noe i stedet for å ringe. Greit å få beveget seg litt også. Ser selvfølgelig an når på døgnet det er, og står aldri på trappa hos andre kl 10 en søndags morgen ;)
Når det er sagt; dette med kaffe. Ser at mange poengterer at man trenger tid til å sette den på. Er man "forpliktet" til å servere kaffe hver gang noen stikker innom? Det hender jeg både serverer kaffe og kaker fra frysen, men jeg ser ikke på det som noe obligatorisk. Vi drikker ikke kaffe selv og dermed er det ikke naturlig å alltid trekke fram glasset med pulverkaffe. Ei heller ser jeg det som naturlig at jeg alltid skal ha noe når jeg kommer til andre. Når man får anmeldt besøk serverer vi alltid et eller annet, men uanmeldte besøk tar vi som de kommer. Noen ganger ender det i middag. Andre ganger ingenting.
Nei det med kaffe var bare for å understreke et poeng, jeg drikker jo ikke kaffe selv og har kun EI venninne som drikker kaffe, så her serveres kaffe kanskje en gang i skuddåret. Jeg har ikke kaffetrakter engang. Men jeg har alltid Nescafé-poser og sånn instant-kaffe i skuffen sånn i tilfelle. Det ender som regel opp med å gå ut på dato. :knegg:
Nå er det ikke rotete her til vanlig, så det er ikke det som er mitt problem. Men jeg hadde ikke syntes det var særlig hyggelig at folk så rot og skitt om jeg hadde et rotete og skittent hjem.
… eller kle på meg en BH. :sparke:
Og en eneste gang har kobinasjonen spontanbesøk og det å gå rett inn satt meg fullstendig ut. Da kom jeg, naken, fra dusjen, gikk via gangen ( mellom stue og bad/soveromdel) inn på rommet for å kle på meg og registrerer i øyekroken ( gjenom GLASSdøra) at nabogutten på 20ish sitter i sofaen..... :dåne:
Jeg og mannen skulle ut å spise, barna var satt bort og vi hadde brylluppsdag.
Men idag ler vi hjertelig av det, men nabo`n fikk ikke kaffe :hehehe: men muligens traumer for resten av livet.
Ikke her i Oslo, men når vi er hjemme i Namsos drar vi ofte til mormor og morfar uten å si ifra at vi kommer. Jeg har alltid gjort det hos dem så for oss er det helt naturlig.
Her kunne jeg knapt ha funnet på å komme uanmeldt til naboen..
Stikker innom naboer, venner og familie uten å si ifra. Har dratt 30 mil i bil til mine foreldre uten å si fra at vi kom, men da hadde jeg sjekket med svogeren min først, at de var hjemme. Skulle overraske dem.
Dropper stadig innom svigermor uanmeldt og mer eller mindre alle venner. Kanskje vi er litt rare?
Jeg er også helt enig i at det er bedre å få en sms en halvtime før, hvis folk er på vei eller rett ved, for det er naturlig nok greit å kle på seg/dusje/kriserydde. Det jeg fikk inntrykk av tidligere i tråden var mer at "jeg vil disponere min egen fritid", og at det da passet dårlig at noen velmenende sjeler stakk innom. Folk kommer jo vanligvis på besøk til deg fordi de liker deg, og det er jo bare hyggelig syns jeg!
Pre barn kunne vi godt finne på det, men ringte ofte litt i forveien for å høre om det passet. Og vi forventet ikke noen oppvartning da vi stakk innom sånn, og stort sett var det snakk om korte besøk på en times tid. Jeg trives best med et lite forvarsel selv, altså. :sparke:
Jeg har ett menneske som liker meg mye bedre enn jeg liker henne. Hun bruker meg som søpledynge, og kommer til meg bare når hun skal klage og syte. Jeg syns ikke det er bare hyggelig, jeg blir faktisk veldig sliten av det.
Jeg synes også at det er rart at det skal defineres som usosialt å foretrekke å få beskjed på forhånd om at noen kommer på besøk. Jeg regner meg som forholdsvis sosial og gjestfri og er glad i å finne på noe spontant sammen med venner. Men det er hyggelig å få vite om at noen er på vei i hvert fall fem minutter i forveien, og da er det også lettere å si fra dersom det absolutt ikke passer.
Den eneste som kommer uanmeldt her er min mor. Hun kommer til gjengjeld ofte og blir lenge. Forventer kaffe og samtale, og det hender nok at jeg sitter og anker litt for husarbeid eller andre ting jeg egentlig heller ville gjort. :sparke:
Trikset er å bosette seg såpass langt unna foreldre og svigerforeldre at spontanbesøk ikke er mulig. :knegg: Når vi får slikt besøk er det planlagt flere uker i forveien.
Hvis noen kommer på besøk og forstyrrer eller hindrer meg i husarbeid så må jeg si jeg blir ganske fornøyd. Så får jeg en god grunn til å utsette litt til. :flau:
Det skjer en sjelden gang at vi får beskjed om at noen er i området og vil stikke innom, og det er hyggelig. 5 minutters varsel holder som oftest til å sjekke om det er trukket ned i doen, og ta på seg litt lip-gloss. :p
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
