Jeg liker ikke å få besøk uten at det er avtalt på forhånd. Nå er det heldigvis ikke vanlig i min omgangskrets, så det har vel ikke skjedd på flere år. Jeg kunne aldri funnet på å bare reise på besøk uten å avtale på forhånd, jeg syns det er litt ufint. Det er jo ikke lett å si at det ikke passer når man står der og dingler på trappa, selv om de egentlig hadde mange andre planer.
Ja, det gjør jeg. Men bare til folk jeg kjenner veldig godt og som jeg vet at det er greit at jeg komme uanmeldt til. Som regel sender jeg likevel en tekstmelding for å høre om de er hjemme.
Reiser aldri på uanmeldt besøk selv. Blir det litt spontant besøk så sender jeg bestandig en melding først før jeg drar hjemmefra for å høre om de er hjemme og om det passer. Liker ikke uanmeldt besøk selv heller. Greit i alle fall å få 5-10 minutters varsel minst.
Altså, vi tok flyet fra Bergen til Oslo, bussen til Gjøvik, lokalbussen videre til svigers (som fortsatt bodde sammen da) og når vi sto på trappa ringte mannen og spurte om det var noen hjemme...
Men sånn i hverdagen, vi bor altså slik til/har et så begrenset lokalt sosialt liv at ingen kommer på besøk uten at de skal overnatte, og det pleier de avtale. Tilsvarende avtaler vi før vi kommer på (overnatnings) besøk også. så nei, vi gjør ikke det.
Og det har vel mest å gjøre med at jeg som oftest må ha med meg fire små barn, og da tar ting tid, slik at det er naturlig å ringe i forveien.
Det hender jeg drar på spontane besøk til naboer og venner på kveldstid, men da sender jeg alltid en sms først eller ringer. Mest fordi jeg for lat til å gå bomtur... :knegg:
Nei. Er det vanlig da? Det hender at jeg spontant sjekker om en venninne er hjemme hvis jeg er i nærheten via SMS, men da sjekker jeg jo, så helt uanmeldt er det ikke.
Niks. Det mest spontane er vel å ringe til søsteren min som bor ti minutter unna og høre om vi skal ta en kaffe. :humre:
Men altså, de fleste av vennene mine bor i sentrum eller andre periferier enn min egen og da er det ikke så aktuelt at jeg bare stikker innom. Men ringe eller melde samme dag og avtale noe, det skjer jo. Men da er det vel ikke uanmeldt. :)
Når vi er på vårt barndoms hjemsted (bygd) drar vi alltid på uanmeldte besøk. Der blir folk helt forrvirret hvis vi ringer på forhånd. Her vi bor nå (by) er det etter hvert blitt sånn at vi alltid avtaler på forhånd. Jeg må vel si at jeg foretrekker de spontane besøkene.
Bare til mine foreldre. Men de bor i nabogaten og passer det ikke gasser vi bare hjem igjen. Synes selv at det er kjempekoselig om noen sto på døra. Men ytterst sjelden det gitt.
Det skjer stadig. Som oftest har vi et ærend av noe slag, hente noe, levere tilbake noe, eller så er vi bare ute å "soper" en tur med bilen og tilfeldigvis i nabolaget.
Hadde blitt UTROLIG paff om vi ble avvist, uten noe annen grunn en at "det passer ikke nå". At folk har planer/skal bort/ eller noe skjønner jeg jo, men her er det virkelig ikke god kotyme å avvise folk i døra. Har aldri gjort det selv heller, men det har hendt folk har blitt invitert inn på kaffe, og måttet lage den og drikke den selv, fordi vi står på farten og skal bort feks. Men da kommer de heller igjen en annen dag :knegg:
Vi har ofte besøk og er ganske ofte på besøk.
Nei. Det hender en sjelden gang at jeg sender en SMS hvis jeg er i nærheten av noen jeg kjenner og har en time å slå ihjel. Da har de liksom mulighet til å avslå på en høflig måte hvis det ikke passer. Å bare troppe opp på døra til noen gjør jeg aldri. :niks:
Ja, litt sånn.
Men jeg greier ikke å bestemme meg for om jeg synes det er en god ting (vi har mange, gode nære venner, som vi har mye og god kontakte med og mange koselige sosiale opplevelser nettopp fordi vi bare dropper innom, det blir så uformelt på den måten og kommer som et tillegg til planlagte sosiale ting, som for tiden stort sett er barnebursdager :knegg:)
eller om det er en dum ting, fordi det unektelig ødelegger hele dagen og alt jeg hadde planlagt når vi får den type besøk (hvilket skjer OFTE) og jeg regner jo ikke med at det er noe annerledes for de vi stikker innom.
Nei, jeg pleier så og si aldrig og dra på uanmeldt besøk. Ringer altid og hører om det passer vist vi er i nærheten av noen venner og kunne tenket oss og stikke innom.
Naboen, kan jeg stikke innom uten og gi beskjed på forhånd, men da er det for å låne noe eller gi noen tilbake.
Ja, jeg går på uanmeldt besøk til bestemor. Det er utrolig koselig å se hvor glad og overrasket hun blir :) Ellers ikke, men det er mest fordi det er upraktisk å gå bomtur.
Ja, vi gjør det. Men bare til folk som har sagt "det er bare å stikke innom altså!" for jeg vet jo at noen tenker sånn som mange av dere her.
Selv synes jeg de hyggeligste besøkene er de som ikke er planlagte. Dessuten serverer vi stort sett bare vann her uansett om det er naboungen eller kongen som kommer på besøk, og det har vi alltid lett tilgjengelig. :jupp:
Nei. Men synes det er greit om en venninne eller en av mannens kompiser dukker opp sånn på kveldinga uanmeldt. Det er enklere å håndtere, enn om en hele familie plutselig står der.
Nei, det skjer vel aldri. Men jeg husker vi gjorde det på bygda da vi var små.
Det har jo blitt veldig enkelt å sende en sms eller ta en kjapp telefon for å høre om det passer, og jeg synes igrunnen det er veldig greit.
Men samtidig så synes jeg nok at det er bittelitt trist om det skal være slik at å "komme en tur innom" blir sett på som uhøflig. Det synes jeg virkelig ikke at det er.
Bare til svigers.
Jeg liker selv å få minst et kvarters, helst en halvtimes varsel før det kommer noen, og regner med at andre har det på samme måten (tid til panikkrydding).
Nei det gjør jeg ikke, og jeg liker ikke når andre gjør det heller. Men jeg kjenner når jeg tenker etter at jeg savner at man kunne gjøre det. Hos foreldrene mine kom det stadig noen innom, da ble det en kopp kaffe og det man måtte ha for hånden, mye mindre styr enn om det kom inviterte folk. Kanskje vi går glipp av noe der?
Da jeg vokste opp var det vanlig å gå på besøk til hverandre. Jeg vokste opp i Bodø by. På den tiden var mødrene gjerne hjemme. Det å stikke innom var mer vanlig enn å avtale besøk.
Jeg syns det er trist om en ikke kan stikke innom en liten tur og ta en prat uten at alt skal planlegges. Jeg har noen veldig få venner som jeg kan stikke innom sånn helt spontant. Jeg vet at de sier ifra om det ikke passer, og samme er det med oss når de kommer stikkende innom. Jeg syns det er koselig med uplanlagte besøk for da tar man det slik det er. De som stikker innom forventer ikke noen form for oppvartning. De får gjerne noe å drikke og har man noe spiselig så får de det ellers så blir det som oftest til at det kun blir litt drikke av det vi har i skapet.
I sommer satte jeg meg ned en gang i fem minutter på trappa hos en dame jeg skulle se på en strikkeoppskrift hos. Uten avtale - hun var ute da jeg gikk tur forbi. Jeg føler meg helt gal og impulsiv og på grensen til påtrengende enda. :sniker:
Nei, ikke egentlig. Det hender kanskje på sommerstid at jeg kan stikke innom noen av mine aller nærmeste venner uanmeldt. Synes det er letter på sommeren, da skal man liksom uansett ikke inn til noen.
Nei aldri, ikke engang til min mor. :knegg: Hun sier jeg ikke trenger å ringe først, skulle bare mangle om jeg ikke kan møte opp uanmeldt der, men jeg klarer det bare ikke. Jeg MÅ la folk vite at jeg kommer. Er jeg i nærheten og vil stikke innom en tur, ringer jeg uansett først. Liker ikke å få uanmeldt besøk selv heller (kommer litt an på hvem det er, men jeg liker å få beskjed minst en halvtime før).
Ja, men bare til gode venner som jeg vet syns det er koselig, foreldrene mine og bestemor. Det er ikke så ofte, siden jeg er alene med ungene man-fre, men det skjer.
Har ofte spontant besøk, alle vet jo at jeg stort sett er hjemme med ungene på ukedagene, så det dukker stadig opp noen. Syns det er fint jeg.
Kun til mamma siden eg har inntrykket av at da ikkje er så populært med spontanbesøk. Eg sjølv synest da er heilt topp om da plutselig står folk på trappa, men då går eg ut i fra at dei ikkje forventer eit strøkent hus og 4 retters servering.
Savner i grunn litt tida med småbarn der naboane stakk innom for at ungane skulle leka. No kjem berre ungane, og dei holder seg på loftet. ;)
Ikke nå lenger. Jeg har forstått at andre synes det er "upassende" eller ubehagelig og jeg har forstått at folk ikke sier i fra hvis det faktisk ikke passer. Før - da jeg kunne dukke opp uanmeldt, spurte jeg alltid om det passet og forventet faktisk et ærlig svar. Det var skikkelig ubehagelig å oppdage at folk ikke svarte ærlig. Derfor sender jeg alltid sms først. Jeg blir selv veldig glad av uanmeldt besøk. Det er noe herlig uformelt over det.
Det er jo ikke et alternativ å ringe og høre om det passer heller. For ingen ville ha vært ærlige uansett, tror jeg.
Og så de evinnelige spørsmålsrundene om "Vil du ha kaffe? Vil du ha kake?" :gaah:
Hvor det så er obligatoriske med litt nekting fra gjesten og litt nøding fra vertinna før kaffe og kaffebrød uunngåelig havner på bordet uansett, fordi man må ha noe og sette fram til gjestene og fordi gjesten må smake. :gaah:
Akkurat den tradisjonen har jeg klart og frigjøre meg fra. Sier gjesten mine nei takk så tar jeg de på ordet. Noe som har fått mora mi til å ville falle gjennom gulvet i skam opptil flere ganger. :moahaha:
Jeg tenker ofte at uanmeldte besøk er et fenomen fra en tid da det ikke gikk an å kontakte hverandre for å høre at det var greit. Det sa hvertfall bestemoren min en gang, de måtte enten ha avtalt forrige gang de møttes, og det var av mange årsaker litt styrete eller så måtte det bli å besøke uanmeldt.
Her vi bor nå stikker vi naboer gjerne innom hverandre på kort varsel, men også her sender jeg en sms hvis jeg får et innfall å vil rusle over til noen. Vi får besøk og besøker ofte, så det med å spørre synes jeg ikke blir noe hinder sosialt. Det er aldri noe mer stress enn en kopp kaffe eller bare vann heller, selv om en sms er slengt avgårde.
Veldig sjelden, men det er ikke fordi jeg synes det er ufint eller uhyggelig. Jeg gjør det ikke fordi hverdagen er travel, og fordi folk her sørpå er noe mer tight enn det jeg er vant til nordfra.
Jeg synes det er hyggelig med besøk, overraskende eller ikke. Og passer det ikke, anser jeg ikke det som uhøflig å si fra.
Jeg kjenner jeg hadde blitt lett sjokkert inni meg om noen ikke hadde likt å få meg på uventa besøk, og det hadde ikke vært den personen jeg ville besøkt neste gang.
Eg forventer ikkje servering om eg kommer på ein halv times varsel heller eg, muligens er eg enkel slik. Ein kopp kaffi er egentlig alt eg trenger. Kanskje derfor eg er så dårlig til å servera gjestene mine og. :knegg: Kaffi får dei, og så kommer eg av og til på at eg har noko i frysen.
:knegg:
Mulig jeg har flyttet til der du har bodd :D
Veeeeeldig kjent dette altså.
Men her her det ikke noe press, har jeg sjokoladekake får du det, har jeg Mariekjeks får du det, sier du at du vil ha vann, får du det.
Morsomste var da jeg var tom for alt og det ramlet inn en nabo sent på kvelden. Han fikk popkorn og øl :rofl:
Men kaffe og sukkerbit holder lenge.
Men svigermor er av den gamle skolen :dulte:og der er det treretters før du får snudd deg.
Nei. Jeg ringer alltid og hører om det passer først. Jeg liker ikke å få uventet besøk og blir like irritert hver gang min bror og damen plutselig står på døren. I en travel hverdag så er det slett ikke alltid det passer med besøk.
Nei, det gjør jeg ikke. Vil gjerne ha besøk da, men helst vite det en halvtime før. Vi får stadig vekk halvveis uanmeldte besøk fra svigers, det er stort sett ok. Men noen ganger passer det egentlig ikke, men jeg får meg ikke til å si at det ikke passer (de kommer gjerne innom mens de venter på neste ferje hjem til der de bor feks). Stort sett blir de sjelden lenge, og krever ikke staselig oppvartning. Men skulle gjerne visst det i god tid når de kommer rundt middagstider. De er helt fornøyd med ymse-middag med litt fiskekaker, litt kylling og litt fiskepinner med poteter og gulrøtter til middag da men det blir jo litt merkelig å servere en sånn blandings fordi vi egentlig ikke hadde nok av noe.
Nei, det skjer sjelden. Har vel droppet innom noen i familien uten forvarsel.
Gjorde det for noen uker siden. Skulle bare innom et vennepar å levere et brev, men tenkte jeg kunne si hei og ringte på døra. Når hun åpnet så hun sånn her ut :sjokk:.
Ringer eller sender melding i god tid før. Både vi og andre vi kjenner liker å få forvarsel. Har hendt at mamma og svigermor har troppet opp på døra, mens vi har helt andre planer.
Altså, det er ikke fordi jeg har det rotete eller ikke har noe å by på at jeg ikke liker uanmeldte besøk. Jeg har en travel hverdag og er avhengig av å slappe av når jeg trenger det. Da ønsker jeg ikke være vertinne. Jeg kan jo heller ikke vaske klær eller gjøre husarbeid når jeg har besøk.
Jeg haaater nøding. Ergo nøder jeg ikke mine egne gjester heller.
Jeg synes det er merkelig at folk hater dette og jeg liker selv godt å gå på uanmeldte besøk. Forventer ingenting og synes det er trist hvis folk blir stressa. Det er ikke sånn at jeg ikke vil si at jeg kommer, jeg kan gjerne sende en sms, men jeg kan også fint finne på å bare ringe på døra. :antakelig rar:
Hva er det som er så vanskelig med å forstå ved at man fritt ønsker å disponere sin egen tid? :undrer: Det ser jo ut som om det ikke er "lov" til å si at det ikke passer, ergo har man ikke noe annet valg enn å slippe folk inn når de kommer uanmeldt.
Enig. Jeg har ikke mye fritid i hverdagen, det er rett hjem fra jobb, hente unger, lage middag, hjelpe til med lekser osv. Jeg vil tilbringe mine få ledige timer med ungene. I helgene har vi jo alltid fri, men da vil vi som regel slappe av og gjøre familieaktiviteter. Jeg liker å legge opp dagen min selv og ikke måtte endre planer eller varte opp fordi jeg plutselig får besøk. Jeg elsker besøk, men på mine egne premisser. Så ego er jeg.
Man er vel forskjellig når det kommer til besøk. Uventa eller ikke. Jeg synes alltid det er hyggelig med hyggelig besøk, men besøk som koster mye i form av oppvartning er alltid litt slitsomt.
Det beste besøket er de som henter kaffe selv og gjerne tar oppvasken etterpå. Og som slarver i vei mens jeg bretter sammen klesvasken.
Jeg synes det er litt rart at så mange har så forferdelig høy standard til hvordan huset skal se ut og hva man bør servere. da er det ikke rart besøk er pesete.
Det tror jeg jeg aldri har gjort. Er jeg tilfeldigvis i nærheten av kjente jeg kunne tenke meg å besøke ville jeg ha sendt sms først. Jeg vil være sikker på at jeg er velkommen.
Altså. Man kan godt komme på kort varsel, men jeg syntes det er ok med en liten sms i forkant, så jeg kan si nei om jeg ikke har lyst på besøk. Det er ikke alltid det passer med besøk nei, men det hender også faktisk at man vil være alene. :antagelig rar:
Men, med det utgangspunktet så har du egentlig satt en strek over alle besøk du selv ikke har invitert til? Altså at folk ikke skal/kan komme, med mindre du har spesifikt invitert?
Vi inviterer folk til bursdag og nyttårsfest. Så om det skulle vært standaren hadde vi hatt gjester 5 ganger i året:o
Nå har vi kaffegjester sikkert 5 ganger i mnd.
Jeg har gjester mye oftere enn det, på mine premisser ja. Kanskje hver tredje helg eller noe sånt, og 1-2 ganger i måneden på kveldstid på hverdager. Ofte mer. I tillegg til at jeg drar ut på besøk. Så jeg bekymrer meg ikke akkurat for å ha for lite besøk/kontakt med venner, det skorter heldigvis ikke på dét. Jeg foretrekker å invitere til besøk ja. Noe jeg som sagt gjør temmelig ofte.
Det er det her, det er helt vanlig at vi inviterer på middager og film og sånt. Jeg har jo denne grøsserklubben sammen med noen medlemmer her inne, og vi møtes minst 1 gang i måneden hos hverandre. Nå på lørdag er det min tur igjen. :hyper:
Men er det virkelig så vanskelig å si : "Hei, så¨koselig at dere kommer, men dessverre så passer det ikke akkurat nå, kan vi ta det en annen gang?" Jeg vil tro alle som står på døra uanmeldt skjønner det? Jeg skjønner alt det der med en hektisk hverdag og at man trenger tid for seg selv, men det er da vel bare å si i fra?
Jeg klarer faktisk ikke helt å se stresset i å sette seg ned og skravle en times tid dersom noen kommer på besøk. Når jeg drar på uanmeldt besøk så har jeg ingen forventninger om å få noe servert, da drar jeg for å si hei og skravle litt.
Jeg syns nesten det er mer strevsomt med besøk som er planlagt for da føler jeg at jeg må servere noe.
Det kommer helt an på personen. Til foreldrene mine og svigers drar vi ofte uanmeldt. Jeg har en tante som selv sier at hun synes uanmeldt besøk er så koselig - hun synes det er bedre, i og med at gjestene da ikke forventer noen ting. Helt motsatt av meg, med andre ord. Jeg synes det er absolutt best da huset ser ok ut, vi har noe å servere, og at folk ikke kommer hit akkurat midt i middagen eller under legging av barn.
I de aller fleste tilfeller sender vi sms eller ringer i god tid, unntaket er altså de vi vet liker uanmeldte besøk.
Viktig og viktig. Jeg er bare laget sånn at jeg "må" ha noe å by på når jeg får besøk, ellers får jeg helt spader. Men jeg har jo som regel et eller annet, så det går stort sett greit. Og jeg tror ikke besøket krever noe som helst om de plutselig står på døra heller, det skulle jo bare mangle når de kommer uten å si fra. Jeg sier da at det er koselig at de kommer, men jeg har desverre ikke så mye å by på/huset flyter.
Så klart man kan si fra at det ikke passer. Jeg sier bare at jeg synes det er trist at så mange ikke liker dette. Kjempetrist. Det må jeg få lov til å synes. Jeg er jo klar over at samfunnets normer defineres av alle som sanfunnet utgjør, men det er likevel ikke et sånt samfunn jeg ønsker, dersom jeg fikk velge.
Jeg synes også det er trist at det er blitt sånn i dag. Selv om jeg er en av de som gjør at det er slik. Folk har det for travelt i dag, og det er kjipe greier ja.
Jeg diskuterte dette med mannen min nå. Han mener at vi da lærer ungene våre normer som er uakseptable. Vi oppfordrer dem til uanmeldt å ringe på hos andre.
Ja. Men samtidig blir jeg overrasket i denne tråden. Det er nemlig ikke mitt intrykk at det er sånn ellers. Men hvis denne tråden er representativ for samfunne forøvrig, så blir jeg bare lei meg.
Ja her ringes det også på hos nabounger, alle bor i gåavstand fra hverandre her så det er uhyre sjelden noen av barna avtaler besøk på forhånd. Men de har jo "litt" mer frihet enn oss voksne, holdt jeg på å si. Det blir litt annerledes, selv om jeg skjønner hva du mener.
Det er kanskje ikke sånn på bøgda, men jeg har inntrykk av at det stort sett er slik i byene. Jeg kjenner nesten ingen som setter pris på uanmeldt besøk.
Kommer det folk under middagen får de somregel en tallerken, eller en kaffekopp og sitter sammen med oss. Det er jo kjempe koselig. Kommer de under leggingen, avbrytes leggingen om det er barn med eller de får beskjed om å sette seg på kjøkkenet, evt sette på kaffen om de gidder, så kommer jeg ned når barna er lagt.
Jeg kan bli stressa selv, men det er ikke SÅ ofte det skjer. Min form varierer veldig og jeg kan også bli både stressa og sliten av uanmeldte besøk. Men det er liksom ikke hverdagskost, så da synes jeg det er mest koselig. Står jeg i dusjen, så skynder jeg meg litt mens de venter, er vi på farten så sier jeg det, skulle jeg egentlig gjort noe annet så sier jeg det men at jeg har tid til en tekopp ved kjøkkenbordet.
Hadde dette skjedd i ett sett, så kan det være jeg hadde tenkt annerledes.
Ja, det kan faktisk føles ganske vanskelig å si at det ikke passer. Spesielt hvis man egentlig ikke har noe spesielt å gjøre, bare ønsker å slappe av. Ikke alle har den respekten for at andre har en annen oppfatning enn en selv.
Snu på det, da. Er det virkelig så vanskelig å sende en sms/ta en telefon og spørre om det passer om du kommer over? Eller spørre når man står der på trappen: "Er du opptatt?/Forstyrrer jeg?"
Det synes jeg jo er en selvfølge. Man står ikke på trappa og forventer å få komme inn. Jo, hos foreldrene mine. Men hos venner spør jeg jo om det passer. Hvis jeg var dritsliten og sløvet på sofaen, så hadde jeg sagt det, men samtidig sagt at jeg orker en liten halvtime, tror jeg.
For å svare for egen del, så er det like lite sannsynlig at jeg ville avvist en sms/telefon forespørsel, som at jeg ville avvist noen i døra.
Det hender jo at vi får sms: er dere hjemme? og er vi da på sykkeltur så svarer jeg det, men er vi hjemme, har jeg aldri svart ja, men det passer ikke at dere kommer. Helt uavhengig av om det faktisk passer eller ikke.
Men, det har veldig mye med normen i samfunnet der man bor å gjøre.
Å avvise noen som kommer på besøk ville vært sosialt selvmord, som en annen sa.
Jeg har egentlig samme følelser for telefonoppringninger som jeg har for uanmeldte besøk. Jeg er særdeles lite glad i å bli oppringt bare for å skravle. Mulig jeg er preget av årevis med en mor som ringer flere ganger i uken og har monolog. Det føles som en byrde og et ork, og jeg har sikkert utviklet en overfølsomhet for konseptet. Det at jeg har en jobb hvor jeg bruker mye av tiden på samtaler og snakker mye i telefonen gjør nok sitt til at jeg ønsker å skjerme meg fra dette en stund hver dag. Legg til at jeg har to barn som vi snakker mye med hver dag, så er på en måte begeret fullt.
Enig. Da jeg var liten var det veldig vanlig at vi både gikk på og fikk uanmeldt besøk, og jeg husker det som veldig hyggelig. (Da tenkte jeg selvfølgelig ikke på husarbeid og rot og servering). Men de gjestene som kom til oss fikk alltid den maten vi hadde, eller vi lagde noe improvisert.
Det var heller ikke så uvanlig for noen år siden da guttene mine var små. Jeg syntes det var hyggelig da også, og savner det egentlig litt.
Nå er det ytterst sjelden, men det hender at det kommer noen uanmeldt. Jeg gjør det ikke selv lenger etter å ha lest at så mange hater det. :knegg:
Det hender faktisk at nabodamen ringer på og vil skravle. Og hun tar ikke hintet om hun ser at vi sitter til bords, altså. Jeg syns det er kjempevanskelig å si at det ikke passer når jeg faktisk er opptatt, og det har nok noe å gjøre med at hun ikke tar beskjeden, og "skal bare" si noe før hun går. Hinting virker heller ikke.
Som sagt, jeg har nok utviklet en allergi.
Folk er forskjellige. Jeg prøver å tilpasse meg "motparten", men det hender helt sikkert at jeg bommer. De jeg vet liker uanmeldte besøk kan jeg glatt stikke innom, men stort sett spør jeg om det passer. I passende anledninger (:knegg:) kan jeg godt nevne at jeg liker et lite forvarsel, og det irriterer meg litt at folk som vet dette overkjører det. (Les: diverse sletninger.)
Jeg syns også det er trist. Det er ikke rart at mange blir ensomme, og det er virkelig ikke enkelt å komme tilflyttende til nye steder når folk rundt er så lite gjestfrie.
Altså, vi snakker jo om besøk av venner og bekjente, og hyggelige mennesker? Ikke torpedoer, liksom... Jeg syns ikke det er noe vanskelig å integrere uanmeldte gjester i mine planer heller, skal jeg gå tur med bikkja kan de jo bli med. Må jeg henge opp klær så fortsetter jeg liksom med det osv.
Går aldri på uanmeldt besøk, og får aldri uanmeldt besøk. Vi omgås ingen som bor i alminnelig gangavstand; hadde vi gjort det, hadde det kanskje vært aktuelt. Men uansett foretrekker jeg å ringe eller sende en SMS og spørre om folk er hjemme og om det passer, og det er greiest om folk gjør det samme til oss. (Så får man noen minutter til å rydde sti inn til sofaen og sjekke om det er kaffe i skapet også.) Og de aller, aller fleste gangene vi har besøk, så er det avtalt på forhånd, selv om det også hender at noen ringer fordi de "plutselig" er i nærheten og har tid.
Hadde Poden hatt venner i nabolaget, ville jeg ikke tenkt det samme om dem - at unger ringer på hos hverandre uten å avtale på forhånd, synes jeg er helt greit.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.