Gutten min på 8,5 har veldig lyst til å begynne å lese Ringenes Herre. Han har såvidt begynt på Hobbiten nå.
Jeg har ikke lest disse selv (begynte en gang da jeg var 17 eller noe, men det er ikke min sjanger). Er de skumle å lese? Jeg ville aldri latt ham se filmen, men det kan jo være noe annet med bøkene.
Det kan selvfølgelig være veldig forskjellig hva barn syns er skremmende, men jeg har lest de første seks Harry Potter-bøkene for ham og han har lest ihvertfall den første om igjen på egen hånd.
Jeg er igrunnen for å la barn lese de bøkene de har lyst til å lese, sånn stort sett. Men hvis dette virkelig er noe fæle greier som ikke passer for en åtteåring vil jeg gjerne vite det (så jeg slipper å lese dem selv...) ;)
Jeg tror (men vet ikke) at det er ok å lese. Samtidig lar jeg meg imponere litt. Jeg orket ikke lese langt i Ringenes Herre, jeg syntes det var dødens kjedelig og langtekkelig og fenget meg ikke en plass. :knegg:
Tiåringen min, som er en sterk leser, og som elsker fantasy, syntes det var for kjedelig og langtekkelig da han begynte for noen måneder siden. Nå lurer han på om han skal forsøke igjen snart.
Bøkene er ikke skumle i det hele tatt. Og de scenene som kanskje kunne vært skumle er så grundig beskrevet at man på en måte ikke får den følelsen av skummelt fordi man bruker så mye tid på å lese om små detaljer innimellom et sverdhugg der og en orc der, hvis du skjønner hva jeg mener. :o Jeg hadde det så klart inne i hodet før jeg begynte å skrive men så ble det bare vas det som kom ut.
Men det kan nok være på sin plass å advare ham om at de første 100-200 sidene er veldig langtekkelige.
Pøh, den er ikke kjedelig og familietrærne kommer av seg selv når man har lest den et par ganger. Og det faller enda mer på plass når man har lest silmarillion. :hjerter:
Ah, de første 200 er verdt å lese ene og alene for språket sin del mener jeg. Innholdet er ikke så spenstig, igjen min mening.
Men språket er så fantastisk at resten egentlig og blir fantastisk, men det er først etter at jeg ble voksen jeg har lært meg å sette pris på det. Når jeg leste den som ung var starten bare kjedelig.
For å rette opp inntrykket. Jeg synes ikke at Ringenes herre er langtekkelig, men jeg var 13 da jeg leste den første gang. Jeg tror at den kanskje er litt lang for en på 8,5. Selv min niåring, som leser mye ville falt litt av. Tror jeg.
Han pleier ikke gi opp om det er noe han vil lese, selv om det blir for vanskelig i første omgang. Da prøver han igjen senere. :) Tror ikke han var mer enn 5 da han hentet en Harry Potter-bok og satte seg til med den for første gang, men da skjønte han fort at det ble en litt tykk bok å gi seg ut på på egen hånd. Samme med Narnia, men de har han lest flere av selv.
Han høres ut som meg når jeg var liten. :knegg:
Jeg leste LOTR tidlig selv, på engelsk that is. Jeg klarer ikke å lese mer enn 5 sider på norsk før jeg får helt spader.
Men, jeg håper han leser den ferdig, det er fantastiske bøker som man får glede av i mange år.
Meg også. :knegg: Det hendte moren min mente jeg ikke ville skjønne så mye av enkelte voksenbøker da jeg begynte å lese det, men det syntes jeg var noe skikkelig tull: Jeg skjønte jo ALT! (Oppdaget da jeg leste bøkene noen år senere at det var ting jeg nok oppfattet på en litt annen måte, men hva så?) :)
Datteren min leste Ringenes Herre da hun gikk i 2. trinn, hun var vel åtte år da. Men hun var veldig moden for alderen og elsket (elsker) bøker. Hobbitten leste jeg høyt for de to eldste da de var seks og ni eller noe rundt der, og det var stas, husker jeg. Ikke veldig skummelt.
Ja ikke sant. Hva så.
Jeg har i ettertid skjønt at en del av de bøkene jeg leste som liten handlet om noe helt annet enn det jeg klarte å oppfatte.
Jeg husker spesielt en bok jeg hadde lest anmeldelse om i en avis som jeg fikk tak i på bibliotekes. Der stod det noe om at han kjente på blomsten hennes og hun begynte å gråte elns. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor noen skulle gråte fordi en gutt kjente på blomsten hennes. :o
Han sto hvertfall opp med boken i hånden i dag, og har kommet til side 38. Jeg hørte at han lo høyt flere ganger i går kveld, og leste også høyt enkelte setninger for meg, så det ser ut som han er med så langt.
Hihi, jeg hadde noe lignende da jeg leste Hulebjørnens klan da jeg var ca 10-11 år. I den boka tror jeg de snakker om at han tok henne på tappen hennes (tror jeg det var?), og at det var fantastisk, og jeg lurte fælt på hva det var. Menmen, jeg tok ikke noe skade av det akkurat, og jeg synes vi skal la barna få tilgang på det de vil lese. Skjønner de det så ok, hvis ikke så jaja. De kan fint ha glede ha boka likevel, og har de det ikke så slutter de å lese. Jeg hadde ingen begrensning på skumle ting heller da jeg var liten, og jeg leste mye mens mine foreldre ikke leste, de hadde ikke sjans til å følge med. :D
Tror jeg var ca. 10 år første gangen jeg leste denne (så vi snakker om det hersens år 1982 eller 1983). Husker i hvert fall at det første som grep meg (jeg kom over boka tilfeldig i mormors bokhylle) var alle tilleggene bakerst, med kart og slekstrær og greier. Det så innmari dypt og interessant ut, og dermed ble jeg nysgjerrig og begynte forfra for å finne ut hva i alle dager dette var for noe.
Jeg leste Ringenes Herre første gang da jeg var ni-ti (da i den første norske oversettelsen), og det var naturligvis masse jeg ikke skjønte, men skummel er den ikke. Jeg leste den om igjen ganske raskt, og leste den flere ganger i årene som fulgte.
Som flere her sier er det jo en viss sjanse for at en god del barn vil synes den er kjedelig, men hvis de ikke synes det, er det ingen grunn til at de ikke skal lese den. Også er jeg også (overraskende nok :knegg: ) helt enig i at det gjør ingenting om barn leser ting de ikke helt forstår. Den eneste risikoen jeg kan se ved å prøve å lese ting man ikke er moden nok til enda, er at man kan synes det er så kjedelig at man mister interessen for den aktuelle boken og ikke leser den senere heller.
Jeg hiver meg på koret som sier at hvis han er moden nok til å faktisk lese boken, så klarer han nok det skumle også.
Og det er i grunnen veldig praktisk at unger ikke alltid skjønner alt det refereres til i bøkene. :har akkurat lest Røvet av vikinger for Frøkna: :skremt:
Hobbiten foregår før Ringenes Herre. Den skal visstnok være enklere. Jeg vet ikke, for jeg har ikke lest den, og det gikk helt greit å lese Ringenes Herre likevel.
Gutten min begynte også med Hobbiten. Etter Ringenes Herre leste han Silmarillion.
Bra, da er jo det en grei start. Så ser han jo om han får lyst til å gyve løs på RH etterpå. Ser egentlig ut som han blir litt motivert av skikkelig TYKKE bøker ... :) Narnia har vi som en tykk bok med alle bøkene i, og det er en bok han virkelig setter pris på.
Hobbiten er beregnet på forholdsvis små barn. :nikker: Vi leste den for Poden for et par år siden - han skjønte ikke alt, og noen av passasjene var for kronglete og med for gammeldags språk til at han helt forstod dem, men han likte den absolutt. Og både dragen og kjempeedderkoppene var skikkelig spennende - det ene kapittelet med dragen tror jeg var hans første erfaring av at en bok kunne være på grensen til for skummel. (Men han var som sagt en god del yngre enn gutten din er nå.)
Ringenes Herre er forsåvidt en fortsettelse av historien fra Hobbiten, men er en bok skrevet for voksne - selv om, som sagt, veldig mange litt eldre barn også setter stor pris på den.
Det er en del spor -- spesielt i de første kapitlene -- av at manuskriptet begynte sin tilværelse mer som en barnebok i omtrent samme stil som Hobbiten. Tonen skifter en del etter at hobbit-hovedpersonene kommer seg ut av hjemlige trakter.
Jeg hadde nok elsket Ringenes Herre da jeg var 8-9 år. I mangel på spennende og utfordrende lesestoff så pløyde jeg gjennom alle bindene av Medisinsk Leksikon. :nemlig:
En venninne av meg leste den høyt for sønnen sin da han var 7 - eller, rettere sagt, fra han var 7 til han var 8. :knegg: Det var visst en veldig flott opplevelse for begge to, og sønnen var nostalgisk-rørt på ordentlig da boken var ferdig. (Jeg tror i grunnen ikke det er så veldig mange 7-åringer som vil være interessert, men for ham fungerte det fint.)
Maxi: Jøss, har du en sønn som er opptatt av kronologi og at ting er systematisk og komplett? Så merkelig han er, da. :hehehe:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.